Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

"/> [oktober 1911] | Bokselskap

Slædedagbok for turen til Sydpolen

av Roald Amundsen

[oktober 1911]


Freda – 20 oktbr.

Endli kåmm vi da avste. Være var ikke helt pålideli. Snart bris fra en kannt, snart fra en annen. Disi å tykke. Kl. 9½ fmd. klarnte de litt i O me svak bris dærrfra. Vi sadlete da våre gangere, 13 fårr vær a di 4 sleer, – å satte ut. Pr. sto me kinom.kinom.] kinematografen = filmkamera unner nedstigningenn till sjøisen å fikk åss alle. 20 sel lå i en klynge, vorra ett parr nykasstete onnger. Hann tok åss atter unner åppstigningen på denn anndre side a bokkten. De tykknet till efter att vi var kåmmen innåver ett stykke. HH kjørte førrst å tok kursen me sitt kommpass. På en eller annen måte kåmm vi fårr lankt O å åpp i ett ukjennt terræn fullt a revner å sprekker. Jei sat på me W. Hans slee var denn sisste. 10Pludsli fallt dær ett stort stykke a åverflaten å åpnete ett uhyggeli gap like ve sleen – stort nåkk till å sluke åss alle. Helldivis var vi så megett på sidenn a de, att vi greidde åss. Vi fårrsto efter utseenne, att vi var kommet fårr lanngt OO] øst å satte dærrfårr kursen rett O på kompasse (StW retv). De brakkte åss snart efter i synsvidde a flagg, å kårrt tid efter rakk vi denn plass, vor vi sisst skjøt «Kaisa» – 20.2 kvm. – Vi har de nu ypperli i vårrt fårrbedrede tellt. Vi ær 5 hær, menn har go plass.


Lørda – 21 oktbr.

Kuling inatt fra O. Løiett noe ut på fmd. Kåmm aste kl 10 f. De varte ikke lennge, innen han kåmm ijenn fra samme kannt me tett fok. De jikk imidlertid gått fremmåver. Passerte flagg i flagg – fårr vær kvm. – å efter å ha utkjørt 17 kvm. traff vi en snevarde – bygget i bejynnelsen a april. Denn har således stått nessten 7 månter å var ennu i go stann. Fra denne 11varde styrte vi en strek norliere – ONO – fårr ikke å kåmme åpp i «svinerie». – Vinnen jikk utåver dagen SOli å kulet på. Helldvis føk de ikke fra denn retning. – Hann var rikti sur å gå mot, tråds t.t.] temperaturen kunn var ⁒24.2°C. – Flere a våre hunner: Neptun, Rotta, Uranus, Ulrik, Bjørn, Peary å Fuchs ær mettatt. Noenn har vonnt i føtterne anndre uvisst va grunn.


Sønda – 22 oktbr.

Tykkt. Stiv bris fra SO. Snefall & fok. De var ikke noen fin dag å reise på. Menn, da vi nettåpp igåraftess hadde funnett våre gammle spor, så annså jei åss fullstenndi sikkre, nårr vi dærrfra satte kursen i NOtO. Vi kjørte på, å de jikk i galåpp. Bikjerne var simpelthenn gale efter å kåmme fremm. De jikk gått ett parr timers tid. Så pludsli kåmm vi åpp i utpregett sprekketereng. Mannge meterne fårrann åss kunne vi ikke se. Jei snørekjørte me W. å vi var 12di sisste. Pludsli ser vi Bjs slee – hann kjørte like fårrann åss – krænge. Vi fikk vår slee ståppett. Imidlertid hadde Bj.s slee helt fårrsvunnet i sprekken. Sell hadde hann me stor ånnsnærværelse hivdd sei a å satt nu ett parr fot fra kannten å hållt sleen i dralinen. De tok tid – ca 5 m.m.] minutter tennker jei, innen vi hadde fått henntett brelinen, såmm var på denn første slee – HHs – jorrt denn klar å satt fasst i drastjærten. De var åsså på høi tid. De ble nemli tongere å tongere fårr Bj. værrt øieblikk. Ett minutt lenger, å hann måtte håhå] trolig feil for ha latt sleen fårrsvinne i dype. Sprekken var, vor sleen var fallt i ca. 1 m. bre å dyp – nu ja vi kunne inngen bunn se. Da vi nu hadde fått brelinen fasst la jei mei ned, å sammen lykkedes de nu Bj. W. å mei å hålle sleen. HH å Has. jikk så bort å fikk fatt i en annen slee, såmm vi satte tværrs åver sprekken å till denne ble så denn henngenne slee fårrannkret. Dæretter blev W. firt ned i breline å dær 13nede lykkedes de hamm å få satt enner på di fårrskjellie kasser å dærrpå fikk vi åpp disse halt åpp. De tok åss vell en 1½ times tid å få sleen åpp ijenn. W., såmm var nede i sprekken kunne fårrtelle åss, att ett lite stykke borrtenfårr de sted vor sleen var fallt ned var dær en uhyre utvidelse unner åverflaten, såmm kunne ha slukt 20 sleer me full besettning åmm de skulle ha værrt. Ve nærmere eftersyn viste de sei nu, att terenge runt åss kunn bestod av sprikk i sprekk å svære gap. Å fårrtsette i dette i tykke & tåke fannt vi besst å la være. De var vanskli å finne teltplass, men endli lykkedes de åss me teltstaven å få såkknet frem en noenlunne sikker plass. – Den lille plass vi nu har telte ståenne på ær åmjitt a sprekker å gap på alle kanter å uvist ær de vel, vor sikker vår teltplass ær. Kl. ær nu 1 emd. Vi koker lapskaus å venter på at tåken skall letne. 14Kl. 4 letnet det. Vi kunne da se skrugarer runt åss – ganske små, men tilstrekli til å tilkjennji «svineterenge». Bj. W. å jei jikk ut i breline får å finne vei ut. Ved å gå O åver var vi kort tid efter ute av det. Kl. 5 e startet vi atter unner full musik. Bikjerne rennte med lynets fart. Fortidlig satte vi imidlertid kursen OtN ijen, ti den brakte os atter ut i sprekkene. 4 a HHs hunner fallt jennem en stygg sprekk, som jærne hadde slukt ham å lasse åsså viss han ikke hadde fått stannset. Vi var nøtt til å følge våre spor ut ijenn å så jøre en stor runde for å unngå di små skrugarer. Med sånn vollsomhet hadde det skrudd på dette sted, at svære flak var tårnet åp mot værandre – akurat som en skrugar på sjøisen. Da vi nu hadde arbeidet åss runnt «svinerie» fikk vi øie på ett av vore flagg i O. Vi var altså trods alt kommet for langt Vli – netop ut i «svinerie». Dette ær ganske mærkli. Skjønt vi allerede den fåregåenne dag hadde bejynnt at hålle Nli 15a kursen, å skjønnt vi krysset di spor vi hadde gått forrie gang, å skjønt vi ennu styrte en strek N liere – NOtO, skjønt alt dette kåmm vi påkker i våll V på. Kompasse har vi flere gange hatt anledning til å kontrolere på denne tur å dette har vist sei fullt i ården. Va kann da grunnen være? Jei kann kunn ett svar ji – lokal atraktion. Det må så være – kann ikke være annet. – At kompasse ær pålideli viser, att vi iaften har funnet våre to små snehytter – bygget på fårrie tur. – Føre har jennemgåenne værrt gått. Litt løssne di første 10 kvm fra barrierkanten å fårresten hårrt.


Manda – 23 oktbr.

Åverskjyet å usiktbart da vi startet kl. 8 f. Litt efterhånnen klarnte det av i zenit, men hele horisonten runnt tykk. Fikk snart stiv bris fra SVkanten å så stærk fok, att vi intet kunne se – 100 m. foran åss var alt. Efter den igår utgåtte distance skulle vi ha 22.8 kvm ijenn til 80°. Vi fikk en go prøve på 16både tellejul å kompass. Uten så å si at ha sett hånnen fårr åss strøk vi kloss opp langs depoe kl. 1½ e. Det var en strålenne prøve. Ett eneste punkt på denne uhyre vidde tatt me tellejul å komp.komp.] kompass i tetteste fok. – Alting hær ær i go stann, som vi fårrlot det. Fokskavler hadde sellfølgeli dannet sei runnt våre sleekasser. Vi har nu foret bikjerne dykti me selkjøtt å skråttene ligger utover sneen til fri avbenyttelse.


Tirsda – 24 oktbr.

Ren gris inatt N li vinn – snefok & nedbør. Løiett såmeget ut på fmd., at vi kunne kåmme åss ut i noenlunne anstendi vær å hugge kjøtt till hunnene. Disse har det gått nu. Såmeget ferskt kjøtt di bare kann spise. Å såve kann di åsså av jærtens lyst. Vi har nu 4 hunner mindre enn da vi reiste. Disse 4 har værrt sluppet unnerveis, da di ikke kunne følge med – antagli åverforet. Vi har dærrfårr nu 48 hunner – eller 4 kåbler a 12. – Vi har det hærli i telte. Vi kåmm nemli på den goe ide at sy ett ydertelt av våre to køigardiner. Dette røfarvete yttertelt viser sei ypperli, idet det i høi grad samler solvarmen åg håller på 17den innre varme. Det ær en uhyre forskjell fra forrie tur. Nu ligger vi altid i tørre køiklær – varmt & gått. En annen stor fordel ær den, at telte nu altid ær mørkt inne – og det kann trenges, når man har gått å glant på sneen hele dagen. – Stilnet av utover dagen. Har benyttet emd. til at pakke sleerne åg ombygge depoerne. Vi ær således nu fullt klare. – Bikjerne nyder tilværelsen.


Onsda – 25 oktbr.

Dagen tilbrakt i ro. Hunnerne i full vigør. Reiser imorgen videre S. Til depoet ær denne gang brakt 200 kl.kl.] kilo hunnekjøttpemm.pemm.] pemmikan = kaloririk kompakt turmat bestående av en blanding av tørket, malt kjøtt og fett. Amundsen tilsatt til denne ekspedisjonen også tørkede grønnsaker og havregryn + 30 l. petroleum (130°) + 2 bokse kjex + 3 breliner + 3 hele proviantutstyr for 100 dage. Av depoe ær tatt: 1 kasse petrol (150°) + 3 sel + 15 kl. fileer + 1 kasse ‹…› + 8 pakker chokolade.


Torsda – 26 oktbr.

NVli bris. Klart. Hærli vær for kjøring. Vi jore først alting klart. Samlet alt selkjøtte på en plass. Det ær kjøtt av 4 store sel. Samlet sammen alle spekbiter som lå utåver åg la en sisste hånn på depote. Kl. 9 f. bar det avste. Hunnene var fullstendi ville. Kjørte ut distancen 15 kvm. til kl. 1 e. Har slått leir. Finfint vær. Barrieren på denne strækning har værrt fullstændi jevn. Ypperli føre.


18

Freda 27 oktbr.

Fårtsatte i samme glimrenne vær. Blikkennestille & klart. Slett & fint uten en skavvel. Ypperli føre. For våre fastsatte 15 kvm. pr. dag bruker vi nu kun 4½ time. Det går som en røik. Bikjerne blir i bedre vigør for vær dag som går. Di går den overflødie fedme av sei. Fik allerede i fmd. øie på di svære skrugarer i øster, som vi første gang så mellem 81° og 82° S.Br. Vi har dem nu i NOtO. Fra depote på 81° S.Br. har vi dem i NO¾N. Solen har nu svær makt. Driver t.t.] temperaturen mange grader op i dagens løp. Hær i telte har vi det som i en liten bakeovn. Mørkt og gått ær det åsså. Alle ær i glimrenne tilstann. Oprettet idag vor første snevarde på 80°23,5′. Bygger hærefter mannshøie varder for vær 7de og 8de kvm. En liten lapp med inskription om vardens plass og kurs til nesste Norfor liggenne varde innskjæres i øverste sneblokk. –


Lørda 28 oktbr.

Kuling i hele natt & hele dag fra SO med tett fok. Har værrt nøtt til at ligge stille.


Sønda 29 oktbr.

Hærli vær. Liten NVli bris. Klart ⁒19.0°. Litt løsere sne idag. Ingen skavler. Udmærket føre. Friske bikjer. Alt vell.


Manda – 30 oktbr.

Kuling inatt med tett fok. Løiet utover morgen. Vi tørnte til som vanli kl. 6 og var færdi til avgang ved 8 tiden. Innen vi drog skjøt HH en av sine hunner 19– Bone – Den var for gammel og kunne ikke følle med. Den var tykk og fet. Den ble åpnet – innvollene uttatt og skrotten lakt unner snevarden vi bygget. – Være var ikke av besste sort, da vi satte ut. Temmeli tykt og vinn fra N kanten. Føre idag har ikke værrt besste sort – små fokskavler og løssne. Heldivis klarnet det av efterhånnen å kl. 1 e. fikk vi depote isikte. Vi hadde da kurs nessten like på det. Nået det kl 2 e. Alt i orden. Efter utseenne at dømme har hær fallt svært lite sne. Fokskavlen omkring depote ær ca 1½ f.f.] fot høi. – Jennemsnitshastiheten ær nu 3 kvm. i timen.


Tirsda – 31 oktbr.

En hærli viledag på 81°. Stille og klart. Har hatt vore såveposer ute til tørk. Di var blitt litt fuktie. Bj. og jei var en tur ute og så til tværmærkningen. Disse mærker var smale kassebor ca. 2½ f. lange og var utsatt i bejynnelsen av mars 1911. Di sto nu, sisste oktbr, like gått. Ca ½ f. lavere var di – antagli bevirket ved fok. Di sto så tydli og greit, at vi aldri kunne ha passert uten at se dem. – Har benyttet den fine dag til at ta endel observ. og kontrol av kompasserne. Endel foto ær tatt. Bikjerne har det ypperli. Passerte to sprekker igår en liten stunn før vi rakk fremm hærtil. 20I depote hær står nu ijenn 5 kasser kjøttpemkjøttpem] kjøttpemmikan = 200 kl. (net)kl. (net)] kilo (netto) og 4 kasser fiskepem. – 160 kl (net). Tilsammen = 360 kl. Depote ær helt ombygget og raker nu betydli høiere. Det flagg, som ble satt på det i mars ær like gått. Kann nessten ikke sees atvære brukt. Mange stærke vinne kan hær ikke ha værrt. Envær har fyllt sine kasser med hunnepem. Drar vidre imåren.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Slædedagbok for turen til Sydpolen

Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.

NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.