Brev til Nini Roll Anker 1925–1940

av Sigrid Undset

1937





13. januar 1937

Brevet er maskinskrevet, men signert fra hånd.

Kjære Nini,

Jeg sa at jeg skulde skrive til deg naar Collett Vogt var kommet hit.Collett Vogt … kommet hit] Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter. Ifølge Ørjasæter (2004, 242) hadde Undset sørget for at Den norske Forfatterforening betalte syketransport for Vogt fra Stockholm til Røde Kors klinikken på Lillehammer. Se forrige brev. – Ja han kom altsaa mandag.mandag] 11. januar 1937 Stort fremmøte paa stationen – Lubben LieLubben Lie] Johanne Eleonore «Lubben» Vogt Lie (1870–1944), født Vogt, skuespiller og skribent og søster av Nils Collett Vogt. I 1937 enke etter Mons Lie (1864–1931), forfatter. med sønsøn] Mons Michael Lie (1904–1981), fiolinist og musikkskribent og svigerdatter,svigerdatter] Annie (Rundle Trelease) Lie (1897–1995), født Trelease Doktor AndersenDoktor Andersen] Einar Andersen (1864–1954), (fylkes)lege (bror av Tryggve Andersen,Tryggve Andersen] Tryggve Andersen (1866–1920), forfatter C.V.sC.V.] forkortelse for Collett Vogt ven fra skoletiden) Helene FrøislandHelene Frøisland] Helene Frøisland (1885–1945), født Fagstad, pianist og jeg. Helene og jeg holdt os i bakgrunden, hadde bare tænkt at være der og faa høre av noen hvordan han hadde det –. Sykevognen blev penset over paa et sidespor, sykebilen kom, vi vilde gaa med det samme vi fra vort fjerne observationspunkt hadde sett at baaren var blit ført over –. Men istedet kom Mons MichaelMons Michael] Collett Vogts nevø Mons Michael Lie (1904–1981) flyende og sa at vi skulde komme ind – Collet Vogt vilde endelig se os.

Helene er jo mere vant til at omgaas sjuke folk end jeg, saa det var henne som gjorde mig opmerksom paa noe jeg ikke av mig selv var kommet til at tænke paa: stemmen hans er helt jevn og naturlig, uten spor av de rare tonerne som folk flest faar naar de i længre tid har snakket daglig med læger og pleiersker. Han laa paa sengen fuldt paakjlædd og var i glimrende humør – gav courcour] (fr.) kur likefrem, mens bilen gik tilbake til Røde Kors efter noe som var blitt glemt. Og derefter fik den vente – C.V. gav allerede enslags utkast til alt han vilde snakke med os alle om naar han saa smaaningom var kommet litt i orden oppe paa sykehuset. Han hadde sovet ganske bra paa toget og i det hele var han snarere opfrisket av reisen end medtatt. Datteren var ikke med, hun hadde faatt noe i blindtarmen, men hun skal da komme. Forresten skal hun snart giftes igjenDatteren … giftes igjen] Johanne «Lillan» Falkenstjerne (1896–1960), født Collett Vogt. Datter av Nils Collett Vogt og Siri Maria Collett (1854–1936), født Thyselius, svensk. Giftet seg med Bent Fritz Falkenstjerne (1884–1964), dansk jurist og diplomat, i mars 1937. Var tidligere gift (fra 1919) med Axel Rudolf Blomberg (1882–1955), svensk disponent. Jf. også Ørjasæter (2004, 183). fortalte han idag.

Naaja, i formiddags var jeg altsaa oppe hos ham, og han er fremdeles bedre. Han hadde sovet fire timer i trækk, og siden over to timer, paa et ganske lett sovemiddel – noe som ikke har hændt paa mange maaneder, sa han, og han hadde sluppet katheter. Dr. Andersen saa ind mens jeg var der, og da herrerne erklærte at jeg behøvet ikke gaa 2saa fik jeg jo høre en hel del om hans befindende. Det er aapenbart meget bedre end det har vært paa længe. Det kommer jo an paa, hvor længe dette holder da – men sikkert er, at luftforandringen, det at komme hjem, og bort fra de sykehusene i Sverige hvor han slett ikke har trivdes, og vært forfærdelig alene formodentlig, trods Lillan,Lillan] Johanne «Lillan» Falkenstjerne (1896–1960), født Collett Vogt. Datter av Nils Collett Vogt. Se også forrige note. det har ialfald momentant pigget ham op vældig. Jeg sat hos ham halvannen time og han snakket og lo og spurte og fortalte i ett sætt, like til en søster kom for at gi ham sprøiten med insulin, for det faar han altsaa nu. Han spurte til dig og bl.a., snakket om den sisste boken din,sisste boken din] På egen grunn (1936) som han syntes var en av de bedste du har skrevet, om Ella Anker og hennes bok,Ella Anker og hennes bok] Ella Anker (1870–1958), journalist og forfatter. Undset refererer sannsynligvis til Sagatun. Herman Ankers liv og virke (1936). om gamle dager og om Lubben, som han er svært god ven med nu, men hun er touchytouchy] (eng.) følsom endda sier han, taaler ikke at han sier noen bøker er gode, saalenge han ikke har erklært høitidelig at ingen naar likevel op mot dikteren Mons Lie –.dikteren Mons Lie] Mons Lie (1864–1931), forfatter. Nils Collett Vogts avdøde svoger, gift med Johanne Eleonore «Lubben» Vogt Lie (1870–1944), født Vogt. Jeg skal forresten ha henne, sønnen svigerdatteren og Collett Vogts svenske sjuksköterskaCollett Vogts svenske sjuksköterska] sykepleier Annie, av Collett Vogt også kalt «prinsessen», ellers ikke identifisert, jf. bl.a. Ørjasæter (2004, 146). til middag her paa lørdaglørdag] 16. januar 1937 – med Helene Frøisland og HansHans] Hans Undset Svarstad (1919–1978), født 27. august 1919 til at hjelpe med underholdningen.

Apropos den svenske søsteren, Syster Annie. «Prinsessen» kaller Collett Vogt henne, han har jo alltid hat det med at dyrke sine pleiersker som engler, Gud vet om han ikke i sit hjerte stort sett deler kvinnerne i dem som i gamle dager blev kaldt dæmoniske, og i engler, de sisste hører gjerne sykesøstrerne til. Men Oversøster MimiOversøster Mimi] ikke identifisert paa Røde Kors ante straks noe rart: igaar traf jeg henne sammen med Helene i en butikk, og da betrodde hun os aandeløst at den svenske søsteren som Collett Vogt hadde med sig var av kongelig familie, men om det var av familien Bernadottefamilien Bernadotte] fra 1818 kongefamilien i Sverige, slekt opprinnelig fra Béarn i Sør-Frankrike (kilde: SNL) eller MunkMunk] mulig referanse til familien etter den danske stattholderen og lensherren i Norge, adelsmannen Ludvig Munch (1537–1602). Hans datter Kirsten (Kirstine) Munk (1598–1658) var fra 1615 til 1630 (uten kirkelig vielse) gift med kong Christian IV (1577–1648) og fødte ham ti barn (kilde: SNL). visste hun ikke endda –. Stakkar, hun var blit svært skuffet da Collett Vogt i dag hadde fortalt henne at Syster Annie var datter av en källarmästare –.en källarmästare] ikke identifisert Ja dette var altsaa litt smaabysladder.

Saa maa du leve saa vel! Mange hilsener til JohanJohan] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. og dig,

din
Sigrid.Sigrid] håndskrevet




14. oktober 1937

Brevet er maskinskrevet, men signert for hånd.

Kjære Nini,

Takk for sisst – det var saa hyggelig at se dig igjen, om det saa bare var den lille stunden.den lille stunden] Undset refererer sannsynligvis til en fest 9. oktober 1937. 10. oktober 1937 noterer Anker i sin dagbok: «Igår våget jeg skinnet og reiste inn til Nordlændingenes fest for Regine Normann […] Sigrid Undset overrakte henne som forfatterforn’s formann Kongens fortjenestemedalje» (Ms.8° 2669:9, s. 156).

I sisste styremøtesisste styremøte] 11. oktober 1937 (Ms.fol. 4689:A:1:c, s. 88) var det en sak fremme, som vi blev enige om at samraade med det litterære raad om, om vi paa en eller annen maate kunde gripe ind. Det dreier sig om Gyldendahls barnebøker. Som du vet saa kaster GriegGrieg] Harald Grieg (1894–1972), forlegger, Gyldendal norsk forlag nu inn paa markedet en braate bøker saa billig, saa det blir næsten umulig for forlagene at konkurrere med norske originalarbeider som skal honoreres. Nu vil jeg ikke si at jeg er saa begeistret for de norske barnebøkerne gjennemgaaende, men noen gode kommer der da av og til – især hos NorliNorli] Etablert som bokhandel i Kristiania av Olaf Norli (1861–1959) og Olaf Huseby (1856–1942) under navnet Olaf Huseby & Olaf Olsen i 1883. Fra 1890 drev Norli bokhandelen Olaf Norli og forlaget Olaf Norli forlag. Forlaget var i en tid, ved siden av Det Norske Samlaget, sentralt for forfattere som skrev på nynorsk. og Det norske SamlagetDet norske Samlaget] forlag stiftet i 1868 med formål om å gi ut bøker på nynorsk – og ialfald, jeg synes Forfatterforeningen maa gjøre noe, det maa ikke gjøres helt umulig at faa frem norske barne- og ungdomsbøker. Gyldendahls bøker iaar har jeg ikke læst, men han tar nok mest ialfald saanne som er frie i markedet, lar en eller annen student «forkorte» f.ex. Mark Twain,Mark Twain] pseudonym til den amerikanske forfatteren Samuel Langhorne Clemens (1835–1910) sprog og utstyr skal efter sigende ikke tilfredsstille de beskedneste fordringer engang (Jeg læste noen av dem ifjor, det var en fæl smørje). I det litterære raad sitter jo baade DuunDuun] Olav Duun (1876–1939), forfatter og Floden,Floden] Halvor Floden (1884–1956), forfatter og lærer som begge har skrevet ypperlige guttebøker. Kan dere foreslaa noe – vi fikk i tilfælde ha et møte om det?

Jeg har netop vært oppe hos Collett Vogt.Collett Vogt] Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter Igaar kunde han ikke ta imot, idag skulde jeg faa komme ind et øieblikk, men da jeg først var der vilde han likevel ikke at jeg skulde gaa, saa jeg blev sittende halvannen time. Naar han først kommer paa glid er han likevel livlig og interessert for alt mulig – nu er det jo især Charles KentCharles Kent] Charles Kent (1880–1938), forfatter han tænker paa. Men han er svært daarlig – benene er helt lammet nu, og han har store smerter i dem og faar litet sove om nætterne. Men Einar Andersen,Einar Andersen] Einar Andersen (1864–1954), (fylkes)lege som jeg talte med deroppe, mente at det er ikke grund til at tro, der skal bli noen større forandringer med det første – det kan endda bli et langt, langt sykeleie. 2Collett Vogt spurte meget om dig og om Johan Anker,Johan Anker] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. jeg skulde hilse dere mange ganger. DatterenDatteren] Johanne «Lillan» Falkenstjerne (1896–1960), født Collett Vogt er reist igjen. Han var svært glad for at hun hadde vært der, men Dr. Andersen mente at det var like godt hun ikke er her, han blir nokså nervøs av hennes besøk – men godt ogsaa at hun hadde vært der.

Herfra er ikke noe nytt. Det regner her idag – og jeg hadde med en noksaa stor bukett roser til C.V.C.V.] forkortelse for Collett Vogt – de siste fra haven iaar antagelig.

Mange hilsener
din
Sigrid.Sigrid] håndskrevet




21. oktober 1937

Brevet er maskinskrevet, men signert for hånd.

Kjære Nini,

Takk for brevet dit. Saa faar vi se at faa istand dette møtet, saasnart det lar sig gjøre – jeg synes jo hele saken om oversættelserne burde tas op helst paa vintermøtetvintermøtet] trolig førstkommende medlemsmøte i Den norske Forfatterforening, mandag 3. januar 1938 (Ms.fol. 4689:A:1:c) alt. Ialfald haaber jeg at faa træffe dig næste gang jeg kommer til byen – jeg maa jo inn i anledning festen for fru Dybwad.fru Dybwad] Skuespilleren Johanne Dybwad (1867–1950) debuterte på Den Nationale Scene i 1887, og 7. november 1937 ble det feiret et storstilt 50 års-jubileum for Dybwad. I august hadde hun dessuten fylt 70 år. Og da er jeg vel kanske færdig med boken min,boken min] 12. november 1937 melder Aftenposten og Morgenbladet at Undset nå hadde levert inn til Aschehougs forlag «manuskriptet til sin nye bok som får titelen ‘Norske helgener’. Bokens ramme er imidlertid adskillig videre enn titelen antyder, det er faktisk ikke så lite av en Norgeshistorie forfatterinnen gir.» (Kilde: NB avissøk) saan at jeg kan bli i byen litt længer.

Hvordan Collett VogtCollett Vogt] Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter har det nu vet jeg ikke riktig. Jeg var oppe hos ham for en uke siden – men det skrev jeg vist –, han var daarlig, men vi snakket da sammen en god stund, han er jo saa bekymret for Charles Kent.Charles Kent] Charles Kent (1880–1938), forfatter Igaar traff jeg saa fru Avalofffru Avaloff] Petra Marie «Maya» Vogt Avaloff (1869–1940), født Vogt, Nils Collett Vogts søster, gift med den georgisk-russiske historikeren, juristen og diplomaten fyrst Zurab Avalishvili eller Avaloff (1874/1876–1944). Til vanlig bosatt i Paris. Jf. også Dagbladet 26. januar 1937 om ryktene om at hun hadde bosatt seg på Lillehammer (kilde: NB avissøk). Ifølge Ørjasæter (2004, 243) hadde hun kommet «reisende fra Paris, enda hun slett ikke hadde råd til billetten». paa gaten, og saan som hun fremstillet det hadde han hatt enslags kollaps, og jeg trodde han var døende. Men da jeg ringte op til Røde Kors imorges sa søsterensøsteren] ikke identifisert at han var bedre igjen, og at det som hans søstrehans søstre] Johanne Eleonore «Lubben» Vogt Lie (1870–1944), født Vogt, bosatt på Lillehammer, og Petra Marie «Maya» Vogt Avaloff (1869–1940), født Vogt sa var ikke sætende,sætende] (dial.) pålitelig det maatte jeg vel vite. Og det kan det jo være noe i. Men det gaar nedover, det er sikkert. Og det gaar neppe at avtale noe besøk paa forhaand. En annen sak var det om du kom hitop paa vona, at han skulde være saa bra saa han orket se dig den dagen.

Har netop tatt ind roser fra haven, og ringblomster og noe «larkspur»larkspur] delphinium, plante i slekten ridderspore, jf. hageridderspore (kilde: NAOB) som jeg saadde da jeg kom hjem fra Englandhjem fra England] Undset var på reise i England, Skottland og på Orknøyene april–mai 1937. Jf. Ørjasæter (1993, 286 ff.). og som har vært utrolig hyggelig til at blomstre uendelig. Har du kjendt maken til deilig høst – men hvordan skal det bli med vann til vinteren –?

Mange hilsener
din
Sigrid.Sigrid] håndskrevet




23. desember 1937

Brevet er tidfestet «lillejulaften 1937», altså torsdag 23. desember 1937. Brevet er limt inn i Ankers dagbok 1933–1938 (Ms.8° 2669:9) i forbindelse med Nils Collett Vogts (1864–1937) død samme dag.

Kjære Nini,

Nu har jeg netop vært oppe hos Collett-Vogt for sisste gang – klokken 3 skulde kisten komme, og saa blir han bragt bort.Collett-Vogt … kisten … bragt bort] Ifølge Ørjasæter (2004, 246) døde forfatteren Nils Collett Vogt (1864–1937) «fredelig natt til lille julaften 1937 – blodpropp var visstnok den umiddelbare dødsårsaken». Det er jo ikke noe at sørge over at han omsider slapp fri av dette endeløse sykeleiet, men det er likevel en sorg at han er borte. Han var uendelig vakker, der han laa. Han sovnet ind uten dødskamp, klokken 2 inat, bare søstrenesøstrene] sykepleierne på Røde Kors-klinikken, Lillehammer. Ørjasæter (2004, 236) nevner en «søster Petra», visstnok Vogts «nattsøster den siste tiden». I kildeangivelsene sine takker Ørjasæter (2004, 250) også svenske Karin Hedin (1912–2003?), «trolig […] den siste gjenlevende av Nils Collett Vogts kjære sykepleiersker». Men Hedin pleiet sannsynligvis Vogt i tiden på sykehjemmet i Stockholm, ikke på Lillehammer. var der. LubbenLubben] Johanne Eleonore «Lubben» Vogt Lie (1870–1944), født Vogt, skuespiller og skribent. Søster av Nils Collett Vogt. og dr. Andersendr. Andersen] Einar Andersen (1864–1954), (fylkes)lege hadde vært hos ham om eftermiddagen – det var gaatt svært nedover med kræfterne den sisste uken, men ingen hadde ventet at han skulde dø akkurat da.

Her sner og sner – er hvitt og vakkert. Røde KorsRøde Kors] Nils Collett Vogt hadde vært innlagt på Lillehammer Røde Kors siden januar 1937. flaget paa halv stang gjennem snedrevet.

Takk for sisst – og god jul for dig og JohanJohan] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann.

Din
Sigrid.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Nini Roll Anker 1925–1940

Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1925–1940, til sammen 46 brev.

Mot slutten av 1920-årene tronet Sigrid Undset på høyden av sin forfattergjerning. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Noen år senere, fra 1936, ble hun en uredd og kompromissløs leder av Den norske Forfatterforening, fram til hun flyktet til USA i april 1940.

Brevene utgis i kildeskriftserien NB kilder. Det første bindet med brev fra Undset til Anker fra årene 1911–1918 ble utgitt i 2021. Det andre bindet med brevene fra årene 1919–1924 ble utgitt i 2022.

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.