Testvisning

TEST: Tyge Nielssøn (virksom 1643–1644) (Christianiatrykkere)

Omfang: [8] s. Oktav.
Note: Vise om dommedag. Vignetten er et tresnitt som viser Kristus på korset, Babels tårn og kobberslangen. Eksemplaret som er registrert her, inngår i en visesamling med flere viser i Karen Brahes bibliotek, Odense. Denne visen har ikke arksignatur, men BN omtaler den som en oktav.
Kilder:
Primærregistrering: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 12.01.24.
Bibliografer: BN I, 378
Katalogpost: Oria
Digital versjon: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102 (utført av ProQuest i Early European Books)

Som vedlegg med særskilt tittelblad og fortsatt arksignatur:

Omfang: [47] s. Sedes.
Note: Almanakk for året 1644, antakelig trykt året før. I 1636 fikk universitetet i København enerett på å utgi, trykke og forhandle almanakker. Derfor er det uklart om Tyge Nielssøn hadde fått tillatelse til å unngå denne bestemmelsen og trykke en almanakk selv. Tyge Nielszøn dediserer almanakken til Christiania bys lagmann, borgermester, rådmenn, byfogd og byskriver, hans «synderlige Promotores, oc gunstige Befordrere til Ære oc tjeniste Offerit oc udsæt». Vignetten på tittelbladet er et tresnitt som viser den norske riksløven. Som vanlig på denne tiden står løven på en krumskjeftet hellebard. Løven vender mot høyre. Vi finner en svært lik vignett benyttet av boktrykker Michel Thomesøn i 1656 i et hyllingsdikt til prins Christian (senere kong Christian V) av Jacob Henrik Paulli von Rosenschild (se TNx). Det eneste eksemplaret som er kjent i Norge i dag, befinner seg på Nasjonalbiblioteket. Det har tidligere tilhørt sognepresten i Hurum, Andreas Mørch, som i 1812 ga det til Det Kongelige Selskab for Norges Vel, som senere overførte det til Universitetsbiblioteket i Oslo.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9179/si
Bibliografi: BN I, 5; NB 1519–1850
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9179/si

Tittelsiden på almanakken for 1644, trolig trykt året før. Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9179/si.

Omfang: [1] bl., [5] s.
Note: Vise. Første bokstav i de 16 versene danner navnet Helle Nielsdatter. Eksemplaret som er registrert her, inngår i en visesamling med flere viser i Karen Brahes bibliotek, Odense. Denne visen har ikke arksignatur, men BN omtaler den som en oktav.
Kilder:
Primærregistrering: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 12.01.24.
Bibliografier: BN I, 99
Katalogpost: Oria
Digital versjon: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books)

Omfang: [1] bl., [23] s. [defekt]. Kvart.
Note: En beretning om de norske krigsbegivenhetene under Hannibalsfeiden fra januar til mars 1644. Hannibalsfeiden var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige fra 1643 til 1645, ledet fra norsk side av stattholder Hannibal Sehested (1609–1666). Det kom ingen flere trykte beretninger om denne krigen enn fra dette første kvartalet. Johan Cornelius Tellefsen (1816–1897, amanuensis ved Universitetsbiblioteket i Oslo) utga i 1883 et nøyaktig avtrykk av dette eksemplaret, hvor han i innledningen argumenterer for at … og at presten Kjeld Stub (1607–1663) må ha vært beretningens forfatter. Stub var utdannet prest, men hadde også militær erfaring som soldat hos den tyske keiseren under Trettiårskrigen. Under Hannibalsfeiden var han stattholderens kammerråd. Han virket som ingeniør og hadde ansvar for grensebevoktningen mot Sverige. Eksemplaret må ha vært i Stubs eie og kommet over på svenske hender som krigsbytte under en trefning der Stub deltok (Tellefsen 1883, s. III-VIII).
Kilder:
Primærregistrering: Kungliga biblioteket (Stockholm), SvKrig 389, digital versjon (utført av Kungliga biblioteket), lest 24.01.24.
Bibliografier: BN I, 3
Katalogpost: Oria
Digital versjon: Kungliga biblioteket (Stockholm), SvKrig 389

Omfang: [30] s. Oktav.
Note: Bønne- og åndelig sangbok. Det beskrevne eksemplaret er sterkt beskåret ved forsnittet. De manglende bokstavene på tittelsiden er ved gjetning satt inn i skarpe klammer. Initialene E. A. B. på tittelsiden er forfatteren Erik Andersen Bredal biskop i Trondheim. I 1644 deltok Bredal på kapitles vegne på stendermøtet i Christiania, og han har kanskje i den anledning fått teksten trykt hos boktrykker Tyge Nielssøn. Bakgrunnen for publikasjonen var krigen mot Sverige (Hannibalsfeiden 1643–1645) hvor Trøndelag var sterkt utsatt. De forskjellige avsnitt gis først ut på prosa, deretter på vers, til kjente melodier, slik at de kunne synges. Eksemplaret i Nasjonalbiblioteket (NA/A s 9504/si) har en håndskrevet eierinskripsjon nederst på siste side: Olle Toresen, in Meldalensis 1687. Soli Summa Deo sit gloria semper IEsu. Se foto under.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A s 9504/si.
Bibliografier: ikke i BN I, eller supplement i bind III og IV.
Katalogpost: Oria
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A s 9504/si

Eierinskripsjon på siste side av Bønne-Røgelse, 1644.
(Nasjonalbiblioteket, NA/A s 9504/si).

Boken er utgitt av

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Testvisning for utprøving av ny funksjonalitet

Les mer..