Stene i strømmen

av Nordahl Grieg

Kapellet i Wadham College

Oxford.

Orgelet bruser i smerte, og alle de unge viljer
bøies i angst og ømhet dit hen hvor vi intet vet.
Lysene flakker i mørket som kuldskjære paaskeliljer,
der stiger en salme mot taket om Gud som er kjærlighet.

Saa synker den storm av Herren ned fra en blekrød stjerne,
men endnu ruller en brænding av orgelets skjønne brus,
og presten løfter sin stemme til ord som er hvite og fjerne:
«O, mindes alle de døde, de faldne av dette hus» . . .

En endeløs sorg av navne, viet til blod og taarer,
unge smilende navne hører vi gjennem hans røst,
venner som lo paa elven i slit med lyseblaa aarer,
mens poplene skjalv langs Cherwell op i den høie høst!

Jern og rædsler og kulde i ørkesløshet og krampe,
det var den skjønne ungdom dere blev git tildel.
Saa hven det av bly i luften, og kroppen ravet i krampe,
et lik som raatnet, men sjælen? venner, hvor gik deres sjæl?

Jeg husker en bror av dere, som bar den drøm i sit hjerte:
at faa sig en røk en aften over en hvitmalt grind . . .
Han kom hjem til sin længsel, men altid følte han smerte:
at dere ikke fik staa der, en sommerkveld lun og lind.

Men Gud som er kjærligheten og gav ham hans drøm i eie,
husker vel ogsaa dere, brødre av savn og nød.
Han streifer omkring i blaaet paa stjernenes hvite veie
og ser at enhver faar leve; saa er det tid for død.

Vi knæler i orgelbruset for døde, ukjendte venner,
hvis unge forpinte sjæle sank ned i den store ro.
Er de i live bak døden, i land som vi ikke kjender?
Min Gud, hvis min tro kan hjælpe, da skal mit hjerte tro.


          Slik er min bøn
          om den evighet
          saa dyp og skjøn
          som mit hjerte vet:


          den fred som er
          over al forstand,
          blandt blide trær
          i et aftenland,


          med stærefløit
          over kløverduft
          og stjerner høit
          i den disblaa luft,


          og hjertet mildt
          av den pris og takk
          som stiger stilt
          fra en kjær tobak,


          og Gud er med
          i det lette spind,
          og Gud er fred
          ved en hvitmalt grind.

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Stene i strømmen

Diktsamlingen Stene i strømmen kom ut i 1925 og var Nordahl Griegs andre diktsamling.

Samlingen består av en rekke dikt om kjærlighet og lengsel, men også noen pasifistiske dikt og dikt med bibelske motiver. Noen av diktene, bl.a. det kjente «Kapellet i Wadham College», ble skrevet mens han studerte i Oxford.

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1925 (nb.no)

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Les mer..

Om Nordahl Grieg

I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.