Brev til Nini Roll Anker 1925–1940

av Sigrid Undset

1935





18. februar 1935

Kjære Nini,

Takk for brevet dit idag. – Det var leit at høre at dere har været saa sykedere har været saa syke] Jf. Ankers dagboknotater fra 29. januar 1935: «Jeg blev heftig sjuk, har ligget med feber til idag», og 8. februar 1935: «Er fremdeles sjuk». (Ms.8° 2669:9, s. 50 ff.) – her har vi ingenting merket til influensaen, endda ialfald. En av Signe Thomas’ smaapikerEn av Signe Thomas’ smaapiker] Signe (Dorothea) Thomas (1887–1976), født Undset. Undsets søster. Gift med Sigge Pantzerhielm Thomas (1886–1944), filolog. De hadde tre barn: 1) (Anne Marie Nicoline) Charlotte Gyth Blindheim (1917–2005), født Thomas, arkeolog. 2) (Hedvig) Sigrid (Ingeborg Catharina) Braatøy (1917–2010), født Pantzerhielm Thomas, lektor. 3) Signe Undset Ollendorff (1921–2011), født Pantzerhielm Thomas. Usikker hvilken niese Undset refererer til, men ut fra innholdet («gymnasieslit») og alder refererer hun nok til en av tvillingene, Charlotte eller Sigrid. har er her tilmed for at kure og kommer sig saa det er en lyst – hun var svært nedfor efter komplicert blindtarmoperation og gymnasieslit. Jeg har min gamle gikt og nevralgi og har slitt fært med en artikel om spiritismenen artikel om spiritismen] Undsets artikkel «Blasfemi» ble trykt i Samtiden i 1935. Den ble også tatt opp i essaysamlingen Selvportretter og landskapsbilleder (1938). – nu sender jeg den til SamtidenSamtiden] tidsskriftet Samtiden (1890–) og haaber at de kan bruke den der; det er naturligvis at saare endel private personers følelser at karakterisere «aanderne» som jeg gjør, saa det blir litt brutalt i en dagsavis –.

Jeg synes jo nok selv at det kunde være meget som talte for at Gunnar LarsenGunnar Larsen] Gunnar Larsen (1900–1958), forfatter, journalist og oversetter fik stipendium, men du vet jo selv hvordan det er: formange som søker eller for faa stipendier og folk som har været indstillet før men ikke har faatt. –

– Uf ja SandemoseUf ja Sandemose] Undset refererer sannsynligvis til debatten rundt forfatter og samfunnsdebattant Aksel Sandemoses (1899–1965) artikkel i Arbeiderbladet 11. januar 1935. Der angrep han kristendommen og den såkalte Oxfordbevegelsen under tittelen «Tilgi dem ikke, for de vet hvad de gjør» (kilde: NB avissøk). – men bevare mig vel for et talent da! Jeg kom til at læse omigjen forleden «En flygtning –.»«En flygtning –.»] En flyktning krysser sitt spor. Fortelling om en morders barndom (1933) Han er vel mindst halvgæren, men jeg sier igjen, bevare mig ‹hvor› han kan skrive!

Mange hilsener til JohanJohan] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. og dig og god bedring med dere begge!

Din
Sigrid.




15. mai 1935

Kjære Nini,

Takk for brevet dit. Vedlagt de 25 kroner – jeg er glad for at faa være med!glad for at faa være med] I mai/juni 1935 var Undset med på en større delegasjon til det nordiske forfattermøte i Helsinki/Finland. De 25 kronene er sannsynligvis bidrag til denne reisen. Se også senere noter. (Jf. Ørjasæter 1993, 275 og Slapgard 2007, 382 ff.).

Kom hjem igaarigaar] tirsdag 14. mai 1935 for at se hvordan her staar til; jeg blev sendt avsted saa hodekuls til MontebelloMontebello] dansk bade- og kursted ved Helsingør (kilde: annonse på danmarksarkiv.dk/danske sanatorier) da jeg var i Oslo sisst, saa jeg maatte en tur hjemover før jeg reiser til Finland. Jeg hadde lovet Peter Egge at bli med – og er glad for at høre at du ogsaa reiser.til Finland … du ogsaa reiser] Forsommeren 1935 var Undset trekkplasteret på en større delegasjon til det nordiske forfattermøte i Helsinki/Finland (jf. Slapgard 2007, 382 ff. og Ørjasæter 1993, 275). Ifølge Ankers utførlige dagboknotater om oppholdet fra 4. juni 1935 reiste hun sammen med «Egges, Elsters, Sigrid Undset og Arnulf Øverland» til Finland 24. mai og kom tilbake 3. juni (kilde: Ms.8 2669:9, s. 67 ff.). Det var flere norske enn de nevnte til stede, men Undset og Anker reiste følgelig sammen med Peter Egge (1869–1959), Anna Egge (1869–1964), født Svensen, Kristian Elster d.y. (1881–1947), Ragnhild Elster (1885–1958), født Poulsen, og Arnulf Øverland (1889–1968). Men derefter skal jeg tilbake til Montebellotilbake til Montebello] Ifølge Slapgard (2007, 385) dro Undset rett tilbake til Montebello og var der i nesten tre måneder i etterkant av Finlandsreisen. for at fortsætte kuren med lysbad og massage og alt slikt for nervesmerterne mine.

Det var morsomt at være sammen med Collett VogtCollett Vogt] forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937) var samtidig med Undset på Montebello, jf. Ørjasæter (1993, 276) og Slapgard (2007, 382). igjen – vi gik tur hver formiddag, og han var helt henrivende at snakke med og høre fortælle. Men denne sisste historien med utslet og søvnløshet hadde tatt frygtelig paa hans helse. – Nu sov han bedre sa han. Og nu vilde han reise til uken – altsaa denne uken. At maatte holde til paa Montebello saan i maanedsvis maa ogsaa være fælt – men for en kortere tid og naar man skal gjennemgaa en grundig kur er stedet ideelt.

Mange hilsener, og altsaa paa gjensyn snart
din
Sigrid.




24. september 1935

Kjære Nini,

Takk for brevet dit idag.

Om Krokann og KalevalaoversættelsenKrokann og Kalevalaoversættelsen] Forfatteren Inge Krokann (1893–1962) oversatte i 1935 deler av det finske nasjonaleposet Kalevala (1849). Avisen Austland melder bl.a. 5. desember 1935 at et nytt hefte av Ung Noreg (tidligere kalt Ung-Norig, grunnlagt i 1918) har kommet, bl.a. med Inge Krokanns «bolk or dei finske folkesongane ‘Kalevala’» (kilde: NB avissøk). skrev jeg til GriegGrieg] sannsynligvis forlagsmannen Harald Grieg (1894–1972) i Gyldendal norsk forlag. allerede fra HelsingforsHelsingfors] I mai/juni 1935 hadde Undset og Anker vært med på en større delegasjon til det nordiske forfattermøte i Helsinki/Finland. Se noter til brev 15. mai 1935. – med det samme jeg takket ham for nogen blomster; nu ialfald kan det vel ikke nytte at bringe saken paa bane igjen.

Det skulde være gjildt om du kom til Lillehammer, saa fik jeg vel se litt til dig. Men om hotellerne her omkring maa jeg tilstaa at jeg næsten ingenting vet; jeg har aldrig vært inde paa et eneste ett av dem andet end VictoriaVictoria] i dag Scandic Victoria Lillehammer, bygget i 1872 og Breiseth.Breiseth] Breiseth Hotel, bygget i 1898. Undset bodde en stund på hotellet, rett etter ankomsten til Lillehammer i 1919, jf. brev 10. juni 1919. TuristhotelletTuristhotellet] Lillehammer Turisthotel, grunnlagt i 1911 skal være udmerket, og paa denne tiden av aaret skal det ikke være saa mange gjæster der – ellers er det nok gjerne okkupert av dansker. Haaks pensionat sier de ogsaa er bra, men enklere. – Det var sørgelig at høre at du heller ikke er bra – det er vel som doktoren sa paa Montebello,Montebello] dansk bade- og kursted ved Helsingør (kilde: annonse på danmarksarkiv.dk/danske sanatorier) før eller senere faar vi alle finde os i at erkjende, vi orker mindre end før. Jeg er ikke noget videre bra jeg heller – hadde et besvimelsesanfald ved middagsbordet og husker ingenting før MatheaMathea] Mathea Mortenstuen Bøe (1903–1964), født Mortenstuen kom op klokken 2to om natten og redde op paa sofaen til SigneSigne] søsteren Signe (Dorothea) Thomas (1887–1976), født Undset som de hadde telefonert efter. Overanstrengelse, sa doktoren – jeg trodde naturligvis at jeg var helt kry efter Montebellokuren, fordi de der hadde faat massert væk det meste av nervesmerterne i hodet.

Ingeborg MøllerIngeborg Møller] Ingeborg Møller (1878–1964), forfatter. Møller og Undset startet i 1935 sin såkalte Gullalderklubb, jf. Ørjasæter (1993, 276), Slapgard (2007, 381) og Bliksrud (2010). har vært indom her etpar ganger men jeg fik ikke snakket noget større med hende, den ene gangen var SvarstadSvarstad] Anders Castus Svarstad (1869–1943), kunstmaler. Undsets ektemann 1912–1924. her og GunhildGunhild] Gunhild Svarstad Andreassen (1905–1992), født Svarstad. Barn fra Anders Castus Svarstads første ekteskap med Ragna Moe Svarstad (1882–1963), født Moe. Ekteskapet ble oppløst i 1912. med begge ungerne sinebegge ungerne sine] Brit Josephson (1925–2014), født Andreassen, og Knut Andreassen (1932–2013) – hel familieidyll –, den andre gangen var mens jeg laa efter anfaldet. Jeg var forresten glad for at faa se Gunhilds barn – hun skrev saa mye bekymringsfuldt og klagende om gutten, saa jeg var blit rædd, det skulde være noe alvorlig iveien med ham. Heldigvis var han en frisk og fortryllende søt liten fyr, især naar han fik stulle i fred og ingen maset paa ham og han ingen hadde at mase paa.

Saa faar du leve saa vel da – jeg haaber vi kanske træffes snart. Mange hilsner,

din
Sigrid.




9. oktober 1935

Kjære Nini,

Siden jeg ikke har hørt noget mere fra dig saa blir det vel ikke slik at du kommer opover hit allikevel?ikke slik at du kommer opover hit allikevel] Ifølge Ankers dagboknotater 2. november 1935 besøkte hun Undset i slutten av oktober 1935 og skriver om oppholdet over flere sider: «Kom for to døgn siden tilbake fra Lillehammer, hvor jeg i 12 dager bodde på ‹Gerson›pensjonatet» (Ms.8° 2669:9, s. 80 ff.) Tørr luft kan det nu ikke nytte at reise hit efter heller fortiden – det regner og regner, skjønt det falder altid en og anden straalende dag, eller nogen timer av dagen, indimellem. Vakkert er her – og sommetider er jeg lei likevel for at jeg maa opgi dette stedet. Men naar vinteren begynder for alvor vet jeg jo fra før hvor ilde jeg kommer til at vantrives her. – Naa, men altsaa, jeg sender indlagte kort som kom til dig – i lørdagslørdags] 5. oktober 1935 var det vist.

Jeg er forresten lei for at du ikke kommer ogsaa av en rent praktisk grund – jeg skulde hat lyst til at snakke med dig om Anders.Anders] Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) Gutten gaar her. Han har søkt om indreisetillatelse til Englandsøkt om indreisetillatelse til England] Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) flyttet til Birmingham, England, i november 1935 for å utdanne seg til ingeniør. – har været oppe i legationen nogen ganger og skrevet ogsaa, men hører ingenting. Han vilde ha tillatelse til at begynde paa et bilverksted, for siden at komme ind paa et teknisk college, et sted hvor ogsaa en søn av Kenten søn av Kent] Charles Kent (1880–1938), forfatter. Gift med svenske (Anna) Martha Kent (1870–1943), født Backlund. Sønnen kan være John Henry Backlund Kent (1908–1962). Ifølge Aftenposten 3. mars 1950 var en John Henry Backlund Kent «britisk statsborger, bosatt i Norge» (kilder: digitalarkivet.no og NB avissøk). har været. Til Tyskland vil jeg ikke ha ham – saagu ikke fordi at jeg er rædd han skal bli nazi,nazi] forkortelse for «Nazionalsozialist», medlem av Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, NSDAP, opprettet i 1920 og ledet av Adolf Hitler (1889–1945) fra 1921 men bl.a. fordi det muligens kunde skaffe ham vanskeligheter at han er min søn. Alle brever omtrent som jeg veksler med tyske venner blir aapnet osv. Jeg vilde gjerne ha snakket om tingene med dig – jeg har jo absolut ingen forbindelser med det s.k. praktiske 2livs mænd, og Anders er uhyre litet praktisk er jeg rædd, svært genert i virkeligheten, flink og samvittighetsfuld naar nogen kan sætte ham til noget, men litet frembærslig desværre. Du skjønner, jeg begynder at bli rædd for at en vinter til skal gaa for han bare med at gaa herhjemme og vente og ikke kunne ta bestemmelser –.

Boken minBoken min] Den trofaste hustru kom ut året etter, i 1936 blir ikke færdig, og jeg er glad at jeg har gitt op at forcere arbeidet paa den – jeg orker ikke det iaar og det er kanske vel saa godt for boken ogsaa. Ellers saa skjønner ikke jeg hvad de tænker paa hos AschehougsAschehougs] Aschehoug & Co., forlag ledet av William Nygaard d.e. (1865–1952). – har du sett saa mange og mange arter av rædselsfuldt møkk som de sender ut. FalladaFallada] Hans Fallada (1893–1947), tysk forfatter. Undset refererer sannsynligvis til Falladas roman Wir hatten mal ein Kind (1934) som kom ut i Gunnar Heibergs (1857–1929) oversettelse med tittel Vi ventet et barn i 1935. læste jeg med en viss blid rørthet – moralen forandrer sig, og de midler hvormed de gamle effekter opnaaes, men Courths-Mahlers aandCourths-Mahlers aand] Hedwig Courths-Mahler (1867–1950), tysk forfatter, født Ernestine Mahler. Courths-Mahler var en av de første store forfatterne av underholdningsromaner i det tyskspråklige området, hun ga ut rundt 200 romaner med et opplag på rundt 100 millioner. På norsk kom i Undsets tid bare Et ægteskab. Fortælling i 1929 (kilde: SNL). og Ravensbergs hvide RoserRavensbergs hvide Roser] Die weissen Rosen von Ravensberg (1896) av Eufemia von Adlersfeld-Ballestrem (1854–1941), tysk forfatter av underholdningsromaner. Romanen er ikke oversatt til norsk, men ble filmatisert i 1919 og 1929. eller den Sidste Comtesse ‹Falca›den Sidste Comtesse ‹Falca›] Undset refererer muligens til Eufemia von Adlersfeld-Ballestrems romaner om Komtesse Käthe (1894/1899). blomstrer som i HohenzollernesHohenzollernes] tysk fyrstehus (senere konge- og keiserdynasti) opprinnelig fra Schwaben, sørvest i Tyskland guldalder. Kræmmerns samlede verker kommer,Kræmmerns samlede verker kommer] Elias Kræmmer, pseudonym for forfatter, trelasthandler og stortingsrepresentant Anthon B. Nilsen (1855–1936). Elias Kræmmer Romaner og fortællinger kom hos Gyldendal forlag 1935–1936. og det var jamen paa tide.

Ja saa faar du leve saa vel da. Mange hilsener til Johan AnkerJohan Anker] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann.

Din hengivne
Sigrid.




7. november 1935

Påført med gråblyant øverst på brevet: «Vil gjerne ha det tilbake – samt Dalgards anmeldelser». Olav Dalgard (1898–1980) var teatermann, filmskaper og litteraturkritiker. I Ankers dagbok er det limt inn utklipp fra enkelte anmeldelser, bl.a. fra Dalgards anmeldelse i Norsk Tidend (ikke kjent dato): «Det har ikkje vore skrive nokon betre og sannare roman um norsk arbeidarungdom enn denne», jf. Ms.8° 2669:9, s. 83 ff.

Kjære Nini,

Tak for brevet dit i dag.

Og tak for boken din.boken din] Den som henger i en tråd (1935) Jeg læste den igaar – jeg laa tilsengs, mest for at hvile efter Hans’Hans’] Hans Undset Svarstad (1919–1978) og CharlottesCharlottes] (Anne Marie Nicoline) Charlotte Gyth Blindheim (1917–2005), født Thomas. Undsets niese, datter av Signe (Dorothea) Thomas (1887–1976), født Undset. besøk. Nu ønsker jeg forresten jeg hadde læst den før du var reist;før du var reist] Ifølge Ankers dagboknotater 2. november 1935 hadde hun besøkt Undset i slutten av oktober 1935 og skriver om oppholdet over flere sider: «Kom for to døgn siden tilbake fra Lillehammer, hvor jeg i 12 dager bodde på ‹Gerson›pensjonatet» (Ms.8° 2669:9, s. 80 ff.) jeg synes den er svært god. Fast og samlet, ingen bimotiver som spriker for langt ut fra det som er stammen i historien, og «temperaturen» er den samme sunde og gode livsvarmen helt igjennem, og alle mennesker hører ihop og lever et samliv. Vakker er den ogsaa – avsnittet om KarnasKarnas] eg. Karen Anna Hustad, hovedperson i Den som henger i en tråd reise til øya helt henrivende. Denne boken kan du trygt være glad du har skrevet – hvor meget eller hvor litet som de enkelte anmelderneanmelderne] Romanen regnes blant Ankers mest sentrale verk, og ifølge Ørjasæter (2000, 312 ff.) var Anker godt fornøyd med anmeldelsene høsten 1935. I sine dagboknotater skriver hun 15. november 1935: «Det har gitt med en særlig glede, at Sigrid Undset er begeistret for den» (Ms.8° 2669:9, s. 83 ff.). kommer til at skjønne av den. Det skulde nu forresten være rart om ikke de fleste skjønte den da. BarbraBarbra] Barbra Ring (1870–1955), forfatter. I sine dagboknotater skriver Anker 15. november 1935: «Barbra Ring startet i anmeldertroppen med en ikke lite ondsinnet karakteristikk av N.R.A., som nå gikk inn for kommunisme» (Ms.8° 2669:9, s. 83 ff.). har vel nok ogsaa ment at være ondskapsfuld – men ellers er hendes anmeldelser i aar ikke heldige i det hele; bl.a. anmelder hun jo altfor mange bøker hvert eneste aar saa hun kan umulig faa tid til at opfatte andet end overflaten av noget.

Hadde brev fra Anders idag fra Birmingham.brev fra Anders idag fra Birmingham] Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) hadde flyttet til Birmingham, England, i november 1935 for å etter hvert utdanne seg til ingeniør. De er 20 000 mand i alt hos Austins,Austins] The Austin Motor Company Limited, engelsk bilprodusent (1905–1952) saa det er litt overvældende efter Lillehammer og Jørstadmoen.Jørstadmoen] tettsted nord i Lillehammer kommune Men han er glad og jeg er glad.

Ellers saa er her hemskhemsk] (fra sv.) uhyggelig; nifst stille nu – og ute drypper det og taaken 2staar tætt indpaa vinduerne. MattheaMatthea] Mathea Mortenstuen Bøe (1903–1964), født Mortenstuen koker tyrkisk mat efter den nye kokeboken til Hetna DedichenHetna Dedichen] Hetna Ingeborg Dedichen (1876–1936), født Brandes, dansk kokebokforfatter. Undset refererer sannsynligvis til boken Recipes of all Nations (1935) av den britisk-amerikanske kokebokforfatteren Countess Marcelle Morphy, født Marcelle Azra Hincks (1883–1938). Boken ble utgitt på norsk i 1935 i Dedichens oversettelse som Mat fra alle land. – faar se hva det blir da.

Er det ikke glædelig med Røros – gid det bare maa vinde og vare. Jeg blev saa glad saa jeg skrev og gratulerte Falkberget:glædelig med Røros … Falkberget] Johan Falkberget (1879–1967), forfatter. Undset refererer sannsynligvis til nyheten om nye malmfunn i den fattige gruvebyen Røros som bl.a. som bl.a. Aftenposten meldte om 6. november 1935. Dette hadde «tent et nytt håb for den hjemsøkte grubeby» ved å sikre Røros verks fremtid. Avisen intervjuer bl.a. Falkberget, «gammel bergmann» og tidligere medlem i Røroskommisjonen, som hadde kjempet for å lete videre etter malm i de antatt uttømte felt (kilde: NB avissøk). han er jo likesom fjeldkongen deroppe da.

Gid du maa bli ved at kjende virkningene av Lillehammer en stund utover ialfald. Det var veldig hyggelig at faa se saa meget til dig engang igjen. Mange hilsener

din
Sigrid.

Og takk for de deilige roserne. De stod her like til igaar.




28. november 1935

Brevet er maskinskrevet, men signert for hånd. Undset skaffet seg skrivemaskin allerede i 1928, men dette er det første brevet hun skriver på maskin til Anker i samlingen.

Kjære Nini,

Takk for de sisste brevene dine! Undskyld at jeg skriver paa maskine, men idag har veiret plutselig slaatt om – det sner, og da faar jeg saa vondt i det haandleddet som jeg brakk for en tid siden, saa jeg kan næsten ikke skrive med pen.

Hans,Hans] Hans Undset Svarstad (1919–1978) det bæstet, har jeg endda ikke hørt fra siden han var ute hos dig.han var ute hos dig] Antakelig etter 7. november 1935 ettersom Undset ikke omtaler besøket i forrige brev til Anker. Fra september 1935 til september 1936 bodde Hans Undset Svarstad på Hartmanns pensjonatskole i Asker. Ifølge Ørjasæter (1993, 275) tilbragte han en del helger hos Ankers på Lillehaugen i denne perioden. Jeg er jo noksaa nysgjerrig – hvordan han opførte sig. Han kan godt være straalende søt, naar han er borte. Douleur de maison, joie du rue,Douleur de maison, joie du rue] (fr.) sorg i hjemmet, glede på gaten. Referanse til et ordtak kjent fra slutten av Alphons Daudets (1840–1897) roman Numa Roumestan (1881), men da i omvendt, nok original, rekkefølge: «Glæde paa Gaden, Smerte i Hjemmet». Daudet viser tilbake til ordtakets opprinnelse fra den franske regionen Provence og uttrykket på oksitansk: «Gau de carriero, doulou d’oustau». heter det vist – det passer paa den knekten. Men jeg er svært takknemlig fordi dere tar dere av ham.

Angaaende Forfatterforeningen – ja jeg kan altsaa ikke skjønne andet end at jeg blir nødt til at ta imot formandsvalgetformandsvalget] Undset ble valgt til formann i Den norske Forfatterforening 20. desember 1935, jf. Brochmann (1952, 449).hvis ikke du vil! Der skal jo noen til det værste, som de gamle sa for et ord. Det blir en pind til min likkiste – men all right.all right] (eng.) greit; i orden Dit skal vi jo alle. Og noen maa jo, som kan og vil forsøke at redde denne foreningen som det trods alt er bedre at ha end at miste. Saa jeg tar altsaa imot valg, hvis ingen kan finde paa noen anden utvei – men si nu for Guds skyld ikke det til noen bladfyk.bladfyk] Allerede 25. november 1935 meldte bl.a. Østlendingen at Undset «nevnes som ny formann i Forfatterforeningen» (kilde: NB avissøk). Himlen maa vite hvordan jeg skal klare det – jeg er trætt fremdeles, bare at gjøre litt propaganda for VesaasVesaas] Tarjei Vesaas (1897–1970), forfatter. Undset refererer til sin anmeldelse av Vesaas’ nye roman Kvinnor ropar heim (1935) i Tidens Tegn 22. november 1935 (kilde: NB avissøk). tar paa mig saa det er en gru. MatheaMathea] Mathea Mortenstuen Bøe (1903–1964), født Mortenstuen degger for mig alt hun kan og er sint som en tyrk fordi jeg skriver anmeldelser paa opfordring. «Fruen har aldrig bedt noen skrive om fruen» sier hun, og det er ikke uten en viss ret.

Skal hilse dig fra Ingeborg MøllerIngeborg Møller] Ingeborg Møller (1878–1964), forfatter. Møller og Undset startet i 1935 sin såkalte Gullalderklubb, jf. Ørjasæter (1993, 276), Slapgard (2007, 381) og Bliksrud (2010). – hun var her til middag igaar.igaar] onsdag 27. november 1935 Hun er kiste-glad fordi en av sønnerne, Inge Lindholm,Inge Lindholm] Inge Lindholm (1910–1989), lege. Ingeborg Møller var fra 1904 til 1916 gift med offiser Daniel Kildal Lindholm (1875–1919) som hun fikk tre sønner med. er kommet hjem nu og bor hos hende og praktiserer som dyrlæge i Follebu. Hun var veldig begeistret for din sisste bokdin sisste bok] Den som henger i en tråd (1935), se også forrige brev – det tror jeg forresten alle er. Du har da faatt glæde ut av den vel?

Med hensyn til hus for mighus for mig] Høsten 1935 var Undset innstilt på å flytte fra Bjerkebæk. Jf. Ørjasæter (1993, 278) og Slapgard (2007, 386). Allerede i august 1935 svirret ryktene om at Undset ønsket å forlate Bjerkebæk, jf. bl.a. Tidens Tegn 6. august 1935, som det refereres til i Indlandsposten samme dag med overskriften: «Flytter Sigrid Undset fra Lillehammer? Det heter at hun vil flytte til Oslo.» (kilder: NB avissøk; Slapgard 2007, 386 og 570, note 20). – det faar nu være til over nytt 2aar. Jeg vil jo bare leie til at begynde med – og ærlig talt, jeg tror at jeg kommer til at synes, det er saa fælt at bo nær Oslo, saa det klarer jeg ikke lange tiden, og da er det jo ikke saa vigtig hvordan jeg kommer til at bo. Inden længe flygter jeg nok sydover, til BorreBorre] tettsted sør for Horten sentrum eller Tønsbergkanten, eller kanske ratt ned i Gabriel Scott sit rike.Gabriel Scott sit rike] Gabriel Scott (1874–1958), forfatter. Regnes sammen med Vilhelm Krag (1871–1933) som Sørlandets fremste dikter, oppvokst i Lillesand, død utenfor Arendal. Saa midlertidig, blir det vel en raad –.

Mange hilsener
din
Sigrid.Sigrid] håndskrevet

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Nini Roll Anker 1925–1940

Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1925–1940, til sammen 46 brev.

Mot slutten av 1920-årene tronet Sigrid Undset på høyden av sin forfattergjerning. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Noen år senere, fra 1936, ble hun en uredd og kompromissløs leder av Den norske Forfatterforening, fram til hun flyktet til USA i april 1940.

Brevene utgis i kildeskriftserien NB kilder. Det første bindet med brev fra Undset til Anker fra årene 1911–1918 ble utgitt i 2021. Det andre bindet med brevene fra årene 1919–1924 ble utgitt i 2022.

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.