18. januar 1940

BJERKEBÆK PR. LILLEHAMMERBJERKEBÆK PR. LILLEHAMMER] stemplet 18. januar 1940.

Kjære Nini,

Takk for brevet dit forleden. Gid jeg kunde treffe dig, når jeg kommer til byen – jeg må inn ialfald til denne tilstelningen i Aulaen ^{(2. februar)}, som de andre i styretstyret] Styret i Den norske Forfatterforening (grunnlagt 1893) består i januar 1940 av: formann Sigrid Undset, nesteformann Georg Brochmann (1894–1952), Alex Brinchmann (1888–1978), Ole Barmann (1897–1983) og Nils Johan Rud (1908–1993), jf. Brochmann (1952, 467). har fått istand, heldigvis uten min medvirkning. (jeg lå den dagen de avgjorde det, så det er BrochmannsBrochmanns] Georg Brochmann (1894–1952), forfatter og redaktør verk, og han er aldri så sangvinsksangvinsk] oppstemt; optimistisk over det, han og Brinchmann)Brinchmann] Alex Brinchmann (1888–1978), forfatter og lege Det er altså en dansk reise-lægeen dansk reise-læge] Krarup Nielsen (1891–1972), dansk lege, forfatter og oppdagelsesreisende. Nationen 3. februar 1940 melder om en utsolgt aula dagen før, og om «et farve-eventyr fra sol og varme og gode, uskyldige mennesker som lever […] uten krigsfrykt og ondskap» (kilde: NB avissøk). Jf. også brev fra Undset til Ingeborg Møller 5. februar 1940 (Brevs. 742). som har vært på Bali og skal tale og vise lysbilder av nydelige sydhavspiker med lite klær over, til inntekt for ForfatterforeningenForfatterforeningen] Den norske Forfatterforening, grunnlagt i 1893 – forhåbentlig, for vi har altså måttet garantere ham hans del av utbyttet –. Ja det var det.

Kunde du eller JohanJohan] Johan Anker (1871–1940), ingeniør. Ankers ektemann. arrangere så jeg fikk en samtale med kronprinsen,kronprinsen] daværende kronprins Olav (1903–1991), fra 1958 Olav V, konge av Norge. Jf. Rem (2020, 16 ff.) om Olav V og ekteparet Anker. audiens eller mere «tilfeldig» sammentreff? Jeg skriver altså nu mine Finlandsartikler,mine Finlandsartikler] 30. november 1939 startet den såkalte Vinterkrigen i Finland, krigen mellom Finland og Sovjetunionen. Den varte til 2. mars 1940. Undset ga ut artikkelen «Finland fights for life, her own and that of Europe» i det katolsk-amerikanske tidsskriftet America 2. mars 1940, jf. Packness (1963) og Ms.fol. 4235:D:25. men det gjelder å få dem anbragt hvor de kan gjøre mest effekt (om de kan gjøre noen effekt) – kanske jeg også kunde få noe av dem inn i engelske blader. Jeg har jo ingen forbindelse med presseorganer i utlandet, – nu innser jeg at jeg kunde ha brukt min prestige i utlandet litt mere, for nu kunde jeg kanske gjort nytte ved å mobilisere den. Men du vet, jeg har altid hatet å tre frem offentlig, – jeg syntes folk kunde klare sig med mine bøker, de trengte ikke kjenne mig personlig. Nu er saken at jeg har igrunnen ikke personlig kontakt noen steder hvor jeg kunde utrette noe –. Den katholske presse vil formodentlig med takk ta imot hvad jeg skriver overalt – og vår prestige er i tiltagende alt i alt, tror jeg – vettuge folk begynner å bli forskrekket over hvad mennesket sans Dieusans Dieu] (fr.) uten Gud er likt både her og der, og det er som det demrer for noen ialfald at «Gudsfrykt er begynnelsen til visdom.»«Gudsfrykt er begynnelsen til visdom.»] Referanse til Det gamle testamentet, jf. f.eks. Job. 28,28 og Salomos ordspråk 9, 10: «Å frykte Herren, det er visdom» i Bibelen (2011, 581 og 717). Men jeg vilde gjerne få komme til orde andre steder og, foreløpig –. Igrunnen angrer jeg på at jeg ikke strøk til Amerikatil Amerika] Undset hadde flere ganger tidligere blitt invitert til USA, jf. bl.a. Slapgard (2007, 404 ff.) uten videre, og fannt ut der borte, hvad jeg kanske kunde utrette –.

Fra først av syntes jeg jo heller ikke synderlig godt om din idé, å 2lese opatt alle de gamle brevene mine, og muligens skrive noe om mig på basis av dem.skrive noe om mig på basis av dem] Ankers bok Min venn Sigrid Undset ble utgitt posthumt i 1946. Men som tingene ligger an nu så har du min velsignelse til det. Verden kan gjerne få vite at jeg har aldrig trodd på «den hellige egoisme», hverken for kunstnere eller andre. Individualisme, i den forstand, at en krever rett for sin egen individualitet på bekostning av andres tror jeg ikke kan føre til annet end at det blir lettere for voldsmentaliteten å underkue individene. Det er en pen og opbyggelig gammel historie om noen som ikke kunde få brutt sund en bundt kjepper, men så løste han op bundten og brøt dem sund en for en, det gikk galant –.så løste han op bundten og brøt dem sund en for en, det gikk galant] Referanse til fascismen og ordets opphav: fra latin fascis: bunt, knippe (av tynne tretokker); og fasciare: å sammenbinde. Symbolet til de italienske fascistene viser nettopp en bunt med kjepper rundt en øks (kilde: SNL).

Det var sørgelig å høre at det går så smått fremover med Johan Anker, og du selv er vel ikke for frisk du heller. – Jeg har det elendig – første gang i mit liv lider jeg av søvnløshet – sovner nok med det samme jeg legger mig ned og sover etpar timer, så våkner jeg, tenker på verdens elendighet og på de gale menneskene som har fått makten over våres alles skjebne – kan ikke sove, tilslutt sovner jeg en times tid eller et kvarter og våkner igjen og tenker –. Ber litt av rosenkransen – husker på at det står jo skrevet, vi skal sørge med dem som sørger,vi skal sørge med dem som sørger] referanse til kirkesamfunnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kjent som mormonere, og dets hellige bok (kilde: SNL) så en kan ikke vente å få noenslags lettvint trøst, ikke i vår religion ialfald, vi får klemme på å sørge alt vi orker så lenge verden er som den er. Men at TullaTulla] kallenavn for datteren Maren Charlotte Undset Svarstad, oftest kalt Mosse (1915–1939) og MamaCharlotte Undset (1855–1939). Født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth i Kalundborg, Danmark. er borte er min stadige trøst –.

HansHans] Hans Undset Svarstad (1919–1978) er i Oslo igjen. AndersAnders] Anders Castus Svarstad jr. (1913–1940) går på handelsskole, og i fritiden sin tar han del i treningen av frivillige skyttere. Han beklager sig iallfald ikke, og er grensesløs snill her hjemme. Men ikke svært glad naturligvis. – Helge KroghHelge Krogh] Helge Krog (1889–1962), forfatter var her oppe en kvell, det var hyggelig å se ham. Han er jo rar som grøt på en flaske, men efter hvad han sier så arbeider han godt her – oppe – ja gid det var så vel.

Vi har bedt om å få to finske ungerVi har bedt om å få to finske unger] Undset tok imot tre finske småbarn gjennom Finnlandshjelpen i februar 1940: Elmi, Toimi og Eira. Slapgard (2007, hhv. 429 og 432) skriver etternavnet deres «Koivula». Hos Blindheim (1982, 45) står «Koivulas» fra «Pykämea». Ørjasæter (1993, hhv. 304 og 323) skriver «Koivola» og siterer fra et brev som barnas foreldre «Jenny og Hannes Koivola» har skrevet til Undset (referanse ikke oppgitt). Foreldrene er sannsynligvis Johannes Aleksander Koivula (1907–1991), tidligere etternavn Sjöroos, fra landsbyen Pyhämaa på vestkysten i Finland, og Jenny Maria Koivula (ukjent år), født Laurila (kilde: Javala/Vainio 2012) hit – det er Mathea MortenstuensMathea Mortenstuens] Mathea Mortenstuen Bøe (1903–1964), født Mortenstuen idé, ja min og, men hun vil altså ha ungerne i sin del av huset, så jeg skal få arbeide mest mulig uforstyrret. Hun har altid vært makeløs til å verne om min arbeidsfred, det er nå visst.

Jo jeg fik bildet av Regine i kisten,Regine i kisten] Regine Normann (1867–1939), forfatter, døde 14. august 1939 men jeg syntes det var nokså rørende. Godt at hun slapp å opleve denne tiden! Mange hilsener til dere begge.

Din
Sigrid.Sigrid] håndskrevet

Om Brev til Nini Roll Anker 1925–1940

Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1925–1940, til sammen 46 brev.

Mot slutten av 1920-årene tronet Sigrid Undset på høyden av sin forfattergjerning. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Noen år senere, fra 1936, ble hun en uredd og kompromissløs leder av Den norske Forfatterforening, fram til hun flyktet til USA i april 1940.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook