Moe, Jørgen. 1850 (1847). Indberetningen fra Cand. Theol. Jørgen Moe om en af ham i Maanederne Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen, for at Samle Folkedigtninger. Vedlegg med Draumkvedmelodi (nr. 6).
Digital versjon
[Samkjør med Trond]
Landstad, Magnus Brostrup. 1853 (1968 og 2002:1). [sjekk hefter] «II Draumkvædi.» I Norske Folkeviser: 63–96, 858–859, Meloditillegg ved L.M. Lindeman VII A. Christiania: Chr. Tönsbergs Forlag. [Innledning, variant A og B, kommentarer, anmerkning og meloditillegg]
Heller vise til de to innbundne heftene, også fra 1853?
[Se også Originalmanuskripter og Forskning]
Digital versjon
Katalogpost
Lindeman, Ludvig Mathias. (1853, flere utg.) 1983. «Draumkvæde.» I Ældre og nyere norske Fjeldmelodier: samlede og bearbeidede form Pianoforte (4. utgave av Øystein Gaukstad): nr. 91, 209, 405, 635
Digital versjon
Katalogpost
Lindeman, Ludvig Mathias. 1863. «Draumkvæde.» I 30 norske Kjæmpevisemelodier: med fuldstændig Text: harmoniserede for 3 lige Stemmer: (2 Tenorer og Bas eller 2 Sopraner og Alt): 26–34. Christiania: Cappelens forlag [4 melodier, 60 strofer (Landstad?)]
Digital versjon
Katalogpost
Lammers eller Moe. Barnes nevner en pamflett med bla Draumkvedtekst med 40 strofer (s. 66). Har vi denne?
Barnes nevner også en utgave av M. Moe fra ca 1897. Hva er dette, og har vi det?
[Moe, Moltke. 1899.] Draumkvæe. Sommerkursus ved universitetet 1899. Landsmålskursus. Kristiania: s.l. (droppe s.l. uten forlag?) [Med kommentarer og ordforklaringer]
Digital versjon
Katalogpost
Lammers, Thorvald. 1901 (1910, 1917, 1923, 1930). «Forord» og «Draumkvæde». Norske folkeviser: tekst og toner. I, 3–15. Kristiania: Aschehoug & co. [tekst etter Bugge, Landstad og Moe, eller bare Moe?, Barnes mener Moes tekst fra 1896]
Digital versjon
KatalogpostDette beskjedne trykket på 27 sider med 11 viser har hatt en langt større betydning enn det man skulle tro ved første øyekast. Barytonsanger, komponist og dirigent Thorvald Lammers (1841–1922), var holdt for å være Norges betydeligste sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader og andre folkeviser.
Både riksdekkende og lokale aviser er rike på gjetord om Lammers opptredener med Draumkvedet, og annonser gir oss informasjon om konsertsteder og program. I Dagbladet mandag 2. mars 1896 på s. 3, finner vi en annonse fra Brødrene Hals’s Koncertbureau: Thorvald Lammers skal synge Draumkvæde og andre kvad og viser i Logens store Sal lørdag 7. mars kl. 8. Inngangsbilletter fra kr. 1.00 til 2.50.
Dette var så vidt vi vet første gang Draumkvedet ble framført på en scene. Han sang det hele uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus, og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken i Kristiania. Pastor Christopher Bruun (1839–1920) skrev en hyllest til Draumkvedet og Lammers framføring etter konserten i Johanneskirken i tidsskriftet For kirke og kultur, 1897, s. 193–197. «Som Trondhjems domkirke hæver sig op over alle andre middelalderlige bygninger her i landet, saa hæver draumkvædet sig op over hele vor folkedigtning i evighedens egen majestæt.» Men ikke alle var like begeistret. Bruun fikk motbør fra de som mente at Draumkvedet ikke passet inn i kirkerommet, og det førte til diskusjoner innad i de kristnes rekker, bl.a. i samme tidsskrift året etter.
I Morgenbladet tirsdag 12. november 1901 på s. 3, annonserer Aschehoug forlag for heftet: «I alle boglader faaes: Norske folkeviser. Tekst og toner. Udgivet ved Thorvald Lammers. I. Pris 50 øre. Indhold: Draumkvæde» osv.
Lammers’ enorme popularitet, hans omfattende turnevirksomhet der Draumkvedet ofte sto på programmet og dette lille heftet som både var rimelig og lett å få tak i, har sannsynligvis hatt stor betydning for både status og spredning av Draumkvedet til lek og lærd i byer, tettsteder og til hver lille avkrok i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.
Hægstad, Marius og Matias Skard. 1902. «Draumkvæe.» I Læseverk for Ungdomsskolen: 1: Af Litteraturen før 1814: med et tillæg: 103–107. Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Lammers, Thorvald. 1901 (1910, 1917, 1923, 1930). «Forord» og «Draumkvæde». Norske folkeviser: tekst og toner. I, 3–15. Kristiania: Aschehoug & co. [tekst etter Bugge, Landstad og Moe, eller bare Moe?, Barnes mener Moes tekst fra 1896]
Digital versjon
KatalogpostDette beskjedne trykket på 27 sider med 11 viser har hatt en langt større betydning enn det man skulle tro ved første øyekast. Barytonsanger, komponist og dirigent Thorvald Lammers (1841–1922), var holdt for å være Norges betydeligste sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader og andre folkeviser.
Både riksdekkende og lokale aviser er rike på gjetord om Lammers opptredener med Draumkvedet, og annonser gir oss informasjon om konsertsteder og program. I Dagbladet mandag 2. mars 1896 på s. 3, finner vi en annonse fra Brødrene Hals’s Koncertbureau: Thorvald Lammers skal synge Draumkvæde og andre kvad og viser i Logens store Sal lørdag 7. mars kl. 8. Inngangsbilletter fra kr. 1.00 til 2.50.
Dette var så vidt vi vet første gang Draumkvedet ble framført på en scene. Han sang det hele uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus, og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken i Kristiania. Pastor Christopher Bruun (1839–1920) skrev en hyllest til Draumkvedet og Lammers framføring etter konserten i Johanneskirken i tidsskriftet For kirke og kultur, 1897, s. 193–197. «Som Trondhjems domkirke hæver sig op over alle andre middelalderlige bygninger her i landet, saa hæver draumkvædet sig op over hele vor folkedigtning i evighedens egen majestæt.» Men ikke alle var like begeistret. Bruun fikk motbør fra de som mente at Draumkvedet ikke passet inn i kirkerommet, og det førte til diskusjoner innad i de kristnes rekker, bl.a. i samme tidsskrift året etter.
I Morgenbladet tirsdag 12. november 1901 på s. 3, annonserer Aschehoug forlag for heftet: «I alle boglader faaes: Norske folkeviser. Tekst og toner. Udgivet ved Thorvald Lammers. I. Pris 50 øre. Indhold: Draumkvæde» osv.
Lammers’ enorme popularitet, hans omfattende turnevirksomhet der Draumkvedet ofte sto på programmet og dette lille heftet som både var rimelig og lett å få tak i, har sannsynligvis hatt stor betydning for både status og spredning av Draumkvedet til lek og lærd i byer, tettsteder og til hver lille avkrok i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.
