4. mai 1936

Lillehammer 4. mai 1936.

Kjære Nini,

Hermed sender jeg tilbake brevet fra fru Hauklandfru Haukland] Undset refererer sannsynligvis til Elisabeth Haukland (1874–1951), født Hessler, tysk billedhogger og enke etter forfatteren Andreas Haukland (1873–1933). I styremøtet i Den norske Forfatterforening 30. november 1936 står det «søknad om understøttelse fra fru Haukland […] bevilget kr. 100». (jf. Ms.fol. 4689:A:1:c, s. 61). – undskyld at jeg ikke har gjort det før forresten. Det er jo et trist dokument, stakkars menneske. Men for en idé – det gaar koldt ned over ryggen paa mig naar jeg forsøker at tænke mig den realisert!

Undres hvordan du har det? Haven din skulde jeg gjerne set nu. Her myldrer det op nu, alt som i det hele tatt vil finde sig i at leve paa Lillehammer; vi har hat sommer i hele fire dager. Men nu skyer det over – gid det bare maatte være forbigaaende. Jeg hadde alt begyndt at tro, jeg skulde bli kvit resterne av denne influensaen, hvis solskinnet vilde holde sig litt til.

Mange hilsener
din
Sigrid

[18. september 1936]

Lillehammer fredag.

Kjære Nini,

Undskayld[sic.] at jeg skriver til dig paa maskinen, men jeg har bæstetbæstet] skrivemaskinen fremme allikevel for at faa fra haanden en hel braate unødvendig korrespondance – jeg har jo ogsaa den plagen.plagen] Undset led av revmatisme i hendene og leddene. Jf. Ørjasæter (1993, 259) og brev 21. november 1932.

ArbeiderbladetArbeiderbladet] dagsavis i Oslo, utgitt første gang i 1884 under navnet Vort Arbeide, fra 1887 organ for Det norske Arbeiderpartiet som eide avisen fram til 1991. I dag kjent som Dagsavisen. har ikke stillet nogen betingelser for utdelingen av stipendiet, men det kommer til at bli bekjendtgjort sammen med de andre stipendierne til vaaren og dere faar utdele det da. Dette efter telefonkonferance med Arbeiderbladet, da vi hadde møte forrige torsdagtorsdag] 10. september 1936 i styret. Det skulde være gjilt om MarkussonMarkusson] Andreas Markusson (1893–1952), forfatter og lærer. Finnmarken 17. oktober 1936 melder at «Arbeiderbladets stipendium på 2000 kroner er av forfatterforeningen tilslått Andreas Markusson for lovende forfatterskap» (kilde: NB avissøk). fik det.

Herfra er ikke noe nytt egentlig – jeg er ikke blitt færdig endda med boken minboken min] Den trofaste hustru (1936). Morgenbladet melder 6. november 1936 at «Aschehougs forlag igår mottok manuskriptet […] på henimot 350 sider» (kilde: NB avissøk). – det gaar tungt, fordi jeg er overanstrengt og fort blir trætt. Faar enslags ekkelt vandag^tig utslett, som doktorendoktoren] kanskje Einar Murstad (1892–1968), overlege og kirurg på Lillehammer sykehus fra 1932 til 1962. Krane (1970, 32) kaller ham Undsets «private lege», og Ørjasæter (1993, 363) refererer til ham som «Sigrid Undsets lege», riktignok begge mot slutten av hennes liv. sier er et noksaa almindelig trætthetssymptom, karnervesystemet blir partielt lammet, og blodvæsken siver ut under huden. Til England kom jeg ikke i sommer, faar se til vinteren. Jeg vilde jo gjerne se det stedet hvor Anders er.hvor Anders er] sønnen Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) hadde flyttet til Birmingham, England, i november 1935 for å utdanne seg til ingeniør. Undset reiste til England, Skottland og Orknøyene i april–mai 1937 istedenfor (jf. Ørjasæter 1993, 286 ff.). Han skriver altid som han var bare fornøiet, og der er forresten ingen grund til at tvile paa at han er det, men jeg tror ikke han under nogen omstændigheter let vilde beklage sig til mig.

HansHans] Hans Undset Svarstad (1919–1978) gaar paa gymnasiet her – hittil har han virket som et nytt og bedre menneske efter det aaret han var paa strafarbeide,det aaret han var paa strafarbeide] Fra september 1935 til september 1936 bodde Hans Undset Svarstad på Hartmanns pensjonatskole i Asker. Ifølge Ørjasæter (1993, 275) tilbragte han en del helger hos Ankers på Lillehaugen i denne perioden. Jf. brev 28. november 1935. som han sier. Han passer likesom bedre ogsaa som gymnasiast end som skolebarn – før var der bl.a. altfor stor forskjel paa hans vurdering av sig selv og omgivelsernes tror jeg. – Han hadde en liten næseoperation ogsaa, som har hjulpet godt mot hodepinen hans. – Skulde formodentlig hilst dig fra ham hvis han hadde vært hjemme men han er paa skolen nedda.[sic.]

Gid du maa ha det godt paa Holmgild.Holmgild] ekteparet Ankers hytte Det er ikke morsomt at maatte indrømme, man orker ikke saa meget mere, men det hjelper ingen 2bøn for det.

Jeg har mest mulig været ugjestfri denne sommeren, men min mormin mor] Charlotte Undset (1855–1939). Født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth i Kalundborg, Danmark. var her da en fjorten dager. Ti aar yngre end sisst, for tre aar siden. Hun har opgitt at være bare avfældig og vaklende paa gravens rand, – i længden greiet hun ikke det likevel. Vi bilte bl.a. over fjellet til AtnesjøenAtnesjøen] Atnsjøen, innsjø i Stor-Elvdal og Sør-Fron kommuner og var indom paa en gaarden gaard] ikke identifisert hvor hun laa som ung pike, første gang hun skulde se litt av Norge, og hun var kvikk som aldrig det til at finne igjen en sti ned til vannet over en haug, skulde se igjen sit gamle værelse, peisestuen og alting. – Vi maa bare ikke si at vi synes hun er kjekk, for da falder hun sammen med en gang.

Mange hilsener
din hengivne
Sigrid.Sigrid] håndskrevet

14. november 1936

Lillehammer 14. november 1936.

Kjære Nini,

Jeg skulde skrevet og takket dig for boken dinboken din] På annen grunn (1936) for længe siden, for jeg læste den da med det samme jeg fik den, men du vet, jeg er ikke noe begeistret for dette kompanietkompaniet] «På egen grunn» påført med gråblyant øverst på siden som kryssreferanse til «kompaniet». som du skriver om nu igjenkompaniet som du skriver om nu igjen] Ankers nye roman På egen grunn (1936) omhandler den samme skilsmissen som var emnet i Ankers roman Prisoppgaven (1928) – denne gang sett fra den forlatte hustruen Annas vinkel. Jf. også Jorunn Hareides etterord i Anker (2000). – fru Annafru Anna] Anna Liegaard, den forsmådde hustruen, hovedperson i På annen grunn (1936) er da forresten den likeste av gjengen, og du har gjort henne levende nokk og undskyldt hennes tilværelse, men doktoren!doktoren] Roar Liegaard, Annas tidligere ektefelle, som gifter seg med Eli Tofte etter skilsmissen fra Anna i På annen grunn (1936) Jeg kunde undt ham at faa ikke to, men ti fæle kjerringer.

Hvordan har du det tro – dette er en trist aarstid, naar en ikke er rigtig frisk og ikke ung længer. Jeg glæder mig næsten til at reise til forfatterraadets møte i Stockholm til uken,forfatterraadets møte i Stockholm til uken] 20.–21. november 1936 (jf. Ms.fol. 4689:A:1:c, s. 62). fordi jeg har bestemt mig til at bli der en stund – det ligner da likesom litt paa at komme bort, og naturligvis glæder jeg mig til at se Ragnhildsøsteren Ragnhild Undset Wiberg (1884–1969), født Undset, lærer og oversetter, bosatt i Stockholm og især barna hennes.barna hennes] Ulla (Marianne) Wiberg (1919–2007) og (Sten) Ingvald Undset Wiberg (1922–1986)

HansHans] Hans Undset Svarstad (1919–1978) er altsaa gymnasiast og som saan allvitende og allvigtig. Noe greiere at ha med at gjøre er han blitt av opholdet paa slaveriet,opholdet paa slaveriet] Hans Undset Svarstad bodde på Hartmanns pensjonatskole i Asker fra september 1935 til september 1936. Ifølge Ørjasæter (1993, 275) tilbragte han en del helger hos Ankers på Lillehaugen i denne perioden. Jf. brev 28. november 1935. men han gjør mig nervøs ved at n^være nervøs og umulig til at faa ut, faa iseng, og faa til at læse. Anders liker seg i England,Anders liker seg i England] Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) hadde flyttet til Birmingham, England, i november 1935 for å etter hvert utdanne seg til ingeniør. skriver han. Jeg er, som sagt, trætt, og verdens elendighet sliter paa en –. Jeg har puttet en masse rart i jora i haven min, baade vildt og tamt, denne høsten, og saa tænker man, tro aassen alting er naar det kommer op?

Mange hilsener til JohanJohan] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. og dig,

din
Sigrid.Sigrid] håndskrevet

22. desember 1936

Lillehammer 22. december 1936.

Kjære Nini,

Det var en skuffelse at ikke du kom til møtetmøtet] Undset refererer sannsynligvis til medlemsmøtet i Den norske Forfatterforening 18. desember 1936 (jf. Ms.fol. 4689:A:1:c). 21. desember 1936 noterer Anker i sin dagbok: «Vond tid. Johans hjerte er dårlig. […] Jeg får liksom ikke til å puste mer». (Ms.8° 2669:9, s. 126) – jeg skulde blandt annet fortalt dig om Collett-Vogt,Collett-Vogt] Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter jeg var oppe hos ham etpar ganger paa det sjukhemmet der han nu ligger.sjukhemmet der han nu ligger] Ifølge Ørjasæter (2004, 242) lå Nils Collett Vogt et helt år på Röda Korsets sjukhem i Stockholm før han ble flyttet til «Rålambs sjukhus» [trolig Rålambshovs sjukhus i Marieberg, Stockholm] der han ikke trivdes. Det var et trist gjensyn. Nu ligger han paaklædd paa en seng med puter som en søster rett som det er maa flytte paa under benene, han er saa plaget av kramper, foruten alle de andre plagerne han har. Men forbausende livlig blev han efterhvert mens vi snakket sammen; den sisste gangen jeg var der hadde han notert op seksten ting som han vilde snakke med mig om. Nu er det da bestemt at han reiser fra Stockholm 4. januar i sykevogn og kommer hit den 5te om formiddagen; han skal ligge paa Fylkessykehuset her, for nu vilde han absolutt til Norgehan reiser … til Norge] Ifølge Ørjasæter (2004, 242) hadde Undset sørget for at Den norske Forfatterforening betalte syketransport for Nils Collett Vogt fra Stockholm til Røde Kors klinikken på Lillehammer. Jf. også foreningens protokoll fra styremøtet 30. november 1936 om at «det nødvendige» av reisen skal dekkes av forfatterforeningen (Ms.fol. 4689:A:1:c, s. 61). – dø i Norge; det blir det vel. Det vil si, det kan jo endda komme ting iveien, men det er da bestemmelsen for øieblikket. – Det maa være gaatt nokså sterkt nedover med hans helse siden GjesdahlGjesdahl] trolig Paul Gjesdahl (1893–1969), journalist og forfatter var og besøkte ham sisst i august, saavidt jeg forstaar.

Takk for brevet dit forleden. Gid du og JohanJohan] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. maatte faa en rigtig god hviletid nede i skogeneskogene] antakelig referanse til Holmgil, ekteparet Ankers hytte – veiret er jo saa pent og sommerlig for øieblikket. Mig gjør det ingenting – jeg er bare glad for hver dag vi ser solen, og jeg skal ingen fremmede ha denne julen; det er forresten første julen siden jeg kom til Lillehammer at ikke jeg har huset fuldt, saa det blir rent rart. Ellers saa har jeg den ene av Signes tvillingerden ene av Signes tvillinger] (Anne Marie Nicoline) Charlotte Gyth Blindheim (1917–2005), født Thomas, arkeolog. Datter av Undsets søster Signe (Dorothea) Thomas (1887–1976), født Undset, og Sigge Pantzerhielm Thomas (1886–1944), filolog. boende her – hun har faatt 2plass som lærling i bokhandelen her, men hun er saa grei og livsgla saa det er bare bra at ha Charlotte i huset; bl.a. holder hun HansHans] Hans Undset Svarstad (1919–1978) kraftig i ørerne saan at han igrunden liker det og. Han er forresten blitt mye greiere siden han kom hjem fra sit tugthusophold hos Hartmann,sit tugthusophold hos Hartmann] Hans Undset Svarstad bodde på Hartmanns pensjonatskole i Asker fra september 1935 til september 1936. men karakterboken hans –!

Ja saa maa du ha glædelig jul da og godt nyttaar, med helsen og hvad ellers det gar an at ønske til dette nyttaret. Mange hilsener til Johan og dig selv

din
Sigrid

Om Brev til Nini Roll Anker 1925–1940

Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1925–1940, til sammen 46 brev.

Mot slutten av 1920-årene tronet Sigrid Undset på høyden av sin forfattergjerning. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Noen år senere, fra 1936, ble hun en uredd og kompromissløs leder av Den norske Forfatterforening, fram til hun flyktet til USA i april 1940.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook