Storhertuginnen av speilsalen

av Stein Riverton

KAPITEL XIV. ET MØTE HOS VIVIANA

96Egentlig var de to menn gjensidig like forundret over møtet. Og begge hadde bruk for sin selvbeherskelse for å skjule denne forundring. Men de var også begge opøvet i denslags overraskelser.

Dr. Ebner hilste hjertelig på Kjeldsen som sa:

– Jeg trodde De var på sykehuset på denne tid.

– Nettop ferdig med en vanskelig operasjon, svarte lægen muntert, den gikk godt.

Han gned sig fornøid i hendene:

– Og nu trenger jeg en av Vivianas berømte forfriskende drinks.

Han tilføiet forklarende idet han så betydningsfullt over mot Kjeldsen:

– Jeg syntes det var for tidlig å gå inn på baren.

Dette kunde høres ut som en undskyldning for besøket og Kjeldsen opfattet det også sånn. Han smilte. Men det var et meget talende smil, – omtrent som vilde han si: Hvorfor behøver han vel å undskylde sig med sitt besøk hos Viviana. Jeg kjenner jo godt til at dr. Ebner fører en tilværelse som ikke alltid er borgerlig belyst.

Men plutselig blev Viviana opmerksom på at hun 97kanskje kunde ha begått en blunder ved å føre de to sammen.

Hennes fortvilelse var et yndig komediespill. Hun så forknytt fra den ene til den annen og vred sine hender.

– Hvad har jeg gjort! utbrøt hun. Nu først faller det mig inn, at herrene jo er kolleger! Gud, hvor har jeg dog vært indiskret. Er det virkelig så at møtet er ubehagelig for mine herrer? Tilgiv min tankeløshet.

Kjeldsen grundet: Hun spiller allikevel temmelig godt komedie. Hun later som om hun er fortvilet. Men i virkeligheten gotter hun sig over møtet. Og det gir henne også en velkommen anledning til å komme bort fra en anstrengende og kanskje ubehagelig konversasjon.

Selvfølgelig forsikret begge herrene, at møtet ingenlunde var ubehagelig. Tvertimot. Det var for begge en fornøielig overraskelse.

For å besegle det gledelige ved overraskelsen, skålte de med hverandre og berømmet sterkt Vivianas mesterskap med hensyn til cocktail.

– Jeg for min del, forklarte Kjeldsen, har tillatt mig dette besøk i embeds medfør.

Dr. Ebner gjorde en avvergende håndbevegelse.

– Nu står vi her begge to og undskylder oss, sa han. Det er overflødig. Jeg vil si Dem opriktig, at det interesserer mig slett ikke det aller ringeste, hvorfor De er her.

Et øieblikk moret det Kjeldsen å tenke sig den mulighet 98at dr. Ebner trodde at han gikk ham i bedene hos Viviana. Og det lot til, at Viviana hadde det samme besynderlige innfall. Det er alltid kvinners svermeri å se rivaler møtes.

Hun blandet sig plutselig i diskusjonen. Hennes tone var litt furten. sånn påtatt fornærmet som kan klæ helt unge damer så yndig.

– Han har spurt og gravet, så det har vært ganske utrolig, forklarte hun nu dr. Ebner, tenk han vil ha rede på hvor lenge jeg er oppe om natten!

– Men det behøver De jo ikke svare på, Viviana, sa dr. Ebner

– Hvorfor skulde han ikke få vite det? Det er det jo så mange som vet.

Dette siste tilla hun med et meget fint smil

– Nåja, det blir naturligvis som De ønsker, sa dr. Ebner.

– Især har han interessert sig for, hvorledes jeg tilbragte lørdagen, tenk det!

Dr. Ebner kastet et hurtig blikk over på Kjeldsen og spurte plutselig alvorlig:

– Lørdag kveld kanskje?

Kjeldsen svarte ikke, men Viviana kastet inn:

– Nettop lørdag kveld gjaldt det. Han vilde ha rede på, om jeg hadde vært på teater eller kino. Om jeg hadde supert og med hvem. Om jeg hadde vært alene her i mitt hjem efterpå. Om nogen hadde telefonert…

Dr. Ebner hørte i stigende forbauselse på dette og en grimase av ubehag gled over hans ansikt.

– Det var da et besynderlig forhør, bemerket 99han, kunde De virkelig svare på alt dette, Viviana, husket De det altsammen.

– Næsten alt.

– Vi blev avbrutt, da De kom, forklarte Kjeldsen.

– Da ber jeg om undskyldning for at jeg forstyrret seansen. Men fortsett bare, jeg kan lese en avis imens.

Viviana hoppet op fra sin stol og – pekte simpelthen nese av begge to. Hvilken gestus skulde være ment som noget uendelig inntagende av en så smukk og excentrisk dame.

– Men nu har jeg ikke tid! utbrøt hun, jeg må inn og klæ mig om. Herrene må ha mig undskyldt så lenge.

Da hun allerede var i døren, vendte hun sig om og spurte:

– Vi går vel på Speilsalen efterpå?

– Gjerne, svarte dr. Ebner.

Da de to herrer var blitt alene, tillot dr. Ebner sig å betrakte sin kollega meget nøie, især festet han sig ved stålbrillene, kravatnålen og det massive urkjede.

– Gubbevars, hvordan er det De ser ut, sa han.

– Ikke sant, borgerlig tillitvekkende, svarte Kjeldsen.

– Det kommer an på omgivelsene. Borgerlig, sikkert. Men, (han viste med en håndbevegelse på værelset de satt i) men kanskje ikke tillitvekkende akkurat i disse omgivelser.

Kjeldsen svarte ikke. Det blev en liten pause. Dr. Ebner følte stillheten ubehagelig. Han gjorde en irritert bevegelse og spurte plutselig:

100– Er det Bygdøaffæren som har bragt Dem hit?

– Ja

– Hvordan i allverden får De Virginia blandet op i den historie? Undskyld mig, men jeg finner det noget fantastisk.

– Advokat Udvej har gummihæler på skoene, svarte Kjeldsen.

Dr. Ebner smilte av dette underlige svar. Kjeldsen fortsatte uanfektet:

– Og han bor like i nærheten av Hammels villa.

Dr. Ebner rystet på hodet og mumlet:

– Temmelig løst . . . temmelig løst det hele.

– Hammel er en venn av Viviana, sa Kjeldsen, og sannsynligvis også av Udvej.

– Men også jeg er en venn av Viviana, som De forstår.

– Men De bruker ikke gummihæler på skoene.

Dr. Ebner lo:

– Nei, det kan De kanske ha rett i. Altså videre.

– Udvej er nu og da sammen med sin forhenværende hustru. Han telefonerer ofte til henne. Kanskje har han også telefonert til henne lørdag kveld efter klokken tolv. Men hun nekter det.

Nekter, bemerket dr. Ebner og trakk øienbrynene i været, benekter mener De naturligvis. Men hvilken betydning for saken kan da denne helt private omstendighet ha. De synes å legge særlig vekt på denne telefonopringning.

– Ja, det har betydning.

– Og nettop for lørdagsnattens vedkommende.

– Nettop ja.

101Dr. Ebner forandret med ett tone og blev helt vennlig.

– Hvad synes De ellers om Viviana, spurte han. Er det vanskelig å få henne til å forklare sig?

– I begynnelsen fant jeg henne avskyelig. Kokett. Dukkeaktig. Tåpelig. Jeg satt her og angret på, at jeg var gått selv og ikke isteden hadde fått en annen til det, for eksempel Dem.

– De mener altså, at jeg har lettere for å tale med et slikt kokett vesen?

– Ja

– Takk, det er kanskje riktig, sa Ebner og lo, jeg finner at De virker stadig mer borgerlig tillitvekkende. Men det var altså i begynnelsen at konversasjonen gikk så trådt. Og senere?

– Senere gikk det bedre. Senere, da hun begynte å røbe sig.

Dr. Ebner fløitet svakt ut i luften.

– Viviana røbe sig, mumlet han tvilende, hm…

– Men det er ganske sikkert at hun allikevel skjuler noget. Hun er overordentlig redd for noget. Og det er dette hun er redd for, som hun søker å skjule.

– Jeg kjenner Viviana temmelig godt. Hun er et meget komplisert vesen. Hun elsker å bluffe. Og hun er slu. Og fremforalt elsker hun sensasjoner. Hvis det kunde lykkes henne å bli blandet op i en eller annen opsiktsvekkende forbrytelse, vilde hun være henrykt. Kanskje drømmer hun allerede om de toaletter hun skal optre i for skranken.

– Ak, hvad betyr alt dette, svarte Kjeldsen, det 102er bare Deres moderne kombinasjoner igjen. Psykoanalyse, heter det ikke så? Men jeg har mitt praktiske blikk.

– Godt. Sett at Viviana skjuler noget. En dame som Viviana har mange hemmeligheter. Men hvordan pokker får De forbindelse mellem denne dames hemmeligheter og Bygdødramaet?

Kjeldsen tenkte sig om. Han vilde forklare det ved et eksempel.

– Har De radio? spurte han.

Boken er utgitt av Høgskolen i Oslo og Akershus

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Storhertuginnen av speilsalen

Storhertuginnen av speilsalen av Stein Riverton (psev. for Sven Elvestad) er en klassisk detektivroman. Handlingen er lagt til Oslo og omegn i mellomkrigstiden. En mann blir funnet myrdet på Bygdøy. Hvem er han og hvorfor ble han myrdet? Detektivene Krefting og Kjeldsen blir satt på saken og vi følger deres oppklaring av saken.

Mye av handlingen foregår i Speilsalen på Grand hotel i Oslo, eller «Speilen» som den også ble kalt. Sentralt i miljøet som skildres der finner vi Viviana, som går under navnet «Hertuginnen av speilsalen». På hvilken måte er hun involvert i mysteriet?

Elvestad skrev nærmere hundre kriminalfortellinger, Storhertuginnen av speilsalen kom ut i 1931.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1931 (NB digital)

Les mer..

Om Stein Riverton

Pseudonym for Sven Elvestad. Elvestad skrev omkring 100 detektivfortellinger, utgitt under pseudonymene Kristian F. Biller og Stein Riverton. Disse fortellingene ble svært populære blant publikum og ble oversatt til flere språk.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.