Forord

I år er det 150 år sidan Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken kom ut, som føljetong i Illustreret Folkeblad sommaren 1857 og i bokform på Johan Dahls forlag i Christiania litt seinare same året. Det norske språk- og litteraturselskap markerer 150-årsjubileet ved å gi ut Synnøve Solbakken i sin klassikarserie, i ei tekstkritisk utgåve ved Sigurd Aa. Aarnes.

Den vesle føljetong-forteljinga skulle bli ein av dei store boksuksessane i norsk litteraturhistorie, med eit opplagstal som nærmar seg 600 000 og med omsetjingar til bortimot 20 språk. I ei fyldig innleiing til denne nye utgåva gjer Aarnes greie for verkhistoria, boka si utbreiing og resepsjonshistorie og etablerer, i brot med tradisjonen, førstetrykket i Illustreret Folkeblad som grunnlag for si tekstkritiske utgåve. Aarnes sitt argument for dette valet er at «vi her har å gjøre med en nasjonal klassiker i sin første utformning, selve SSs «originaltekst» med all den prestisje en slik er omspunnet med i vår vestlige litterære tradisjon».

Bjørnson var i heile si levetid opptatt av språkforma i dei trykte utgåvene av Synnøve Solbakken og han gjorde stadige rettingar i teksten. Den viktigaste tekstrevisjonen skjer truleg i samband med 5. utgåva i 1866, som vart lagt til grunn for fleire seinare utgåver, heilt til Francis Bull gjekk tilbake til førstetrykket i bokform frå 1857, som tekstgrunnlag for si Standardutgåve 1919–1920. Aarnes går altså tilbake til den første trykte versjonen i Illustreret Folkeblad.

Rettingane i dei første utgåvene mellom 1857 og 1872, då den første samla utgåva av Bjørnsons bondeforteljingar kom ut i København, er først og fremst uttrykk for ei fornorsking av uttrykk, ordforråd og ortografi. Synnøve Solbakken har ikkje berre ein viktig plass i norsk litteraturhistorie, men også i norsk språkhistorie.

Synnøve Solbakken har også si danske tekst- og resepsjonshistorie. Bjørnsons litterære gjennombrot skjer innanfor ein felles dansk-norsk
[8]litterær institusjon. Med bondeforteljingane slo Bjørnson også gjennom hos danske lesarar – i den grad at Jørgen Bukdahl hevdar Synnøve Solbakken «blev en dansk folkebog som ingen før eller siden». Språkleg sett skapte dette problem. Aarnes ser den store variasjonsbreidda i språkforma i Synnøve Solbakken i perioden fram til Standardutgåva 1919–1920 i lys av den språklege tautrekkinga mellom Bjørnson og den danske utgivaren hans, Hegel. Men med ‘heimkjøpet’ av danske Gyldendals norske avdeling i 1925, oppsto ein heilt ny situasjon; fornorskingsprosessen skaut fart og fekk autoritet gjennom Didrik Arup Seips Hundreårsutgave av Bjørnsons samla skrifter i 1932.

I den nyare teksthistoria spelar skoleutgåvene av Synnøve Solbakken ei viktig rolle både i det danske og norske miljøet. Etter siste verdskrig går bondeforteljingane i stadig større grad over til å bli institusjonell lesnad for større barn og ungdom og for morsmålsstudentar.

Synnøve Solbakken (og dei andre bondeforteljingane) er forteljeteknisk epokegjerande i norsk litteratur med si sceniske framstilling og sin kommentarfrie forteljemåte. Mange har lesi dei som nasjonsbyggjande danningsromanar, der den rå styrken og krafta til den norske bonden går gjennom ein foredlingsprosess på eit kristent, moralsk grunnlag. Men Synnøve Solbakkens resepsjonshistorie kan ikkje samlast under ein horisont; ho er både omfattande og mangfaldig. Sigurd Aa. Aarnes følgjer denne historia kronologisk gjennom utvalde kritikk-tekstar, artiklar, bøker, avhandlingar og litteraturhistorier, med innfallsvinklar som omfattar både sjangermessige, forteljetekniske, sosiologiske og tematiske forhold.

Arbeidet med denne tekstkritiske utgåva av Synnøve Solbakken skulle bli Sigurd Aa. Aarnes sitt siste litteraturvitskaplege prosjekt. Han rakk å fullføre det, men fekk dessverre ikkje sjå den ferdige boka. Sigurd Aa. Aarnes døydde den 17. januar 2007.

Februar 2007

Steinar Gimnes

FORORD

Når jeg nå legger siste hånd på denne utgaven av Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken, skylder jeg en rekke personer og institusjoner en takk for hjelp underveis. Først tenker jeg da på Det norske språk- og litteraturselskap ved dets leder, professor Olav Solberg, som gav meg dette interessante oppdraget. Det har vært med på å gjøre noen av mine pensjonistår meningsfylte og stimulerende. En spesiell takk går til Selskapets sekretær, Ingrid Falkenberg, som med stor nøyaktighet har gjengitt originalteksten til Synnøve Solbakken i Illustreret Folkeblad 1857. Videre går takken til min tilsynsfører, professor Steinar Gimnes ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, for hjelp og oppmuntring underveis. Jeg takker også førstesekretær Einar Thomassen ved Universitetsbiblioteket i Bergen og universitetsbibliotekar Liv Heggen ved Nasjonalbiblioteket som begge har hjulpet meg med kopieringen av originalteksten til Synnøve Solbakken i Illustreret Folkeblad, mens forlagssekretær Mette Børja ved Gyldendal norsk forlag har skaffet meg nyttige opplysninger om opplagstall.

Bergen i mars 2005

Sigurd Aa. Aarnes

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.