Slædedagbok for turen til Sydpolen

av Roald Amundsen

[november 1911]


Onsda 1 novbr.

Satte avste i tett tåke. De ble en bevegett marsch vi fikk. Da vi dro over hær forrie gang påtraff vi kunn en sprekk, vori 2 av HHs hunner fallt i. Anderledes denne gang. I tåken kom vi ned i ett dalføre og hær traff vi sprekk i sprekk. Di var ikke særli bree – ca. 3 fot – og strakte sei heldivis alle tværs på kursen. Kommer sånne besst langsmed ær di farlie. Da vi hadde kjørt ut 12.5 kvm. passerte HH., som altid kjører først – over en sprekk og var så uheldi at få skjispissen inn i drastjerten idet hann var mitt på sprekken med den følge, at han fallt og ble liggenne tværs over sprekken. En temmeli 21uhyggeli stilling. Bikjerne var kommen over på den annen side og røk dær – på avgrunnens rann – sammen i ett forfærdli slagsmål. Sleen sto imidlertid på hall skjønsk i sprekken og truet med at ramle ned nårsomhelst. Det lykkedes mei at stanse bikjeslagsmåle. W. fikk revet HH bort fra den farefulle stilling og med samlet kraft lykkedes det åss at få sleen ut og bort fra det farlie naboskap. Di andre passerte over litt længere borte, vor broen var stærkere. – Hass. datt åsså mitt på en sprekk og hållt på at komme galt avste. Disse sprekker ær imponerenne når man ligger på kanten og glaner ned i dem. Et bunnløst svelg fra lyseblått over i det dypeste mørke. Di styggeste dannelser vi har funnet hær, ær store, svære hull, så store i vidde, at di jærne kunne huse Fram og meget med den. Disse hull dækkes over av en tynn fokskavvel og det lille hull, som ær synli, ser ikke så svært farli ut. Men kommer man ut på en sån galei ær man ujenkaldeli tapt. Vi passerte 22et av disse hull i «tykka» idag. Heldivis så HH det itide. Dær ær ikke meget som unngår hans skarpe blikk. Vi ser alle klart, vilken risiko vi løper med vor marsch over disse lomske strekninger. Vi går med live i hennerne vær dag, men det er morsomt at høre – ingen ønsker sei tilbake. Nei – det ær gutter som vil frem – kåste, vad det kåste vil.


Torsda – 2 novbr.

Liten bris fra SSO ⁒34½°. Den kjentes nokså kjøli ut til at bejynne med. Men man venner sei til alt. En ganske smal sprekk ær al uhumskhet av idag. Føre har vært betydli fastere og bedre idag end igår. Vi bruker forresten altid den samme tid ca 2½ time pr. 5 kvm. Vi stannser nu for vær 5te kvm og bygger varde. Ved bygningen av den annen varde (10 kvm) tar vi os en 3-4 kjeks. Det ær vor lunch. Det var litt disi idagmårres, men blåste det snart helt klart. Vi har nu passert di store skrugarer i O og terenget ser fint og greit ut forover.


Freda – 3 novbr.

Sli bris med stærk, lav fok. Føre har vært overårdentli tunkt og bikjerne har slitt forat få sleene frem. Ja, nu blåser det kuling fra S (10 m) og vi har ⁒10°C. Vad i al værden betyr det? Har det ypperli i telte. Terenge slett og 23jevnt, som en pannekake. Jei bejynnte med snebriller fra 80°. Di andre har ennu ikke bejynnt.


Lørda 4 novbr.

Den Slie vinn løiet inatt. Utpå mårensiden jikk den Nli og tyknet til. Har kjørt i «tykka» i hele dag med liten Nli bris. Føre har vært briliant – kunne ikke være bedre. Store forandringer fra dag til annen. Igår var føre så seigt som fiskelim. Stoppet efterat ha jort 16 kvm. Vi har således utkjørt dist.dist.] distansen til 82°. Depote ser vi intet til, men ær det heller ikke at vente, da det ær fullstændi tykt.


Sønda 5 novbr.

Kl. 4 imårres kom solen frem et øieblik og vi var heller ikke sene om at komme ut av posene. – Dær raket depote op – ca. 2 kvm. borte i retv OSO. Di små flagg sto like gått åg lyste prekti mot den vite bakgrunn. Dette ær en seir får åss. Vi har vist, at det lar sig jøre at legge depoter ut på disse uendlie vidder og mærke dem op, så man med nøiakti navigering kan finne dem ijen. Vi peilte depote og jikk til køis ijen. Efter frokost pakket vi vore saker og satte ut. Det var da tyknet til ijen. Men nu hadde vi peiling og efter 2½ kvms marsch sto vi ved vort Sligste depo. Alt hær i fineste stann. Fokskavlen runnt ca. 1½ f. høi. 24Flagge var brukket av, men det skylles den svake bambusstang. Har tilbrakt dagen med at sette vore sleer i samme stann, som di var ved avgangen fra Framheim – nemli fullstappete. Vi har nu fullt utstyr for 100 dage og alle – såvell mennsker, dyr som redskaper i skjønneste orden. Bikjene ær nu i lankt bedre stann enn da vi reiste. Alle di såre føtter ær bra. Og litt av denn overflødie fedme har jitt sei. W. skjøt idag Uranus. Denn var intet værd og spiste uforhollsmessi meget. Fet var den, som en gris. – Depoe hær var akkurat passe stort. Ingen hunnepemm. ble tilbake. Kun Uranus. Av menneskepemm. har vi netop nok til at ta os tilbake til 80°. – Dagen ær blitt fin efterhånnen. Vi har nu i emd. strålenne klart vær. Nessten stille, stekenne sol og ⁒10°. Jei sitter inne i telte og skriver og ær det så varmt, at tanken av og til streifer troperne.


Manda 6 novbr.

Skjønnere vær kan ikke forekomme. Blikkenne stille. Tindrenne solskjinn og deili varme ca ⁒14°C. Bikjene ligger alle utstrakte og koser sei. Har benyttet anledningen og tatt alle mulie obs.obs.] observasjoner Misvisningen har vært meget stærkt tiltagenne fra 81°. Dær var den 119° NO. Hær har vi 129° NO. Vi har unnersøkt vor misvisning på alle måter med samme resultat. 25Vi går videre S over imåren – bygger snevarde for vær 3die kvm. og nedlegger depo for vær grad – for tilbaketuren. Ved sisste bereining viser det sei, at vi ikke kan påreine trekkraft lenger enn tilbake til 86°. Dærrfra må vi trekke selv. Di små kassebor med sortblå vimpler på som ble åpsatt hær i tværretningen står alle like høit, som da di sattes ut. Vimplerne bærer ikke spor av slitage. Dette synes at tyde på lite nedbør og vinn. Dagen har vært benyttet til lapning og tørkning. Nedlegger beretning i varden hær. – Har tatt nullpunktsbestemmelser og kokebestemmelse. Skjøt iaften «Jåla». Hun var høist fruktsomli og kunne ikke følge med. Hun ligger i depo.


Tirsda – 7 novbr.

En prekti dag helt ijennem. Fint vær ⁒19°. Klart med et ganske lite heng fra SSO. Ved første varde fra 82° måtte vi skjyte «Lussi». Hun var netop bejynt at «fly» og brakte sånn uorden i spanne, at jei fannt henrettelse den eneste måte at greie det på. Hun blev lakt i depo på toppen av varden. I depoe på 82° har vi nu en del chokolade, 6 bokse kjex, 13 kl.kl.] kilo melkemel, noen stk. selbiff, 20 l petroleum, 10 kl. mennskepem, 2 hunner, 1 slee & en del utstyr. –

26Nu ær da turen for alvor bejynnt. Kl. 2 i emd. passerte vi Discovery-exp.Discovery-exp.] British National Expedisjon 1901-04, ledet av Robert f. Scott. Nådde sitt sydligste punkt 30. des. 1902 sydl. br. 82°17′. og ligger nu på 82°20′. Barrieren jør i det hele og store inntryk av at være fullstendi flat. Enkelte små bølgeformer finns dåg. Føre har vært glimrenne. Dels stenhårt, dels ganske lite bløtt, men altid go sne. Ingen fokskavler. Det har tatt os ¼ time pr. kvmil idag. Hunnene ær nu fullt trenet og i fin vigør. –


Onsda – 8 novbr.

Samme hærlie vær, tereng & føre. – Det går som en vinn hen over den endeløse, flate sneslette, kun avbrutt av og til av lange svake bølgedannelser med lengderetning i O-V. Vi åpførte hele veien snevarder for vær 3die kvartmil. Vær varde består av 100 stk. Vi kommer i det hele til at bygge ca. 200 sånne varder. Di ær over mannshøide og temmeli bree i forkant. Ved vær hele grad legger vi depo for tilbakereisen og med disse mellemliggene varder ær vi sikre. Vi kan på denne måte kjøre jemover med nessten tomme sleer. – Kan ennu intet mærke på hunnene efter dagsmarschen. Tilbakela åsså idag kvm. på 15 minutter. – «Mø» ær fredlyst på lann må ei 27komme ombor» o.s.v. Vor sisste dame ennte igåraftes live for revolveren. Hun hadde åsså bejynnt at fly. Vi har nu i det hele 44 hunner. «Else» laes i depo på 82°20′ S.Br.


Torsda – 9 novbr.

Samme fine vær. Vi så igår noen skydotter i SVmarken, men tenkte ikke noe større over det. Idagmårres sto di imidlertid uforandret på samme sted og ved unnersøkelse med kikkerten kunne vi tydli utjøre lann. Peilingen av den mest fremtrædenne part – en høi keileakti topp – var i ONO½O (komp.) Lannet strakte sei fra denne topp – som var den Nligste pynt av det synbare land – såvitt vi kunne avjøre i SOli retning. Efter at ha jort 20 kvm. S over idag ær peilingen nøiakti den samme, dåg synes fjellkjeden nærmere og mer distinkt – men det kan jo gott skjylles lysforhållene. Ifølge kartet må dette være den fjellkjede, som Sh.Sh.] Sir Ernest Henry Shackelton (1874-1922), anglo-irsk polarforsker. 9. januar 1909 satte han og tre andre «lengst syd-rekord» da de nådde 88°23’S, 180 km fra Sydpolen så og har kartlakt, som løpenne i SO fra Beardmore Glacier. Det sisste vi kan se av lanne mot S peilet vi i NOt½O (komp.) (StV retv.) Rett i vor kurs – syd – kan vi intet lann se og tyder det bra for opstigningen. Føre har vært udmærket, men ær overflaten betydli hårere. Den har antatt det glinsenne, håre utseenne overalt. Ganske små fokskavler. Det ær ingen tvil om, at det hær blåser till 28stadihet fra Skanten. Sannsynlivis ingen nedbør. Det ær nu, som vanli helt klart med nokså stiv bris fra S, men tt] temperaturen ær høi ⁒13.°C og alt har utseenne av sommer. Hunnene har hållt samme fart idag som ellers – 4 mil – og synes ikke mer utkjørt nu. – Vi ær nu på 83° S.Br. og ligger over imåren for at bygge depo åg vile. – Har tatt azimutobserv.azimutobserv.] azimut = asimut = den vinkel et himmellegemes vertikalsirkel danner med meridianen. Regnes av astronomene og av sjøfolk oftest fra nord mot øst (0°–360°) (Kilde: snl.no) i emd. og fått misvismisvis] misvisningen = 133° NO.


Freda 10 novbr.

Overliggedag. – Hadde storm fra S inatt. Det blåste gått. Løiet av ut på natten. Tok i middags høiden. Vi var 4 mann – HH. W. Has & jei – og en ypperli sol. Resultate var litt forskjelli for di to instr. Medium = 83°1′ S.Br. Lanne har vært synli det meste av dagen. Det må være en meget høi fjellkjede. Vi ær jo ca 100 kvm. av, men synes ved enkelte anledninger at kunne se detaljer i fjellavsatserne. Har jort mit besste for at ta et riss av kjeden. Noe fint arbeide ær det ikke – men når man har jort vad man kan, så kan man jo ikke jøre det bedre. – Bj. har en liten snev av sneblinhed på det venstre øie – men ær bedre i det iaften. Bygget i fmd. vort depo. Det har en firkantet form – 2 m på alle kanter og 2 m. høit. På toppen en liten mørk tøivimpel. I pyramiden finnes innlakt proviant for 5 mennsker og 12 dyr for 4 dage – 24 kl.kl.] kilo hunnepem. 6 kl. mennskep. 2 kl. chokolade. 4 melkepølser. 29800 stk. kjex og en eske fyrstikker. W og jei tok en tur iaften til den sisste varde vi bygget igår – 2 kvm. hærfra – forat se på stormens virkning på den. Den stod fremdeles, men var bøiet helt åver av vinnen. Vi skal bygge en ny form på dem hærefter. 3 av Bjs besste hunner kom efter os; passerte forbi og fortsatte Nover i spore – uta synsvidden i en fart. Det var Lussi’s elskere. Ær redd for, di har tatt veien tilbake, vor vi skjøt henne. –


Lørda 11 novbr.

Strykenne har det gått idag over store, blanke flater. Hunnene har formeli galåpert. Endel småskavler ær det, men forresten slet. Være har vært glimrenne. Stille – dels overskjyet, dels klart. Fik ved middagstid i kikkert øie på høit, takket lann i S. Det var ophildret og sannsynlivis ca. 150 kvm. unna. En opstigning blir således uungåeli, men får vi den neppe før vi har rukket 86°. – Bj.s 3 bikjer ventte desværre ikke tilbake. Han fik en hunn av HH. Bjs øie ær bedre idag, men ær han meget forsikti. Det ær stille og millt iaften ca ⁒20°. Hunnene ligger alle som en på siden og koser sei. –


Sønda 12 novbr.

Fint vær. Lite pust fra NV. Dels klart, dels overskjyet. Himlens utseenne veksler meget hurti. Noen få øieblikke og alt ær forandret. Lanne viste sei meget tydli ved flere anledninger idag. Nu har vi kjørt 60 kvm. siden 30vi fik ‹Bkjeden isikte og peilet ‹den norligste top i ONO½O. Idag peilet vi samme fjell i OtN – altså kun ½ streks forskjell. Avstannen må være meget stor. Hunnene så ågså lann idag. Di hoppet til og satte kurs for det, men HH visste at få dem inn på den gamle kurs. Føre & tereng har vært det samme. Det har gått aste i vill karriere i hele dag. Vi klarer di 20 kvm. på 5 timer. Med vardebygningen går dær 6½ time i det hele. Natten blir således lang. Det ser ikke ut til at anstrenge hunnene. Noe magrere er di jo, men livliere enn noensinne. Alle føtter ær goe. – Vi hører noen smell i isen hær i telte i aften – di første smell vi har hørt. Men di ær langt borte – sannsynlivis unner land. – Var en tur ute iaften 9¾. Et vidunderli vakkert syn møtte øie. Lanne lå for os i den hærligste belysning, tydeli og skarpt tråtte det frem. Vi kunne nu peile det betydli Vliere. De vestligste vi peilet var i V½N (retv) eller lanne omkring Sh.s opstigning. Den fjellkjede vi har kjørt i sikte av di sisste dage må dærfor være helt nyt lann.


Manda – 13 novbr.

Samme hærlie vær. Ganske liten bris fra NNO kanten. Lanne lå for 31os i den hærligste belysning. Skjinnene vitt, lysenne blått, revnenne sort belyst av solen ser lanne ut som et eventyr. Takk i takk, tinne i tinne – så forrevent og så villt, som noe lann på vor klode ligger det ubesett og ubetrått. Det ær en hærli følelse at færdes langs det. Ær Bkjeden den samme Sh. har orlakt ligger den, såvitt jei kan fårstå i en mer OSOli retning. Jore en storartet opdagelse i fmd. Den Sligste og Oligste pynt av Ckjeden, som jei antok måtte ligge på ca 86° og vor vår opstigning måtte foregå, viste sei pludsli at være det Vlie kapp til en stor mot Sydgåenne bukt, idet nemli Ckjeden slutter dær og lann først viser sei ijenn en halv strek Oliere. Mellem disse to kapper kan vi ikke se lann og antar jei dærfor, at dette ikke kan møtes os før på 87°. Efter den nye misvisning vi har fått idag går vor kurs bent inn mellem kappene. Vi ær selvfølgeli meget spente. Nådde 84° S.Br. idag og skulle egentli hat overliggedag imåren, men ær vi enie om at benytte det fine vær. Hunnene jør ikke inntrykk av at være utkjørte. Depote hær bygget vi færi i emd. Det inneholler 24 kl.kl.] kilo hunnepem, 6 kg menneskepem, 2 kg chokolade, 4 pølser 32melkemel, 800 kjeks, 1 tank petroleum (17 l) 1 eske fyrstikker, 5 stk selbiff, 1 svepe, noen karabinkroker og noen bekledningsjennstanne. Det ær ca. 2 m. høit og mærket med en stor tomkasse på tåppen – Hørte sisste nat jentagne gange smell og kanontorden i isen. Di kom i avdelingsvis. Iagtog idag – på en kortere distance – nyli fårmete ganske smale sprekker – ca toms brede – i isen. Det ær tydli, at der har vært stort press på netop dette sted – ganske lokalt altså.


Tirsda 14 novbr.

Hørte ikke leven i isen inatt. Ingen sprekker at se. Desværre hadde det lykkes den lille svake Nlie bris at tvinge tåke inn. Vi har således kjørt i tåken i hele dag – vore 20 kvm. Det ær trist at kjøre langs ukjennt lann i blinne – men dær ær intet dærved at jøre. Forhåbentli varer tykken ikke lenge. Bikjene tar det fremdeles på samme måte – spreke og fornøide. – Føre og tereng det samme – udmerket.


Onsda 15 novbr.

Samme tykke lå over idagmårres, men så drog den sei heldivis me litin SOli bris bort. Atter hadde vi det hærligste syn for os. Vi hadde vunnet temmeli meget på di to sisste dage.

33Bukten vi hadde opdaget i S viste nu høit innre lann. Vor kurs står nu like mot et høit fjell – vi kaller det Bikubefjelle – grunnet likheten med en bikube. Ennu ær det så langt av, at man intet kan se med sikkerhet, men ser formerne så avrunnete å fine ut, at jei med bestemthet tror en opstigning dær ær muli. Sannsynlivis rekker vi det på ca. 86° S.Br. Fjellkjede B anslog vi idag til ca. ‹20 kvm av. Vi kunne i kjikkert se små detaljer i fjellene. Den bukt, som skjiller kjede B og C viste sei at være en umådeli svær i retv. NO-SV løpenne isbre. Kjede D går ut i Oli. Kjede E i NOli retning. Di lannmasser, som vi i små partier kan se videre fortsetter i en NOli retning. Kjederne C, D & E ær således uten tvil værdens Sligste fjelle. Være ær overordentli vakkert i emd. Stille & klart. Lanne ligger badet i sol, vidunderli smukt. Terenge idag har vært bedre enn noensinne. Lange strekninger som på stuegulve. Føre briliant. – Fik middagshøiden bestemt – 84°29′ – 3 kvm. i atterhånnen. –

34

Torsda 16 novbr.

Fint vær i hele dag. Liten SOli bris ⁒24° og fullstendi klart. Det kjennes nokså bitenne ut allikevel i fjese og unngår vi ikke små frostsår hist og hær. Terenge har vært nokså kupert. Svære bølgedannelser. I bunnen av en av disse fannt vi et virvar av svære sprekker og hull, men så hårrt tilføket, at det ingen fare var. En særdeles høi rygg i barrieren følger langs lann og ær så høi, at vi hærfra vi ligger ikke ser stort mer enn halve lanne i høide. Vi ligger på grensen av en meget dyp dal, som vi har at passere over imåren tidli for så at komme op på en meget høi rygg. Bukten i S jør mer og mer inntryk av at skulle ji en fin opstigning. Vi har nu opført vort depot hær – i likhet med di andre – og tatt di nødvendie peilinger. Depote ær mærket med et stort stykke Gaberdine mot S. Hunnene bejynner at bli temmeli griske nu. Di går således løs på alle surringer og enner med dødsforakt. Må nu skuffe sne runnt sleerne. – Føre har vært glimrenne som vanli. Ganske slett med noen enkelte sneskavler. –

35

Freda 17 novbr.

En bejivenhetsrik dag. Den igår åmtalte bølge kåm vi snart til. Den var meget høi – efter barometer – 300 f. Vi hadde skjønsket kurs på lanne. De viste sei ve en firestrekspeiling å være ca 6 kvm. a. Efter å ha nådd høiden av denne dal kjørte vi et stykke på sletten. Tærrenet var komplet flatt å jevnt – såm de fineste gulv. Vi traff en ca 3 m bred, gammel sprek, men på de nærmeste åpfylt a sne. Vi åmjik den hurti å lett. Ennu kjørte vi over en svær bølgedal å havnet så på sletten ve foten a Ckjeden – 3 kvm a nærmeste synlie lann. Hærrfra fik jei får første gang rikti anledning til å se inn i den bukt, såmm vi så lenge har styrt på – mellem C & Dkjeden. Den viste sei åpfylt a små tåpper å steile fjellvegge. Bikubefjelle i Ckjeden derimot låvet en fin åpstigning. Jei bestemte mei straks får denne sisste. Vi slo i den anledning leir straks – kl. 11 fmd – tok en meridianhøide – 85°5′ å ga åss ikast me å jøre vårt hoveddepo klart. Dette består a full proviant får 5 mann i 30 dage, en dunk petroleum (17 l.), 20 esker fyrstikker, en del beklednings & utrustningsjenstanne. Vi tar me åss videre Såver proviant fårr 5 mann i 60 dage.

36A hunnepem har vi 438 kg ijen. Dette tillater åss å anvenne alle våre hunne ennu i 8 dage – fårhåpentli unner hele åpstigningen, å dærfra å ta 16 hunner til polen. Fra polen 12 hunner. Tok en lengde i emd. så plassen ær bestemt. Da alt var i ården ca kl. 5 e. jikk 4 a åss inn mot lann fårr å unnersøke den utvalgte åpstigning. Vi må visst ha vært åvermåde heldie. Alle dannelser ær hær gamle å helt fyllte. Føre på fjelle var glimrenne. Løs sne – akkurat passe fårr bikjefoten å stigningen ikke steilere enn di greier lassene – den første dag allfall. Vi var ca 8 kvm inne i lanne å ca. 2000 f. tillværs. Jei hadde hærfra den glede å kunne fastslå me sikkerhet, att fjellkjederne – bejynnenne me Dkjeden å så øie kunne rekke – strakte sei i NEli (retv.) retning. Lanne hær går, såm Sh. anjir i SE. På tilbaketuren besteg Bj å jei de første bare fjell. De var ingensåmhelst vanskelighet å kåmme inn på de. Ingen revner i nær heten. Fjelle besto a løs ur. Vi tok noen prøver. Denne tåpp ligger 37ikke meget høit åver sneflaten, men raker dåg 1000 f åver have. Jei har kallt den «Bettytåppen»Bettytåppen] = Betty Top. Oppkalt etter Betty Andersson (1838-1923), Amundsens barnepike og senere hans husholderske. – Den SEgåenne fjellkjede har jei kallt Kong Håkons fjelle. Di mot NEgåenne – Dronning Mauds. Bukten, som disse to danner – Kronprins Olavs bukt. Antageli ær disse fjelle di Slikste fjelle – synlie – i værden. – Lanne jør inntryk a å være – fårr største delen – tildekket a et mekti snelag. Levenne breer finnes ikke. Alle ujevnheter ær fårrlengst tilføket. Alle fårrstyrrelser komplet åpfyllt. Runnt «Bettytåppen» var dær en liten blank isstrøm – kunn noen fot. Antageli fårrårsaket ve smeltevann. – Har tatt peilinger å fotografier fra leirplassen. – Være ær nu iaften kl. 11 de samme fine. Klart – liten Sli bris ⁒12°. Ren såmmer. – Vi ær alle utstyrt me goe renskjinnsklær fårr plateauet. Ifølge kokepunktsbestemmelse ligger vi 900 f. o.h.


Lørda 18 novbr.

Bejynte imårres åpstigningen. Den ligger i misvmisv] misvisningen NEtE¼E. Hunnene har prestert ett arbeide idag, såm har oversteget mine høieste fårhåbninger. Vi har tilbakelakt en 38distance a 10 kvm å steget ca 2000 f. i høiden. Vi ligger nu mellem fjelltåpper å gamle, døde isbreer å har værdens vakreste teltplass. Vi har passert flere mektie sprekker, men nesten alle fulle a gammel sne. Får ikke å rause ut i disse på tilbakekjørslen har vi idag åpført 8 bree, høie snevarder – to å to på vær side a vår vei, så vi ikke kan ta feil. Tok 6 fotografier a fjellene ve bunnen a åpstigningen. Di ær fra no 1 till å me no 6 i film no 3. Alt synli fjell synes å være løs ur. På sneen langs en bar tåpp kunne vi se en stærk rø-gul farve. Antageli noe jernhåldi grus, såm ær føket på. – Være har vært vidunderli. Full såmmer. Vi går tynnklette å nyder såmmervarmen. På alle mørke jennstanne tiner sneen meget hurti. Klart å blikstille. I de bratteste kneiker måtte vi ta to å to sleer a gangen – me 16 hunner fårr vær. De jikk såmm en røik. HH & W ær ute fårr å se på terrænet videre. Ligeledes Bj.

39

Sønda 19 novbr.

Fårtsatte opstigningen. Di første bratte kneiker ledet åp til di øverste pass mellem di nærmeste kjystfjelle. De ligger ca. 4000 f. høit. Vi bygget – litt på den annen side a passe – en varde fårr tillbakereisen. Fra denne tok jei peilinger till alle di åmliggenne fjelltåppe. Di høieste 3 tåpper anslår vi till ca 15000 f. – De høieste a kjystfjellene till 7000 f (Lille bikube). Efter å ha passert di første pass hadde vi en lang nedfart – ca 800 f. – Derpå åpp ijen jennem en fårreven isbre me mange svære gap – men nesten helt jenføket. Vi hadde hær en åverårdentli brat åpstigning – måtte spenne alle bikjenne får 2 sleer a gangen – å ennu hållt de hårt. På tåppen a denne bre nået vi en høide – efter aneroidaneroid] = aneroidbarometer, barometertype, en flat og nesten lufttom metallboks med trykkfølsomme bunner som beveger seg i takt med forandringer i lufttrykket. Inneholder ikke væske eller kvikksølv (Kilde: snl.no) – a 4400 fot. Så ijenn et svært fall. Disse nedkjøringer ær farlie. Passer man ikke gått på å bremse, tar snart hunnene åverkomandoen å såm et lyn bærer de aste me fare fårr alle såm kåmmer i nærheten. Tilslut kåmm vi ned ad en gammel åpfyllt bre. De var mange svære gamle huller i den, men åmjik vi disse me hell. – Vår kurs førte like mot Håkonshallen, dær syntes vi å se den eneste 40mulie åpstigning. Ve nedkomsten a den netop omtalte bre åpnet dær sei en svær mekti bre – fullstendi fjorlignenne – løpenne i V-E (retv.) fra Håkonshallen ut i Olavs bukt. Hadde vi altså fårtsat inn i Olavs bukt, som vi åprindli styrte på, ville vi kunne fulkt denne bre like åp till den teltplass vi har iaften. Nuja – unner 2 døin kunne vi ikke ha jort de på den vei heller. Denne bre blir vår vei tillbake, når vi kommer ned ijen fra plateauet. Vi ligger nu på en liten bre mellem Håkonshallen å N. tåppen å håper jei hær å få en go åpgang. Vi ligger like unner den himmelhøie Håkonshall, ett hærli syn. En stor del a tåppen ær snebar, mens siderne ær klette a et kaos a svære isblåkke. – N.tåppen jør ett roliere inntryk. Hær ær i motsætn. till Håk.hallen helle den lange flate tåpp innkapslet i ett jevnt, solid isdekke, mens siderne lyser i de blåsorte. A di lavere tåpper – 5–7000 f. – ær alle sider mot Syd bare, mens di mot Nor ær dekket a is. Dette viser, att de fremhærskenne 41vinne ær fra S. Mærkværdi nåkk har vi hær in i mellem disse høie fjelle funnet meget løs å dyp sne. Våre hunner har a den grunn hatt en meget anstrengenne dag idag. Være har såm vanli vært klart, stille å smeltenne varmt. – HH & Bj ær ute å rekognoserer iaften.


Manda – 20 novbr.

HH & Bj. hadde funnet udmærket vei frem åpåver breen. De var mange huller å gap, men fannt vi goe broer åveralt. Breen – FolgefonnenFolgefonnen] bre fra isbarrieren opp til platået som straks etter ekspedisjonens slutt ble omdøpt av Amundsen til Axel Heiberg-breen – var temmeli steil på flere steder å di dobbelte spann måtte till. Fikk et gått foto a en a disse «kleivkjøringer» (no 9 Film 3). Vi hører ikke en lyd i breen. Den ær nåkk helt dø. Dærimot har dær vært svære sneras fra Olavshøi i hele emd. – fullstendie kanonsalver. Vi har vår teltplass på en sønderreven bredd på den motsatte side. Vi kåmm hærtil kl 2 e. å ståppet da fårr å finne vei uta den uhyre kaotiske fårrvirring, såm omjir åss. Uhyre isblåkker, mektie gap å svære revner stenger åfte veien åveralt. De så sandli nåkså vanskli ut me å finne noen vei 42videre frem, men efter en 5 timers tur lykkes de HH. Bj å mei å finne et noenlunne antageli pass i bunnen a breen. Dette pass fører mellem Olavshøi å ett mindre fjell i bunnen. Vi har nu vår leirplass ii] rettet av Amundsen fra: ca 6000 f.o.h. De fundne pass ligger i 8000f. antageli. Jennem passe kunne vi skjimte såvitt tåppen a ett fjell – samme mønelignenne utseenne såm på HåkonshallenHåkonshallen] et fjell som straks etter ekspedisjonens slutt ble omdøpt av Amundsen til «Don Pedro Christophersens fjell» – stikke åpp a isen. Fårrhållene så ganske roli ut. Ikke en sprekk eller en ujevnhet å se. Antageli må de være plateauet å dæråpp skall vi rekke imåren aften. «Undrar mei på va vi får å se hist åver di høie fjelle» utbrød en hær fårleden dag. «Å, svarte en annen, øiet møter vel bare sne.» De kåm tørt å vakte jubel. Temperaturen ær fallt noe iaften ⁒20°. Menn varmen hittill hæråppe mellem fjellene har di sisste dage vært likefrem generenne. – Stille, ganske stille, tindrenne klart å en smeltenne 43hett i hele dag. Våre hunner ær i ypperli arbeidsstann men grisske såm ulve. De gnager å tygger åveralt. I Olavshøi ser di unnerste 8000 f. till å bestå a granit. Fra 8–15 000 fot består fjelle a vannrette lagdannelser å ser ganske fårrvitret ut. Alle bare tåpper jør samme fårrvitrede inntrykk.


Tirsda 21 novbr.

Så vannt vi da frem. Vi ligger på plateauet i 10 600 f.h. De har vært en stri dagstørn – mest fårr hunnene. Men di har åsså – 24 a våre tapre kammerater – fått den besste løn – døden. Ve fremkomsten kl. 8 iaften ble disse skutt å innvållene uttatt. De skal flås imåren. Vi har nu 18 – di ypperste – ijenn. Disse deler vi på 3 spann – 6 i værrt. De var ett vidunder a arbeide di hunnene presterte idag. 17 kvm me 5000 m stigning. Kåmm så å si, att hunner ikke ær brukbare hær. På 4 dage har vi rukket fra kysten til plateauet – 44 kvm – 10 ‹…›uleselig ord De ær ett vakkert arbeide. Passe – den eneste åpgang 44til plateauet hær – fannt vi mellem A å B fjelle samt Olavsfjelle. De var en fårtrinli åpstigning. En ganske jevn fin snevæg, såm uten avbrytelser nesten, strakte sei helt ned å roli jikk åver i Folgefånnen. – Plateauet ser ganske flatt ut, men jennemskåret a stenhåre, knivspisse fokskavler – SO–NV. Di fjelle, såm vi hær færdes jennem disse dage går me lange rygger åver i plateauet. Vi ligger på en rygg a Dfjelle. Denne rygg har fått navne Slaktern. Vi blir liggenne hær 2 dage fårrå fore åpp bikjene. Flere a dem har alt satt adskjillie innvålle a kammeraterne tillivs. Flere a di NVløpene fjelle ær kommen tillsyne hæråppe. Store Bfjell ær hittil de SOlikste vi har sett i kjeden. – De ær ganske klart. En liten sur bris fra SO ⁒26.3°.


Onsda 22 novbr.

Vi hadde vållsåmme kastevinne inat. Ganske stille till måren. Kuling fra OSO retv. till midda me tett driv. Fikk såvitt solen. 45Bredden – 85°36’S – ett bedre resultat enn jei hadde ventet. Den åpstigning vi har jort har således vesenttli fåregåt i Sli retning. – Har i fmd. flådd 10 bikjer, partert dem å servert dem. De ser ut till å smake di jennværenne fårrtrinli. Vi mennsker har heller ikke vært kåstfårraktere. Vi har hat di delikateste bikjekoteletter till middags. Sell spiste jei 5, men måtte da slutte da dær ikke var mer ijenn. Mine kammerater fannt nåkk retten like vellsmakenne. Siden tillot vi åss en ekstra rett i fårm a havregrøt kokt a kjeksesmuler – vår yndlingsrett. Vi fikk åsså tid till å jøre fra åss mer småtteri innen kulingen kåmm. 14 uflådde bikjer ligger ijenn hær i depo. Desuten legger vi ijenn alt åverflødi. Vi går ut hærfra me 3 sleer å proviant fårr mennsker i 60 dage. Till polen bruker vi 3 spann á 18 hunner. Fra polen 2 spann á 18 hunner. Hassels slee blir satt ijenn hær. – Vi har alle jennemgåt proviantbehåldningen idag å envær har full greie på, va han har dæra på sin slee. A petroleum har vi ca 54 l. ijenn.


Torsda – 23 novbr.

Kulingen har vedvart i hele dag. Heldivis att de inntraff 46på en åverliggerdag. – Kulingen har lakt sei noe iaften å utsikterne fårrå kåmme aste imåren ær goe. Hærfra bygges nu varder fårr værannen mil. Ve vær grad nedlegges depo – mennskemat fårr 7 dage å hunnemat fårr 6 dage – en vekt a 90 kl.kl.] kilo – Dette kåmmer hurti till å letne sleerne våre.


Freda 24 novbr.

Kulingen hadde gått NEli å løiet litt till måren. Vi var ute å pakket sleerne åm kl. 7 f. Da vi var færi me dette – hadde pakket alt åver på 3 sleer blåste å føk de værre enn noensinne. Vi måtte bite i de sure eple å tørne inn ijenn. Men først fårsynte vi åss dykti me hunnekjøtt. Tillfelle ær att vi alle fåretrekker dette fremfår vår yndlingsrett – pemmikan. Vi koker de altid, da vi jo ikke har noe å steke de i. Hunnene ær kåmmet sei mærkværdi. Denn griskhet di før viste ær nu ganske fårrsvunnet. Tykke, mette & fårrnøide vandrer di åmm. Den vile vi får hær har vi alle gått a – åmm di enn ær kjedlie. Tiden må jo tillbringes i «påsan» å de ær ikke behageli i lengden. – Tett fok i hele dag med enkelte solglimt. Noe løiere iaften ⁒26°.

47

Lørda 25 novbr.

Har måttet ligger åver idag åsså. Samme kuling fra NE med høi, tett fok. De har løiet noe a iaften å vinnen dradd sei ENEli. Foken nesten åphørt. Utsikterne får imåren goe. Vi har såmm vanli sammen me hunnene nytt hunnekjøtt. Vi ær alle begeistret fårr de.


Sønda 26 novbr.

Tværtimot å bedre sei antok NEten i nattens løp stormkarakter. De løiet noe utåver måren, men stiv kuling me tett fok var de allikevel da vi tørnte ut kl. 8. Vi var nu alle kjede a denne lange henliggen å bestemte jei mei dærfårr – tråds de slette vær – å sette ut. I bejyndelsen jikk de dårli. Vi hadde svære skavler å kåmme åver å umuli åmtrent var de å se. Hunnene hadde heller ikke lyst till å arbeide. Di hadde alle fårrett sei på sine kammerater. Skavlerne ble imidlertid mindre å mindre efterhånnen å tillslut fikk vi de jevneste, fineste terræn. Føre var ytterst slett – seikt såmm lim. Tunkt fårr hunnene. Foken var så tett – blannet me nedbør – att vi omtrent ikke kunne se bikjene fårr sleen. I bejynnelsen jore de inntrykk a å gå på en fullstendi slette. Enkelte gange jore de inntrykk a å gå ganske svakt 48utåver. Ve 1 tiden bejynnte de imidlertid å gå mere unna, å tillslut ennte de me vill fart utåver en temmeli steil bakke. Å fårrtsette me dette jag i fullstendi blinne ville vært galmannsværk – mann kunne jo ha stupt utåver, va de skulle ha vært – å vi måtte så nødi vi ville, ståppe mitt i bakken. Hær har vi nu satt vårrt telt. De blåser fra NO å fyker likså meget såmm før. Va finnes dær ve foten a bakken? Ær de bare en høiderygg såmm går ut i plateaue eller ær de en nedstigning mellem fjellene? Jei tror personli, de ær en rygg, å tror jei vi snart skall være klar den. Men vi må se. Ifølge aneroiden har vi fallt 1000 f. idag. Vi skulle nu være på 9600 f. Mærkeli nåkk kann vi alle mærke fårrskjellen på ånnedrettet. På «Slaktern» kjennte vi alle den ubehagelie tåkter a stakkånnethet, når vi lå i posen. Ute mærket jeg fårr min del aldri noe. Hær ær disse tåkter ganske fårrsvunnet. Antageli ligger vi i Håkonshallåsen. Betydeli løiere iaften. Disi ⁒23,°5 49Ve kokningkokning] = koking av væske ved bruk av hypsometer nu viser de sei, att vi ær i 10000 f.o.h. De samme viste åsså aneroiden straks ve ankåmsten hærtill. Den annen avlesning a barometret var jort noen timer efter. – Hunnene hadde stærk bloavføring – alle uten unntagelse – efter nydelsen a hunnekjøtte.


Manda 27 novbr.

De slo ett lite gløtt inatt kl. 3 å vi var da ute å unnersøkte fårrhållene. Vi lå mitt i en bakke me temmeli bratt avfall i kursretningen. Ve å ta mot O fikk mann dærimot en jevn, fin nedstigning. Å de var, va vi jore da vi kl. 8 idamårres dro avste me Oli kuling å stærk fok, så vi ikke så hånnen fårr åss. Vi kåmm snart ned på sletten. Åsen vi lå på var uten tvil Håkonshallens åvergang i «Vidda». Senere passerte vi åver en ganske svak rygg – sannsynlivis fra Store Bikube å siden har vi ikke mærket noe. Jevn ligger Vidda fårr åss – uten fokskavler – slett såmm på stuegulve. – Vi har således vunnet seire. Slått åss jennem stårm & snefok å ligger nu på Vidda i solskjinn å finvær. Vi rakk 86° S Br. å ær meget fårnøit me utsikterne. Føre var i fmd. såmm sann. De var en sann lidelse 50både får dyr & mennsker å kåmme fremm. I emd. har de værrt adskjilli bedre å jelper de snart, når solen får skjinnt litt på denn. Hunnenes maver var i dag ijenn i full ården efter pemmikanforingen igår. Jei bejynnte idag fårr alvår min stilling som «fårrløper». De var nødvendi fårrå få hunnene fremm. Kokningen iaften ga 9200 f. Fallt 800 f idag altså. Ja – nu ligger veien till polen klar – måtte vi snart være dær. Har bygget endel varder unnerveis.


Tirsda – 28 novbr.

Temmeli vållsåmme kastevinne inatt fra Nkanten. Vi var såmm vanli igang ve 8 tiden. Men være var ikke første sårrt. Skådde & nedbør. Litt sol inn imellem. På 86°3′ S.Br. fikk vi – i ett lite gløtt i tåken – øie på en fjelltåpp i misv NVtN (OSO retv.) De var ikke længe vi kunne se den – heller ikke meget a den. Men den viste ikke så lite a svarte fjelle fremm. Antageli ær denne tåpp den Slikste i våre fjellkjeder. Antageli kunne den være ca. 5110 kvm. a. En høiderygg passerte vi like unner. Den løp såmm vanli i SV(retv.). Terrænet har såmm før værrt åpp å ned i svære bølger. Føre har værrt meget fårrskjelli. Gått å yderli slett. Fårr de meste ær åverflaten flat såmm ett gulv – enkelte ganske små fokskavler blannt. Denn del vi ligger på iaften består a gamle, svære, jevnhøie fokskavler – sannsynlivis dannet i vinter – menn utfyllt imellem me løs sne – fallt ned i ganske stille vær å sannsynlivis nu nyli. Denne nysne har utjevnet terennet mellem skavlerne, så de hele ser ganske flatt ut. Disse håre skavler å løse sne jør fremmkåmsten hær tung & treg. – På 86°9′ slo de ett lite gløtt i tåken å ikke lankt vekk – ca 4 kvm. fikk vi øie på to lange temmeli høie sneklette åsrygge – antageli ca. 10000 åver have. Tok de nødvendie peilinger å snart efter var di vekk. Di lå i V a åss å kjeden strakte sei N-S (retv.). Jei 52har den tro, att disse snefjelle ær helt uavhengie a våre andre fjellkjeder. Vi kunne ingen fårrbinnelse spore å retningen a dem (N-S) synes åsså å tyde dærrpå. Vi har ikke set noe lignenne før. Disse fjelle vill bli ypperli lannmærke fårr åss på tillbaketuren. I kursretningen har vi ennu ingen hindring hatt – menn vemm vet? Vi har gått 1000 f fotf fot] Amundsen har skrevet både f og fot ganske svakt nedåver idag å ligger nu 8200 f.o.h. Dette ær noe besynderli, synes jei, menn må vi vell være fårrberett på litt a værrt unner disse høie fjellkjeder. – Vi har jort 16 kvm. idag å ligger nu på 86°17′ S.Br. –


Onsda 29 novbr.

Tåke, tåke. – Tåke ijenn å tåke. Dærtill fin nedbør såmm jør føre umuli. Stakkars dyr. Di har stritt hårrt fårrå få sleene fremm idag. – Menn en mærkedag har de værrt. De var stille till måren. Ett millt å behageli vær. Solen skjinte 53å varmet. Menn samtidi denne ulidelie nedbør å de usiktbare vær. Ja, de usiktbare vær ær nessten de værrste. Mann kann jo passere klåss fårrbi di sværeste fjelle uten å ane demm. 2 kvm. fra vår teltplass dokket pludseli fremm – i SOli (retv.) retning – et mekti fjell – ca 5 kvm. a. De viste sei eftersåmm vi kåmm nærmere å være en mekti – i N-S (retv.) gåenne kjede. Denne kjede har fått navne Fkjeden. Efterå ha utgått en dist. a 6 kvm. stoppet vi å jikk igang me å åppføre depot. Me lann i vanskliheter fårr åss var de nødvendi å letne lassene. Tåken hadde imidlertid lakt sei tett åver alt lann. Vi åppførte et høit solid depo a ishår sne å satte en sort proviantkasse på tåppen. Depoe innehåller mat fårr 5 mann i 6 dage å fårr 18 bikjer i 5 dage. Dette letnet omtrent me 25 kl.kl.] kilo pr. lass. Da vi hadde laget depoe færdi letnet de såvitt, att vi ijennn kunne få åversikt 54åver lann. Jei teinet åmrisse a dem fra depoe å tok peilinger. Ve denne annen åpklaring fikk vi åss ijenn en åverraskelse. I NO fårr Fkjeden kåmm pludsli fremm ett uhyre fjell – åsså N-S (retv.) gåenne. Desværre ville ikke tåken letne åver denn Nlie del a denn sisst tillsynekåmmne kjede = Gkjeden. Svære breer veltet sei nedåver de å tok sei prekti ut. Begge kjeder lå i N-S menn i fårrhåll till hinannen i NO-SV. Jei kunne i kjikkerten utydli se kjederne fårrtsette mot NO. Di ær uten tvil en fårrtsettelse a Ekjeden. Mellem begge kjeder lå en uhyre bre. Isen mot Fkjeden så mer fårrvirret ut enn noe jei hittil har sett. De så ut, såmm åmm en uhyre masse a svære isblåkke var løftet åpp å sloppet ned. Menn mann kunne nåkk se, att dette var hennt fårr mange, mange år siden. Sneen å vinnen 55hadde runnet a å fyllt ut meget. Denn høieste tåpp i Fkjeden var ganske mærkli. En runn 15000 f. høi kuppel åversått me uhyre iskrystaller – krystaller a kjempemessie dimensioner. En mere storslagen å vakker hodeprydelse kann vell neppe tennkess. Denn største å ubehaglikste åverraskelse var dåg en svær mekti bre, såmm løp i O-V (retv.) fra Fkjeden så lankt øiet så. Rett i vår kurs altså. Vi fannt åss snart ut denn besste vei å ta åpp på denn – jennem kjikkerten å kunne – tråds tåken såmm atter la sei tett åver de hele – sette vår kurs på breen. En bredde Hass. tok ved depoe – ga 86°21′ S.Br. – omtr. stemmenne me bestikkets 86°23′. – Vi kåmm snart i tykkeste tåke inn på breen å tok åss fremm efter besste evne. Masser a svære å mindre sprekker samt uhyre gap fanntes på alle kannter å vi hadde å baute åss fremm. Hass å jei jikk fårrann i breline å di tre andre kjørte efter. 56De jikk åver fårrventning bra trods de komplette mørke vi arbeidet i – kunn me ett «narrow escape» fårr W. såmm hållt på å styrte nedme en sammenfallene bro. Efter å steget åpp ett parr hundrede fot, kåmm vi åpp i ett sådant virvar, att vi var nøtt til stannse å slå leir me sprekker å gap på alle kanter. Mens di andre jore alt istann jikk HH å jei i breline ut fårrå se å finne en vei ut a musefellen. Vi var heldie nåkk till å finne en. Mot O – inn mot lann ær breen ufremmkåmmeli. Menn kåmmen litt Såver blir den straks bedre. Vistnåkk har mann åsså dær uhyre revner å svære gap – men de ær mer ijennføkne å ikke på lankt nær så farlie å færdes åver. Terrenet blir åsså jevnere. – Jei tar visst ikke meget feil når jei tror, att denne NO-SV løpenne kjede støter sammen me den a Sh. – SO-NV løpenne kjede 58på 87° S.Br. Tiden vill vise de. Denn fjelltåpp vi peilet igår på 86°3′ ær uten tvil en fårrtsettelse mot NO a F & G kjederne. – Dyp å seig løssne i hele dag – ett fårrfærdeli føre. Vi har de ypperli i telte. Alt tørt å gått. Solen stråler å skjinner jennem å tørker alt. Menn va jelper de – tåken håller sei stannhafti. De ær stille ute iaften å trods di ca ⁒23° føles de ut såmm såmmer hær i telte. – Vi har steget 200 f. – Ligger nu 8400 f.o.h. Va blir nesste åverraskelse?


Torsda 30 novbr.

Tåken hadde endli jitt sei i nattens løp. Deili, fin måren. Tindrenne solskjinn & klart. De store, nye lann lå dær belyst i mårensolens stråler – ett vidunderli eventyr i blått & vitt. Først nu kunne vi tillnærmelsesvis bestemme Gkjedens høide. Vi ær enie om, att unner 22000 f. ær den høieste top ikke. Di laveste – 12000 f. Di nødvendie peilinger ær tatt. De klare vær ga åss ett videre syn. Nye kjeder ær kommet fremm i NEli retning å bestyrket 58min antagelse. Alle disse kjeder ær en fårlengelse a E kjeden. Hkjeden – ennu ikke peilet – anslåes fra 12– 20000 f.o.h. – Vi fikk åsså ett glimt a «Store Bikube». Fårtsettelsen a denne kjede mot NV kunne vi åsså se men ikke jennkjenne, da di ikke var helt klare. – De har ikke gått fort idag – 5 kvm ær de hele. «Fandens bre» har vist sei sitt navn værdi. Mann får gå 2 mil fårrå jøre 1. – Gap i gap – svelg i svelg må gåes runnt. Forrederske sprekker o.m.a.o.m.a.] trolig forkortelse for: og mye annet leit jør fremmkåmsten yderst vanskli. Bikjene sliter vont å kjørerne ikke mindre. De ær trettenne nåkk fårr åss 2 såmm går fårrann. HH & jei var en tur ute da vi slo leir i emd. fårrå ta veien ut fårr imåren. Terrenet var ikke bedre – enkelte steder værre. De kann kåmme till å ta tid dette. – Så fårtsettelse a Fkjeden mot S i emd. Dette ser litt besynderli ut. – 8700 f.o.h. –

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Slædedagbok for turen til Sydpolen

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Forkortelsesliste

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.

NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.