Brev til Nini Roll Anker 1911–1918

av Sigrid Undset

1917





19. [januar 1917]

Brevet er tidfestet «19de», i tillegg er følgende kommentarer med påført med gråblyant, trolig av mottaker: «-1/2-17?», «må være 1917, først på året. SF» og «5 barn!». Kommentarene er delvis rettet med rød blyant. Innholdet i brevet tyder på at det er skrevet i januar 1917.

Kjære Nini

Jeg sender dig de smaa dingsene som hører til løperen.løperen] se brev 21. desember 1916 RagnhildRagnhild] Ragnhild Undset Wiberg (1884–1969), født Undset, lærer og oversetter. Undsets søster. var oppe med dem igaar. Det blev lyst for hendeDet blev lyst for hende] I Norge var det inntil 1973 påbudt å annonsere ekteskapet (lyse) i Norsk lysningsblad, bl.a. for å unngå bigami. I Sverige gjaldt loven inntil 1969. Tradisjonelt skulle presten i begge land lyse for de forlovede ved tre (etter hverandre følgende) kirkesøndager. Undsets søster Ragnhild giftet seg med Einar Wiberg (1884–1952), svensk postmester, i mars 1917. første gang og hun var svært gla. Hun skal gifte sig i Stockholm 4. mars og saa skal de reise paa skitur en maaned; derefter kommer hun tilbake til sin post. Det er nemlig umulig at faa hus i Stockholm – de har et svagt haab om 2 værelser fra November – og nu er de blit lei av at vente. Saa var det Ragnhild fik den ide at de skulde gifte sig allikevel for at kunne være sammen i ferierne ialfald. Alting er jo saa usikkert i disse tider,disse tider] Selv om Sverige, Norge og Danmark klarte å holde sammen i felles nøytralitet gjennom første verdenskrig (1914–1918), ble de på hver sin side dratt inn i krigens kontroverser, Norge og Danmark ikke minst på grunn av sine store handelsflåter. Sverige ble sterkt påvirket av den finske borgerkrigen. Én konsekvens var stor mangel på vareforsyning og det såkalte dyrtidsåret 1917 (kilde: NDLA). ræsonnerte hun, og de vilde ta hvad de kunde faa av gode dage – det syntes jeg var fornuftig, men mamamama] Charlotte Undset (1855–1939). Født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth i Kalundborg, Danmark. Gift med Ingvald Undset (1853–1893), arkeolog. var ikke videre tilfreds.

Jeg hadde tænkt at kommet ut i forrige uke en dag, men saa var LillesøsterLillesøster] Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939) daarlig og jeg turde ikke reise fra hende. Hun har været noksaa ussel i denne uken. Idag kommer RandersRanders] Einar Randers (1854–1921), barnelege og forfatter av Den første barnealder. En haandbok i barnepleien (1909) op og ser på hende. Jeg er træt – tror ikke jeg nogensinde har sovet mer end 4 timer itræk siden jul. Men jeg klemmer paa saa godt jeg kan – skriver naar leilighet dertil gives, ellers syr jeg og stopper og lapper og underviser mine steddøtremine steddøtre] Ebba Svarstad (1903–1984) og Gunhild Svarstad Andreassen (1905–1992), født Svarstad. Barn fra Svarstads første ekteskap med Ragna Moe Svarstad (1882–1963), født Moe. Ekteskapet ble oppløst i 1912. i «womans proper duties»womans proper duties] (eng.) kvinners ordentlige plikter som tante Branwell sa til Charlotte Brontëtante Branwell … Brontë] refererer til den engelske forfatteren Charlotte Brontë (1816–1855). Da hun og forfattersøstrene, Emily (1818–1848) og Anne Brontë (1820–1849), mistet sin mor i 1821, overtok morens eldre søster, Elizabeth Branwell (1776–1842), oppdragelsen av jentene. – og som SoutheySouthey] Robert Southey (1774–1843), engelsk lyriker, en av de såkalte «Lake Poets». Han brevvekslet med Charlotte Brontë og både advarte mot og oppmuntret henne til en skrivende karriere. anviste hende at holde paa med. Mit Brontë – skal jeg være freidig og kalde det essay, det synes jeg er saant fint ord – stykket 2om Brontësessay … om Brontës] Undset ga i 1917 ut essayet «Tre søstre» om Brontë-søstrene, trykt første gang som føljetong i Samtiden. blir langt men det har været morro at gjøre det. Jeg har lyst til at lave et litet bitte et om en kvindetype, slik den ble opfattet og slik den er stillet før og nu, nemlig Jane Austens Emma og Ibsens Hedda Gabler, som nemlig godt kunde være den samme person.et litet bitte et … person] I 1917 utga Undset også essayet «Hundrere aar. Fra Jane Austen til Henrik Ibsen». Trykt i Tidens tegn. I essayet sammenligner hun Jane Austens (1775–1817) figur Emma Woodhouse i romanen Emma (1815) og Henrik Ibsens (1828–1906) figur Hedda Gabler i skuespillet Hedda Gabler (1890). Emma lever bare i en tid da den konventionelle moral lægger kapsunerkapsuner] en forsterket grime som brukes til å kontrollere hesten med istedenfor hodelag med munnbitt. Utstyrt med fôret nesebånd med en innlagt skinne (kilde: SNL). paa denslags smaa dumme fruentimmers tendens til at gjøre ugagn, Heddas tid har en anden konventionel moral – eller umoral – jo galere hun ter sig, jo betydeligere er hun. Resultatet er at Emma faar noen smaa smæk og blir efterpaa en lykkelig Mrs. Knightly,Mrs. Knightly] Emma Woodhouse gifter seg til slutt med figuren George Knightley i romanen. mens stakkars lille fru Hedda, da hun blir gjort begripelig hvad hun egentlig har stelt til i pure betuttelsen skyter sig med sine leketøispistoler. Der er ogsaa i Emma en kvinde hvis skjæbne Emma klaafingrer med, en kappelan der ligner stærkt Tesmannen kappelan der ligner stærkt Tesmann] Kappelanen i Emma er den unge presten Philip Elton, Jørgen Tesman er Hedda Gablers ektemann. o.s.v. – jeg faar pusle litt med denslags smaatteri – til noget større arbeide faar jeg ikke leilighet endda – men jeg gjør da saapas meget, at jeg ialfald ikke glemmer bogstaverne endda.

Apropos bogstaver – PeiPei] kallenavn for sønnen, Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) har lært sig hele det latinske alfabetet av aviserne – d.v.s. Ebba og jeg har lært ham bogstaverne da han laa av hoste og han husker godt og «læser avisen» hver dag. Han har ogsaa opsnappet de rareste brokker av søstrenes skolelærdom og spurt sig videre frem, saa nu har han taalelig greie paa «Jessubarnets» liv og død og de snille jøderne og de slemme jøderne og englene ved graven – og verdenskrigen og kulkrisen og gud vet hvad. Han er en leven unge kan du tro. Lillesøster derimot kan hverken gaa eller snakke endda – hun bare stabber bak en stol og sier «pus» om katten og «Pei» om broren, men 3nynne smaa melodier næsten rent kan hun – to takter av Home sweet homeHome sweet home] opprinnelig fra operaen Clari, or the Maid of Milan (1822/1823) av den amerikanske skuespilleren og dramatikeren John Howard Paynes (1791–1852) klemmer hun paa med i timevis om nætterne.

Jeg saa Regines stykke om Fram.Regines stykke om Fram] innlegget «Fram» i Tidens tegn 18. februar 1917, der forfatter Regine Normann (1867–1939) påpeker viktigheten av å bevare Roald Amundsens (1872–1928) originale polarskip Fram for kommende generasjoner. Det er jo meget sandt hvad hun sa – men hun æser slik, naar hun skriver denslags. Hun har det i det hele litt med at æse – men hun er et sødt menneske. Jeg skulle ønske jeg saa hende snart – men jeg ser jo aldrig folk og værre og værre blir det. Gud vet naar jeg faar se dig igjen – for du kommer vel aldrig til at forvilde dig opover paa disse trakter.

Jo, vi var hos EggesEgges] Peter Egge (1869–1959), forfatter, og Anna Egge (1869–1964), født Svensen en aften – det er forresten længe siden nu. Pei spurte om han het Peter Eddik – det er jo litt av en vits, men det kunde det uskyldige lam jo ikke vite!

Mange hilsener
din Sigrid




17. juni 1917

«Mai 1919 flyttet hun.» er påført med gråblyant, trolig av mottaker.

Kjære Nini

tak for sidst. Jeg længes efter at høre fra dig, hvad doktoren sahvad doktoren sa] Anker var mye syk gjennom hele sitt liv, særlig tvang kroniske magesmerter henne til å være sengeliggende i lange perioder. I senere år kom sterk hodepine i tillegg. Hun gjennomgikk tallrike behandlingsopplegg, operasjoner og langvarige sanatorieopphold, og fikk tidlig vite at hun ikke ville kunne få egne barn (kilde: bl.a. Ørjasæter 2000, 45). og naar du skal reise – jeg har tænkt paa dig en god del.

Jeg var i Nordmarken søndagen efter – første gang siden PeiPei] kallenavn for sønnen, Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) ble født og nu hadde jeg ham med – det var gjilt at være deroppe og det var gjilt at se gutten smette som et lite vevert dyr paa stier og i underskogen og høre hans pussige spørsmaal og svar – nu besvarer han jo mest sine egne spørsmaal og det paa mange rare vis. Det gjilleste deroppe var forresten grammofonen, som er kommet paa mit gamle stamkvarter LørensæterenLørensæteren] Lørenseter i Nordmarka, tidligere seter under Løren gård i Oslo og senere husmannsplass. Plass og fast bosetting fra ca. 1730, «Løren Sætter Wang» omtalt i 1760. Første skolehus i Nordmarka ble bygd på Lørenseter i 1886, skolen ble nedlagt i 1947. Fra 1930 i privat eie. Serveringssted til ca. 1900. Undset var i mange år fast gjest på Lørenseter (kilder: Oslo byleksikon og Skiforeningen). – men alt var gjilt, kuer og kalver og vand og blomster og store stene og vindfald. Vi gik hjemmefra kl. 9 og kom tilbake ½ 1 om natten, men gutten var like god dagen efter og ikke spor av træt paa hele turen, endda han gik nok over en mil den dagen. Jeg hadde 7 barn med – fra en speidergut i 15 aars alderen til Pei. I morgen otte dage skal vi gjøre turen omigjen – foreløbig har der meldt sig 9 unger som vil være med!

Nanna SchwengaardNanna Schwengaard] Nanna Leonora Schwengaard (1878–1945), forfatter. Mest kjent for å ha skrevet teksten til «Kragerøsangen» basert på hennes dikt opprinnelig kalt «Kragerø» (1916). var heroppe forleden. Det var en hjerteskjærende trist liten fremtoning, træt og slitt og nedkuet av bekymring. Hun saa saa sørgelig ut og hadde det saa vondt, at i dag har jeg forfattet mit livs første 2tiggerbrev! Til Helene Dickmar:Helene Dickmar] pseudonym for Hanna Andresen Butenschøn (1851–1928), forfatter jeg synes den ene daarlige forfatterinde kan gjerne hjelpe den anden. Men kjære, ikke si det! Jeg ønsker oprigtig at H.D.H.D.] Helene Dickmar, se note over vil gjøre no for hende og er spændt paa svaret – tror du hun vil?

Ragnhilds mandRagnhilds mand] Ragnhild Undset Wiberg (1884–1969), født Undset, lærer og oversetter. Undsets søster. Giftet seg med Einar Wiberg (1884–1952), svensk postmester, i mars 1917. har faat leilighet fra 1. juli. Det er jo gjilt og henrykkelsen er stor. Med sin sædvanlige ubekymrethet om andre folks gjøremaal har Ragnhild mobiliseret samtlige sine paarørende til pakning etc. SvarstadSvarstad] Anders Castus Svarstad (1869–1943), kunstmaler. Undsets ektemann 1912–1927. faar en god del uleilighet – hun har brugt hans atelier til pakbod. Men ligervis som han passiv og hengiven i skjæbnens lune ser ubehageligheder og vanskeligheter falde over mig, saa tar han passiv og from imot det som kommer over ham selv: i hele vinter har Ragnhild og hendes leiesvender fra Visergutbureauet slynget pianoer, bokskap, kommoder, kister og kasser og lænestoler ind i hans atelier, og næste uke skal hun og visergutterne pakke og flytte ut og regjere dernede.

Jeg ligger og søker logi paa landet til ungerneungerne] Ifølge brev fra Undset til Kitty Kamstrup (1862–1932) 27. august 1917 har hun kun med sine egne barn, Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) og Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939), på denne turen, ikke stebarna (kilder: Brevs. 305 og Slapgard 2007, 192). og mig selv. Jeg længes forfærdelig efter at komme ut litt nu og er noksaa elendig. RegineRegine] Regine Normann (1867–1939), forfatter har heldigvis vist sig at være falsk profet dennegang – men ikke desto mindre har jeg kvalme og kaster op – av træthet sier doktoren. LillesøsterenLillesøsteren] Mosse er fordringsfuld og slem – har hat et litet anfald siden jeg var sammen med dig, men det var ganske let, og nu skulde hun være færdig med tænder ialfald for et aars tid, saa der kan vel være haab om bedring. Hun er kjæk og kvik forøvrig, tyk og brun at se paa.

Mange hilsener
din Sigrid.




6., 10. og 12. august 1917

Kjære Nini

jeg sitter her i tropisk varme – det var 30° i skyggen sent igaarkveld og hvad det er her paa rummet maa Vorherre eller hin anden som er vant til at ta de høie temperaturer vite. Jeg venter paa at MosseMosse] Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939) skal vaagne av middagsluren sin; saa skal vi allevi alle] Ifølge brev fra Undset til Kitty Kamstrup (1862–1932) 27. august 1917 har hun kun med sine egne barn, Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) og Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939), på denne turen, ikke stebarna (kilder: Brevs. 305 og Slapgard 2007, 192). gaa og spise rømmegrøt hos en ven av mig fra ungdomsdagene – Gøsta av Geijerstam, søn av gamle G.Gøsta av Geijerstam, søn av gamle G.] Gøsta af Geijerstam (1888–1954), svensk forfatter og maler. Sønn av den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam (1858–1909) og Eugenie Sophie Hortence Valenkamph (1864–1900), skuespiller. Han var gutunge for 9 aar siden da vi trasket i Rondane sammen, nu er han giftnu er han gift] Gøsta av Geijerstam giftet seg i 1913 med den norske sangeren Astri af Geijerstam (1885–1972), født Smith, og bosatte seg i Norge. og har 2 smaagutter2 smaagutter] Svante af Geijerstam (1917–1937) og Peter Lorentz af Geijerstam (1918–1949) paa 1 ½ aar og en paa 3 uker – det er sending til hans kone i den anledning jeg og mine er budne til at være med og spise op. Han har kjøpt sig en gammel koselig stue og har faat en søt liten kone, har været i Tyskland under krigen,krigen] første verdenskrig (1914–1918) været med i Finska BataljonenFinska Bataljonen] en finsk jegerbataljon, utdannet i Tyskland, som bidro i kampene for Finlands uavhengighet under borgerkrigen 1917–1918 (kilde: SNL). og er næsten helt kurert for sin tyskvenlighet av det og jeg er oprigtig glad for at ha de to unge hyggelige menneskene i nærheten – og at det er et sted hvor jeg kan ta barna mine med. Gjør Mosse i buksen saa faar jeg laane en av PellesPelles] sannsynligvis kallenavn for Peter Lorentz af Geijerstam, se note over klædebon, og saa skal der byttes paa Pelle og saa paa dem smaa, og vi snakker om kunst og krig og barnemaver og blomster og husstel om hinanden og barna ruller i lorten og brændneslerne og skriker og blir hentet og trøstet snart den ene og snart den anden.

Jeg har været her en uke nu. Først var jeg uten 2pike fjorten dager hjemme – jeg hadde git AstaAsta] Asta Westbye (1892–1967), hushjelp hos Undset ferie fra 15. juli og vilde ikke opsætte det for hende, men jeg selv kunde ikke faa logi og saa reiste jeg paa maafaa til Otta. Reisen var fæl, og de fem dager paa hotellet i Otta med de to smaa staar for mig som en eneste rædsel – jeg fik hverken mat eller søvn for ungerne omtrent.

Saa kom jeg hit til Laurgaard. –.

10/8. – hvor jeg er kjendt fra gammelt, vilde jeg sagt, men gud vet hvad jeg ble avbrudt med – PeiPei] kallenavn for sønnen Anders skulde paa do sagtens. Her har grasseret en mavesyke saa jeg ingen fred har faat. Marit LaurgaardMarit Laurgaard] sannsynligvis Marit Paulsdatter Nuvstad (1862–1923), født Svee. Flere av hennes barn tok etternavnet Laurgård. skaffet mig en liten jente til at gaa ut med barna straks jeg var kommet, men saa forsvandt IngjeborgIngjeborg] ikke identifisert igjen grundet mavesyke. Nu er hun atter opdukket og jeg har ro til at arbeide fra frokost til middag og fra middag til kaffe. Jeg arbeider naturligvis, men jeg vet endda ikke hvordan det blir – det er nu saa som saa med roen. Om kvelden er her ingen ro absolut, barna sovner ikke før 12 og i dette øieblik hænger de utover sengkanten og snakker til mig –

Søndag.Søndag] trolig 12. august 1917 Det blir bare skrapbrev dette. No skrap er det jeg har skrevet av fortællingen minfortællingen min] novellesamlingen Splinten av troldspeilet kom høsten 1917 ogog] her: også og jeg er litt ute av humør, men den maa jo skrives om etpar ganger. Her er igrunden godt og fredelig nu – jentungen sover middag, Pei er lokomotiv ute i gaarden og de andre damerne sitter nede paa trappen og hekler – nei de læser vist, her maa ikke hekles om søndagen. Det er fru bakermester Pedersen fra Kristianssandfru bakermester Pedersen fra Kristianssand] ikke identifisert, kan være mor til Ella Pedersen, som ble forlovet med Gustav Kverndalen i 1926, jf. notis i Agder Tidend 1. oktober 1926, hvor «bakermester Pedersen og frue, Kristiansand» nevnes. Usikkert om forloveden er identisk med Gustav Adolf Kverndalen (1904–2005), som i 1935 gifter seg med Margit Kverndalen (1910–1956), født Halvorsen, og i 1958 med Hjørdis Holtan Kverndalen (1914–2010), født Holtan. Alderen på Ella Pedersen kan stemme med beskrivelsen i brevet i det følgende (kilde: NB avissøk). som angir tonen her og det er ikke den værste – ingen vil støte hendes følelser, fordi hun er saa usigelig snil og god og hjelpsom og brav og fordi hun triller sin lille elveaarige pike i en sykevogn, barnet 3ligger i gips med det ene benet. Moren ligger ser noksaa gammel ut, har været gift i 22 aar og har bare hat den ene: «saa det var saan stas me o lillemor ja da vi fik o.» Hun er tynd og ser ut som en typisk haandværkerkone, med milde brune øine og svært villig til at fortælle om sit hus og sine haandarbeider og først og fremst om sin mand og sit barn. Det er no forfærdelig rørende og søtt ved hende og hun er avsindig flittig og flink med sine hænder – jeg har lært at hekle av hende nu, men det blir ikke stort jeg faar gjort.

Ikke faar jeg læst no heller – jeg hadde kufferten min halvfuld av engelsk og fransk litteratur, og jeg er bare kommet en 400 sider ind i Pendennis. Jo mere jeg læser av Thackeray,Pendennis … Thackeray] The History of Pendennis (1848–1850) av William Makepeace Thackeray (1811–1863), engelsk forfatter jo mere beundrer jeg ham – for en gigantisk sund sans! Endda er Pendennis jo paa ingen maate saa god som EsmondEsmond] Henry Esmond (1852) eller Vanity Fair.Vanity Fair] Vanity Fair (1847/1848) Jeg har med The NewcomesThe Newcomes] The Newcomes (1853–1855) ogsaa og en haug med EliotEliot] sannsynligvis George Eliot (1819–1880), pseudonym for Mary Ann Evans, engelsk forfatter, journalist og oversetter og etpar bind SmollettSmollett] Tobias Smollett (1721–1771), skotsk forfatter bl.a.

Ufnei, jeg kan likegjerne slutte dette brevet. Heten heroppe gjør en rent sløv – fluerne surrer og gardinerne blaffer og alleslags smaa søvndyssende lyd fra kjøkkenet og gaarden drypper ind ustanselig. Det har regnet og tordnet inat, men nu er heten like trykkende. Jeg bor paa et seksfags rum og alle seks vinduer staar oppe og endda er her ikke til at puste.

Du er vel hjemme nu kanske? Lad mig høre litt fra dig engang er du snil, hvordan det gaar med dit arbeide og litt om utenverdenen. Jeg merker først heroppe, hvor bundløst træt jeg er, og alt som i mig findes av borgelighet begjærer vildt at jeg skal laase av alle min hjernes unyttige rum og sætte mig paa trappen hos fru Pedersen, hekle chemisetterchemisetter] (fra fr., eg. «liten skjorte») krage eller et kort livstykke som brukes inni i en draktjakke eller et annet ettersittende plagg (kilde: SNL). 4til min ældste steddattersmin ældste steddatters] Ebba Svarstad (1903–1984). Anders Castus Svarstads datter fra ekteskapet med Ragna Moe Svarstad (1882–1963), født Moe. Ekteskapet ble oppløst i 1912. konfirmationsserker og tale om vore kjære timelige og daglige behov og hvordan de bedst skal administreres – og naar solen gaar bakom aasen ta ungerne med bort i havnehagen, ligge paa ryggen og la dem vælte sig oppaa mig. Kunst og kunstnere forekommer mig i dette øieblik som no græsselig brysomt og fordringsfuldt og hekling og barnestel det lifligste og fredeligste hvormed man kan fylde sit liv. Gid SvarstadSvarstad] Anders Castus Svarstad (1869–1943), kunstmaler. Undsets ektemann 1912–1927. hadde været dekorationsmaler og aldrig no andet og gid han hadde ægtet mig da jeg var tyve aar og gid alle ungerne hadde været mine og mit livs rekreation og ambition hadde været haandbroderte rullegardiner i alle rummene og heklede tepper paa alle sengene og seks kaffeduker med tilbehør av servietter – alting i huller og tunger!

Stia bene!Stia bene] (it.) hold deg frisk/vær frisk!
Sigrid

SigneSigne] Signe (Dorothea) Undset Thomas (1887–1976), født Undset. Undsets søster. Gift med Sigge Pantzerhielm Thomas (1886–1944), filolog. fik to smaapiker!to smaapiker] (Anne Marie Nicoline) Charlotte Gyth Blindheim (1917–2005), født Thomas, og Sigrid Braatøy (1917–2010), født Thomas den 6. juli. Det er nydelige, store og sunde barn, men Signe saa elendig ut, da jeg reiste – hun hadde levet bare paa melk den sidste maaneden. Svarstad som er deroppe ret som det er skriver at det gaar litt bedre med Signe nu – det første hun kom op, besvimte Signe hvert øieblik. Ungerne trives, men skiftes om at hyle, og MamaMama] Charlotte Undset (1855–1939). Født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth i Kalundborg, Danmark. Gift med Ingvald Undset (1853–1893), arkeolog. og Signe er rent utslitte. RagnhildRagnhild] Ragnhild Undset Wiberg (1884–1969), født Undset, lærer og oversetter. Undsets søster. er i Stockholm hos sin mandsin mand] Einar Wiberg (1884–1952), svensk postmester. Ragnhild giftet seg med Wiberg i mars 1917, se bl.a. brev 19. januar 1917. men de faar ikke andet at spise end sort brød og no vond pølse, saa det har ikke været for morsomme hvætebrødsdager netop. Men hus har de da faat omsider og er saa lykkelige, sier hun, som man kan være paa halvsultne maver.




7. desember 1917

Kjære Nini,

tak for sidst, og tak for brevet og bokenboken] usikkert hvilken bok hun sikter til, Anker selv ga først i 1918 ut en ny roman (Fru Castrups datter) og medaljonen, som jeg blev forfærdelig gla for. Jeg hængte den paa mig straks, og tænkte at gaa med den til daglig, men LillesøsterLillesøster] datteren Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939) opfattet den som en klokke og slet og rev og rusket i den og la den til øret sitt – men nu har det altsaa ingenting at betyde, hvad Lillesøster gjør av slikt, for nu er det bestemt at hun skal lægges ind paa Rigshospitalets barneklinik. Det er ikke saa mange dagene siden jeg fik hentet brevet dit ser du, og dagen efter blev Lillesøster saa syk – det var tredages halsesyke, men paa hende virket det saa hun fik forfærdelig høi feber – opi 40 grader, uavladelige kramper og en ynk og elendighet – jeg har ligget med den lille glohete skrotten i armene mine baade nat og dag og naar anfaldene kom, haket hun sig fast i mig og skrek mama mama i vilden sky – hun hviner og skriker bare jeg rører mig fra hende et øieblik og jeg har omtrent hverken sovet eller spist. Nu sover hun – hun er bedre nu, men lægerne sier, det vil gjenta sig ved enhvær liten infektionssygdom, saa hun er tryggere paa Rigshospitalet. Jeg gruer mig usigelig til at sende hende fra mig – saa blir jeg ganske alene heroppe hele dagen. Mosse er saan liten kjælen ting, kommer ett i alt og vil paa fanget, klapper mig og sier dakarsdakars] stakkars mama og putter hodet sit 2indtil mig, og nu glemmer hun vel alt det, alle sine søte smaa manerer, naar hun skal være borte kanske i mange maaneder. PeiPei] kallenavn for sønnen, Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) er ikke kjælen – uten han vil opnaa noget – og nu er han ute fra frokost og til klokken seks – stikker op kjøkkentrappen og faar mat engang midt paa dagen og jeg ser ham neppe fra morgen til sengetid – han er allerede kommet til «indianer» stadiet han skjønt han neppe har nogen klar forestilling om hvad indianer er men «vi leker med store trækniver og saa gir vi rare lyder til hveranhveran] feil for: hverandre utenfor Tomas’Tomas] ikke identifisert gjerde.»

Jeg har tat ned og stoppet gardiner, AstaAsta] Asta Westbye (1892–1967), hushjelp hos Undset og jeg er alt saa smaat begyndt paa julestellet. Men jeg kan ikke si andet end at jeg kjender det bittert naar jeg tænker paa at jeg skal stelle til jul for de andre og min egen lille unge skal være borte –.

Til RegineRegine] Regine Normann (1867–1939), forfatter har jeg ikke faat skrevet endda – ikke været god for –. Min egen bokMin egen bok] novellesamlingen Splinten av troldspeilet kom høsten 1917 har jeg ikke set anmeldt endda – jeg tror jeg skal være komplet likegyldig, hvordan det gaar med den – i det mindste saalænge den ikke blir rørt av Mona Smith.Mona Smith] Mona Beichmann, født Smith (1891–1940). Litteraturkritiker i avisen Tidens Tegn (1910–1941). Gift med offiser Johan Didrik Schlömer Beichmann II (1886–1966). Jeg ærgret mig usigelig over NærupsNærups] Carl Nærup (1864–1931), litteraturkritiker anmeldelse av Egges skuespilEgges skuespil] Peter Egge (1869–1959), forfatter. Ga ut skuespillet Narren i 1917. – i det hele, hittil har alle anmeldelser ærgret mig. Barbras bokBarbras bok] Barbra Ring (1870–1955): Veien (1917) bok er gyselig, synes jeg. I de to «bekjendelsesskrifterne»«bekjendelsesskrifterne»] Undset refererer sannsynligvis til Rings romaner Før kulden kommer (1915) og Under seil (1916). var der da i det mindste detalj-iagttagelser som var ganske gode og vigtige, selv om bøkerne naturligvis ikke hadde den løseste forbindelse med kunst. Men denne her – den er gudhjelpemig like daarlig som Jomfruen hendes.Jomfruen hendes] Jomfruen (1914) Jeg synes ikke det er andet end en bunke uttværede kinoprogrammer – films-herregaard, films-frihet, films-humor og filmstragedie. Hendes vrøvl om slegtsmennesker irriterer mig saa usigelig. Et utpræget 3slegtsmenneskes fornemmelse av samhørighet med en slegt og dets følelse for slegtens bopladser og eiendeler er saa dypt instinktiv, saa fuld av motsigelser og saa ulogisk at den, likesom et menneskes følelser for sit fædreland og en mors følelse for sine barn bare kan skildres i de aller jevneste, mest dagligdagse ord – hvert eneste tilløp til frase, hvert forsøk paa høitidelighet blir latterlig. Det naturlige er at man til tider er sint paa sine slegtninger – hvis man virkelig er i slegt med dem, lei sit hjem, hvis det virkelig er hjem, d.v.s. en skjebnebestemmende faktor, forbitret paa sit folk, hvis man virkelig føler sig ett med det, irriteret over sine unger, hvis de er ens barn og ikke bare noe en har skvættet av sig og lar ligge igjen utenfor sit liv. Og det er bare ansigt til ansigt med katastroferne, sammenbruddet, brander, kriger, døden, at man føler den lidenskabelige og altopslukende kjærlighet til hjem og slegt og land og barn – naar man vet at alt som truer dette, truer ens selv.

Det er jo ganske karakteristisk norsk dette at Barbra selv er av ordentlig familie og saa er saa tvers igjennem parvenuagtigparvenueagtig] oppfører seg som en parveny, oppkomling. Fra fr. parvenu, substantivert perfektum partisipp av parvenir: gjøre det godt, oppnå (kilde: NAOB). og almuesmenneske og simpel og snobbet. Jeg har set det saa ofte herhjemme – de som virkelig har etpar slegtledd av kultiverte mennesker bak sig er svært ofte de mest parvenuagtige. Bare man kommer saa langt som til Danmark blir det anderledens. Det er formodentlig fordi det er saa faa mennesker hjemme her som vet, hvem som var deres bedsteforældre, – de som vet det føler sig næsten som rariteter. Der er nu engang følelser, som det ikke er sundt at tænke for meget over og snakke for meget om, – eftersom menigmand aldrig tænker helt ærlig eller snakker helt 4sandt (om dette har den hellige Theresaden hellige Theresa] Egentlig Teresa Sánchez de Cepeda Davila y Ahumada eller Teresa av Ávila (1515–1582), spansk karmelittnonne og helgen. Ble i 1970 kåret til en av svært få kvinnelige såkalte kirkelærer, dvs. forbilde for troende. Saligkåret i 1614 av pave Paul V (1550–1621) (kilder: katolsk.no/SNL) skrevet fært godt og jeg sympatiserer med katolicismens bestræbelser for at faa alle uten de utvalgte fra at tænke for meget – tænkning er en sport for forfor for] utilsiktet dobbelskriving? de urædde alene). Morsfølelsen er en anden slik elementær følelse som ikke skal grubles over og snakkes for meget om – jeg har lekset op om moderskap saa længe og saa løgnagtig at barn kan ikke graate sine mødre op av graven mere, ikke graate dem hjem til sig fra en fremmed mands armer engang. Noget av det viseste fædrene på Eidsvold fandt paa var virkelig adelskapets ophævelsefædrene på Eidsvold … ophævelse] referanse til Riksforsamlingen på Eidsvoll som i 1814 utformet Norges grunnlov, vedtatt den 17. mai. Én av de 11 grunnsetningene som ble formulert og behandlet, lyder: «Personlige eller arvelige særrettigheter (adelskap) skal ikke gis noen for fremtiden» (kilde: SNL). – her var jo ikke nok adelsslegter til at det kunde blit en stand av individer utviklet paa et grundlag av fælles standsfornemmelser – det hadde bare blit en klik av mennesker, hvis individualitet var blit kvalt av klikefornemmelser.

En av de bedste bøker jeg har læst av de nye er Hiorth-Schøyens –.Hiorth-Schøyens] antakeligvis Rolf Hiorth-Schøyen (1887–1932): Barnet (1917)

Mange hilsener
din
Sigrid.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Nini Roll Anker 1911–1918

Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1911–1918, til sammen 44 brev.

Det første brevet er skrevet i januar 1911. Da var Undset hemmelig forlovet med kunstmaleren Anders Castus Svarstad (1869–1943). 1911 er også året da hun opplevde stor suksess med romanen Jenny og fikk seg en ny og fortrolig venninne i Anker. Det siste brevet er fra desember 1918. Høsten/vinteren 1918 tok ikke bare første verdenskrig slutt, men den var også starten på slutten for det tradisjonelle samlivet mellom Undset og Svarstad.

Brevene utgis i kildeskriftserien NB kilder. Det er planlagt to utgaver til med brevene fra 1919 til 1924 og fra 1925 til 1940.

Les mer..

Om Sigrid Undset

Sigrid Undset regnes som en av de store norske forfatterne. Hun debuterte med dagboks- og ekteskapsromanen Fru Marta Oulie i 1907, og forfatterskapet består først og fremst av romaner og noveller fra samtiden og historiske romaner fra middelalderen.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.