BJERKEBÆK PR. LILLEHAMMERBJERKEBÆK PR. LILLEHAMMER] stemplet midsommerdagen 1925.
Kjære Nini,
tak for dit brev forleden. Det var saa hyggelig at høre fra dig igjen, og høre at du har faat færdig fortsættelsen av «Huset i Søgaden»«Huset i Søgaden»] Huset i Søgaten hadde kommet ut høsten 1923, fortsettelsen I Amtmandsgaarden kom ut høsten 1925. Ifølge Ørjasæter (2000, 210) hadde Anker blitt ferdig med manuskriptet til I Amtmandsgaarden i mars og hadde sendt det til forlaget i juni 1925. – jeg glæder mig svært til den boken, vet du. Desuten misunder jeg dig litt at du er færdig – jeg stræver fremdeles i mit hinderløp,mit hinderløp] Undset ga ut det første av to bind om Olav Audunssøn høsten 1925: Olav Audunssøn i Hestviken. Tidligere på året hadde hun gitt ut Sankt Halvards liv, død og jærtegn, innbundet med nyutgave av Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (jf. bl.a. Hønefoss og Oplands Socialdemokrat 24. mars 1925 og Stavanger Aftenblad 11. april 1925 (kilde: NB avissøk). og nu er altsaa «sæsonen» begyndt her i dalen. Jeg hadde bakstekone i to dager igaar og iforgaars – saa kan du tænke dig omtrent –.
En hel del hjelper det jo at jeg har faat det nye huset,det nye huset] Byggmester Lars Grønvold (1877–1960) satte opp et hus fra Nordre Dalseg(g) i Sør-Fron på Bjerkebæk i 1924 (kilder: bjerkebek.no; Ørjasæter 1993, 195). Undset flyttet inn november/desember 1924, jf. brev 27. november 1924. og der er jeg som oftest no alene hele dagen, naar jeg ikke altsaa blir visiteret –. Rigtignok hujer Hans BenediktHans Benedikt] sønnen Hans Undset Svarstad (1919–1978), fullt navn Hans Benedict Hugh Undset Svarstad. Undset veksler mellom å kalle ham bare «Hans» og «Hans Benedikt» (med k). Se også Ørjasæter (1993, 424) og Slapgard (2007, 543). rundt og rundt utenfor med en bande jevnaldrende – vis a vis os har en tater, bondefanger og brændevinssmugleren tater, bondefanger og brændevinssmugler] ikke identifisert opslaat sit paulunpaulun] eg. paviljong/telt, her nok spøkefullt for: bolig (kilde: NAOB) i en liten stue, og en tre, fire av hans ungeskokk holder til her hele dagen, paa den anden side veien har vi en naboerskeen naboerske] ikke identifisert som har indrettet sin menagemenage] (fr.) husholdning efter den samaritanskesamaritanske] fra samaritan: barmhjertig, godhjertet person som tar seg av noen som har det vondt, jf. Luk. 10, 30–37 (kilde: NAOB) kvindes mønster; hun har adskillige børn av sine forskjellige forbindelser, og nogen av dem grasserer ogsaa her – grasserer er forresten ikke ordet; de ligger for det meste paa bakken og lar sig opvarte og underholde: de er latere end selv alt hvad jeg har set! Men jeg er saa vant til staak, saa jeg tror ikke jeg kunde arbeide helt uten –.
Hans er ellers svært søt, kan du tro –. Hver aften efter kveldsmaten spaserer vi gjennem haven og ser paa hver eneste plante – han er saa glad i blomster. Det er forresten noksaa spændende iaar – det var jo først i fjor at jeg fik plantetførst i fjor at jeg fik plantet] Undset hadde høsten 1923 anlagt et steinbed med fjellplanter fra botanikeren Thekla Ressvoll (1871–1948) på Bjerkebæk. Ressvoll hadde vært Undsets naturfagslærer på Ragna Nielsens skole. Se også brev [august] og 1. oktober 1923 samt Ørjasæter (1993, 34). for alvor, saa nu skulde jeg til med at samle erfaring for hvad som «gaar» heroppe – hvis man 2kan dømme efter sisste vinter, da det frøste og tinte og neppe snedde. Rosenhækken fra den nedre grinden op til huset tegner pent – der er gaat ut en del, rigtignok, men av de forædlede roserne er det bare Louise OdierLouise Odier] en buskrose-art som er kommet igjen. Men den blomstrer slik at jeg har neppe hjerte til at skjære av den, fordi der er 7–8 knopper for hver utsprungen rose paa alle 5 trærne; jeg kan kjende duften av hele haven. Paa den anden side av veien har jeg en væg av riddersporerriddersporer] planteslekt i soleiefamilien – de trives kolossalt her paa Lillehammer saa det lyser blaatt over hele byen nu – Her er pent da –.
RegineRegine] Regine Normann (1867–1939), forfatter traf jeg da, da jeg var i byen paa hjemveien fra Italien.paa hjemveien fra Italien] Undset hadde fra mars 1925 vært på en tre måneders lang reise i Italia, sammen med sønnen Anders Castus Svarstad, jr. (1913–1940) og moren Charlotte Undset (1855–1939). Om reisen til Italia og Roma i 1925, jf. Ørjasæter (1993, 206 ff.) og Slapgard (2007, 269 ff.). Hun saa kjæk ut, synes jeg, og er jo svært glad i disse eventyrene sine. Nu har hun det vel deilig tænker jeg. Ellers traf jeg ingen kjendte, var oppe i Sogn hos SigneSigne (Dorothea) Thomas (1887–1976), født Undset. Undsets søster. Gift med Sigge Pantzerhielm Thomas (1886–1944), filolog. De var bosatt på Sogn, i dag bydel i Nordre Aker i Oslo. I Kristiania/Oslo adressebok for 1940 står Sigge Pantzerhielm Thomas oppført på adressen Store Ringvei 164, Sogn hageby (kilde: digitalarkivet.no). og MamaMama] Charlotte Undset (1855–1939). Født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth i Kalundborg, Danmark. for det meste, de tre dagene jeg hadde taalmodighet til at stanse, saa nær ungerne mine.ungerne mine] Anders Castus Svarstad, jr. (1913–1940), Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse, (1915–1939) og Hans Undset Svarstad (1919–1978). Men du vet jeg hørte jo av MøllerMøller] antakeligvis den danske disponenten Georg Jens Juul Møller (1869–1947) Aschehoug & Co. forlag alt han visste om mine kolleger – og det er antagelig mere end kjendsgjerninger –.
Det var moro at ha min mor med i Italien; først blev hun naturligvis rent usælusæl] ussel; ulykkelig; nedtrykt; fortvilet av kulden og den uvante diæt, men derefter var hun frisk som en fele og straalende over at se igjen alt hun husket og alt nyt. AndersAnders] Anders Castus Svarstad, jr. (1913–1940) hjemmet sig i Rom i løpet av et par dager – inden en uke kunde han alle byens 32 sporvognslinjer paa fingrene og tredde sig ind og ut i trafiken i de trange gaterne som en indfødt, greiet sig med tysk og italiensk til husbehov – og ble den bedste til eksamen nu i juni, trass i 3 maaneders forsømmelse. Tusen tak for boken til ham!
Mange hilsener til Johan Anker,Johan Anker] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. og god fornøielse i Amerika!god fornøielse i Amerika] Sommeren 1925 fulgte Nini Roll Anker sin ektemann Johan Anker på forretningsreise til USA. Ifølge Ankers dagbok gikk avreisen 22. juli 1925: «Imorgen reiser vi til Amerika med danskebaaten Fredrik VIII» noterer hun 21. juli 1925. Og 16. oktober 1925: «Vi reiste og vi kom igjen, utrolig nok. Og øinene sitter enda, saa mye de har set» (Ms.8° 2669:7, s.7 ff.), jf. også Ørjasæter (2000, 225 ff.). Bare dere ikke maa faa det altfor varmt derover. Saa treffes vi forhaabentlig til høsten!
Din
Sigrid
BJERKEBÆK PR. LILLEHAMMERBJERKEBÆK PR. LILLEHAMMER] stemplet 10. november 1925
Kjære Nini,
Endelig idag fik jeg læst boken dinboken din] I Amtmandsgaarden (1925), oppfølger til Huset i Søgaten (1923) – jeg hadde gjemt den i haab om at faa fred med den engang, og jeg er glad jeg fik læst den ut i ett, for jeg syns den er svært vakker; det var velgjørende engang at se den tiden fremstillet selvstændig – det vedtagne billede skjøvet tilside. Og saa vakkert som fru Stinafru Stina] Stina Stampe, hovedpersonen i I Amtmandsgaarden (1925) kommer ind efter fru Marthina.fru Marthina] Marthina Stampe, hovedpersonen i Huset i Søgaten (1923) Men ak, slik som en kommer til at længes efter dem, damerne, slet og ret – kvinderne som hadde faat saa pas med tugt og formaning i opveksten, at det blev trukket til skamme. Det blir saa vemodig efterpaa at se paa alle ‹buske-brurerne›‹buske-brurerne›] Usikker lesning. Mener hun kanskje mødrene (buskebrudene) til såkalte «busk(e)barn», i eldre dansk betegnelse for uekte barn/frilleunge/horunge? (kilde: ordnet.dk) som det yrer av nu omkring os –.
Undres paa hvad du syntes om Amerika.Amerika] Sommeren 1925 fulgte Nini Roll Anker sin ektemann Johan Anker på forretningsreise til USA. Ifølge Ankers dagbok gikk avreisen 22. juli 1925: «Imorgen reiser vi til Amerika med danskebaaten Fredrik VIII» noterer hun 21. juli 1925. Og 16. oktober 1925: «Vi reiste og vi kom igjen, utrolig nok. Og øinene sitter enda, saa mye de har set» (Ms.8° 2669:7, s.7 ff.), jf. også Ørjasæter (2000, 225 ff.). Jeg gyser ved bare tanken – herfra ser en det jo bare som filmens og de kjedelige bøkers og den idiotiske optimismes land, men naar en kommer til landet selv, saa merker en kanske det ikke noget til eksport-industrien, mere end en merker vor sild- og trælasteksport, naar en selv lever her. Det var synd du maatte være fra LillehaugenLillehaugen] Vollen/Lillehaugen i Asker, ekteparet Ankers bosted netop i høst – maken til høst kan jeg ikke huske, eller rettere sagt, det var slik en høst som jeg husket fra før i verden og mistænkte mig selv for mishusking. Her kom ikke frosten før i oktober – og saa blev det vinter, nesten uten overgang, med sne – for lite for gutteneguttene] Anders Castus Svarstad, jr. (1913–1940) og Hans Undset Svarstad (1919–1978) til at bruke, men nok til at det saa pent ut da det var maaneskin, og pent nu med sol om dagene og nordlys om kvelden.
2Med det at jeg har faat frostfri kjælder i nyhusetnyhuset] Byggmester Lars Grønvold (1877–1960) hadde i 1924 satt opp et hus fra Nordre Dalseg(g) i Sør-Fron på Bjerkebæk (kilder: bjerkebek.no; Ørjasæter 1993, 195) som Undset hadde tatt i bruk for ca. ett år siden, jf. brev 27. november 1924. og et rum indrettet specielt til opbevaring av epler, naar de trærne som blev sat ifjor, engang tar til at bære, har jeg fyldt op med planter – roserne som hviler, og svibler og alslags smaaløk som skal rote sig og spire, og gyldenlakgyldenlak] planteart i korsblomstfamilien og deutziadeutzia] stjernetopp eller -busk, planteslekt i hortensiafamilien til vaardrivning. Jeg gaar altid og indbilder mig at jeg skal faa god tid engang – det ser smaatt ut forresten, for tid faar jeg aldrig. Nu kommer de hensynsfulde, som vilde vente til jeg hadde avleveret manuskriptetmanuskriptet] Undset ga ut det første av to bind om Olav Audunssøn høsten 1925: Olav Audunssøn i Hestviken. Tidligere på året hadde hun gitt ut Sankt Halvards liv, død og jærtegn, innbundet med nyutgave av Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (jf. bl.a. Hønefoss og Oplands Socialdemokrat 24. mars 1925 og Stavanger Aftenblad 11. april 1925 (kilde: NB avissøk). – noen med hvert tog omtrent, men der kom forresten like mange før og, og Møller,Møller] den danske disponenten Georg Jens Juul Møller (1869–1947) Aschehoug & Co. forlag den alvidende som faar vite alt, sat og vred hænder – fortalte Fredrik Paasche,Fredrik Paasche] Fredrik Paasche (1886–1943), litteraturhistoriker som hadde faat lasterlig skjænd (han er jo ogsaa et av «børnene») fordi han og to andre uskikkelige professor-gutter, først hadde tillatt sig at komme hitop og forstyrre den skikkelige Sigrid som skulde bli færdig med leksen sin, og dernæst narret mig til at reise ned til Oslo for at leke. – Jeg kom til byen fredagfredag] 6. november 1925 nat, var paa festen for Professor Sigurdur NordalProfessor Sigurdur Nordal] Sigurður Nordal (1886–1976), islandsk litteraturprofessor, forfatter og ambassadør om lørdagenlørdagen] 7. november 1925 – søndagsøndag] 8. november 1925 morgen ringte Møller op under ett eller andet paaskudd for at la mig vite, han visste godt at jeg var røret ut fra mine pligter. Jeg reiste hjem søndag og mere har jeg ikke været i Oslo siden jeg kom hjem fra Italien ihøst ivaar –.hjem fra Italien ivaar] Undset hadde fra mars 1925 vært på en tre måneders lang reise i Italia, sammen med sønnen Anders Castus Svarstad, jr. (1913–1940) og moren Charlotte Undset (1855–1939). Om reisen til Italia og Roma i 1925, jf. Ørjasæter (1993, 206 ff.) og Slapgard (2007, 269 ff.). Og likevel faar jeg aldrig arbeidsro andet end om natten omtrent –.
Men ellers saa har vi det jo godt her. AndersAnders] Anders Castus Svarstad, jr. (1913–1940) er blit en diger slamp at se paa, han har skutt tilveirs og saa begynder han at bli skulderbred og diger i benene. HansHans] Hans Undset Svarstad (1919–1978) er en kjæmpe efter alderen – like lang som mange ni-aaringer, bred og sterk; han er begyndt paa skolen nu. MosseMosse] Maren Charlotte Undset Svarstad, kalt Mosse (1915–1939) har hat det relativt godt det sisste aaret.
Av «kolleger» har jeg ikke set nogen paa aar og dag uten Tore ØrjasæterTore Ørjasæter] Tore Ørjasæter (1886–1968), forfatter som fik en søn for nogen maaneder siden – han er svært henrykt over sin Jo.Jo] Jo Ørjasæter (1925–2006), oversetter, forfatter og teater- og litteraturkritiker. Født 30. august 1925. Det er forresten et ualmindelig vakkert litet barn.
Med bedste hilsen til Johan AnkerJohan Anker] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. og dig selv
din hengivne
Sigrid.
BJERKEBÆK PR. LILLEHAMMERBJERKEBÆK PR. LILLEHAMMER] stemplet 18.12.1925.
Kjære Nini,
netop som jeg skulde til at pakke ind dette lille haandklædet til dig, fik jeg gjennem RegineRegine] Regine Normann (1867–1939), forfatter dit brev. Det gjorde mig saa forfærdelig vondt – jeg vet jo hvor gla du er i dine søsterbarn og særlig i Nini Heitmann,Nini Heitmann] Nini Heitmann (1907–1926), den yngste datteren til Ankers søster Jeanette «Etti» Heiberg (1877–1957), født Roll, og ifølge Ørjasæter (2000, 216) et «hjertebarn» av Nini Roll Anker. Hun døde 1. januar 1926 av tuberkulose, bare 18 år gammel. Moren Etti Heiberg hadde til 1921 vært gift med Nils Peter Løberg Heitmann (1874–1938), lege (spesialist for tuberkulose) og medisinaldirektør. og saa netop i den alderen hun er er det vondest at skulle være ræd for dem. Jeg ønsker saa, at det maa gaa bra med hende – saa det kan bli jul for dere og iaar. Og din søsterdin søster] Jeanette «Etti» Heiberg (1877–1957), født Roll. Gift i andre ekteskap med Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875–1948), jurist. maa du hilse saa meget.
Gid du kom opover paa denne kanten engang i vinter eller ivaar, saa jeg fik se dig igjen. Mine besøk i Oslo blir kortere og kortere, – og mindre og mindre forslag blir det i tiden for mig, naar jeg er der nu, med min mormin mor] Charlotte Undset (1855–1939). Født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth i Kalundborg, Danmark. i Vestre Aker og GunhildGunhild] Gunhild Svarstad Andreassen (1905–1992), født Svarstad. Barn fra Anders Castus Svarstads første ekteskap med Ragna Moe Svarstad (1882–1963), født Moe. Ekteskapet ble oppløst i 1912. i Østre Aker; Gunhild sitter og kan ikke komme fra sin lille pike,lille pike] Brit Josephson (1925–2014), født Andreassen, kom til verden 12. juli 1925 mandenmanden] Vidar Andreassen (1894–1968), maskinsjef er bare hjemme hver 14dag, saa jeg maa se op til hende og.
Her har vi det godt, bare at jeg er træt – har altid for meget at gjøre –.
Gid det maate lysne for dig snart – at det gik bra med din søsterdatter og med alle dine kjære ellers og, og at du selv maatte bli frisk igjen!
Mange hilsener,
din hengivne
Sigrid.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1925–1940, til sammen 46 brev.
Mot slutten av 1920-årene tronet Sigrid Undset på høyden av sin forfattergjerning. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Noen år senere, fra 1936, ble hun en uredd og kompromissløs leder av Den norske Forfatterforening, fram til hun flyktet til USA i april 1940.
Brevene utgis i kildeskriftserien NB kilder. Det første bindet med brev fra Undset til Anker fra årene 1911–1918 ble utgitt i 2021. Det andre bindet med brevene fra årene 1919–1924 ble utgitt i 2022.
Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.