[TYDINGAR]


A.

  • Age, Ave
  • Ei Aader, Aare. Pl. Aadrar.
  • Aa, paa.
  • Eit Auga, Øie.
  • Att’, atter, igjen.
  • Eit Aabry, ogsaa ein Aabryskap, Jalousi, at aabry Ein, være jaloux, aabryen, jaloux.
  • Aat, ad, til.
  • Ein Agg, noget som stadigt ærgrer og ophidser.
  • Audt, øde
  • Andlit, Ansigt.

B.

  • Ei Baara, omtrent det samme som Bølge, en skarp Bølge.
  • Ein Bøyg, Bøining.
  • Berre, bare.
  • Eit Bit, Bidning.
  • Ein Bar, egentlig Bord, Udkant, Skranke. Eng. bar.
  • Ei Bjørk, Birk.
  • Eit Braud, Brød.
  • Ei Bona, det hule Been. «Bein og Bonor», faste og hule Been.
  • Baust, staseligt, stærk.
  • Ein Bløyg, en Kile.
  • Bukjær, kjær, glad i Bu eller Buskap, Fæ.
  • Ein Bøling, den hele Samling af Bofæ paa en Gaard, ei Drift, stor Samling af Fæ.
  • Ei Bringa, Brystet.
  • Ein , en Slettemark med Græs, et Jorde; det samme som By.
  • «Blaamann», en Buk med det Navn.
  • Belja, brøle.
  • Ein Bur langt u,u,] rettet fra: u (trykkfeil) af bura, dump Brølen.
  • Blekrande ogsaa blakrande, blafrende.
  • Bleikna, blive bleg.
  • Ber og berer, Præsens af bera, bære.

D.

  • Ei Dygd, Dyd.
  • Dunde, Impf. af dynja, dønne.
  • Druste, Impf. af drysja, drysse.
  • Drep, Præs. af drepa, dræbe, Impf. drap, eit Draap.
  • Ein Draug, Gjenganger.
  • Ein Dur, dump Larm.
  • Ein Dyn, Dønnen.
  • Ei Dogg, Dug, liden Draabe.
  • Eit Djup, Dyb.
  • Drunde, Impf. af drynja, drønne.
  • Ein Dug, det som duger, duer.
  • Daudt, dødt.

E.

  • Eid, Ed.
  • Elt, jaget, af elta, «svelt og elt,» forhungret og jaget.
  • Ein Eim, Damp, og halvtaaget Luft.
  • Eiger, Præs. af eiga, egentlig eie, men ogsaa skylder: «han eiger meg det og det,» han skylder mig det.

F.

  • Flo, Lag.
  • Ferdom, Færderne. Endelsen om dativ Plur. saasom Haugom, Høiderne, Fingrom, Augom, Øinene, Haandom, Hænderne osv.
  • Furten, En som lett bliver vred, at furta, blusse op i Vrede.
  • Fotafar, Fodspor.
  • Fly, Fjeldslette.
  • Fossegrimen, en Aand som en Dverg, der lever i Fossen og lærer Folk at spille.
  • Eit Finne, der hvor Fingraset voxer til Fjelds. «Fjell og Finne,» egentlig baade høiere og lavere til Fjelds.
  • Fljuga, flyve.
  • Fyre, foran.
  • Ein Frægdamann, en berømmelig mann, af Frægd, Berømmelse.
  • Ein Fagnad, Ros, Kjæling for.
  • Eit Flug eller Fljug, en brat Fjeldstyrtning.
  • Fæla, frygte, fælen, frygtsom.
  • Feig, som snart skal dø. Bogsprogets feig haves ikke i den Betydning, livrædd, fælen.

G.

  • Glimde, Impf. af glima, glimre.
  • Glodde, Impf. af glo, see, lyse, glimte.
  • Galt, kort a, Impf. af gjelda, «daa det galt paa», kneb.
  • Gret, Præsens af graata.
  • Ein Gufs, egentlig stærk Pust.
  • Galet, galt, daarligt.
  • Ein Gaus, Skummen, Opbrustning.
  • Gløser, gløder.
  • Gool, Impf. af gala.
  • Glømde, Impf. af gløma, see mørk og truende ud, ein Gløm, Eng. gloom.
  • Gasten, en fabelagtig Fugl, ogsaa Djævelen.
  • Eit Grjot, egentlig Stoffet i en Steen, ogsaa Steen.
  • Glittretind, en Tind som glittrer, ogsaa en Tind af det Navn, en som særskilt glittrer.
  • Eit Glup, et Svælg, en Tragt.
  • Gilda seg, gjera seg gild, gjæv, gjøre sig til af noget.
  • Gjætt’ gjætte, Impf. af gjæta, vogte Fæ.
  • Ein Gledarlaat, Glædeslyd.

H.

  • Het, langt e, Impf. af heita, hedde.
  • Ein Heim, egentlig et Hjem, men ogsaa hele Verden, hvor man er heime, hjemme.
  • Heppen, heldig, eit Hepp, et lykkeligt Træf.
  • Haag, høi.
  • Hjaa, hos.
  • Ei Heid, Hede, Plateau.
  • Ei Hola, Hule.
  • Haal, glat.
  • Ein Hause, en rund Bjergkolle.
  • Hugheilt, fortrøstningsfuldt; med heile Hugen, af fuldt Hjærte.
  • Huska seg, gynge sig.
  • Eit Hogg, Hug.
  • Ei , en Høide, en særegen Form af Fjeldhøider.
  • Hevnefus, hevnlysten. Fus, langt u, kjær, lysten paa noget.
  • Herma, abe efter, gjentage
  • Ei Huldre, en Slags Elle eller Alfekvinde; antagelig af hylja, hulde, hult, hylle, indhylle. Huldrehatt, en Hat, som gjør En usynlig, hyller En ind.
  • Ein Hein, haard Steen.
  • Høva, ramme.
  • Helder, egentlig heller; men forstærkende «det er helder kaldt,» overordentlig koldt.
  • Ei Horg, en stor Forsamling. «Haug og Horg,» egentlig det samme, i store Forsamlinger.

J.

  • Jala, lokke og synge som Hyrdepige.
  • Jol, Jul.
  • Jamvel, endogsaa.
  • Idra, tvivle, betænke sig.
  • Jonsok, St. Hans.
  • Jøtunheim, Jøtnernes Hjem, det høieste Fjeldparti.

K.

  • Krudde, Impf. af kry, vrimle, kry, kryr, krudde, krutt, noget saanær synonymt med yrja, skjønt dette udtrykker en større Vrimlen. «Det yr og det kryr, og det urde og krudde.»
  • Kvarv, Impf. af kverva, svinde, sno sig, komme bort.
  • Krull, egentlig Krøl, stor Samling.
  • Kruk, Krumning.
  • Krupp, en Bøining.
  • Krøkte, Impf. af krøkja, gjøre Krok paa, bøie.
  • Kjelda, Kilde.
  • Eit Kvende, et Kvindfolk.
  • Kar, Karl.
  • Krøkja, Fem. af Krok, Krog, en Stakkel.
  • Kjøver, qvæler, af kjova.
  • Kaut, rask paa det.
  • Kongens Karar, Soldaterne.
  • Ein Kvekk, Rædsel, af kvekkja, skrækkes pludseligt.
  • Ein Kult, egentlig en Høi, en stor Mand.
  • Eit Kor, Kaar, aabent o.
  • Ei Knoda, Deigklumpen, en Steen som seer sligt ud.
  • Klumsa, hexe fast.
  • Kvelvde, Impf. af kvelva, hvælve.
  • Ein Knatt, en afstumpet Fjeldspids.
  • Kav, i kav, ganske ned, under.
  • Ei Klyv, Kløv.
  • Kora, aabent o, kaare.
  • Ein Kneik, en tværbrat Bakke.
  • Kjæta seg, hoppe af Lystighed.
  • Kvar, hvor.
  • Ei Klauv, Klov.
  • Kartat, afhugget Kvisteknuderne.
  • Koll, ikoll, omkuld.

L.

  • Ljod, Lyd.
  • Ljom, Lyd langt borte, Ekko.
  • Lit, dansk Lød, naturlig Farve.
  • Læt, Pres. af laata, give Laat, Lyd.
  • Lauga, bade.
  • Ludren, Lur, et langt Blæseinstrument af Træ, som Hyrderne mest bruge.
  • Langemaren, Geværet.
  • Ei Lente, Spøg, ein Lentekrok, Humorist.
  • Ein Lagnad, Skjæbne.
  • Laut, Impf. af ljota, maatte, ljota, lyt, laut, lotet.
  • Litevetta, lidet Grand, egentlig lidet Væsen.
  • Ein Ljaa og Ljaar, Le.
  • Eit Leger, hvor man ligger.
  • Lik paa Straa, Lig paa Parade.

M.

  • Me, vi.
  • Ein Maag, Svigersøn og Svoger, bruges om alt Slags Svogerskab.
  • Ei Mold, Muld.
  • Ein Makk, Maddikke.
  • Ei Mork, Skovhede og Fjeldland, ogsaa en Mark (Vegt).
  • Ein Maur, Myre.
  • Musla, fara smaatt fram, ein Musling.
  • Munde, monne, Impf.
  • Mjødnerna, Plur. af Mjødn, Hofte. Oldn. Mjødm. Gothisk Miduma af Mid, paa Midten.
  • Mjukt, mygt.
  • Morken, murknet, raadden i Porerne.
  • Eit Mein, Meen, Skade.
  • Muta, beskikke.

N.

  • Naud, Nød.
  • Nasar, Plur. af Nos, Næse.
  • Ein Nut, egentlig Knut, en rundagtig Fjeldhøi.
  • Ein Nubb, egentl. Knubb, det samme, men noget mindre.
  • Neig, Impf. af niga, knixe, bukke.

O.

  • Ein Orre, Urhane.
  • Ein Otte, Anelse, hemmelighedsfuld Frygt, af otta, ane. Det Modsatte er Von, Haab.
  • Olm, vred (om Dyr).

R.

  • Rispe, morsom Fortælling.
  • Radt, ligefrem.
  • Ei Rove, Hale. Rove-Guro, Gudrun med Halen og Sigurd-Sveinen. Levninger af Sagnet om Sigurd Fafnisbane. Den Færd disse to anføre er Aasgaard-Reidi.
  • Ein Rys, Skudren.

S.

  • Ei Segn, Sogn og Soga, Saga.
  • Ei Stova, ogsaa Stogu og Stuegu, Stue.
  • Eit Soup, Kjernemælk.
  • Skjek af skaka, ryste, eit Skak, langt a, en Rystelse.
  • Ein Slugg, en meget stor Mand; foragteligt, Fleskeslugg, en Forstærkning af det samme.
  • Sæl, egentlig salig, lykkelig.
  • Ein Sprett, det som spretter. Sprett og Spenn, Elasticitet.
  • Sette, sjette.
  • Smurde, Impf. af smyrja, smøre.
  • Ei Sut, Sorg.
  • Ein , Sø.
  • Ein Snjo, Sne.
  • Ei Skodd, Taage.
  • Ein Skrubb, Ulv.
  • Ein Saum, Søm.
  • Ei Skreid, en stor Flok. Skubbe-Skreid, Ulveflok.
  • Svamm, Impf. af symja, svømme.
  • Ein Storleike, Størrelse. Endelsen leik og leike, else.
  • Seig og siger, Præs. af siga, segne.
  • Ein Spord, Halen paa en Fisk, Orm osv., en Ende.
  • Eit Stup, eit Berg, som stupor af, brat Fjeldvæg.
  • Eit Staup, en rund Fordybning; Kverve-Staup, en Nedsænkning i Fjeldet, som et Amphitheater.
  • Eit Skridulaup, et Løb efter ei Skrida, et Skred.
  • Eit Skak, Skakning.
  • Smetta, smutte.
  • Ein Støil, Stødl, Sæter.
  • Ein Sveinkall, en Pebersvend.
  • Stunde, Impf. af stynja, stønne.
  • Saup, Impf. af supa, egentlig søbe, drage tungt efter noget.
  • Smeikte, Impf. af smeikja, sødt indsmigre sig, ein Smeik.
  • Ein Siger, Seier.
  • Skjøyr, skjør.
  • Ei Solekoma, naar Solen kommer, staar op.
  • Eit Svolk, Slag med Stave, Prygl.
  • Soppat, med Sop paa.
  • Snaudt, bart.

T.

  • Ei Tunna, Tønde.
  • Ein Tussedom, af Tusse, en Bjergbeboer.
  • Trappa, trampe.
  • Ei Tora, Torden.
  • Turfte, Impf. af turva, behøve.
  • Tvaa, vaske. Tvaatteklut, Vaskeklud.
  • Tussen, forvirret, dum.
  • Tek, Præs. af taka, tage, ogsaa teker. De stærke Verber have baade denne kortere og længere Form, saasom gjev og gjever, kjem og kjemer, ber og berer, biit og biter, bider osv.
  • Trodde, Impf. af troda, træde.
  • Eit Ty, Tøi.
  • Teva, puste, aande.
  • Tvegne, vaskede af tvaa.
  • Traa, seen, som Verbum traa, længes meget.
  • Teppa, sætte Tappen i.
  • Totte, Impf. af tykkja, synes, tykkes.
  • Ein Torste, Tørst.
  • At Te seg, vise sig.
  • Tøyg, Elasticitet, gjeva Tøyg, være elastisk.
  • Trega, angre.
  • Tem, aaben e, Præsens af temja, tæmme.
  • Ein Tramm, en Skranke, ogsaa en Platform.
  • Trong, trang.

U.

  • Urde, Impf. af yrja, vrimle mangfoldigt, yrja, yr, urder, urt.
  • Undramann, en Underrets Mand.
  • Ei Urd, Ur.

V.

  • Vraal, egentlig Skrig, ogsaa Vrøvl.
  • Vrid, Vridning.
  • Vit, langt i, Vid
  • Vøre, Conjunctiv af vera, vilde være.
  • Virke, Stof.
  • Ei Vegaleid, ei Leid, Led, Retning for Veien.
  • Vaa, Vaade, Ulykke.
  • Vel, langt e, Impf. af velja, vælge.
  • Ein Vinst, Gevinst.
  • Ein Vyrdnad, Værdighed.
  • Velværd, værdt det, som vel, godt er, fordringsfuld.
  • Varna, værge, holde borte fra.
  • Ei Von, Forhaabning; vonlaus, haabløs.
  • Veiknar, bliver mere og mere veg, svag.
  • Vitja, besøge.

Y.

  • Yr og ør, rasende, forvirret.
  • Yt, Impf. af yta, yde.

Æ.

  • Æveleg, evig, eit Æve, lang Tid. Ævorstid.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Storegut

A. O. Vinjes samling Storegut med episke dikt om Olaf og sønnen hans (basert på virkelige personer fra Telemark på 1700-tallet) ble første gang utgitt som bok i 1866. Mange av diktene hadde tidligere vært trykt i Vinjes tidskrift Dølen. To år senere, i 1868, kom en redigert 2. utgave og det er andreutgavens tekst som har fått et videre liv i nye utgaver. Bokselskaps utgave følger førsteutgaven fra 1866.

Forskjellene mellom 1. og 2. utgave er først og fremst ortografiske, men det er også en del innholdsendringer. For en digital sammenligning av de de to versjonene, se her.

Mange av diktene er tonesatt, se: Kristi Grindes oversikt Musikk til Aasmund Olavsson Vinjes dikterverker (NB tema 4, 2018)

Les mer..

Om Aasmund Olavsson Vinje

A.O. Vinje var en viktig skikkelse i norsk offentlighet på 1800-tallet. Som forfatter og journalist var han en ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Vinje var særlig opptatt av samfunnsforhold, litteratur og politikk, og han har hatt stor betydning for utviklingen og etableringen av landsmålet i Norge.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.