Brev til Nini Roll Anker 1919–1924

av Sigrid Undset

Innledning

I Nasjonalbibliotekets samling av privatarkiv er det i dag bevart 140 brev – blant dem noen få postkort – sendt fra forfatteren Sigrid Undset (1882–1949) til forfatterkollegaen og venninnen Nini Roll Anker (1873–1942). Brevene er i all hovedsak registrert i Brevsamling 171: Brev fra og til Nini Roll Anker. To kort og ett brev fra Undset til Anker er dessuten limt inn i dagbøkene etter Anker som også befinner seg i Nasjonalbibliotekets eie.Ms.8° 2669:6, 7 og 9 Brevene er skrevet i tiden fra januar 1911 til januar 1940, fra Sigrid Undset er 28 år til hun er 57 år gammel. De gir innblikk i rundt 30 år med venninne- og kollegaliv. Fra Anker til Undset er det derimot bevart bare ett eneste brev i Nasjonalbibliotekets samling. Det er datert 4. desember 1922 og skrevet av en febersyk Anker som ser seg nødt til å avlyse et venninnetreff. Brevet er ikke tatt med i denne NB kilder-utgivelsen, men kan leses i digital versjon på Nasjonalbibliotekets nettsider.Brevs. 348

I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1919–1924, til sammen 49 brev. Utgaven er andre del av i alt tre deler. Første delen, 1911 til 1918, ble utgitt i november 2021, tredje og siste del, 1925 til 1940, kom i desember 2023. I den første delen gis det – ved siden av den nevnte tidsperioden – en generell presentasjon av hele brevsamlingen og av vennskapet mellom Undset og Anker samt av kriteriene for den samlete utgivelsen.

I tillegg til brevene 1919 til 1924 er det bevart et postkort limt inn i Ankers dagbok fra perioden. Postkortet er sendt sommeren 1921 og limt inn med tekstsiden ned og lar seg ikke løsne fra dagboken på en konserveringsteknisk forsvarlig måte. Det har derfor kun vært mulig å transkribere fragmenter av tekstsiden. På postkortets bildeside kan en skimte gårdsanlegget på Husaby i Børseskogn, i dag Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Husaby er kjent som gården der Kristin Lavransdatter og husbonden Erlend bosetter seg i romanen Husfrue (1921), bind 2 av Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. På bildesiden har Undset skrevet med blått blekk: «Du kan ikke ane av dette kortet, hvor pragtfuldt vakkert det er i Børseskogn». Hun har også tegnet inn tre piler som peker mot det hun betegner som «Husby-grænden». På grunn av det fragmenterte tekstinnholdet bak på postkortet har vi valgt å ikke ta med transkripsjonen i denne utgivelsen. Tekstinnholdet er forholdsvis kort, og bildesiden taler for seg selv.


Undset_RollAnker_postkort1921sommer


Brevene 1919–1924: Bjerkebæk, Kristin Lavransdatter og vendepunkter

Det første brevet fra Sigrid Undset til Nini Roll Anker bevart fra året 1919, er datert så sent som 10. juni. Det er et langt brev som peker fremover mot alt som står sentralt for denne brevutgivelsens tidsramme: Etableringen av Bjerkebæk, verdenssuksess som forfatter med trilogien om Kristin Lavransdatter (1920–1922) og store endringer i det praktiske og i det åndelige liv. Det er de nære tingene, barnas og stebarnas ve og vel og oppdragelse, moren og søstrene, som står i sentrum av brevene. Den fysiske avstanden til Anker er nå blitt så stor, at det gjelder å holde pennen varm for at venninnen virkelig kan delta i det nye hverdagslivet.

Mens 1918 hadde etterlatt en sliten og syk Sigrid Undset, lei av julestri og brannslukning på alle fronter, så det nå ut til å lysne. Brevet av 10. juni er stedfestet «Breiseths Hotel» på Lillehammer. Det hadde vært en krevende tid på hotellet med to viltre unger, Anders juniorAnders Castus Svarstad, jr. (1913–1940) på seks og lille MosseMaren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939) på fire år. Brevskriveren, nå 37 år gammel og gravid i syvende måned, hadde vært fryktelig plaget av varmen den forsommeren. Men nå hadde hun vært så «svineheldig» og fått avtalt leie av et fem værelses stort tømmerhus av maleren Gunnar Lippestad Hjorth.Gunnar Lippestad Hjorth (1896–1926) omtales i brevet feilaktig som Sverre Hjort. Misforståelsen går igjen både hos Ørjasæter (1993, 163) og Slapgard (2007, 204), sannsynligvis med utgangspunktet i Undsets brev. Også Mosse så ut til å ha det bedre nå, og de gangene ektemannen, Anders Castus Svarstad,Anders Castus Svarstad (1869–1943), kunstmaler. Sigrid Undsets ektemann 1912–1924. hadde vært på besøk, hadde Undset «smeltet som smør i solskin».Brevs. 171, 10. juni 1919 I løpet av juli kom hun seg med god hjelp av moren på plass i det store tømmerhuset som etter hvert skulle bli kjent som Bjerkebæk.

I brevene fra 1919 trer forretningskvinnen Undset tydeligere fram. Mens hun sommeren 1919 holdt på med forordet, senere kalt «Efterskrift», til essaysamlingen Et kvindesynspunkt (1919), banket Gyldendal på døren. Forlaget fristet med gode betingelser for rettighetene til oversettelsene av blant annet Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (1909) og Jenny (1911) til tysk og engelsk. Helst ville de ha Undset helt over til seg. Hun takket riktignok ja til oversettelsene, men forble ellers trofast mot Aschehoug og sin «Sir William».William Nygaard d.e. (1865–1952), forlegger (Aschehoug & Co.) og politiker Det var som «egteskapsbrud, landsforræderi og synd mot det fjerde bud»Brevs. 171, 10. juni 1919 å bryte med Aschehoug som hadde støttet henne i så mange år.

27. august 1919 kom sønnen Hans Benedict Hugh Svarstad,Hans Benedict Undset Svarstad (1919–1978), oftest bare kalt Hans, til verden etter en lett fødsel. Navnevalget var ifølge Slapgard (2007, 209) et «signal til omverdenen» om den åndelige retningen Undset var på vei mot. Hans etter apostelen Johannes, BenedictUndset skriver innimellom også Bendikt eller Benedikt. Offisielt skrives han Hans Benedict, jf. klokkerbok for Fåberg prestegjeld, Mesna sokn 1903–1924: https://media.digitalarkivet.no/view/5047/99. Se også Ørjasæter (1993, 424) og Slapgard (2007, 543). etter Benedikt av Nursia,Benedikt av Nursia (480–543), Umbria, grunnla benedikterordenen i 529 og Hugh etter den engelske forfatteren Robert Hugh Benson.Robert Hugh Benson (1871–1914) var både forfatter og prest i den engelske statskirken og gikk over til katolisismen i 1903. Nesten alle romanene hans viser nær tilknytning til katolisismen. Undset oversatte et par bind av hans religiøse essayer til norsk: Kristus i kirken (1926) og Kristi vennskap (1928). Barnefaren kom på besøk et par dager etter fødselen. Den dårlige samvittigheten over at Svarstad stort sett satt alene på Kampen med sine barn fra første ekteskap, kunne gnage den nybakte trebarnsmoren. Produktiviteten var det likevel ikke noe å utsette på: «Jeg har en masse jeg har lyst å skrive om nu» kunne Undset melde til venninnen 7. november.

1920 var preget av sykdom. Søsteren RagnhildRagnhild Undset Wiberg (1884–1969), født Undset, lærer og oversetter. Gift med Einar Wiberg (1884–1952), svensk postmester. Bosatt i Stockholm. var mye plaget av krampeanfall, og Undset funderte på om det kunne være utløst av underernæring og overanstrengelse i kjølvannet av første verdenskrig. Vesle Hans ble sterkt svekket av en runde med kikhoste, også Mosse var blitt dårligere igjen. Selv slet Undset med revmatisme i nakken og skuldrene. Hun bekymret seg dessuten stadig for stebarna,Ebba Svarstad (1903–1984), Gunhild Svarstad Andreassen (1905–1992), født Svarstad, og Trond Svarstad (1908–1980). Barna fra Anders Castus Svarstads første ekteskap med Ragna Moe Svarstad (1882–1963), født Moe. Ekteskapet med Moe ble oppløst i 1912. særlig den eldste, Ebba, hadde blitt «meget religiøs»,Ebba Svarstad (1903–1984). Sitat fra Brevs. 171, 8.–10. mai 1920 og hun hadde tatt over mye ansvar i sin nye tilværelse. Ekteskapets fremtid lå i det uvisse, Svarstad slet økonomisk, og ingen av ektefellene orket å gå inn i de vanskelige avgjørelsene. Det ble til at Undset forlenget leiekontrakten for Bjerkebæk med ett år.

I mai 1920 nevner hun for første gang Kristin Lavransdatter: «[D]en nye [boken] om Kristin Lavransdatter tror jeg skal bli sabla god!»Brevs. 171, 8.–10. mai 1920 Utover sommeren svulmet boken utover, og hun lurte på hvordan hun kunne få «skaaret den ned i passende størrelse».Brevs. 171, 8. august 1920 Til tross for nærmest permanent fullt hus, jobbet hun på høygir. Hun drømte også om å anlegge en stor hage – bare hun hadde visst om hun ville bli boende på Lillehammer! Hun lengtet etter et holdepunkt som ikke gir sig til «at aalebugte og utvikle sig» i en usikker tid, skrev hun til Anker i september. Dragningen mot «den gamle kirke paa klippen», mot en katolsk dogmatisme i en «verden av ‘strømninger’» kunne kanskje forklares slik.Brevs. 171, 3. september 1920 SpanskesykenInfluensaepidemi (pandemi) som i 1918–1920 rammet store deler av verden, også Norge. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde. I Norge døde omkring 15 000, mest barn og unge voksne. var i sin fjerde og siste bølge, Svarstad slet med humørsvingninger etter mislykkede utenlandsreiser, og stebarna strevde på Kampen. Også hennes egne forventninger til Kristin Lavransdatter, der første del skulle komme før jul, tynget: «[D]enne boken vilde jeg hat bedst! Men jeg er træt».Brevs. 171, 3. september 1920 Anker på sin side pleiet sine syke foreldre, samtidig som hun jobbet iherdig med skuespillet Kirken.Utgitt som bok våren 1921. Stykket hadde premiere på Nationaltheatret 21. april 1921. Kirken ble ifølge Ørjasæter (2000, 198) Ankers eneste seier som dramatiker. Det tendensiøst antikirkelige og pasifistiske stykket rettet skarp kritikk mot kirkens opptreden under første verdenskrig, noe Undset mislikte sterkt og ikke la skjul på i brevene. Anker (1946, 76) skriver i sine erindringer:

Sigrid Undsets konservatisme og som jeg nå synes reaksjonære innstilling var mine i skoledagene. Vår utvikling har gått i motsatt retning. […] Når det likevel intet skår har gjort i følelsene mine for henne, kommer det av at det som det til syvende og sist ‘gjelder'[…] det er om vi har vært tro mot det beste i vår natur. Jeg kjenner ingen som har vært det i høiere grad enn Sigrid Undset.Mens Undset gikk fra å kalle seg ateist som ung til å konvertere til katolsk tro, beholdt Anker riktignok sin barnetro, men uttrykte sterk skuffelse over kirkens utvikling i voksen alder. Jf. Ørjasæter (2000, 329 ff.).

Før året 1920 var omme, hadde Kristin Lavransdatter blitt en suksess. «Jeg burde føle mig litt trøstet over ‘Kristins’ skjæbne hittil» skrev Undset i slutten av desember, «men gud hvor kjedelige de er, alle de gode anmeldelserne trods alt».Brevs. 171, 20. desember 1920 Kanskje var det en smule koketteri i det, men så innrømmet hun også at hun hadde blitt «vældig kry» av å høre at beskrivelsen av storgårder og gårdsstell gikk rett hjem hos ekte bønder på Lillehammer. Hun trengte ikke ros for forfengelighetens skyld. Viktigere var det at drømmen om å kunne sikre Mosses fremtid nå var i ferd med å gå i oppfyllelse. Undset hadde for lengst akseptert at datteren aldri ville komme til å bli som andre barn – «derom gjør jeg mig ingen illusioner» skrev hun til Anker i januar 1921.Brevs. 171, 10. januar 1921

Med Kristin Lavransdatter ble Undset for alvor en offentlig person. Plutselig skulle hun forholde seg til journalister, noe hun mislikte sterkt. Men så hadde hun da også fått råd til å kjøpe Bjerkebæk. Avgjørelsen var tatt. Kristiania hadde nærmest blitt som «en anden klode», kontakten med den felles venninnen Regine Normann,Regine Normann (1867–1939), forfatter eller det turbulente av-og-på-forholdet til Barbra RingBarbra Ring (1870–1955), forfatter føltes fjernt. Av og til kunne hun misunne Anker sine reiser til London eller Paris, men stort sett nøt hun den rutinepregete tilværelsen som livet med småbarn brakte med seg. Det «er noe uhyggelig ved alle forandringer vet du», skrev hun fra et opphold hos søsteren Ragnhild i Stockholm.Brevs. 171, 12. mars 1921 Fra året 1921 er det kun bevart fem brev, og arbeidet med andre del av trilogien om Kristin Lavransdatter, Husfrue (1921), nevnes mest i forbigående. Undset arbeidet «utover netterne nesten daglig» og leste «opbyggelsesskrifter og lovsamlinger».Brevs. 171, 13. februar 1921 Allerede i januar 1921 kunne hun sitere fra bind 2Brevs. 171, 10. januar 1921: «’Det vet vel hver kvinde, at i det første aandedraget et menneske drager på jorden, er blodteven’ sier Kristins svoger, presten, til hende.» Jf. Undset (1921, 192). selv om boken ikke kom ut før til julesalget. Det var i all hovedsak litteraturhistoriker og ekspert på norsk middelalder Fredrik Paasche som ble innviet og spurt til råds når det gjaldt Kristins videre skjebne.Jf. Brevs. 664, brev fra Sigrid Undset til Fredrik Paasche (1886–1943) 16. januar 1921, 12. februar 1921 og 2. mars 1921 (alle digitalisert på nb.no). Brevene er også trykt ved Stina Paasche (1889–1992), født Mörner, i Edda 1975.

De fleste brevene i denne utgaven stammer fra årene 1922 og 1923, henholdsvis 13 og 10 brev. I januar 1922 nevner Undset byggeplaner, og det som skulle bli hennes room of one’s own,Refererer til den engelske forfatteren Virginia Woolf (1882–1941) som brukte begrepet metaforisk i forelesninger og i essayet A Room of One’s Own (1929) for å belyse kvinners begrensede muligheter til å uttrykke seg fritt. et «arbeidsrum med plass til alle bøkerne mine».Brevs. 171, 10. januar 1922 I mai fikk hun tildelt Statens kunstnerlønn, den såkalte diktergasjen, fremfor fire eldre og oppskattede kolleger. Undset aksepterte under forutsetning at de andre fikk året etter, noe kommisjonen gikk med på. Saken drøftes med stort engasjement i brevene til Anker og gir et frempek om Undsets lederskap av Den norske forfatterforening fra 1935 og fram til okkupasjonen. Sommeren 1922 arbeidet hun som «rasende» med bind 3 av Kristin Lavransdatter, omgitt av arbeidere på tomten, selskapeligheter og barn. 20. mai hadde hun fylt 40 år, og hun oppsummerte tilværelsen slik noen uker senere: «Men Herregud – omsider at turde kalde sin sjæl sin egen og interessere sig for det en virkelig interesserer seg for – uten at være ræd for at noen tar det fornærmelig op – og stikker efter en for det ved første
leilighet!».Brevs. 171, 11. juni 1922

I slutten av september døde Ankers stesønn Carsten Anker etter å ha skutt seg selv i brystet mens han satt sammen med sin far på et bakeri.Carsten Anker (1900–1922) var den nesteldste sønn til Nini Roll Ankers ektemann, ingeniør Johan Anker (1871–1940), fra ekteskapet med Julie Frederikke Anker (1872–1962), født Jacobsen. Nini Roll Anker og Johan Anker ble gift i 1910. Siden våren 1913 hadde Johan Anker overtatt ansvaret for sine to eldste sønner, Christian August Anker (1896–1982), forretningsmann, og Carsten. Sønnen Erik Anker (1903–1994), forretningsmann, forble hos moren (Ørjasæter, 2000:161). Dødsannonsen stod i avisene 2. oktober, og ifølge Ankers dagbok sendte Anker Undset et brev om hendelsen en gang etter 5. oktober. Undsets svar kom 17. oktober: Hun hadde ikke orket å skrive, men hadde tenkt på Ankers i flere dager. Det er ingenting som tyder på at det har vært annen, for eksempel telefonisk, kontakt med Ankers før dette brevet. Halvparten av brevet handler ellers om hverdagen på Bjerkebæk, der alt er som det pleier. Siden det ikke er bevart brev fra Anker til Undset, er det vanskelig å vite på et generelt grunnlag hvor vidt Anker involverte venninnen i de mørke sidene av sin tilværelse. Mens Undset skriver åpenhjertig om egne nederlag og bekymringer, gir hennes heller saklige reaksjon på tragedien i Ankers familie inntrykk av en viss ubalanse i venninneforholdet. Et inntrykk som støttes av Ørjasæter (2000, 329) som antar, at vennskapet var viktigst for Undsets del.

Ved utgangen av 1922 hadde Undset fullført sitt trebindsverk om Kristin Lavransdatter. Tiden hun nå hadde til overs kom godt med da søsteren Ragnhild ble alvorlig syk igjen. Denne gang var det nyrene, og sykdomsperioden ble langvarig. Undset hentet niesen, treåringen Ulla, og nevøen Ingvald som ennå ikke hadde fylt året, til Bjerkebæk.Ulla (Marianne) Wiberg (1919–2007) og (Sten) Ingvald Undset Wiberg (1922–1986). Ingvald ble boende på Bjerkebæk i nesten ett år. Rett før hadde Undset rukket et langt opphold i Danmark med besøk hos slekt, teateropplevelser av ymse slag og oppfrisking av dansk-tysk krigshistorie i Sønderjylland. Hun hadde avlevert stedatteren Ebba på Sorø husmorskole og undersøkt forholdene på De Kellerske Anstalter, en dansk institusjon hun hadde fått anbefalt for Mosse. Det ble et nei til institusjonaliseringen av datteren. I Danmark hadde Undset også anskaffet seg en mengde katolsk litteratur. «Nu kan du lissaa godt begræde mig som fortapt», skrev hun nærmest ertende fra København.Brevs. 171, 12. april 1923

Utover 1923 ble det tid til hageprosjektet på Bjerkebæk. Et steinbed med fjellplanter fra Thekla Resvoll,Thekla Resvoll (1871–1948) Undsets tidligere naturfaglærer på Ragna Nielsens skole, tok form. Hagearbeid ble et tema Undset stadig vendte tilbake til i brevene til Anker. Anker selv underholdt leserne av avisen Tidens Tegn med en egen såkalt Blomsterkalender. Høsten 1923 fullførte Undset også oversettelsene av tre islandske sagaer,Tre sagaer om islændinger (1923) og Anker ga ut romanen Huset i Søgaten. Denne gangen var Undsets dom overstrømmende begeistret: «[J]eg har saan lyst til at knuse dig, søta mi!».Brevs. 171, 15. oktober 1923

Fra det siste året i denne utgivelsen, 1924, er det kun bevart fire brev.17. februar, 12.–[14]. juli, 27. november og 22. desember Våren 1924 pendlet Undset regelmessig til Oslo, noe som ga anledning til hyppige gjensyn med Anker og minsket kanskje behovet for brevskriving. På Bjerkebæk sydet det stadig av gjester, både familie og mer perifere besøkende. Det gikk «op og ned» med Mosse, noe som slet «i længden» innrømmet Undset.Brevs. 171, 17. februar 1924 I februar hadde dessuten store byggearbeider begynt for alvor. Et hus fra Nordre Dalsegg i Sør-Fron skulle settes opp i tilknytning til hovedhuset. Det stod innflyttingsklart senhøstens, men allerede i februar skrev Undset utålmodig: «[N]u synes jeg næsten ikke jeg kan holde ut at vente, til jeg faar et rum for mig selv». I juli gledet hun seg til å vise huset fram for venninnen og ta henne på rundtur gjennom hagen i all sin blomsterprakt.Brevs. 171, 12.–[14.] juli 1924

Det finnes ingen brev bevart mellom midten av juli og slutten av november. 1. november 1924 ble Undset tatt opp i den katolske kirken. Før dette kunne skje, måtte ekteskapet med Anders Castus Svarstad annulleres. Hverken annulleringen av ekteskapet eller konverteringen er et tema i de to brevene fra helt på slutten av året. Heller ikke Ankers dagbok og erindringsboken om Undset går i større grad inn på det som må ha vært et sentralt vendepunkt i Undsets liv. Undsets åndelige utvikling har riktignok vært samtaleemne mellom venninnene. I en dagbokinnførsel fra 21. juni skriver Anker at de nylig hadde sittet på kafé og snakket i to timer: Undset «ser godt ut […] Læser nu med den katolske præst på Hamar – gaar daglig i tidlig messe her i byen».Ms.8° 2669:6, s. 162 ff. Månedsangivelse er antatt feilskrevet som «21.01.» i dagboken.

Brevet fra Undset til Anker 27. november indikerer at Anker fram til da ennå ikke hadde vært på besøk for å se det nye huset. I sine erindringer beskriver Anker møtet med Undsets nye storstue som en forunderlig «blanding av svunnen tid og av liv idag, av et arbeidende menneskes virksomhet nå og av tystheten, den talende stillhet fra andre slekters tilvære». Og hun føyer til at «[k]leven, arbeidsrummet, minner om et katolsk kapell».Anker (1946, 64 og 66) Også Anker hadde nå endelig fått seg et eget arbeidsværelse, noe Undset håpet å kunne ta i øyesyn innen jul. Men istedenfor å møtes til hyggestund hos Ankers på Lillehaugen, ble det til at venninnene møttes på Teatercafeen i Oslo i desember 1924. Der fikk de etter hvert selskap av en ung Nordahl Grieg.Nordahl Grieg (1902–1943), forfatter og journalist Ifølge Ankers dagbokMs.8° 2669:6, s. 182–183 støtte Grieg tilfeldig på dem og presenterte seg selv som journalist for Oslo Aftenavis.Oslo Aftenavis var aftenutgave av Tidens Tegn i perioden 1924–1932. Undset tolket kvelden med Grieg som uformell og privat. Da Grieg dagen etter publiserte samtalen med Anker og Undset som et intervju i avisen, ble Undset rasende. Anker derimot hadde tolket episoden som et intervju gitt i lystig lag. Undset ble overrasket og skuffet over at Anker indirekte forsvarte Grieg og anklaget begge for avtalt spill, noe Anker benektet. Hun oppfattet Undset snarere som naiv i sin rolle som offentlig person, og hennes dagbokinnførsel om hendelsen fremstår som noe oppgitt: «[Undset] har været i byen; bredfuld av katolsk piat. Et intervju, den unge dikter Nordahl Grieg fravristet os […] belyser hende.»Ms.8° 2669:6, s. 182–183, under «Nov.» Uoverensstemmelsen såret Undset dypt. Det var nok sandt det hun hadde betrodd venninnen et par år tidligere: «Du er absolut den eneste jeg har som jeg kan grine litt til.»Brevs. 171, 1. oktober [1922] Men hun nevner ikke hendelsen med ett ord i det påfølgende brevet og som også er utgavens siste, skrevet 22. desember 1924. Da var hun i full gang med de siste juleforberedelsene, og innholdet i brevet er gjennomgående pragmatisk. Hun ønsker god jul og avslutter med «Din hengivne Sigrid». Men vennskapet med Nini Roll Anker ble aldri helt det samme igjen etter denne høstkvelden i 1924.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Nini Roll Anker 1919–1924

Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1919–1924, til sammen 49 brev.

Brevene i denne perioden handler om etableringen av Bjerkebæk, verdenssuksess som forfatter med trilogien om Kristin Lavransdatter (1920–1922) og store endringer i det praktiske og i det åndelige liv. Det er de nære tingene, barnas og stebarnas ve og vel og oppdragelse, moren og søstrene, som står i sentrum.

Brevene utgis i kildeskriftserien NB kilder. Det første bindet med brev fra Undset til Anker fra årene 1911–1918 ble utgitt i 2021. Det siste bindet med brevene fra årene 1925–1940 er planlagt utgitt i slutten av 2023.

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.