1847

Moe, Jørgen. 1850 (1847). Indberetningen fra Cand. Theol. Jørgen Moe om en af ham i Maanederne Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen, for at Samle Folkedigtninger. Vedlegg med Draumkvedmelodi (nr. 6).
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
[Samkjør med Trond]

1853

Landstad, Magnus Brostrup. 1853 (1968 og 2002:1). [sjekk hefter] «II Draumkvædi.» I Norske Folkeviser: 63–96, 858–859, Meloditillegg ved L.M. Lindeman VII A. Christiania: Chr. Tönsbergs Forlag. [Innledning, variant A og B, kommentarer, anmerkning og meloditillegg]
Heller vise til de to innbundne heftene, også fra 1853?
[Se også Originalmanuskripter og Forskning]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

Lindeman, Ludvig Mathias. (1853, flere utg.) 1983. «Draumkvæde.» I Ældre og nyere norske Fjeldmelodier: samlede og bearbeidede form Pianoforte (4. utgave av Øystein Gaukstad): nr. 91, 209, 405, 635
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1863

Lindeman, Ludvig Mathias. 1863. «Draumkvæde.» I 30 norske Kjæmpevisemelodier: med fuldstændig Text: harmoniserede for 3 lige Stemmer: (2 Tenorer og Bas eller 2 Sopraner og Alt): 26–34. Christiania: Cappelens forlag [4 melodier, 60 strofer (Landstad?)]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1896

Lammers eller Moe. Barnes nevner en pamflett med bla Draumkvedtekst med 40 strofer (s. 66). Har vi denne?

1897

Barnes nevner også en utgave av M. Moe fra ca 1897. Hva er dette, og har vi det?

1899

[Moe, Moltke. 1899.] Draumkvæe. Sommerkursus ved universitetet 1899. Landsmålskursus. Kristiania: s.l. (droppe s.l. uten forlag?) [Med kommentarer og ordforklaringer]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1901

Lammers, Thorvald. 1901 (1910, 1917, 1923, 1930). «Forord» og «Draumkvæde». Norske folkeviser: tekst og toner. I, 3–15. Kristiania: Aschehoug & co. [tekst etter Bugge, Landstad og Moe, eller bare Moe?, Barnes mener Moes tekst fra 1896]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

Dette beskjedne trykket på 27 sider med 11 viser har hatt en langt større betydning enn det man skulle tro ved første øyekast. Barytonsanger, komponist og dirigent Thorvald Lammers (1841–1922), var holdt for å være Norges betydeligste sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader og andre folkeviser.

Både riksdekkende og lokale aviser er rike på gjetord om Lammers opptredener med Draumkvedet, og annonser gir oss informasjon om konsertsteder og program. I Dagbladet mandag 2. mars 1896 på s. 3, finner vi en annonse fra Brødrene Hals’s Koncertbureau: Thorvald Lammers skal synge Draumkvæde og andre kvad og viser i Logens store Sal lørdag 7. mars kl. 8. Inngangsbilletter fra kr. 1.00 til 2.50.

Dette var så vidt vi vet første gang Draumkvedet ble framført på en scene. Han sang det hele uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus, og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken i Kristiania. Pastor Christopher Bruun (1839–1920) skrev en hyllest til Draumkvedet og Lammers framføring etter konserten i Johanneskirken i tidsskriftet For kirke og kultur, 1897, s. 193–197. «Som Trondhjems domkirke hæver sig op over alle andre middelalderlige bygninger her i landet, saa hæver draumkvædet sig op over hele vor folkedigtning i evighedens egen majestæt.» Men ikke alle var like begeistret. Bruun fikk motbør fra de som mente at Draumkvedet ikke passet inn i kirkerommet, og det førte til diskusjoner innad i de kristnes rekker, bl.a. i samme tidsskrift året etter.

I Morgenbladet tirsdag 12. november 1901 på s. 3, annonserer Aschehoug forlag for heftet: «I alle boglader faaes: Norske folkeviser. Tekst og toner. Udgivet ved Thorvald Lammers. I. Pris 50 øre. Indhold: Draumkvæde» osv.

Lammers’ enorme popularitet, hans omfattende turnevirksomhet der Draumkvedet ofte sto på programmet og dette lille heftet som både var rimelig og lett å få tak i, har sannsynligvis hatt stor betydning for både status og spredning av Draumkvedet til lek og lærd i byer, tettsteder og til hver lille avkrok i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

1902

Hægstad, Marius og Matias Skard. 1902. «Draumkvæe.» I Læseverk for Ungdomsskolen: 1: Af Litteraturen før 1814: med et tillæg: 103–107. Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1904

Munthe, Gerhard og Moltke Moe. 1904. Draumkvæde: Et digt fra middelalderen. Publikation nr. 1. Kristiania: Forening for Norsk Bogkunst. Kristiania.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria
[Nevne flere utgaver]

Gerhard Munthe (1849–1929) var maler, tegner, bok- og tekstilkunstner, født i Elverum kommune. Etter å ha jobbet med motiver i naturalistisk stil, utviklet han en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjoner til Snorres Kongesagaer og middelalderballader, og blant dem spesielt Draumkvedet. Som mange andre lot han seg inspirere av Moltke Moes forelesningsrekker om folkeviser på slutten av 1800-tallet.

Mer om arbeidet av boka.

Og i Boknåm (1943: 83–110) får vi nærmere innblikk i Munthes prosess i «Draumkvæde: og Gerhard Munthes og Emil Hannovers brevveksling om Foreningen for norsk bokkunst første bokverk.»

Skrifttypen han designet til boka ble forsøkt videreutviklet ved et tysk støperi. Dette kan vi lese mer om i Torbjørn Engs artikkel «Draumkvæde og forsøkene på å lage n Munthe-skrift: 2: Et ukjent kapittel i norsk grafisk historie.» i Norsk grafia (årg. 119, nr. 9: 12–13)

Mer tekst… Se s. 76-77 i XXXXXXXXX

1906

Lammers, Thorvald. 1906. Draumkvæde. Kristiania: Cammermeyer. [Pamflett/småtrykk, signatur NB/BRU Musikk NM 223:31]
Katalogpost: Oria
[Kan også flyttes til Lammers 1901, framhevet] Dette skal ha vært teksten han brukte når han framførte Draumkvedet (sml. 1901-utg.).

1916

Steiner, Rudolf. (1916) (1932) 1958. Welten-Neujahr: das Traumlied von Olaf Åsteson. Dornach: Verlag der Rudolf Steiner-Nachlasserwaltung. (Inneholder to foredrag av Steiner og tysk oversettelse av Draumkvede, oversettelsen trolig første gang publisert i 1916. Se Barnes s. 68 og 255) Eller Forskning?
Katalogpost: Oria

1917

Mortensson-Egnund, Ivar. 1917. Draumkvædet. S.l.: s.n. Særtrykk av Vidar: Tidsskrift utgit av anthroposofisk selskap i Kristiania [1916?].
Katalogpost: Oria

1920

Liestøl, Knut og Moltke Moe. 1920. «1. Draumkvædet.» I Norske folkevisor: Folkeutgåve I: Utgåve godkjent av kirke- og undervisningsdepartementet: 31–39, 191–196. Kristiania: Jakob Dybwads forlag. [Draumkvedet etter Moltke Moe med innledning og kommentarer] Gjenutgitt av Olav Bø og Svale Solheim i 1958 og 1967, Olav Bø i 1977. Samme innledningstekst? Se 1977.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1921

Hannas, Torleiv. 1921. «Drauga-kvòl» i «Folkevisor fraa Sætesdal. Svein Tveiten kvad. Torleiv Hannaas skreiv upp.» Norsk Aarbok, Vol. 2: 149–150. [«Gamle stev i Draumkved-versemaal»] [Fag og forskning?]

Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1925

Liestøl, Knut, red. og M.B. Landstad. 1925. «Draumkvæi.» I Folkeviser fra Telemarken: 23–27, 162–164. Oslo/Kristiania?: Aschehoug. [Må sjekkes. Mangler bilder i digi. Varslet 15.01.24.] Denne som er Moe 1925 med Summary in English?
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1926

Mortensson-Egnund, Ivar. 1926. «Draumkvedet.» I Gjallarbrui: Ei diktbok um Draumkvede-skalden: (Ein norsk mystikar i millomalderen): Tillegg: Draumkvedet i ny uppsetjing: 150–177. Oslo: Cammermeyers boghandel. [119 strofer]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1927

Moe, Moltke. 1927. «Draumkvædet.» I Moltke Moes samlede skrifter: III: 195–208. (Utgitt ved Knut Liestøl) Oslo: Aschehoug. Til forskning!
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

Mortensson-Egnund, Ivar. 1927. Draumkvedet i ny uppsetjing: Med utgreidingar. Oslo: Calmeyers boghandel.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

Trummler, Erich. 1927. Traumlied des Olav Aasteson: im Wortlaut der Norwegischen Volkssprache. Stuttgart: Orient-Occident Verlag. Etter Moe
Katalogpost: Oria

1928

Liestøl, Knut, red. og Moltke Moe. 1928. «1. Draumkvædet.» I Utval av norske folkevisor til skulebruk ved Knut Liestøl og Moltke Moe: 17–24, 80–84. Oslo: Jacob Dybvads forlag. [Draumkvedet etter Moltke Moe, innledning og kommentarer] Gjenutgitt i 1930, 1934, 1947 (åttende opplag), 1960 (niende opplag) Og 1971? (Barnes)
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1932

Sandvik, O. M., og K. Koppang, red. 1932. «Norsk folkevise.» Arrangert av Sparre Olsen. I Gymnasiets Sangbok, 80–82. Oslo: Aschehoug. Gjenutgitt i nye utgaver i 1946:56–58 og 1949:54–56. [Ti strofer og tre melodier arrangert av Sparre Olsen.]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1933

Munthe, Gerhard. 1933 (1943 og 1986). «Draumkvæde.» I Norske folkeviser: upaginert. Oslo: Dreyer. [Illustrasjoner av G. Munthe, Draumkvedet etter M. Moe]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1937

Babler, Otto F. og Rudolf Michalík. 1937. Písen O Snu Olava Aastesona. Hlasy. Vol. sv. 35, Svaty Kopecek: O.F. Babler. [Tsjekkisk oversettelse illustrert av Rudolf Michalík]
Katalogpost: Oria

1940

Berge, Rikard. 1940. «Draumkvædet»/«Eg la meg ne om joleftan.» I Vinje og Rauland: 1: 142–143. (Etter Knut Edland kvad Margit Tveiten soleis). Stavnger: Dreyers Grafiske Anstalt
Bare en liten del av ei bygdebok. Tas ut? Forskning?
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1941

Beck, Thomas. 1941. Draumkvædet: arr. For solo og bl.kor. Oslo: T. Beck.
Under komponister?

1943

Merry, Elanor C. [1943]. The Dream Song of Olaf Asteson: An Ancient Norwegian Folk-Song of the Thirteen Holy Nights from Christmas to Epiphany. London: uten forlag. Gjenutgitt i 1961? Tekst fra 1896, oversatt til tysk av Trummler?
Katalogpost: Oria

1946

Liestøl, Knut. 1946. «Appendix: the two most important versions of Draumkvæde.» I Draumkvæde: A Norwegian visionary poem from the middle ages: 134–141. Oslo: Aschehoug. [Jørgen Moe 1847 etter Anne Lillegård, Landstad etter Maren Ramskeid]
I forskning?
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1950

Norman, Christopher. 1950. «The Dream Song. Draumkvædet.» I Norway Sings: A Collection of Norwegian Folk Music. English-Norwegian Edition, 24–25. Oslo: Norsk musikforlag.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1957

Christiansen, Reidar, red. [1957]. «Draumkvædet.» I Norske Folkeviser, 37–48 og Anmerkninger III–V. Bergen: Eides forlag. [Tekster fra Landtsad? Sjekk. Illustrert (tresnitt) av Reidar Johan Berle]

Dal, Erik. 1957. Draumkvædet. København: Bianco Lunos forlag. [Oversatt til dansk av Erik Dal etter Moltke Moe, illustrert av Marcel Rasmussen]
Katalogpost: Oria

1958

Bø, Olav, red. 1958 (1967, 1977). «Draumkvedet.» I Norsk folkedikting: VI: Folkeviser I, 156–174. Oslo: Samlaget. [Tidligere utgitt av Svale Solheim, jfr. Liestøl og Moe. Sjekk!] [Landstad e. Ramskeid, J. Moe etter Anne Lillegård. Innledning av Liestøl og Bø]
Vi har også digitalisert 1958 og 1967. Flyttes dit. Framheva publikasjon. Sjekk også om visearkivet har eldre. Se 1920.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1964

Liestøl, Aslak, red. 1964. «1. Draumkvedet.» I Norske folkeviser: 9–17. Oslo: Det norske samlaget. [Draumkvedet etter Moltke Moe]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

1965

Bajorat, Archibald. 1965. Das Norwegische Traumlied des Olaf Åsteson: 13 Aquatinta-Radierungen. (Redigert av) Eric Trummler (tekst/oversettelse, se 1927), oversettelse fra Moe. Mainz: Galerie Winfried Gurlitt.
Katalogpost: Oria

osv. osv.

1990

Moseid, Torvald. 1990. Torvald Moseid: Draumkvedet: Seljord 2./32. Juli, redigert av Ågot Gammersvik og kunstforening Seljord. Seljord: Seljord kunstforening. [tekst etter Moltke Moe?]
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

Hardanger museum ga ut en nær identisk katalog i anledning en utstilling tre år senere.

Torvald Moseid (1917–2000) var en billedkunstner mest kjent for sine tre broderte friser De fire årstidene (1977), Orfeus og Euredike (1985) og Draumkvedet (1994). Moseid brukte 14 år på å brodere det omtrent 70 meter lange Draumkvedet. Frisa er brodert på linstoff, og teknikken er enkel leggsøm. Deler av broderiet ble første gang vist fram offentlig i 1990. Nasjonalbiblioteket har flere kataloger fra utstillinger der teppet er vist fram.

Teppet og Moseids arbeid har blitt omtalt i mange aviser og tidsskrifter og dermed blitt kjent i større kretser enn de med interesser for tekstilkunst og Draumkvedet, bl.a. i Bonytt i 1998: «Historiens sus over Moseids fine sting.» Bonytt: Norges største interiørmagasin nr. 4, 1998, nr. 4: 133–136.

Bruke noen av disse?

Skar, Sissel Beate Eriksen. 2015. «Brodert drøm hos Telenor: Tekstil redningsaksjon.» Norsk husflid Årg. 50, nr. 1: 39–42.
Katalogpost Oria

Moseids broderiteknikk i arbeid med både Draumkvedet og andre friser, er brukt som eksempler i lærebøker i brodering, og hvordan man kan brodere på frihånd. Et eksempel på dette er boka Tegne med tråd: brodere med barn av Inger Øyre (Norges husflidslag 2007: 18–19).

NRKs programrapporter kan gi noen spor til relevante radioprogrammer, som f.eks. denne fra 16. april 1998. «Moseid-teppe» av reporter Mjelva med en sendetid på 25 minutter, klippet ned fra et opptak på 3 timer og 19 minutter.

Nasjonalbiblioteket har mottatt store deler av NRKs materiale, også fjernsynsprogrammer. Det vil ta lang tid før dette blir tilgjengelig fra NBs nettsider, og i disse tilfellene vil lenker til NRKs egne sider være like gode. I 1994, i en av episodene fra serien Mellom himmel og jord er det samtale med Moseid om tro, broderi og Draumkvedet.

1993

Munthe, Gerhard. 1993. Draumkvedet. Beste-Serien. Oslo: Samlaget.
Digital versjon: Nettbiblioteket (nb.no)
Katalogpost: Oria

osv. osv.