Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

"/> [januar 1912] | Bokselskap

Slædedagbok for turen til Sydpolen

av Roald Amundsen

[januar 1912]


Manda 1 januar

Fremmdeles samme vær å fremmgang[.] Ca ⁒19°. Frisk bris i attern. De har gått nedåver me glanns. Våre 15 kvm. på 5 timer. Menn lann hær ær fåreløpi en gåde. X kjeden ær nu gått sammen me G kjeden. Vi får se imåren va di jør. Å kjenne sei ijenn ær en umulihet fårr åss. Imåren skall vi rekke breen å da får vi se, vorledes de passer me peiliger å depot. Terrenge ær såmmvanli kupert. Fikk 94en liten bre på Vsiden a åss, da vi stannset nu. Fikk igår lannet åmmkring «Slaktern» isikte. Har gått på de i hele dag.


Tirsda 2 janr.

Fremdeles samme vær. SSOli bris ⁒19°. De var hel kulig menns vi var till køis. De jør inntrykk a, att natten har roliere værfårrhåll enn dagen. De har gått me strykenne farrt ida åsså. – Vi har ida værrt svineheldie. Traff «Fandens bre» såmm bereinet, menn adskjilli lengere unner lann enn vi besteg denn. Hær fannt vi denn å være meget medjørliere. På ett parr timer var hele breen beseiret. Allting var så gått såmm fyllt å ingen hindringer eller åmveie kåmm i vår vei. Denne bre må være uhyre gammel. Har aldri hørt noen lyd i denn. F kjeden ær nu smeltet helt sammen me X kjeden. Denne ær langt høiere å ligger lengen innenfårr (Ostenfårr). X kjeden viser sei nu å danne en fårrtsettelse a G kjeden. Fjelltåpperne i disse rekker varrierer mellem 13 – 15000 f.o.h. F kjeden ligger nu kunn ca 3 kvm unna. Dens tåpper ær meget 95mindre enn jei åpprindli trodde – 9 – 21000 f. Har nu fått full kjenning a di fårrskjellie tåpper i F kjeden. Vi rekker depote imåren, viss være fårrtsetter klart.


Onsda 3 janr.

Var ute såmm vanli ca. kl. 7 e. Være så ikke låvenne ut, menn kunne vi till nød se di tåpper jei hadde peilet i F kjeden. Vi hadde imidertid ikke jorrt mer enn ca. 6 kvm., da de tykknett så till, att vi absolut intet kunne se. Allerede kl. 10 e. var vi dærrfårr nøtt till å slå leir me ufårrettet sak. Menn værfårrandringerne ær hurtie i disse eine å nettåpp såmm vi hadde fått pemmikanen ned gløttet solen fremm å kårrt tid efter var de de fineste vær. På ett kvarter var hele vårrt stell færdi å vi unnerveis. På denn måte vi hadde truffet breen på tillbakeveien å så nær lann, såmm vi syntes å være, var vi alle enie åmm, att vi måtte være kåmmen fårr Oli å vi styrte dærrfårr rett V. i de håb åmm dær å treffe depote. Menn, skjønnt vi var i alle di peilinger jei hadde tatt fra depote, da vi la de, var dær dåg intet depot å se. Me denn knappe proviant vi hadde ble vi da enie åmm, att de besste var straks å sette kursen fårr 96«Slaktern» å søke å nå vårrt hunnedepot dær hurtikst. I de hærlikste vær dro vi så rett mot N. I retningen SO – NV lå denn mektie fjellkjede badet i solskjinn – i blått å vitt– ett hærrli skue. Vi fikk efter kårrt tids gange kjenning a en a di lange lave åsrygge, såmm vi passerte den 28 novb. på 86°9′. De viste sei åsså på denne, att vi var kommen fårr langt mot V å ikke mot O, såmm vi trodde, idet vår kurs nu nemli ville ført åss Vten åmm istenfårr Ostenåmm. Vi styrte dærrfårr Oliere fårr å kåmme inn på vår gamle vei. Da vi nådde denn åsrygg, kåmm vi åpp på ett høidedrag å hærrfra kunne vi nu – fårr første gang – få åverblikk åver «Fandens bre» å kjennte straks vår åpstigning dær ijenn. 8 kvm skulle vi da ha tillbake till vårrt depot. Å la dette ligge unner disse åmstendiheter uten å søke ennu engang å finne de, fannt vi alle ville være galt å me største beredvillihet ærklærte alle sei villie till å venne tillbake mot åppstigningen fårr dærå søke efter de. Jei valkte HH å Bj. till 97denne jåbb. Di vennte straks åmm – kl. 5 f. – me ett spann å tommslee, menns vi andre slo leir. Inntill kl. 8 f. har dær værrt tindrenne solskjinn, så jei me visshet di har klart braserne. Vennter demm tillbake ve 1 tiden i emd. Nu har de skjyett litt åver, menn fullstendi siktbart. Peilet lanne åmkring «Slaktern» i SV¾V. En misvisningsobs.obs.] observasjoner kl. 6 f. ga åss samme resultat såmm på Sydturen. Kl. 3 i emd. vennte «Gutta» tillbake å såmm jei var viss på me depotets innhåll på sleen. Di hadde iallt tillbakelakt 26 kvm. Me andre or: HHs spann har idag tillbakelakt en distance a 42 kvm me en jennemsnittsmarsch a 3 kvm. i timen! Kåmm så å si, att hunner ikke ær brukelie i dette terreng. Di hadde ikke vanskliheter me å finne depote. Kjennte vår åppkjørsel till breen ijenn å tok de dærrefter. De viste sei på kursen di måtte hålle tilbake – S½ V – att vi var kåmmen 1½ strek fra kursen vi hadde hållt Såver – NOtN. – Være har værrt åmmvekslenne. Snart SO åverskjyett[.] Snart stille. 98Nu ær de ganske stille ⁒17.0° å stekenne solskjinn. Fullstendi såmmer. Vi har fått gått åverblikk åver fjellene i N – antageli Håkonshallen – å peilet di i SVtV – denn kurs vi altså kåmmer till å styre hærfra. Dagen bejynnte dårli, menn ennte gått. Nu ligger vi kunn ca 5 dagsmascher fra vårrt depot på 85°9′ S.Br å har mat nåkk fårr åss sell å hunnene fårr 10. De så sandeli mørkt ut idagmårres: Nedslaktning a våre bikjer, dragning sell o.s.v., å nu ijenn på rett fot. De ær ikke første gang jei har observert jelpen i de rette øieblikk. – Va dær jør terrenge hær så åverårdentli vanskli å arbeide i ær, att høiderygger å bølgedannelser finnes åverallt. Mann kann nessten alldri få årntli åversikt. Di to hadde på sin vei idag truffet ett så stort anntall a rygger, att Bj tørt bemærket: Ja, hær ær vi da ikke ryggeslause. – Begrepe dag å natt bejynner å gå runnt forr flere a deltagerne nu. «Kl. ær 6» sier en. «Ja åmm 99mårran» svarer en annen. «Nei ær du gærn», svarer denn første ijenn, [«] jammen ær det efftann ja». – Dato ikke å tale åmm. Gått mann husker årstalle.


Torsda 4 janr.

Ett finere vær enn idamårres da vi tørnte ut har vi ikke hatt. Blikkstille å stekenne sol ⁒19°. De føltes helt såmm en såmmerdag. Lannet lå badet åverallt i de glittrenne lys. Kjæmpemessie takker, runne kållede kammer – alle fårmer. Specielt lå lannet i maschretningen speilenne klart, så vi fikk go lannkjenninng a «Store Bikube», «Håkonshallen» å «Olavsfjell». De ær ganske interessant å se dette terreng nu i lyse såmm vi færdedes jennem helt i blinne på Stur. Mærkeli ær de, at vi ikke denn gang tørnte åpp i lann. Ganske klåss har vi passert langsme de. Åsså i V a åss ær lann – sneklette kållete åser – intet bar lann å se på demm. Efter 10 kvms marsch fikk vi en a våre varder isikte. Styrte så fårr denn å har fulkt i varderekken till vi stannset efter 20 kvm marsch. Unner denn ås vi var nøtt till å ståppe mitt i – i tykken denn 26 novbr. Nu 100ligger vi hær i blikkstille å stekenne sol. Stor fårrandring fra sisst. Vi har Håkonshallen like utfårr åss å 12 kvm åpp till «Slaktern». Dærråpp kåmmer vi imåren, såfremt være håller sei, legger så et parr hunner på vær slee å bejynner nedstigningen. – Føre har værrt udmærkett idag. – De viser sei att X å Gkjeden ær denn samme – ligger betydeli innenfårr Fkjeden. – Bikjene har værrt mærkli flinke idag me di fårrhållsvise tunge lass å stigning.


Freda 5 janr.

Vi ga åss ikke lang tid till vile i gåraftes. Kl. var 6 emd. da vi la åss till å såve. Kl. 11 aften tørnte vi till ijenn. Være var glimmrenne å turte ikke unne åss lenger vile. De jallt åmm å kåmme åver «Slaktern» menns være var fint. De lykkes åver fårrventning gått. Kl. 1¼ f kjørte vi ut å ca 8 fmd. var vi på Slaktern. Vi fulkte vardene våre hele veien å fannt våre slaktede hunner. HH var de såmm me sine skarpe øine åppdaget de. Hadde ikke de værrt tillfelle vet jei sandli ikke, vordann de hadde gått. 101Lanne var komplet ujennkjendli – fullstendi såmm jei aldri hadde sett de før. Mot NV strakte dær sei en mekti fjellkjede, såmm var mei aldeles fremmet å de skjønnt være var temmeli klart, da vi kåmm till «Slaktern». «Olavsfjelle» – såmm denngang var en del innhyllet i tåke – ante mei ikke var de samme. Nei – å reise i blinne i sånne eine ær temmeli farli. Jei trodde jei kjennte lanne igår, menn de viste sei senere fullstendi feilakti. De fjell vi kunne se lengst a var «Store Bikube» å «Olavsfjelle». «Håkonshallen[»] ligger betydli lavere. I de hele tatt har jei åvervurdert fjellenes høide meget på Sgåenne i denn tåkete luft. Di fleste ær mellem 10-12000 f. «Store Bikube» ær denn eneste jei tør gi 15000. Ve «Slaktern» parterte vi en a bikjeskråttene å ga hunnene ett lite ekstra måltid. Di kasstet sei åver di såmme glupske ulve. Så slenkeslenke] feil for: slenkte vi en skrått på vær slee å aste bar de. På «Slaktern» var de ⁒23°. Hvor vi nu ligger – efter barometer – ca 5000 f lavere kunn ⁒13°. Vi ær kåmmen till såmmern nu hærnede mellem fjellene. 102De jikk me glanns utåver. Vi hadde tauenner till bremse unner meiene. Uten de ville de alldri gått. Dærrtill ær hær fårr bratt. Bj. står i fårrveien. Menn ær de åfte hårrt nåkk fårr hamm å greie sei. Kl. 11½ f. var vi nede a denn første avdeling a åppsteigningen. Har vi nu vårrt tellt på ett lunt, koseli sted, vor solen håller på å smelte åss. Bikjene viler fårrnøidde i solskjinne efter å ha satt en svær lons hunnekjøtt sammt pemmikan tillivs. Vi ær jo åsså nu på denn sikre side å kann tillate åss litt ekstra. Fremdeles ligger hær ganske løs sne. Vanskli å finne telltplass. Åmm 3 dage håper jei å rukket vårrt hoveddepot på 85°9′ S Br. – Ja, så ær vi da nede a plateauet ijenn å vi ær alle særdeles glade. Vi har jo bare hatt det bra dær. Menn vi lenkter nu efter «Barrieren» såmm en gammel venn. Først dær reiner vi åss sågåttsåmm jemme. Vi har jo mat dær overallt.

103

Lørda 6 janr.

Ett vakrere syn enn, va jei så, da jei kåmm ut inatt kl. 1, vet jei ikke å ha sett. Vi hadde tellte mellem Olavsfjelle, å Iglutåppen. Denne sisste skjulte solen å la leirplassen vår i skjygge. Menn ret imot åss på denn annen side lå denn øvre del a Olavsfjelle badet i sol. De glitret å skjinnte i de forrevne isblåkker, såmm dekker denn øvre hallpart. Denn unre del – sannsynlivis granitt – lå inne i mørke – taus & stille. Vi lå nærmest Iglutåppens skjyggeside – Ndre. Denn har en ganske mærkeli fårrstyrret utseenne. De ser ut, såmm dær var drysset svære blåkker åver hele denns side. Åver denns tåpp lå en liten, let Cirrusskjy – gullkantet i mårensolen. Å dærborte ligger Håkonshallen – dels åpplyst dels i skjygge. Kunne jei bare male! De har værrt en go dag fårr åss skjiløpere. Løs sne så skjiene sank ca 2 tåmmer i. Isett å kornett, så skjiene gle såmm på åljett åverflate. Menn dær trenktes åsså løssne så mann kunne få styring på skjiene. Denn ene bakke sværere enn denn annen. De jikk så de suste. En hærli spårrt. Menn fårr bikjene var de værre. Disse sank sørgeli i, menn fremm kåmm di dåg. Vår dagsmarsch ær 11.4 kvm. 104Di har fått sin kvellsforing ½ kl.kl.] kilo pemmikan å en dykti kjøttlonns. – Vi ligger nu på denn lille bre, såmm vi lå på denn 19 novbr. Istedenfårr nu å ta vår gamle vei åver fjellene, føller vi storbreen – såmm denne lille ær en bejynnene arm till – ut på barrieren. Noe lenger blir denne vei, menn sannsynlivis mange gange lettere. Rekker vell depote i åvermåren.


Sønda 7 janr.

Litt åverskjyett idag ⁒9° kl. 9½ igåraftes. De var så hett i tellte, att vi hadde vanskli fårrå klare åss. Såveposene ble våte skjønnt di hadde flerdåbbelt unnerlag a skjinn å duk. – Vi har fulkt store breen ned i hele dag – O retv.retv.] retvisning Føre har værrt udmærkett, menn sneen litt løs fårr bikjene. Vi har jorrt våre 15.5 kvm å ligger nu på Vkystenn ijenn. Rekker depote imåren. Breen var fullstendi utfyllt å dannet en eneste jevn flate. Vi har dærrfårr ingen vanskliheter hatt. Kl. ær nu 7 f. ⁒12°. Smellhett hær i telte. – Tørnte till ijenn kl. 6 i emd. Vi fullkte lanne, såmm strakte sei mot N (retv.) Allerede på første 105åsrygg mente Bj. å se depote ned på barrieren. De viste sei åsså senere, att hann hadde rett. Fikk efter 10 kvm.s gang sikker lannkjenning å visshet fårr depotets beliggenhet. Vi satte da rett ned på barrieren å nådde de kl. 11 aften efter 11.4 kvm.s marsch. Dette depot, såmm var byggett åverorntli høitt å solid hadde solen smeltet ned till en ganske liten masse. Sneen åmkring lå dyp å løs. Ingen fokskavler, så vinn har dær ikke værrt meget a. Allt i depote var i full ården. Kunn var denn pemmikan, såmm var innlakt i en skjinnanorakk, fullstendi smeltet sammen ved solens påvirkning. HH & W går nu – efterå ha pakket depote på sleerne – åpp till «Bettytåppen» fårrå bygge stenvarde dær å nedlegge beretning. I varden innemures en dunk petroleum (17 l.) sammt 2 pakker fyrstikker (20 essker). De kann muliens kåmme gått me i fremmtiden. – «Frithjof» – en á Bjs hunner 106ble slaktet iaften. Denn var syk. De viste sei att den led a en aller annen lungesyke. Kjøttet ær fårrdelt mellem kammeraterne. Di tar nu heller hunnekjøtt enn pemmikan, skjønnt di håller særdeles meget a sisste rett åsså. «Nigger» – en a Pr.s hunner – ble slaktet, da vi var kåmmen åver fokskaveldistrikte åp på plateauet. De har vist sei, att denne foring me hunnekjøtt har hatt en mærkli fin innflydelse på hunnene. Di får samtidi deres pemmikanration. Di ser nu snart likkså gått ut, såmm da vi fårrlot Framheim. – Vi fårrlater stede hær når vi har hatt åss noen timers søvn. Vi har da proviant fårr 35 dage på sleerne, fårruten depoter fårr vær grad N åver. Vi lever således mitt i Ægyptens kjøttgryter. De jeller bare å spise mest muli fårrå letne sleerne hurtikst.

107

Manda 8 janr.

De ble grisevær ut på dagen. Kulig fra S kantenn me tett nedbør – de stærkeste jei har sett i disse eine. Kl. ½ 4 e. satte ut i dette utekkelie vær. Heldivis hadde jei mine selskjinnsklær, såmm jei hadde lakt i depote hær på S gåenne å nu var di mei till stor nytte. Vi styrte kurs – SVtS (komp). Vi hadde ikke rent terreng å kunne ikke se hånnen fårr åss, så jei fannt de sikkrest å ha to fårrløpere – Bj å HassHass] Sverre Hassel (1876-1928) – me breline. Et par timer efter avgangen kåmm vi till noen håre, isete rygger, såmm lot åss ane nærheten a di mektie revner vi hadde passert på S gåenne. Da slo de ett rifft i skjyenn å ikke mange meterne fårrann fårreste fårrløper (Bj.) lå en a di gapenne sprekker. Nu var de ikke vanskli å passere demm å lett fannt vi vår vei åver steder, dær var fyllte. Mærkeli nåkk syntes de, såmm åmm disse sprekker dannet en grennse både fårr vær å føre. Føre hadde hittill værrt a værrste sårrt. Dyp, løs, nyfallen sne 108meget tung å arbeide sei fremm i både fårr mennsker å dyr. På N siden a sprekkene hårnet de till å åmm ikke lenge hadde vi vårrt kjære, gamle, goe barriereføre. De samme var tillfelle me være. Bak åss kullsorte, ujennemtrengelie skjymasser. Ikke noe å se till lann. Forann åss smilenne solskjinn. De ær all sannsynlihet fårr, att disse revner, såmm vi så på S gåenne kunne se strekke sei så lankt O øiet rakk, danner grensen mellem barriere å lann. – Ikke lenge efter traff vi en a våre varder rett i vår vei – ikke værst styrt mitt i snestårmen. Kl. 9 e rakk vi depote på 85° S.Br. i de deilikste solskjinn å allt i årrden. – Vi har slått leir hær, foret hunnene dåbbelt å tatt depote på sleerne. De ser bra ut.


Tirsda 9 janr.

Grisevær ijenn, dåg ikke i denn grad såmm igår. Føre var till å bejynne me meget tonkt – dyp løssne. Menn 109eftersåmm vi skrådde ut fra lanne ble de bedre å bedre. Vi ær nu nede på laveste barriere. Vinnen er NVli me åverskjyett luft. Har passert alle våre varder idag. Denn første i tykt snekave – 10 m.a.m.a.] meter sikt Menn de må HH till fårrå åppdage demm. Hans syn ær mærkeli fint. – Vi har færsk selbiff idag. ⁒9,6° i emd. Bare ⁒6,5° imårres.


Onsda 10 janr.

Samme grisevær. Sne, sne, sne. Sne ijenn å sne. Skall de alldri enne. Dærrtill tykke, så vi har ikke kunnet se 10 m. am. a] meter sikt ⁒8°. Tiner åverallt på sleen. Allt blir vått. Har ikke sett en eneste varde idag i dette blinnevær. Sneen var svært dyp till å bejynne me å føre åverårntli tonkt; menn ikke destomindre greidde hunnene sleene udmærkett. Føre var fint henimot denn tid vi sluttet (kl. 9½ f.). Di fleste a åss har tørnt såveposene me hårene ut nu. På denn måte håller di sei tørrere.


Torsda 11 janr.

Endli bedret da være sei. Efterå ha snedd i hele nattdag sluttet de ut på kvellstunnen. Da vi dro aste kl. 10½ e. var de ganske bra. Stille å nåkkså siktbart. Efter kårrt tids 110fårrløp åppdaget HH en varde. Denn var yderst lite ute a kursens retning. Ca 1/10 kvm i V. Vi fannt i denne denn nedlakte beretning – såmm fårresten ær tint bart i de fleste – å denne viste – 84°26′ S.Br. Noen minutter efter vi hadde fårrlatt varden kåmm dær till vår store fårrbauselse to «Skua Gulls»Skua Gulls] en sjøfugleart flyenne like åver hode på åss å slo sei ned på varrdenn. Ganske mærkeli. Nøiakti mellem polen å åpent vann ble vi således først hilsett a levenne vesner – ca. 360 kvm fra have – Dette hadde vi ikke venntett. Være har bedrett sei efterhånnen å de ser nu ut såmm åmm vi har govær i vennte. Vi ligger ve varrdenn på 84°15′ å håper jei imåren tili å være ve depote. Lann har vi ikke sett megett till idag. Kunn den unnere del a de har liggett klart å åpplyst a solen. Den øvre del har intet værrt å se till. Føre var litt trekt i bejynnelsen. Glimrenne på slutten. Fullstendi 111utjevnett åverallt. Ikke en fokskavvel å se. Kl. 4 i mårres kåmm vi fremm. – – Vi har hatt vår annen marsch idag. Fårrlot fårrie leirplass (84°15′ S.Br) kl. ¼ 4 e. å kåmm hærrtill kl. 9 e. De ær på denn måte 30 kvm. vi har jorrt idag. Å bikjene ær like frisskere. Di legger på sei åmm dagen å ær elleville a glede å lysst till arbeide. Måten vi reiser på nu ær ypperli. Vi har værrkenn dag eller natt. Vi jør bare 15 kvm. – tørner så inn å såver i 7 á 8 timer fårr så ijenn å tørne till. På denn måte vinner vi adskjilli inn i tid. – Har gått i varderne i hele dag å fannt depote vårrt nu iaften i full årrden. – Jei har en liten misstanke till di 2 Skua Gulls, att di kann ha jorrt dypt innhug i våre depoter a færskt kjøtt. De skulle være skade fårr bikjerne.


Freda 12 janr.

Aste kl. 8 f. Føre har værrt a fineste sårrt. Løssneen ligger ca 2 tåmmer åver di gamle skovler å jir ett ypperli unnerlag. Vi har passert åver flere ganske 112smale sprekker idag. Være har værrt variablet. Utpå fmd. klarnte de a å solen skjinnte. De var da lett å se varderne. Menn så skjyett de tykkt åver fra N ijenn, så de var en umulihet å ta varderne ut i terrenge. Denn sisste varde på 83°46′ har vi således ikke sett.


Lørda 13 janr.

Aste kl. 2 f. Skitt vær. Kunne ikke se de minnste. Har dærrfårr jorrt hele vår marsch nu – 15 kvm – uten å se varder. De letnet litt i N utåver måren å har jei besste håb fårr nesste marsch. Vi var her kl. 7½ f. Føre har værrt glimmrenne. Kann ikke bli bedre. Aste kl. ½7 e å fremme våre 15 kvm kl. ½12 natt. Være hadde klarnet a i dagens løp å de første vi så, da vi tørnte ut var en varde ganske nær – i V a vår leirplass. Bj. ær udpreget høirejenger å kann vi altid være sikker på ha vardene i V. fårr åss, når vi mister demm. Vi ligger nu ve vardenn på 83°15′ S.Br. å har jorrt 30 kvm. me våre 113to marscher idag. Håber å ta depote på 83° S.Br – det sisste kritiske punkt – imåren.


Sønda 14 janr.

Har gått i tetteste tåke i hele dag. Fannt ingen a vardene. Ståppet kl. 4 e. efterå ha tillbakelakt distancen 15 kvm. Da vi hållt på å sette tellte åpp fikk vi plutsli øie på depote ca. ½ kvm. i V. De var fint kjørt i tåken. Hær ve depote ble vi meget fårrundret ve å finne frisske bikjespor å excrementer. Denn eller di – muligens to – hadde åsså anngrepet depote, menn dette hadde motstått angrepe. De kann ikke være mer enn høist ett parr dage, siden di har værrt hær. Depote – vårrt sisste – var i fulleste årrden. Har de allt på sleen. Hunnene fores nu dagl. me kjeks & pemmikan. Vi har nu allt fårr meget kjeks fårr åss sell å kann ikke anvenne denn bedre enn till hunnene. Disse tar sei åpp fårr vær dag, såmm går. Svepe behøves nu sjelden å annvennes på demm. Ett lite tillrop ær nåkk. 114De har værrt så varmt i tellte i denn senere tid att flere a åss må ut a poserne. Så ligger vi da dær i tynne unnerklær på en skjinnfell åppå en stor isblåkk – ti annet ær barrieren jo ikke. Vi har nu mat i massevis å vill fra nu a kunne fore våre hunner dåbbelt. –


Manda 15 janr.

Ubehageli vær. Tåke å nedbør. Kåmm fårrbi den annen å denn sisste varde. Denne sisste hållt vi på å tørne mot i tykkeste tåken. Ligger nu på 82°45′ S.Br. Hunnesporet, såmm var ve depote, viste åsså fårrbi denne varde.


Tirsda 16 janr.

De var smellenne hett unner sisste vile. Kunne – tråds jei lå tynnklett åppå såveposen – ikke få såve fårr varme. De føltes varmere å mer generenne enn heteste såmmernatt jemme. – Har hatt fint vær på vår marsch idag. Liten NVli bris å siktbart, så vi har kunnet følle alle varderne. Kåmm fremm till 82°30′ S.Br. kl. ½ 2 fmd efter 1155½ times marsch. Fårtsetter straks åver midda, når vi har fått våre 7 timers søvn. Ypperli føre. Åverfriske bikjer – di kann ikke greie å spise åpp maten sin lenger nu. Har krysset de mystiske hunnespor ve flere a vardene. Var aste ijenn ve 1 tiden emd. Ypperli vær. Åverskjyet menn meget siktbart. Hunnesporene kunne vi følle fårrbi di to første varder. Dær kroket di litt å ble borte. Har fulkt varderne hele tiden. Varden, vor «Else» var lakt – sto mærkeli lankt a kursen – hele ¾ kvm. østenfårr åss. Vi jore dåg kroken å de lønnet sei. «Else» lå dær like uskatt å fin. Visstnåkk hadde hunn fallt ned a varden å flesske på henne – hunn var særdeles fet – var noe gult – metatt a solen, menn kjøtte var finfint. Mærkeli nåkk hadde værrkenn fulene eller «denn mysstiske hunn» rørt ve denn. – Vi ligger nu ve varden på 82°15′ å har nettåpp fórt åpp «Else». Di 116var såmm rasenne efter henne.


Onsda 17 janr.

Kåmm fremm kl. 11 fmd. till depote på 82° S.Br. Hær hadde di rømmte bikjer husert krafti. De hadde lykkes demm å stårme kassehauen å rive disse åverenne. En a sleekasserne hadde di fått låke a å fårrtært innhålle – kjeks å 20 stk mennskepem – heldivis behøvde vi demm ikke. Di 2 bikjeskråtter, såmm lå hær, var sellfølgeli gåenne. Denn annen sleekasse hadde di heldivis ikke fått låke a. I denn hadde vi en masse selbiff å chokolade. Melkemelsekken (Melkesedekk) var, såmm et under – reddet. Denn lå i ½ 12 stilling på tåppen a en kasse, di ikke hadde fått revett åverenne. «Lussi» såmm lå i depot 3 kvm. hærrfra var bare «kjakebeina» ijenn a. Være har værrt skjønnt denne måren å føre glimmrenne. Terenge ær temmeli kupert fra 83° S.Br. a. – Vi har nu 117tatt alle spisenne saker på sleerne. Utstyre lar vi ligge ijenn. – Di små vimpler, såmm var brukt på kassebor till tværmærkningen var likså synlie nu, såmm da di ble stukket ned. Mye sne kann ikke ha fallt. – Hadde iaften ett lite festmåltid i anledning vår annkåmst till «civilisationens ydeste fårrpost mot S». W. må ve sånne anledninger koke. Hann trakterte me en blanning a pemmikan å selkjøtt. Till desert chokoladegrøt. – Melkemele, såmm har ligget på tåppen a depote i en ganske tynn sekk utsatt fårr stærk foktihet å brennenne solstek var akkurat like gått, såmm denn dag vi fikk di åmmbord. Sætre kjeks var åsså likså fin såmm før. Chokoladen ligeledes.


Torsda 18 janr.

Aste ved 10 tiden igåraftes. Har fulkt vår åppmærkning såmm vi jore me kassebor ifjor i mars på vår depotur – like hit till 81°45′. Mann kunne ikke se, att sneen hadde stegett på demm. Åverskjyett 118klarnet a idamårres ⁒10°. Kåmm hærrtill kl. 4 f. Glimmrenne føre. Noe løst fårr bikjene. Aste ijenn ca. kl. 2 emd. Være var, såmm de mest har vist sei hær på barrieren på såmmertid – gråvær. ⁒8°. Føre glimmrenne. Kornet sne. Hår øvre skårpe, såmm skjiene flyter på. Nåkkså tonkt åffte fårr hunnene, da disse trår jennem. Har gått i vår kassebormærkning like till 81°33′. Dær sluttet mærkningen me 2 ennebor a kasse no 880. Disse var satt på en snesåkkel fårr nessten 1 år siden å sto såmm di var åppsatt igår. Har nu tellte på 81°30′ S.Br. De var 30 kvm. idag.


Freda 19 janr.

Sjelden fint vær idag. Liten SSVli bris såmm i marschens løp har klarnet hele himlen a. Vi fikk på 81°20′ våre gamle skrugarer tværs. Vi så nu lankt flere a demm enn noensinne før. Di strakte sei så lankt øie kunne se i NOli retning i rygger å 119tåpper. Stor ble vår åverraskelse, da vi kårrt efter fikk øie på høit, bart lann i samme retning – i retv. O ca. 25 kvm. a. Å ikke lenge efter to høie, vite tåpper i SOli retning antagli omkring 82°. På luften var de lett å se, att lanne strakte sei NO – SV (retv.). Dette ær atter K. E lann,K.E lann] King Edward VII Land, et landområde på Antarktis oppkalt etter den britiske Kong Edward VII (1901-10). Delvis kartlagt av Johansen, Stubberud og Prestrud i 1911 såmm dokker åpp. Vi har nu så goe fårrbindelser, att vi uten nølen tør trekke hele kjeden. Terrenget inn mot lann ær åverårntli fårrstyrret – sprekker å skrugarer, bølger å daler på kryss å tværs. Vi skall nåkk få føling a di imåren. – Samme fine føre i hele dag. ⁒10.5°. Vi har kunnet se våre varder i V. unner hele marschen mellem 82°-81°. Nu bejynner vi å skjønnske inn på demm. – Har nu vær midda sellbiff i vår pemmikan. De jør denn særdeles fin a smak. Når vi rekker 80° ær vi i kjøttgryderne. Dær har vi allt muli.

120

Lørda 20 janr.

Aste kl. 10 igåraftes. Heldivis hadde vi klarvær. SVli bris. ⁒19°. De ær rikti ett svinetereng vi har passert åver. Å, når jei tenker på, att vi passert åver hær 3 gange før, da ær jei fårrbauset åver, att de ær gått gått. Ve 81°12′ bejynnte de. Hauer å såter, huller å revner i sånne masser, att jei ikke har sett lignenne. Store stykker a åverflaten hadde simpelthen fallt ned å efterrlatt gapenne svelg. Me unntagelse a att HH kjørte sin slee hallveis ned i en sprekk, jikk allt gått. – Kl. 4 f. rakk vi depote. Vi var kåmmen fårr Ostli ca 1 kvm. De var fullstenndi i årrden. Ingen bikjer hadde værrt hær. – Bikjene har iaften fått allt va di kann spise. Dåbbelt foring fårr 4 dage har vi på sleene. Skrugarrekken langs K. E.s Lann kunne enkelte gange idag trede meget skarpt fremm. Di strakk sei så lankt mann kunne se i NO – SV. 121Var ute å aste kl. 6 e. Hærli vær. Solskjinn å fint. ⁒11°. Passerte åver ett par sprekker, å ær nu klar demm till vi kåmmer ned i «gristerenge». Nådde varden 80°45′ kl. 8 e. Hær hadde vi denn først slaktete hunn «Bone» liggene. Hunnene ær så åverforet nu, att mange a demm ikke vill se pemmikan. «Bone» dærrimot jikk i demm såmm varmt vetebrø.


Sønda 21 janr.

Stålenne vær. ⁒17°. Klart. Liten Vli bris. Har fulkt varderne å ligger nu på varden ve 80°30′. Føre har fra 81° værrt noe ujevnt – snart seikt, snart glatt – menn dåg mest de sisste. – Vi liker gått, når vi kann ståppe ve en varde fårr hær har dær dannet sei håre fokskavler – ypperlie fårr telltplass å varden sell ær a solen åmmdannet till bare isstykker, såmm jir de fårrtrinlikste ståff till vandfårsyning fårr våre kokekar.


Manda – 22 janr.

Prekti vær. Stille da vi dro aste igåraftes kl. 10½ å stekenne solskjinn. Føre var hærli ⁒17°. Ve 80°23′ passerte vi 122vår sisste varde. Værbitt å tillføken, avrunnet å uanseeli hadde denn jorrt sin tjeneste. Denn sto dær taus å alvårli vår sisste skjillvakt – et minne åmm mennskehånnen åsså i disse fårrlatte eine. Da vi slo leir – 80°15′ – kåmm en «Skua gull» å besøkte åss. Får vell snart se flere.


Aste ijenn kl. 12 emd. Himlen åvertrukket menn siktbart å fint. Liten SOli bris ca ⁒7°. Rakk fremm till depote på 80° kl. 11½ f. Allt hær i ården. Beretning fra Pr. lød på, att hann, Jørg å Joh.Joh.] Hjalmar Johansen (1867-1913) passerte hær denn 13 novbr me 2 sleer, 16 hunner å utstyr fårr 30 dage. På denn måte har jei nu de sikre håb, att vi skall kunne belegge hele K. E. VII vestkyst efter våre iaktagelser. – Bikjene våre har nu fått fri adgang till seldyngen, såmm ligger hær. Di var så unnerspiste, att åpphålle dær ikke ble synderli lenge. Di vennte en fårr en tillbake till sine respektive sleer. – A depote må di øverste 123kjekskasser ansees tapt, ide solen har sprukket di sorrtmalte kasser åpp, foktiheten trenkt inn å kjeksen så å si fårrvitret. A allt annet ær allt iårrden. A kjeks i bokser står hær 7 stk. – Vi legger a hær 1 sleekasse kjeks, ca 25 kl.kl.] kilo chokolade å en del melkepølser. – A depote tar vi – 12 stk mennskepem., 40 stk. biff å en tannk petroleum (17l.). Depote ær mærkett me flagg på høi stang på tåppen. Sellve depote vill naturlivis fyke ned, menn flagge vill alltid vise plassen. Føre hær på 80° sletten ær såmm vanli yderst løst. Dyp, dyp sne.


Tirsda 23 janr.

Disi, kjedsåmmeli vær, da vi tørnte till imårres kl. 4. Temp. var go – ⁒11°. Åpprindli hadde jei tenkt å jøre denne sisste distance – till Framheim – me 20 kvm. marscher, menn viste sneen sei så løs å dyp, att vi måtte ståppe efter 15 kvm. De var fullstendi nåkk både fårr mennsker å dyr. – Selkjøtte på 80° ær nu mærkett me to skjistaver, så nu kann di bare fyke ned.

124

Onsda 24 janr.

Aste kl. 8 igåraftes. De var skittvær till å bejynne me, menn litt efter litt letnett de å 3 kvm. fra leirplassen – 18 kvm. fra 80° – støtte vi på vår gamle, goe venn – åsen me homplerne på. Vi var litt Ostli – menn yderst lite. Føre hadde till åsen værrt slett – dyp, løssne å meget tonkt fårr bikjene. Vanskeli fårr skjiløperne åsså, fårr sneen lae sei i store, håre klatter mellem skji å støvler å jore de yderst ustøtt å vanskli. N dennfårr åsen ble tereng å føre litt efter litt anderledes – jikk åver i hårrt, gått føre me isrygger hisst & hær. De var en stor fårrandring fra 80° sletten, fårr dær fanntes ikke en ujevnhet – kunn dyp, løs, jevn sne. Just før vi hadde jort våre 15 kvm. kåmm vi till en annen O-V løpenne ås me hompler. Ned unner denne kjørte vi langsme noen sprekker – nåkkså smale. Vi ær litt fårr lankt Oli. Såsnart vi har passert «svinerie» på 45′ håller vi Vliere fårr å kåmme ut i denn gamle flaggrekke.

125Aste kl. 11 f. Være var strålenne. Blikkstille me stekenne sol. ⁒12.5°. De bar først over ett lite dalføre, sannsynlivis de samme, vori «45′ griserie» ligger. Menn vi var fårr lankt O å mærrkett ikke noe till de. Så bejynnte vi åppstigningen till vårrt gamle, kjennte høidedrag i O. Unner dette fårrandret vi kurs ¼ strek vestliere – StV¼S – fårrå skjære åss ned i flaggrekken. Føre i åppstigningen var unner all kritikk. Dyp, seig, løs sne – ett kjedsåmmeli slit fårr mennsker å dyr. Kåmmen åpp på tåppen fårrandrede føre sei straks – hårrt å fint. – Till min fårrbauselse viste barometre en stigning a 1000 f. De viste att vi ær kåmmen noe fårr lankt O – 30 kvm idag.

Torsda – 25 janr.

Aste kl. 4 f. Fremme kl. 10 f. 21 kvm. jorrt. Strålenne vær till å bejynne me ⁒22°. Temmeli kjøli. Klart. Har gått nedåver i hele dag. Ypperli føre. Bikjene har fløiet såmm alldri før. Da vi kåmm ned brøt SVten løs me fok, tåke å annet «svineri», så vi kunne ikke se noe. Håper denn slutter i dagens løp, så vi kann rekke Framheim imåren tili.

126

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Slædedagbok for turen til Sydpolen

Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.

NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.