TESTVISNING: Drammens galante Chevalier 1818–1823

av Andreas Faye

Dagbok nr. 1: 01.01.1818–29.12.1820

Kuben, PA-1935b, Faye III 2




Januar 1818 February [1818] 1818 Marts 1818 April
May 1818 Juny 1818 July 1818 August 1818
September 1818 October 1818 November 1818 December 1818
Januar 1819 February 1819 Marts 1819 Apriel 1819
May 1819 Juny 1819 July 1819 August [1819]
September [1819] October [1819] November 1819 December 1819
Januar 1820 Februar 1820 Marts 1820 April [1820]
May [1820] Juni 1820 Juli 1820 August 1820
September 1820 October 1820 November 1820 Desember 1820





Andreas Fayes dagbok 01.01.1818–29.12.1820.
Aust-Agder museum og arkiv, avd. Kuben, PA-1935b, Faye III 2.


Dag Bog
for
Andreas Faye
Drammen den 1 Januar
1818De tre første sidene av dagboken består av et omslag merket «Dag Bog», en blankside med et uidentifisert lakksegl og tittelside som avbildet. Dagboken åpner med en kort biografi om seg selv på s. 4 i kladdeboken på 60 sider. Den er senere merket som «No 1» iht. til Andreas Fayes egen nummerering av dagbøkene.

|Faye III 2 s. 4|

Jeg er fød den 5 October 1802, mine Forældre er Christopher FayeChristopher Faye, (1772–1825), skipskaptein, branndirektør og megler i Drammen, stamfar til Den yngre Drammenslinjen av Faye-familien. og Maren Mathea Borgen, til mit 8tende Aar gik jeg i en Skole her, hvor jeg lærte [at] læse. Den 4 Octob: 1810, kom jeg i Huset hos Præsten C: HolstChristian Poulsen Holst (1743–1824), sogneprest og prost, kjent som «Røkenpresten Holst». i Røgen Sogn; efter at have været der i 3 1/2 Aar kom jeg hiem igjen hvor [jeg] gik 1/2 Aar [ved] Bragernæs Borge[r]skole. Den 31 Octob 1814 kom jeg i Huset hos Præsten F. WettergreenEtter et halvt år på Bragernes borgerskole i 1814 fikk brødrene Andreas og Georg de neste to årene privatundervisning hos den lærde sogneprest Fredrik Bentsen Wettergreen (1776–1846) i Borre. Sognepresten forstod raskt at gutten hadde akademiske anlegg (Braadland 2003b:86). i Borre Sogn. Her blev jeg comfirmeret af Wettergreen [27] October 1816 i An[n]exet NykirkenFaye skriver «25 October» som åpenbart er feil. Konfirmasjonen fant sted 20. søndag i det alminnelige kirkeåret som i 1816 falt på den 27. oktober. og forlod Borre den 4 November 1816 og kom hjem. Den 6 Novemb. 1816 kom jeg i Drammens lærde Skole.Skolen ble etablert ved kongelig resolusjon 20. desember 1816 med bl.a. kjøpmann Christopher Faye som regnskapsfører (Gløersen 1966:26). Den 27 Octob. 1817 mistede jeg min kjære Moder.Maren Mathea Faye, født Borgen på Bragernes 16. november 1780, død samme sted 27. oktober 1817, 36 år gammel. For nærmere detaljer omkring hennes død, begravelse og skifte, se Appendiks 1 i Faye 2024 (trykt utgave). – Den følgende Juul [18]171818 overstrøket. fornøiede jeg mig kun maadelig, men bedre i Hundedagene,Hundedagene (latin: dies caniculares, av Canicula, hundestjernen, også kjent som Sirius), eller røtmåneden (tiden da alt har lett for å råtne og mugne, visstnok fra mellomtysk rode som betyr hund), varer fra 23. juli til 23. august, noen steder fra 24. til 24.: i skuddår regner noen første hundedag fra 22. juli. Dagene er ikke avmerket på primstaven (Alver 1970:138f.). Hundedagene er omtalt allerede i antikken og senere knyttet til en rekke mytiske forestillinger i folketroen, bl.a. værfenomener, hunder som blir gale og farlige for folk osv. da jeg var ude hos Baron Wedel paa Sanne. ‹Kort før Feriene giftede Fader sig igjen med Jf Olsen[.]›Tilføyd setning mellom linjene. AFs far, enkemann og branndirektør Christopher Faye (1772–1825) giftet seg 2. gang den 20. juli 1818 på Bragernes i Drammen med tjenestepiken «Jomfru Margrethe Olsen fra Modum», se nærmere nedenfor i dagboken for 20. juli 1818 (Faye III 2 s. 10–11). I Julen i 1818 fornøiede jeg mig heller ikke meget dog noget mere i Hundedagene omendskjønt jeg var i Christiania. Ved Examen i September 1819 fik jeg til Hoved Charakter meget godt og kom op i 3de Classe. – I Julen 1819 var jeg ude paa Borre Præstegaard, hvor jeg fornøiede mig godt, da jeg var paa adskillige Baller. Ved Examen i Juli 1820 fikTeksten fortsetter og avsluttes bakerst i originalen (Faye III 2 s. 57). jeg til Hovedcharakter meget godt og blev flyttet op i øverste Classe. Den kort derpaa følgende Hundedagsferie var behagelig da jeg var glad over lykkelig overstaaet Examen og desuden var i Christiania, hvor jeg fornøiede mig godt da Kongen just paa den Tid var derinde. – Julen 1820 var den behageligste Ferie jeg har havt siden Moders Død, da jeg var paa Næs jernværk ved Arendahl hos Hr Jacob Aal. – I dette behagelige Huus tilbragte jeg Julen meget behagelig, uagtet jeg ikke var paa nogen Bal. – |Faye III 2 s. 5|




Januar 1818

1. og 2. var jeg paa Tangen hos G: Faye,Gabriel Smith Faye d.y. (1806–1875) skrives oftest som «G: Faye» eller «Gabril» på Tangen i dagbøkene. AF har beskrevet fetteren Gabriel som sin «Ungdoms bedste Ven», senere sogneprest og forfatter (Bie 1885:15). hvor jeg fornøjede mig med at spille Kort og lege Juleleger. –

3. Var jeg Fadder til min Cousin Marinus Matheus Holst.Født 15. november1817, hjemmedøpt 30. november 1817 og stadfestet i Bragernes kirke 3. januar 1818 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 88). Marinus Matheus Holst (1817–1898) var sønn av kjøpmann og politiker i Drammen, Hans Faye Holst (1788–1843), gift 1811 på Bragernes med Helene Borgen (1789–1861), en yngre søster av AFs mor. Som sønn av Hans Faye Holst i en opplisting av «Mine Gudebørn» (Kuben, PA-1935b Faye, II 3) fremkommer: «Den 3 Januar 1818 var jeg Fadder for Kjøpmand Onkel Hans Holst i Bragernes Kirke til hans Søn Marinus Matheus Holst der blev opkaldt af min afdøde Moder.» Denne Marinus Matheus er imidlertid ikke «Cousin», altså fetter, men sønn av AFs fetter Hans Faye Holst, sønn av Christian Ellingsen Holst (1741–1818) og tante Cathrine Faye (1768–1846), en eldre søster av Christopher Faye (1772–1825). Det blev dandset der, jeg holdt ud til Klokken 1 1/2 om Natten. –

5. Var jeg ude hos Amtmand Collett,Johan Collett (1775–1827), amtmann i Buskerud fra 1814, samme år han møtte til riksforsamlingen på Eidsvoll som Lier prestegjelds representant, far til den senere professor Peter Jonas Collett (1813–1895) som i 1841 ble gift med Camilla Wergeland (1813–1895). hvor jeg spiste til Middag og var der til klokken 10 om Aftenen. –

8. Endte vore Juleferier sig, og vi begyndte at gaae paa Skolen; i Aften var S[.] Mostue fra Christiania, And. Borgen[,] Overlærer Borch[,] Assessor Palludan og Jørgen Wind hjemmeKjøpmann Svend Moestue (1794–1850); Andreas Fayes onkel, kjøpmann på Bragernes Andreas Borgen (1794–1857); overlærer og rektor på Drammens lærde skole 1817–1845 Henrik Christian Borch (1785–1848); krigsassessor / politimester i Drammen 1815–1829 Hans Paludan (1785–1842), også amatørskuespiller, sensor i matematikk ved latinskolen mv.; kjøpmann på Bragernes Jørgen Wind (1779–1853), eier av «Sveitserstilens lystgård» Tandberg-Huseby i Lier (Sellæg 2014:334–339) og aktiv i Drammens dramatiske selskaps direksjon årene 1808–1814 (Jensson1974:28, 31, 57).

9. Var Jørgensen fra London her. – Om Aftenen var jeg hos Engebret BorgenAndreas Fayes onkel, trelasthandler i Drammen Engebreth Borgen (1796–1861), oldefar til dikteren Johan Borgen (1902–1979).

10. I Eftermiddag havde vi Lov paa Skolen, og vi gjorde der en Snee Fæstning –

18. Blev en Kone begravet paa Linnæs i sit 92de Aar.Christopher Faye hadde rykket inn følgende i Drammens Tidende tirsdag 20. januar 1818: «At Enken Mar[e]n Jensdatter døde d. 10 Januar paa min Ejendoms Gaard Linnes i Lier, gammel 92 Aar, bekjendtgjøres herved.» Hun er også benevnt Mary (Gløersen 1964:190) og Marie i kirkeboken (Lier kirkebøker, SAKO/A-230/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813–1825, s. 212–213). I Eftermiddag var jeg paa Tangen hos G. Faye. |Faye III 2 s. 6|

25. Var Gabril Faye, Søren ThorneSøren Wilhelm Thorne (1804–1878), AFs tremenning på farssiden, venn og medelev på Drammens lærde Skole. Thorne ble senere sogneprest og forfatter. og Egediuses DøtreDøtrene til tollkasserer i Drammen 1815–1828, Georg Johannes Egedius (1763–1840), er trolig Wilhelmine Petrine f. 1804 og Christiane Caroline f. 1806 (MyHeritage/Geni.com). her. Fader var hos Caspar v. Cappelen.Caspar von Cappelen (1762–1823), trelasthandler, sagbrukseier og kjøpmann på Bragernes.

29. Var Fader i Christiania. Klokken 3 om Eftermiddagen, kom Baron W. Wedel fra Sanne med sin Kone og sin Broder Christian hid.Baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855) på gården Sande i Borre var en yngre bror av lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840). Han ble i 1812 gift med Anna Dorothea Elieson (1794–1878), datter til stortingsmann og eier av storgården Evje i Rygge, Peter Elieson (1770–1833). Ekteparet kjøpte Elingaard i Onsøy og flyttet fra Sande i 1824. Elingaard skal ha opplevd en «Blomstringstid under baron Wedel» de 36 årene familien bodde der (Borges 2007:66–70). Wilhelm Frederik tjente også som premierløytnant fra 1818, ble 1832 utnevnt til major og 1839 til første hoffstallmester. Baronens bror «Christian» må være identisk med Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg (1788–1854), dansk-norsk baron, kammerherre og offiser. Assesor Palludan[,] hans KonePolitimester Hans Paludan i Drammen ble gift med prestedatteren Elisabeth Birgitte Falkenskjold Marcher (1786–1857) i 1813 (Cour 1935:107). og to Brødre vare her ogsaa. Klokken 10 om Aftenen kom Fader hjem fra Christiania. –




February [1818]

1. Reiste Wedelerne herfra. Jeg var paa Bal hos G: Faye, hvor jeg fornøjede mig godt og holdt paa til Klokken 11 1/2 om Aftenen

6. Reiste Fader til Christiania, Klokken 7. om Aftenen gik det et Brandskud, og der brændte en Skorsteens Pibe paa Bragerøen. – |Faye III 2 s. 7|

14. Om Eftermiddagen kom Onkel D: Faye med sin Datter, fra Fredrikshald.David Hansen Faye (1770–1835), stamfar til Oslo/Halden-linjen av Faye-familien, velstående kjøpmann i Halden, eligert borger, stadskaptein og representant på det 2. ordentlige Storting i 1818 for Fredrikshald som suppleant i byfogd, sorenskriver Carl Adolph Dahls sykefravær (Lindstøl bd. 2, del 1 1914:55). Det er vanskelig å fastslå hvilke av hans fem døtre som kom på besøk denne dagen: Ingeborg Elisabeth «Lise» Faye (1801–1878), senere gift 1825 med høysterettsdommer Martin Hansen; Davidinelle «Danna» Faye (1802–1856), senere gift 1831 med kaptein Peter Harboe Grønn; Cathrine Marie «Trine» Faye (1803–1883), senere gift 1825 med fetteren Andreas Borgen Faye (1799–1856); Christiane Thomine Faye (1805–1872), senere gift 1833 med kjøpmann Henrik Nicolai Lorange; og Christiane «Gusta» Faye (1812–1879), senere gift 1833 med kjøpmann Carl Olaves Lund, også nevnt som Lyngaas (JFB BK-slekt, kirkebøker for Halden, Faye 2002 og Hauch-Fausbøll og Hiort-Lorenzen 1911:91). I Eftermiddag havde vi Lov fra Skolen. – Postmester Smith,Det ble i 1810 opprettet et eget postmesterembete i Drammen med dansken Josaias Daniel Schmidt (1764–1840) som postmester. Han satt i stillingen til 1829 (Borgen 2004:331). El[l]ingElling Mathias Holst (1785–1852), AFs fetter og bror av Hans Faye Holst, stortingsmann, kjøpmann og bokhandler i Drammen, farfar til barnebokforfatter og matematiker Elling Bolt Holst (1849–1915). og Hans [Faye] Ho[l]st vare her i Aften. –

15. Var det Fremmede hos os. Om Eftermiddagen gik jeg ned til Madsen, og var der, Georg og NetteneDet vises nok her til søsteren Anthonette Mathilde Faye (1806–1859) og hennes tremenning Anthonette Frederiche Thorne (1805–1876), begge med kallenavnet «Netta», som her kjører hest og vogn med broren Georg som kusk. vare ude at kjøre. –

18. Var jeg hos Hr Engebret Borgen. –

19. Var jeg hos M: Madsen, om Aftenen var jeg ude at kjøre. –

23. Havde jeg en Kjøretour til Linnes tillige med Paludan, hans Broder og Kone. Fader Nilsen, Hovland, GeorgGeorg Taylor Faye (1804–1861), AFs yngre bror som fulgte ham i tykt og tynt gjennom store deler av livet. og Jomfru OlsenDenne «Jomfru Olsen» er identisk med kvinnen som senere skulle bli Christopher Fayes 2. hustru og AFs stemor. vare ogsaa med. I Aften var jeg i Selskab hos H: Holst. – |Faye III 2 s. 8|




1818 Marts

10. Var det første Markedsdag, Herman kom om Eftermiddagen hjem fra Sande.AFs yngre bror Herman Wedel Faye (1811–1893) var oppkalt etter lensgreve Herman Wedel Jarlsberg, Christopher Fayes venn og oppdragsgiver som regjeringskommisjonens mann. Regjeringskommisjonen var navnet på Norges midlertidige riksstyre som var i funksjon fra 24. august 1807 til 30. november 1810. Regjeringskommisjonen ble opprettet på grunn av den vanskelige forbindelsen med Danmark under napoleonskrigene. Herman Wedel Faye gikk senere 3 år i lære på et handelskontor i Hamburg, fikk borgerskap som kjøpmann i Drammen 29. september 1842, medlem av direksjonen for Drammen Sparebank 1855–1876, medlem av Drammen formannskap, medstifter av Drammen Børs og meddirektør for Carl Johans Asyl. Herman var barndomsvenn med Peter Jonas Collett (1813–1851), som vokste opp på gården Huseby i Lier hvor brødrene Faye ofte var på besøk. Peter Jonas omtaler Herman i sine erindringer i desember 1831 (Collett 1934:44): «Herman Faye var adskillige Dage paa Frydenlund [nabogård til Huseby], dette bidrog naturligviis til at vor Underholdning gik muntrere.»

15. Havde vi en Kjøretour til Linnæs; om Aftenen var jeg hos H Holst. –

19. Skjærtorsdag reiste jeg til Røgen Præstegaard og kom hjem igjen den 23de

29. Var det Confirmation i Bragernæs Kirke, hvor jeg var. Om Eftermiddagen var vi hos Thorne, hvor jeg fornøjede mig godt. Fader er i Christiania.




1818 April

5. Var Fader hos N: Onsted;Niels Gabriel Omsted (1769–1852), kjøpmann, trelasthandler, skipsreder og konsul, en av Drammens rikeste menn inntil han under krisen i 1817 og følgende år måtte overgi sitt bo til konkurs (Borgen 2004:316). Omsted var som tidligere nevnt en av AFs faddere ved dåpen i Bragernes kirke 9. november 1802. jeg var først nede hos Madsen, og siden hos E[ngebreth] Borgen, hvor Tante Holst,Cathrine Holst f. Faye (1768–1846), gift med kjøpmann Christian Ellingsen Holst. og Tante MadsenMaren Anna Elisabeth Madsen f. Borgen (1791–1846), gift med trelasthandler, skipsreder og stortingsmann Mads Lauritz Madsen (1782–1840) (Borgen 2004:279). ogsaa vare; jeg fornøjede mig godt. –

11. Om Aftenen var jeg hos E Borgen

12. Var jeg en Stund hos H Holst, men siden var jeg hjemme

14. Var jeg paa en stor Bal hos ThamsKjøpmann og branninspektør Johan Peter Thams (1788–1840) på Bragernes, som hadde en større kjøpmannsforretning med hus og sjøboder, samt skutebrygge i nærheten av det senere hovedpostkontoret i Øvre Strandgate (Borgen 2004:407), gift 1. gang 1818 med Gertrud Magdalene Christensen (1800–1828). Thams var også aktiv i Drammens teaterliv, bl.a. som amatørskuespiller, og var dessuten eier av lystgården Vestre Nøste i Lier (Sellæg 2014:341). hvor jeg var til Klokken 7 om Morgenen; jeg fornøjede mig godt.

19. Var Fader, jeg, mine Søskende[,] N LøbergKan være Niels Peder Løberg (1807–1885), en bror av senere omtalt Ole Nicolay Løberg (Grønvold 43:52f.). og Jomfru Olsen paa Linnæs, jeg reed, BjørnChristian Ludvig Schiøtz Bjørn (1777–1840), lensmann i Lier. og E SmithElias Elieson Smith (1788–1861), sønn av Peder Høeg Smith, kjøpmann og trelasthandler, senere eier av Store Stabekk og Løkke gårder i Bærum, hvor han også en tid var ordfører. vare og derude. Paa Tilbagetouren var min Hest |Faye III 2 s. 9| meget gal, og steilede med mig. –

26. Var jeg i Strømsøe Kirke, hvor Adjunct BoyeMathias Andreas Boye (1796–1872), ansatt fast som adjunkt ved Drammens lærde Skole 20. februar 1817 og overlærer i 1819, fra 1825 rektor ved Kristiansand katedralskole til 1849, senere tollkasserer i Kristiansund og Larvik, stortingsmann. Latinskolen i Drammen trådte først i virksomhet i juni måned 1817 og ble formelt innviet 19. august 2017. AF var blant skolens 12 første elever (Gløersen 1966:26f.). predikede –

30. Cristi Himelfartsdag var jeg og Georg paa Tangen hos G[abriel] Faye. –




May 1818

3. Havde jeg en Ridetour til Linnæs med A WinsnesAndreas Hofgaard Winsnes (1801–1845), sønn av byfogd og byskriver på Bragernes Joachim Frederik Winsnes (1764–1815) som ble valgt til Stortinget 1815–1816, men døde kort tid etter åpningen av tinget. Andreas Hofgaard var som AF blant de første elevene på den nyopprettede latinskolen, ble teologisk kandidat allerede i 1825, senere sogneprest til Ulstein prestegjeld 1826 og Lardal 1843 til sin død (Bie 1885:8 og Revers 1931:15).

8. fik vi Pindse Lov paa Skolen; det regnede meget. –

9. Regnede og tornede det stærkt

10. Var vi paa Tangen hos Gabril Faye.

23. Var Gabril Faye hos os, og vi vare paa Linnæs, derfra spadserede vi til Vivelstaddalen og derfra hjem til Byen

27. i Nat Klokken 12. reiste min Søster Anthonette, til AalborgAFs søster Anthonette Mathilde Faye (1806–1859), senere gift Tandberg, ble etter morens død sendt til Ålborg for der å gå på «comtesse Wedels Institut» (Kuben, PA-1935b, Faye II 1 s. 25, ms. s. 23b). Komtesse Juliane Marie Wedel-Jarlsberg (1775–1861), en eldre søster av grev J. C. Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840), hadde i 1808 opprettet en «Opdragelses- og Underviisnings-Anstalt for unge Piger» i Ålborg, Danmark. Lærerne ved instituttet var teologiske kandidater (Algreen-Ussing 1825:kgl. reskript datert 20.02.1813; Jahr 2021:58). med en Slup, ført af S. Paulsen,Søren Andreas Poulsson (1794–1834), skipsfører, gift med Emilie Caroline Omsted (1806–1852) i 1824 (Friis 1907:21). vi fulgte dem næsten til Svelvigen og roede tilbage med vor Seilebaad, og kom hjem igjen Klokken 11 om Formiddagen den 28. –

31. Var vi i Strømsøe Kirke, hvor Hr TronhuusJacob Schmidt Tronhuus (1771–1850), residerende kapellan i Drammen fra 1814. prædikede; siden reiste Vi til Linnæs, hvor vi spiste til Middag. Om Eftermiddagen var Jeg og Georg borte hos Collett, hvor vi slog Bold og Kegler.Kjeglespill, eller kilespill, er en sport eller et spill der utøveren ruller en kule over en flat, rektangulær bane for å treffe oppstilte kjegler. Det brukes ni kjegler, og målet er å velte flest mulig. Dette regnes som ett av verdens eldste konkurransespill og blir sett på som en forløper til dagens bowling, men skiller seg både når det gjelder antall kjegler, 9 mot bowlings 10, og en betydelig mindre kule uten hull i. Kjeglespillet utøves vanligvis på en spesiallaget kjeglebane, eller kilebane, med tregulv, om lag 30 meter lang. Spillet kom til Norden med munkene i middelalderen. Det ble utover på 1700- og 1800-tallet svært populært som selskapslek, etter hvert i noe bredere lag av befolkningen i Norge fra 1850-årene (https://no.wikipedia.org/wiki/Kjeglespill, sist redigert 08.12.2022). Det var neppe noen innendørs kjeglebane hos amtmann Collett på Huseby på denne tiden, men bane kan også anlegges utendørs. Faye snakker om å slå kegler, kf. begrepet ‘slå munk’ (ved å kaste stein eller kjepp), noe som også kan peke i retning av kilekast, hvor det kastes med stein eller kubber mot oppsatte kjegler/kiler etter egne poengskalaer. Kubbespill er også en eldgammel sport med lange tradisjoner. Det er et utendørs spill for to til tolv deltakere som mange av oss kjenner til fra barndommen. Som banedekke er gress det beste, men også annet underlag kan benyttes. Spillet består av én konge, ti kubber, seks kastepinner og fire hjørnepinner. Hjørnepinnene viser hvor banen er, og to lag står på hver sin side av banen og konkurrerer mot hverandre. Da vi kom tilbage til Linnæs om Aftenen vare Assesor Palludan, A FayeDette må være AFs fetter, skipper Andreas Borgen Faye (1799–1856), sønn av avdøde seilduksfabrikant Amund Linnes Faye, oppvokst hos farbroren, megler Gabriel Smith Faye d.e. på Tangen. [og] Nilson [der], med hvilke jeg slog Lange Bold;Langball, gammelt skandinavisk ballspill som kan minne om baseball. To lag av vekslende størrelse spiller med en liten, hard ball og et balltre, kan spilles både ute og inne, også kjent som stikkball, slåball: slå langball. Om Aftenen Klokken 11 kom vi hjem til Byen. – |Faye III 2 s. 10|




Juny 1818

2. Var jeg første Gang i Aar ude og badede mig i Mølledammen.Dam på Konnerud, anlagt til bruk ved Jarlsbergverket, et gammelt, nedlagt gruveselskap på Konnerud. Dammen lå rett nedenfor det sjette pukkverk, og ble i 1799 beskrevet å være i slett forfatning (Borgen 2002:294). Kilden her er nok fra boken Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk 1799, forfattet av AFs onkel Gerhard Hansen Faye (1765–1802), oppført på tittelsiden som «Cappelan pro Persona til Skouge og annekterede Tangens og Jarlsberg-Verks Menigheder. *) [Tilføyelse:] Forfatteren er nu Sognepræst for Botne Menighed i Grevskabet Jarlsberg» (Faye 1799:[1]–101).

9. Havde vi Lov paa Skolen; da M A Boye havde Bryllup med Jomfru Birchner paa Sanne Præstegaard«Mathias Andreas Boyë, Adjunct ved Drammens lærde Skole», 26 år gammel, ble viet til danske «Johanne Margrethe Jacobe Birckner», 20 år gammel, i Sande kirke 9. juni 1818 (Sande Kirkebøker, SAKO/A-53/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814–1847, s. 394–395).

14. Var jeg i Middagsselskab hos G Faye; om Eftermiddagen var jeg hos G Onsted, hvor den unge Nils Bull fra Tønsberg var.Litt vanskelig å identifisere, men både det at han var født i Tønsberg og hadde en familietilknytning til Omsted, peker i retning av Niels Otto Bull (1804–1846), senere utdannet cand.med. 1831 og distriktslege i Mandal 1833–1845 (Bull 1933:17, Klev 2002:23).

24. Sanct Hans Aften var S Thorne, Løberg, og nogle Smaapiger her. Om Aften vare vi paa Sanct Hans BjergetSankt Hans-berget, et gammelt utfartssted på oversiden av Tangen i Drammen, hvor det på sankthansaften ble bygget stort bål og satt opp markeds- og kakeboder. og derfra gik vi til Klop Kjærn,Klopptjern, nærmeste tjern man kan bade i fra Drammen sentrum, opp Bragernesåsen på grensen mot Lier, omtrent 1 km nordvest for Strøtvet kolonihaver. I 1861 kjøpte Drammen kommune tjernet som drikkevannskilde. jeg kom hjem Klokken 12½ om Natten

28. Vare Vi paa Linnæs; Tom og Holger CollettTom John Collett (1804–1835) og Holger Gustav Collett (1807–1870), begge sønner av amtmann Collett og studiekamerater av AF på latinskolen. var hos os.




July 1818

2. Døde A: Hofgaard som var Student Andreas Hofgaard (1796–1818), student og biblioteksekretær (Thomle 1911:103f.), gravlagt på Bragernes 11. juli 1818 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 210–211).

5. Vare Vi paa Linnæs, hvor det var nogle ude hos os. Da vi sad og spiste, kom Baron W: Wedel derud. Paa Vejen Hjem til Byen, saae vi en Røg; og da vi kom nærmere mærkede vi, at det var Ildebrand; vi kjørte strax derhen og det var et Huus i Gjettergaden,Gjetergaten, en av de eldste tverrgatene på Bragernes. Den har i dag samme løp som da den i sin tid trolig var vannvei for gården Brakar til Brakaneset ved elva, hvor de første kjøpmannsgårdene og byens første tollbod lå (Borgen 2004:170f.). som brændte ganske op. –

12. Var jeg, Georg og Gabril ude hos Amtmand Collet, vi sejlede derud

14. I Dagmorges Klokken 3 1/2 kom Fader med Herman hjem, fra Baron Wedel paa Sanne

18. Fik vi Hundedagsferie paa Skolen. Om Aftenen var jeg paa Tangen hos G: Faye hvor jeg var til den anden Dags Aften –

20. Vare vi paa Linnæs, hvor Fader havde Bryllup med Jomfru M: Olsen; Præsten Tybring viede dem.«Kristoffer Faÿe, Enkemand og Branddirecteur – 46 Aar» og «Jomfru Olsen fra Modum (:Margrethe) 21 Aar» (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 390–391) ble viet hjemme på Linnes og ført inn som par nr. 24 i kirkeboken av Søren Tybring (1773–1822), sogneprest til Bragernes og Strømsø fra 1803 til sin død, stortingsmann fra Drammen på det overordentlige storting 1814. Forlovere var «Kristian Holst» og «Augustinus Holmen». Jomfru Margrethe Olsen fra Modum skal ha tjenestegjort i Christopher Fayes hus før hun ble AFs stemor, bare knapt 9 måneder etter moren Maren Matheas død. Hun var født «Bodil Magrethe» Olsdatter 12. desember 1797 (Modum kirkebøker, SAKO/A-234/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1783–1819, s. 200–201). Ifølge folketellingen for Modum i 1801 var hun datter av elvearbeider Ole Rasmussen (f. ca. 1769) og Mari Pedersdatter (f. ca. 1772). Hun er også omtalt i flere kilder som «Margrethe Olsdatter Pladsen», senere mest kjent som Margrethe Faye. G. Faye[,]Christopher Fayes eldre bror, «Stadsmægler» Gabriel Smith Faye d.e. (1769–1821), oppkalt etter sin grandonkel, kjøpmann og sagbrukseier Gabriel Smith d.e. (1718–1769), halvbror av farmoren Anna Cathrine Hansdatter Pay (1703–1753), hun gift med sogneprest Gjert Davidsen Faye (1691–1747) til Holt, AFs oldefar (JFB BK-slekt). |Faye III 2 s. 11| E. Smithes,Trelasthandler Elias Elieson Smith (1788–1861) og hans hustru Karen Smith født von Cappelen (1789–1863). C HolstesChristopher Fayes svoger, kjøpmann Christian Ellingsen Holst (1741–1818) og hans 2. hustru Cathrine Holst f. Faye (1768–1846). og HolmensAugustinius Holmen (1775–1845), kjøpmann på Landfalløya, var i Folketellingen 1801 fullmektig for moren, enken Ellen Holmen, som under yrke er oppført med «Høkerie» (kjøpmann med begrensede rettigheter). Han giftet seg 21. november 1806 med Ingeborg Pladsen («Med Kongl: Bevilling at vies i Huuset»). Landfalløya nr. 54, den såkalte Stablumgården, er en gammel handelsgård som ble modernisert av kjøpmann Augustinius Holmen i 1812 (Jensen 2011:25), og er i dag eneste bevarte, lukkede tun blant Drammens eldre handelsgårder (Borgen 2004:264). Holmens og Fayes var nære omgangsvenner, og AF var ofte på besøk hos «A: Holmen». vare derude. I Nat Klokken 12 kom vi Hjem til Byen

21. Om Aftenen Klokken 8 rejste jeg, Georg og Herman ud til Baron W: Wedel paa Sanne i Borre Sogn. Vi kom der Klokken 7 om Morgenen den 22, og skal være der Ferierne over. –

23. Vare vi borte paa Præstegaarden og besøgte WettergrenSogneprest Fredrik Bentsen Wettergreen (1776–1846) på Borre prestegård hvor brødrene Andreas og Georg hadde bodd og fått privat undervisning fra 1814 til 1816, se f.eks. Innledning foran eller Jahr 2021:49ff.

26. vare vi paa Falkensteen hos BonnevieFalkensten, gammel herregård i Borre ved Horten, særdeles vakkert beliggende på toppen av en landtunge ved Borrevannets utløp innerst i Falkenstenbukta (vestvendt mot Oslofjorden). Den hadde sin storhetstid da den tilhørte adelsslekten Lange fra slutten av 1500-tallet til 1696. Herregården ble kjøpt av handelsmannen og ostindiafareren Tørris Bonnevie (1762–1820) rundt 1800, samme år han giftet seg med Sofie Amalie Schlegel (1782–1837). De flyttet inn på Falkesten og stiftet familie. Hans eldste sønn, Fredrik Honoratus Bonnevie (1801–1870), uteksaminert som teologisk kandidat samtidig med AF i 1828, følte seg aldri helt bekvem i presteyrket og overtok driften av Falkensten i 1839, men sykelighet tvang ham til å selge i 1864 (Bonnevie 1931:48–51, 107f.). med Baronens og Elisens. –

29. vare vi paa Borre Præstegaard, hvor Carl og Christian BonevieBrødrene Carl Siegfried Bonnevie (1804–1856), marineoffiser og premierløytnant, og Christian Fredrik Bonnevie (1806–1846), senere utdannet cand.med. Han endte sine dager etter kort tid i stillingen som distriktslege i Mandal etter å ha pådratt seg tyfus under et legebesøk (Klev 2002:25). Begge var født på Falkensten herregård og yngre brødre av Fredrik Honoratus B. (Bonnevie 1931:111–113). vare.

30. vare vi paa Falkensteen, hvor Somerfeldes vareSorenskriver Fredrik Sommerfeldt (1785–1856), amtsforvalter 1819–1821, fortsatte som fogd 1822–1846, bodde på fogdegården Solberg Mellom (Sommerfeldt 1873:23, Svendsen 1963:49 og Tørnby 1986:3).

31. Vare Bonevies paa Sanne. Klokken 9 om Aftenen rejste vi derfra, og kom hjem til Drammen Klokken 4 om Morgenen. Denne Ferie fornøiede jeg mig meget godt.




August 1818

1. Var jeg Fadder hos A Borgen til en lille Pige, som blev kaldet efter min Moder Maren, Mathea FayeAF er merkelig nok ikke oppført i kirkeboken som fadder til sin niese «Maren Mathea Faye» Borgen (f. 03.07.1818–12.03.1872), datter av onkelen, kjøpmann Andreas Borgen (1794–1857) og Petronelle Margrethe Smith (1794–1857) (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 92–93).

9. Var jeg og Georg paa Husebye hos Amtmand Collett. –

22. Var jeg og Georg paa Tangen hos G. Faye. Om Aftenen var jeg paa Comedie, hvor Jeppe paa Bjerget blev spildt af Parykmager Paulsen med Selskab.Andreas Poulsen (ca. 1749–1833) var parykkmaker på Bragernes (Holst 1996:27) og drev sitt eget private dramatiske selskap i Drammen, stiftet rundt 1800, og satte opp forestillinger helt frem til 1819. I august 1818 leide «And. Poulsen med Selskab» Det forenede dramatiske Selskabs teater, stiftet 1801, og spilte Jeppe paa Bjerget to søndager på rad, sannsynligvis den første oppsetningen av Holbergs komedie i Drammens historie (Jensson 1974:21–23). AF overvar stykket lørdag 22. august 1818, ikke søndag, trolig spilt på Det forenede dramatiske Selskaps første komediehus i Austadstredet på Strømsø.

29. Ved Middagstid kom Mostue,Kjøpmann Svend Moestue var 1. gang gift på Bragernes i 1814 med Ingeborg Faye (1796–1821), AFs kusine og eldste datter av seilduksfabrikant Amund Linnes Faye (1767–1802). Hennes mor, Anna Martine Boyesen (1772–1802), døde bare måneder før faren, og den da seks år gamle Ingeborg ble da pleiedatter i onkel Christopher Fayes hjem på Bragernes. For Andreas Faye i oppveksten ble hun ganske sikkert som storesøster å regne. Svend og Ingeborg fikk fire sønner sammen, og Andreas skulle under studietiden i Christiania bli huslærer for de de to eldste sønnene: Jens Enevold Laurentius Moestue (1815–1845) og Christopher Faye Moestue (1816–1883). KragKjøpmann Niels Kjøstelsen Krag (1790–1831), gift 2. gang med Lovise Thoresen (1797–1860), datter av kjøpmann Hans Thoresen i Christiania (Moestue 1964:155). og med deres Koner, Hans FayeHans Amundsen Faye (1797–1852), senere bankmann og generalkonsul i Christiania, Ingeborg Moestues bror og AFs fetter. Etter foreldrenes tidlige død i 1802 flyttet Hans etter hvert inn hos den velstående trelasthandleren Peder Høeg Smith (1760–1811) i Mechlenburg-paleet på Bragernes, nabohuset til Faye-gården hvor han hadde tråkket sine første barneår. En av fadderne ved Hans Fayes dåp var Smiths avdøde hustru Antonette Elieson (1767–1801). Trelasthandler Smith var for øvrig fetter av AF og Hans Amundsen Fayes farfar, skipskaptein Hans Gjertsen Faye, f. 13. september 1728 i Holt og død på gården Huseby i Lier 2. juni 1795, grosserer og eier av Sørum i Lier. Farfaren hadde etablert seg i Faye-gården på 1760-tallet og fikk kgl. bevilling 8. september 1769 til å drive en hestemølle til formaling av korn for innbyggerne i Drammen (Hauch-Fausbøll og Hiort-Lorenzen 1911:89f.), gift 7. februar 1765 med Ingeborg Amundsdatter Linnes (1742–1813), «bekjendt for sin Skjønhed» (Lengnick 1857:5). For nærmere opplysninger om Faye-gården på Bragernes og øvrige slektsforhold, se Vedlegg, Etterslektstavle nr. 1 og også Appendiks 2 i Faye 2024 (trykt utgave, Novus Forlag AS). og Berg fra Christiania hid. – P. Paulsen var her ogsaa og spiste til Aftenen. |Faye III 2 s. 12|

30. I Formiddag gik jeg ud til Linnæs, hvor der var nogle Fremede og spiste der til Middag. I Eftermiddag var jeg og Georg borte hos Amtmand Collet[t]. –

31. Rejste Mostues og Krages herfra, da de rejste ud af Gaarden, gik Mostues Vogn itu, saa at de maatte bie en Stund til den blev gjort istand. –

Figur CI5. Ingeborg Moestue f. Faye (1796–1821). Portrett i Moestue 1964:154, forbedret i MyHeritage.




September 1818

5. I Eftermiddag rejste Fader og moder til Holmestrand. I Aften var jeg og Georg paa LangfaldAFs onkel Christian Ellingsen Holst (1741–1818) på lystgården Lille Landfall. I reisedagboken «En Mindekrands fra svundne Dage» har Andreas Faye skisset fasaden på Store Landfall med teksten: «Langfald ved Bragernes. Over Døren 2 adelige Vaaben, i det ene Skjold 2 Løver og i det andet 2 Tavler og 2 Hunder, og over Døren C M B» (Kuben, PA-1935b, Faye II 4 s. 92). Lystgårdsbygningen ble oppført i 1703, og våpenskjoldene tilhørte Anna Catharina Mechlenburg og Mathias Tønsberg. På bakgrunn av Fayes skisse, teksten og tegningen av skjoldene har det vært mulig både å identifisere tidligere eiere og foreta en rekonstruksjon av selve lystgårdsbygningen (Aas 1978:37–47 og Sellæg 2014:58–63]. hos gamle C: Holst, som var meget syg.

6. Klokken 7 om Morgenen gik jeg og Georg, uagtet det regnede, ud til Røgen Præstegaard, hvor vi kom Klok. 9 ½. Vi vare begge i Røgen Kirke og laae paa Præstegaarden Natten overAF hadde etablert et nært og personlig forhold til den legendariske sognepresten Christian Poulsen Holst (1743–1824) etter sitt tre og et halvt år lange opphold på prestegården fra 1810 til våren 1814, se Innledning foran, Kuben, PA-1936b, Faye II 1 og Jahr 2021:40ff.

7. Klokken 5 om Eftermiddagen kom vi hjem igjen. Om Aftenen var jeg enstund inde hos Madsen, da Tante ikke var rigtig frisk –

12. I Eftermiddag er min snilde Oncle, gamle Christian Holst paa Langfald død.AFs tante Cathrine Holst f. Faye overtok gården etter mannens død og bodde der helt til 1840. Da Susanne Elisabeth Eckhoff f. Darre (1769–1837) var blitt enke etter amtfysikus i Kristians amt (Oppland) Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825), forlot hun sitt fødested Billerud på Toten og flyttet til sin ungdoms venninne Madame Cathrine Holst på gården Landfall på Bragernes (Eckhoff 1935:19). Amtfysikus Eckhoffs 1. hustru, Hedevig Eckhoff f. Bergh (1756–1798) var for øvrig Cathrines kusine (JFB BK-slekt). Hedevigs to sønner blir AFs tremenninger på farssiden. Den ene var offiseren og kunstmaleren Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871), ansatt på Krigsskolen og som fulgte landskapsmaler Johan Clausen Christian Dahl (1788–1857) over til Vestlandet i 1826. Hans dagbok og skisser fra reisen med J. C. Dahl er samlet i Eckhoff 1964. Hans bror var sogneprest Christian Martin Eckhoff (1792–1846).

13. Var jeg og Georg paa Tangen hos G: Faye, hvor vi vare til den anden Dag –

15. I Aften var jeg en Stund borte hos Bestemoder BorgenSusanna Borgen f. Heide (1756–1830) var en fargerik kvinne for sin tid, datter av eligert mann på Bragernes Bernt Heide og gift med eligert mann på Bragernes Andreas Borgen (1751–1798). Som enke med syv barn overtok hun i 1798 mannens trelasthandel og videreførte den under navnet «Madame Sal. Anders Borgen». I 1809 var hun blant de ti drammensere – og eneste kvinne – som undertegnet på den skrivelse Jacob Aall på vegne av 89 ledere for den norske forretningsstand overleverte prins Christian August med krav om en nyorientering i regjeringens handelspolitikk (Borgen 2004:47). I 1801 bodde «Kiøbmands enke Sal. Borgen» med fem barn i «Storgaden 19» på Bragernes og styrte et hus med til sammen elleve tjenestefolk, hvorav to kontorbetjenter, tre gårdskarer og en husjomfru (Folketelling 1801 for 0602P Bragernes prestegjeld). Mormor Borgen var en av fadderne ved AFs dåp 9. november 1802.

18. Var jeg i Oncle Christian Holstes Begravelse.«Kristian Holst. Forhen. Kiøbm. og siden Eier og Beboer af Landf.» (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 214).

20. Var Løberg, G: Faye og T: Backer herover –

23. Gik der Brandskud, da det var Ild i et Høelade hos Wiborg;Den danskfødte kjøpmannen Peder Nielsen Wiborg (1783–1830) hadde slått seg ned i Drammen rundt 1807 og i 1811 kjøpt matrikkelnummer 195 i Storgaden på Bragernes for 20 000 riksdaler. Gården bestod av en tømmerbygning til gaten med sidebygninger og andre hus, samt tilhørende have og sjøbod (Gudbrandson 1971:56). Både Wiborg og AFs onkel Mads Lauritz Madsen (1782–1840) var født i Randers i Danmark, og de to inngikk etter hvert i samme vennekrets som fremgangsrike forretningsmenn. Wiborg ble senere svoger til Poul Halvorsen Poulsson (1786–1862), en eldre bror av AFs tante Anne Kirstine Borgen f. Poulsson (1797–1835). men den blev lykkelig slukt. – |Faye III 2 s. 13|




October 1818

4. Var C RiisKan være juristen Christopher Riis (1790–1851), sønn av kjøpmann Johan Ludvig Riis (1755–1812), bror av Louise og Niels Kristian Riis, med nær tilknytning til familien Moestue på Bolteløkken (Moestue 1964:156). her hos os. I Formiddag var jeg i Kirken forat høre paa Confirmationen. I Eftermiddag var jeg ude og sejlede. –

5. Var det min 16de Fødselsdag. I Aften var jeg borte hos Bestemoder; de Foræringer jeg fik vare: en Sølvpenge af Moder, to smaa Mynter af Anthonette Thorne, og en smuk kniv af Tante C. Borgen.Uklart hvilken av AFs tanter dette er.

8. Skrev jeg til min Søster i Aalborg. I Aften var jeg hos A: Holmen

17. Var jeg paa Comedie. Der blev spillet PamilaKomedien Pamela av den italienske dramatikeren Carlo Goldoni (1707–1793) ble oppført første gang i Venezia i 1750, oversatt fra fransk til norsk-dansk i 1765, forhåndsgodkjent (Imprimatur) av biskopen i Christiania, Frederik Nannestad (1693–1774) og trykt hos «Hans Kongel. Majests. privil. Bogtrykker og Boghandler Conrad Schwach» i Christiania. Schwach startet også utgivelsen av Norske Intelligenz-Seddeler i 1863, Norges første avis.. Han var farfar til juristen og dikteren Conrad Nicolai Schwach (1793–1860). Tilføyelser i rollelisten følger den norsk-danske oversettelsen (Goldoni 1765). og Skuespilderen mod sin Vilie,Skuespilleren imod sin Vilje eller Komedien paa Landet, komedie i 1 Akt av Louis-François Archambault Dorvigny (1742–1812), språk: fransk, originaltittel: «La fête de campagne, ou L’intendant comédien malgré lui»); oversatt til dansk etter August von Kotzebues tyske bearbeidelse «Der Schauspieler wider Willen», oppsatt første gang på Det kongelige Teater i København 1809 (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr2205.htm). Denne oppsetningen kan ha vært den første i Drammen, kf. Jensson 1974:366. i den første var Madam Lund, Pamila [= Pamela, den forrige kammerjomfru hos Mylord Bonfils mor]; Kaserer Egedius, Lord Bonfild [= Mylord Bonfil]; Procurator Bang,Andreas Bang (1788–1829), prokurator og høyesterettsadvokat, død som assessor i Trondheims stiftsoverrett. Gift med Cathrine Dorothea Schouboe (1795–1822) i København 5. november 1812 (Fougner 1932:7). Lord Arthur [= Mylord Artur]; C Cappelen,Dette er nok prokurator Christian Dorph Cappelen (1792–1875) som var en ivrig amatørskuespiller i Drammens teaterliv (Sellæg 2000:30). Ridder Ernold [= Ernhold, en ung herremann og fetter av Myladi Daure]; Bonfilds Søster [= Myladi Daure, hans søster] var Madam Hofgaard; Lord Pahrson, Lars Christenson;Lars Christensen (1774–1842), kjøpmann, trelasthandler, sagbrukseier, eier av lystgården Sommero 1803–1823 (Sellæg 2014:322f.). Madam Cheffery [= Madame Jovis, hoffmesterinne i Mylord Bonfils hus] Madam P Borgen.AFs tante Petronelle Margrethe Borgen f. Smith (1794–1857). Isak [= Isaach, tjener] var Bejlegaard.Kjøpmann Peder Christensen Beylegaard (1765–1840) på Bragernes (Jensson 1974:27, Gløersen 1966:23). AF hadde Beylegaard som lærer i latin den første tiden på Drammens lærde Skole, kf. De Sandvigske Samlinger, Opplandsarkivet, avd. Maihaugen, DSS 0225, A. Faye, 05.09.00 («Latinsk Stilebog», datert 22. desember 1816, «under Hr Beilegaard»). Pamilas Fader [Andreas, Pamelas gamle far] var Stillesen.Apoteker Morten Stillesen (1768–1839) var aktivt med i Drammens dramatiske selskaper og spilte selv mange roller. – I den anden var BlauenfeldHenrik Tugendeich Blauenfeldt (1785–1852), kjøpmann og dikter, drev en betydelig manufakturhandel med hus og sjøbod i Storgaten nedenfor Kirkeplassen, eligert mann, forliks- og børskommissær. Mest kjent i Drammen som leilighetsdikter, skrev fedrelandssanger, deltok i konkurransen om «Norges kronede nasjonalsang» som Bjerregaard vant, skrev prologer, epiloger og mindre teaterstykker for byens dramatiske selskap, venn av Henrik Wergeland (Borgen 2004:40f.). Forvalter Frank [= hushovmester for en greve] og N: RohdeNiels Johan Ludvig Roede (1795–1853), megler i Drammen, senere gift i 1822 med apoteker Stillesens eldste datter, Gjertrud Sophia Amalia Stillesen (1799–1833). den anden Person [= en skuespilldirektør med omreisende selskap, forkledd i mange skikkelser]




November 1818

1. Var der Selskab her. Jeg læste til Examenen, som skal være i Morgen.

2. Begyndte Examenen paa Skolen.

i Latin vare Censorerne Pastor Tybring[,] Lund og Lærerne[.]

Charakteren var Meget Godt (Examinator Rector Bork) |Faye III 2 s. 14|

i Terentius blev jeg hørt i Actus 2. Scena 1. af Andria og Actus 1. Scena 2. af Heauton:De to lystspillene av den romersk-afrikanske komediedikteren Publius Terentius Afer (ca. 195–159 fvt.) var «Andria» (Piken fra Andros, år 166 fvt.) og «Heauton Timorumenos» (Selvplageren, år 163 fvt.), førstnevnte til norsk i 1936 av Nils Christensen som «Kvinna frå Andros» (Terentius 1936), sistnevnte oversatt til dansk i 1797 av Mathias Rathje (Terentius 1797:1–104). . –

i Julius Cæsar Liber 1. Cap 36. – Liber IV Cap 20.Den romerske hærføreren Gaius Julius Cæsars egenhendige syv bøker (bokruller) om Gallerkrigen i årene 58–50 fvt. var et av standardverkene i latinopplæringen for norske elever og studenter, oversatt til norsk av Johan Hammond Rosbach i 1964, gjenutgitt 2008 i Thorleif Dahls Kulturbibliotek. AF ble hørt i Bok 1, kap. 36 og Bok 4, kap. 20 (Cæsar 2008:48f., 94f.).

i Gramatiken 4 Cap § 173 til § 188 – Cap 7 § 251 til § 255

i Dansk (Adjunct Boye)

Censorene vare Asessor Paludan, Amtmand Collet og Lærerne

Caracteren var Godt

Jeg blev hørt Side 98 og 352 af Platous Christomathie.Krestomati er en tekstbok, en samling av litteraturprøver fra forskjellige forfattere (gjerne fra eldre språkperioder), især til undervisningsbruk (NAOB / ODS). Krestomatien det henvises til her, er overlærer, senere professor i historie, dansk-norske Ludvig Stoud Platous Dansk Chrestomathie, eller Læse- og Declamations-Øvelser for Ungdommen, 2. forøkte opplag 1813 [1. utg. 1806, 3. forøkte opplag 1827 hvor «Dansk» er strøket].

I Aften var jeg paa Comedie hvor Pigen fra MarienburgPigen fra Marienborg eller Peter den stores Kærligheds-Historie, komedie i 5 akter av Franz Kratter (1758–1813), språk: tysk, originaltittel: Das Mädchen von Marienburg, oversatt til dansk av Frederik Schwarz som «Pigen fra Marienborg. Et Skuespil i 5 Optog». Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København 13. mars 1794 (https://danskforfatterleksikon.dk/1850tit/0087/sknr87072.htm). spiltes: Bjørn var Tzar Petter [Peter Alexiovitz, tsar av Russland]. Paludan var Menzicov [Alexander Menzikoff, fyrste og feltmarskalk]. Madam Holter.Trolig Wilhelmine Margrethe Holter f. Roede (ca. 1782), gift med juristen og politikeren Iver Andreas Günther Holter (1781–1860). Fru Menzicov [Natalia, hans gemalinne]. – Jomfru G StillesenGjertrud Stillesen (1799–1833), senere gift Roede. AF skriver i sine erindringer at apoteker Stillesens eldste datter «udmærkede sig endog ved sit Spil paa Byens private Theater» (Kuben, PA-1935b, Faye II 1 s. 27, ms. s. 25b). var Pigen fra Marienburg – Egedius var Præsten Gluck [Friederich Gluck, pastor i Marienborg]. – C[hristian] v Cappelen – Edvard [hans sønn][;] H Nilson – første Drabant. J Lorenztsen – 2 Drabant. – M: L: Madsen en hollensk Skipper [Jacob Mersch]. Wind var Præsidenten. – Kjøbmændene vare Broch,Kjøpmann Christian Fredrik Broch (1765–1826) på Bragernes (Finne-Grønn 1927:84–86), hvis datterdatter senere skulle bli gift med AFs nevø Oscar Seeberg f. 1846, sønn av halvsøsteren Maren Susanne Seeberg f. Faye (1822–1868). Thor Christenson,Thor Christensen (1772–1842), bror av Lars Christensen, skipsreder, losoldermann i Svelvik, sagbrukseier og lystgårdseier av Søndre Brantenborg 1804–1820 og Gulskogen 1815–1817/1820 (Sellæg 2014:256ff., 126ff.). Borly.Nokså sikkert kjøpmann Morten Borelly (1776–1852), nevnt som medlem av det dramatiske selskap og har opptrådt i teatret på Grønland 1817–1825 (Sellæg 2000:30), gift 11. februar 1815 med Dorothea Dedekam (1784–1871) fra Arendal (MyHeritage).

3. Græsk (Boye)

Censorene vare Pastor TronhusJacob Schmidt Tronhuus (beregnet født 1772). I folketellingen 1801 var han kapellan for sogneprest Andreas Hofgaard i Ål prestegjeld, ble 1802 gift med Pauline Birgite Feldtmann i Slidre, senere oppført som prest både i Bragernes og Strømsø prestegjeld, far til medelev av AF på latinskolen, Jens Andreas Tronhuus (1803–1822). og OttensenNærliggende å tro dette er byfogd Diderich Zacharias Severin Ottesen (1792–1827) på Strømsø. med Lærere

Caracteren var Meget Godt

jeg blev hørt i Stykke 42 Side 15 og Stykke 58 Side 22 i 1 Cursurs af Jacobs Læsebog –

Religion (Arbo)

Censorerne vare GruntvigBalthasar Fleischer Grundtvig (1778–1825), disippel fra Roskilde latinskole 1787, kateket og førstelærer ved Bragernæs Borgerskole, satt tidvis i direksjonen for Drammens private dramatiske selskap årene 1808–14 (Jensson 1974:31 og https://www.geni.com/people/Balthazar-Grundtvig/6000000077128146354). og HjermLars Zacharias Emmichsen Hjerm (1793–1819), sønn av sogneprest Emmich Hjerm og Marthe Wegener, elev på Christiania katedralskole 1804–1810, senere lærer ved Bragernes borgerskole, død på Bragernes, 26 år gammel (Langangen 2019:54, Gløersen 1964:164). med Lærere |Faye III 2 s. 15|

Caracteren var Meget godt

i Hermans Lærebog blev jeg hørt fra Side 43–47 og fra 50 til 52 i Tredie Afdeling og fra Side 68 til 74 i Fjerde Afdeling.C. G. Hermanns Lærebog i den christelige Religion til Brug for de forandrede lærde Skoler, Kiøbenhavn 1803.

I Herslebs store BibelhistorieSvend Borchmann Hersleb (1784–1836), den første læreren ved Det teologiske fakultet i Christiania 1813, utnevnt til professor i teologi 1814, utga 1812 Lærebog i Bibelhistorien, som må være boken AF refererer til som «Herslebs store Bibelhistorie». om Josva og SamuelHersleb 1812:136f. (Om Josvas og Samuels Bog).

Mathematik (Boye)

Censorerne Gruntvig, Hjerm og Lærerne

Caracteren var Udmærket godt

Jeg blev hørt § 18 om den udvend: ‹ er større end den indven: modsat og § 43 om at multiplicere Bogstavstørelser i Lind[e]rups Mathematik.Det vises nok her til den danske matematikklæreren Hans Christian Linderup (1763–1809) og 2. utgave av hans lærebok De første Grunde af den rene Mathematik i ett bind fra 1807 (1. utg. 1799–1803), se også eksamen 11. juli 1820 (Faye III 2 s. 34) hvor AF viser både til forfatternavn og paragrafer. Ved øvrige eksamener i matematikk på latinskolen 1818–1823 viser han som regel kun til paragrafer i lærebokens kapitler om geometri og aritmetikk, se f.eks. eksamen 15. september 1819 (Faye III 2 s. 26). I Oslo katedralskoles historiske boksamling finnes et eksemplar av 1807-utgaven av «Linderups Mathematik» som har tilhørt Michael Sverdrup (1806–1875), sønn av eidsvollsmann og Norges første professor i klassiske fag, Georg Sverdrup (1770–1850). Michael skal i 1865 ha skjenket en del bøker til katedralskolen som takk for «den humane Behandling» hans sønn igjen hadde fått som elev. De fleste bøkene kommer visstnok fra Georg Sverdrups samling, som ellers ikke er bevart. I dette tilfellet er det vel kanskje mest sannsynlig en av Michaels egne gamle lærebøker (JFB Faye-arkiv: e-post fra Ernst Bjerke 17.01.2024).

I Aften var jeg oppe hos Holmens med Fader og Moder. –

4. Historie (Bork)

Censorerne Harbo,Danskfødte Henrik Jakobsen Harboe (1784–1848), juridisk kandidat 1803, fogd i Buskerud 1814 og amtmann i Nedenes Amt (Nedenes og Raabyggelaget, tidl. Aust-Agder fylke) 1837, eier av lystgården Frydenlund i Lier fra 1816–1841, gift 1810 i København med Julie Gertrude Harboe f. Mourier (1790–1840), datter av Ferdinand Louis Mourier (1754–1831), pastor og professor, opprinnelig fra Sveits (kf. Harboe 1922). Fogd Harboe opptrer flere ganger som AFs sensor i ulike fag på latinskolen, bl.a. historie og fransk. Tybring og Lærerne

Caracteren Udmærket godt. –

jeg blev hørt om de puniske Krige, Katrina den 2., Paul 1, Alexander 1. af Rusland –

Geographie (Bork)

Censorerne de samme

Caracteren Udmærket godt. –

Jeg blev hørt om Milenes Forhold til hverandre, om Zonerne, om de amerikanske Fristater, om Polen, Dalmatien, de italienske Øer, Frankrig. Indelingen i Nord Africa om hvad Spanien udfører – |Faye III 2 s. 16|

Fransk (Bork)

Censorene vare Harbo og E: Smith tilligemed Lærerne

Carakteren Meget Godt

jeg blev hørt i Stykke 49 Side 77 af Gedikes LæsebogFriederich Gedikes Fransk Læsebog for Begyndere tilligemed en kort Grammatik (Kiøbenhavn 1800 eller senere utgaver), sannsynligvis den franske teksten om «Underviisning i Gjerrighed».

Tysk (Arbo)

Censorerne Ottesen, Bus og Lærerne

Caracteren Meget Godt

jeg blev hørt Side 103 om Bergleb og Lovenack af Behrmanns Læsebog.Behrmann 1820:103 (2. opplag), paginering samsvarer med 1. utgave av håndboken (1809).

Regning (Arbo)

Caracteren Meget godt.

Skrivning

Caracteren Meget godt (Arbo)

8. Vare Løvberg, Gabriel Faye, Bacher og Herlofson hos G: Faye over hos os; om Aftenen vare vi udklædte –

9. Var det Selskab her hjemme

10. Var jeg paa Skolen, hvor jeg fik vide min Hovedkaracter ved Examenen, som var Meget Godt No 1. Boye holdt en Tale. I Eftermiddag var jeg paa Tangen hos G: Faye hvor vi om Aftenen dansede.

11. I Aften Klokken 7 gik det Brandskud og en Skorstenspibe afbrændte ved det øvre Sund. –

13. Gik jeg til Alters i Bragernes kirke. I Aften var jeg i Selskab hos Jmfru Kjerulf, imedens jeg var der gik det |Faye III 2 s. 17| 3 Brandskud, da det brændte lidt i Thor Christensons nye Gaard, hvilken Ild man formoder var paasat. –

14. I Aften var jeg paa Comedie hvor LystspildetLystspillet, et lystspill i 5 akter av Balthasar Bang (1779–1856) (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr1605.htm). – blev opført. – Personerne vare Grev Lilienstierna som var Captain Holler, – Caroline, Karen ThorneAFs tremenning Karen Magdalene Thorne (1803–1887), søster av Søren Wilhelm Thorne (1804–1878) og senere gift i 1828 med visekonsul og kjøpmann i Drammen, Georg Friderich Egedius (1800–1856). Da hun mistet sin mor, Frederikke Wilhelmine Schwencke (1771–1820), måtte hun som 18-åring føre huset for sin far Amund Linnes Thorne (1772–1827) og sine søsken, dessuten assistere faren med store tilstelninger i St. Olavs Klub. Hun høstet også lovord for sine skuespillerprestasjoner: « …, kjære Læser, og tilbagekald i samme Nu Erindringen om, at der i sin Tid paa vor dramatiske Scene en Pige ved navn Karen T[horne], som ved sin behagelige Stemme, sin rene Diktion og sit forøvrigt ypperlige Spil saamangen Aften har henrevet Dig til Beundring eller Taarer paa det gamle Theater paa Grønland» (Wulfsberg 1864:57 og Jensson 1974:44). – Justisraad von Møllner, Hjerm. – Julius [von Mølner], Rhode. – Johan, Juliuses Tjener, – J Lorentzen – Pierre. Grevens Tjener, E. Smith. – Reinholm – T: Bang.Thomas Bang (1790–1860), kjøpmann, skipsreder, trelasthandler og stadskaptein i Drammen, eligert mann fra Strømsø, stortingsmann 1828, deltok 1823 i stiftelsen av Drammens Sparebank (Borgen 2004:30). Gift med Magdalene Cathrine Neumann (1799–1889) på Strømsø 9. mars 1819 (Fougner 1932:8). – Baron Ørensjold [von Ørnskjold] G Onsted. – Poletie Adjudanten, Borly. – Reitner var P: H Paulson. – (jeg fornøiede mig godt)

29. Var Smaagutterne hos G. Faye her, og vi vare udklædte. –




December 1818

7. Var jeg paa Comedie, hvor Maleren eller LigeneMaleren og Ligene eller Miguel Cervantes’s Portræt, komedie i 3 akter av J. M. A. M. Dieulafoy (1762–1823), språk: fransk, originaltittel: «Le portrait de Michel-Cervantes, ou Les morts revenants», oversatt af Niels Thoroup Bruun (1778–1823). Handlingen foregår i Madrid. Se også dagboken 17. april 1820 (Faye III 2 s. 31) hvor AF ser komedien på nytt (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr1625.htm). blev spilt, Personerne vare: Don Morelo [Morillos]: var E: Holst, Dona Blanka, Fru Harbo;Fru Julie Gertrude Harboe f. Mourier (1790–1840), fogd Harboes hustru. Mange av de øvrige skuespillerne lar seg identifisere i Jo. Sellægs opplisting av medlemmer fra det dramatiske selskapet som opptrådte i teatret på Grønland (Sellæg 2000:30). Don Lopez de Rosello var J Lorentzen; Don Alonzo, Arbo; Don Fernando, P: Hofgaard. Fabio var Boye. Petrillo [Pedrillo] var E Smith; Beatrix [Beatrice] var Madam Smith; Hyacinta [Jazintha], Madam Bang; Don Anzello [Anselmo]. Juul; Fascalio [Pascalo], Gern. (meget godt)

12. Var jeg paa Comedie hvor Embeds IverEmbedsiver, komedie i 5 akter av August Wilhelm Iffland (1759–1814), språk: tysk, originaltittel: «Dienstpflicht», oversatt av Thomas Thaarup (1796) (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr585.htm). blev spilt: Personerne vare: – Justisraad Dalner [Krigsråd Dallner] var Thorne,Kjøpmann på Bragernes Amund Linnes Thorne (1772–1827). Secreter Dalner [Dallner, hans sønn], = Grønner;Kjøpmann og trelasthandler Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837), aktiv i Det forenede dramatiske Selskab, angivelig uekte sønn av arveprins Frederik og halvbror av kong Christian Frederik, borgervæpningens første stadshauptmann 1823–1827. Grøner var suppleant (varamann) fra Drammen 1827 og skulle ha møtt på det overordentlige Storting 1828, men var innblandet i justissaken mot krigskommisær Hetting, hvorfor hans stemmerett var suspendert (Borgen 2004:48, 178, 206; Lindstøl bd. 1, del 1 1914:306f.). Fru Hofraadinde Rosen [Dallners datter], = Mad: ThamsDette må være kjøpmann Johan Peter Thams’ mor, Maria Antonia (Anthonette) Thams f. Schouw (c. 1760–1828) som ble begravet på Bragernes 10. desember 1828 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 286–287), enken etter kanselliråd Wilhelm August Thams i Lier (c. 1745–1804).[;] Ernst hendes Søn, = Ch. Thorne.Kanskje unge Christian August Thorne (1810–1886), AFs tremenning, senere industripionér, som bl.a. grunnla Norges første hermetikkfabrikk i Drammen 1841 (Thorne 1949:191ff.). – Justisraad Lister, = Blauenfeldt. Jøden Baruk = Rhode. – Grüner [Underoffiser] = Rossing[;] |Faye III 2 s. 18| som Tjener = A Bagge[;] Falbring [sekretær] = Palludan. – Bager Elkers [Ehlers] = Beylegaard[;] Fyrsten = L: Christenson; Cammerherre Falkenberg = Stillesen. – Brand [Kansellibud Brandt] = A Koth. – Wenster [Wender, fyrstens kammerlakei] = Erbo – Jagtjunkerne vare Hovland, L: Lykke, Tjenere = A Borgen[,] Scheitly.Eidsvollsmannen Nicolai Scheitlie (1753–1824), eller en i hans nærmeste familie i Drammen, bosatt på Strømsø. – Dette var efter min Smag en led Comedie endskjønt den blev godt spilt. –

15. Var jeg ikke riktig frisk.

18. Var jeg saa syg, at jeg maatte ligge til Sengs

19. Fik vi Julelov paa Skolen. –

21. Var jeg om Aftenen borte hos E Borgen

22. Kom Herman hjem fra Sanne

24. Var jeg hos P H Paulson.Poul Halvor Poulsson (1782–1862), handelsmann i Drammen, tok borgerskap som detaljhandler på Bragernes 1810 og overtok 1813 farens tobakksfabrikk, ble 1858 valgt til eneste æresmedlem av St. Olavs Klub gjennom tidene (Borgen 2004:331 og Friis 1908:13).

25. Var S. Thorne her. I Aften gik S Thorne[,] Søkadet C Paulson, C Riis, Pryds og jeg Julebuk. Vi vare i blandt andre Stæder inde hos Blok,Muligens Blocke-gården i daværende Sundgaden, senere Øvre Storgate 55, eid av kjøpmann Søfren Block (1779–1842), eligert mann i Drammen (1821–1824), medstifter og medlem av den første direksjon for Drammens Sparebank 1823 (Borgen 2004:43). Han var gift med Søfren Poulssons datter Anne Kirstine. hvor Pryds bleste Lyset ud, desuden vare vi inde hos Brok,Trolig gården til tidligere nevnte kjøpmann Christian Fredrik Broch på Bragernes. Madam KirkgaardPetronelle Susanne Karine Kirkgaard f. Strøm (1779–1847), en eldre søster av forfatterinnen Hanna Winsnes (1789–1872), datter av borgermester i Christiania Jens Henrich Strøm (1729–1800) med residens på Bragernes. «Madam Kirkgaard» var nylig blitt enke etter grosserer Morten Kirkgaard (1771–1818). Petronelle satt da igjen med åtte barn og et handelshus som stod på randen av konkurs. Firmaet M & J Kirkgaard var blant de mange virksomheter som ble knekt etter Napoleonskrigene. Både bygården i Gjetergaten og landstedet Vestre Nøste i Lier ble solgt på auksjon i 1823 (Sellæg 2014:341). og flere. –

26. Var jeg i Selskab hos Madam Smith paa Strøm,Alhed Smith f. Stillesen (1765–1833), som på aktuelle tidspunkt var enke etter Anders Smith (1755–1813), sønn av Gabriel Smith d.e. (1718–1769), som igjen var en halvbror av AFs oldemor Anna Cathrine Hansdatter Pay (1703–1760) gift med sogneprest i Holt hr. Gjert Davidsen Faye (1691–1747). Anders Smith var fetter av AFs farfar, tidligere nevnte skipskaptein Hans Gjertsen Faye på Bragernes. Alhed og Anders hadde sønnen Gabriel, som hadde overtatt halve Smithestrøm i 1813 og som to år senere tok avskjed som kaptein i artilleriet for å konsentrere seg om gårdsdriften. Han overtok Alheds halvpart i 1823, og da flyttet «Madam Smith» ned på enkesetet Sundland (dels opplysninger fra JFB BK-slekt, JFB Faye-arkiv: e-post fra Jo Sellæg 29.08.2022 og Juel 1934:38). hvor jeg kjædede mig godt

30. Var det Middagsselskab og en lille Bald hjeme. Vi holdt paa til Klok 2 i Nat og jeg dandsede hver Dands. –

31. Var H WinsnesHannibal Winsnes (1801–1861), medelev på latinskolen, sønn av kjøpmann Johan Fredrik Winsnes (1768–1838), senere teologisk kandidat 1827, død som sogneprest til Lærdal i Sogn (Revers 1931:49). her. Denne Juul kan jeg ikke sige jeg har fornøiet mig synderlig. – |Faye III 2 s. 19|




Januar 1819

1. Var Fader og Moder ude hos Amtmand Collett. –

4. saae jeg halvandet hundrede Rener, som drog herigjenem

5. Var jeg i et Børneselskab hos H Holst, hvor de fleste drak sig fulde i Mjød

7., 8., 9. var jeg paa Tangen hos G: Faye

15. Var jeg paa Bal hos A Holmen, jeg dandsede til Klokken 2: –

17. Var jeg paa Comedie, hvor først Tjeneren til Laans blev spildet,Tieneren til Laans eller Philosophen paa atten av Marc Antoine Madeleine Desaugiers (1772–1827), språk: fransk, oversatt av Niels Thoroup Bruun (1778–1823), København 1811 (https://danskforfatterleksikon.dk/1850bib/bnielsthoroupbruun.htm). Jensson 1974:367 viser til at forestillingen 17. januar 1819 var arrangert privat. Personerne vare Hr Rose = Kaserer Egedius, Julius = Pehrson[,] Frontain = Juul # Moiraelle = Lorentzen. – Caroline = Jomfru Staib # Janot = H Nilson August = Jarn # Notarius = Stillesen (temlig godt) [–] derpaa Comedien de tvende Officerer[,]Ægteskabsforslaget eller De to Officerer av Alexandre-Vincent Pineux Duval (1767–1842), språk: fransk, enakters komedie, oversatt av Johan Christopher von Westen (1769–1841) etter originalen med tittel «Les Projets de mariage» (1790), oppført første gang på Det kongelige Teater i København 1800. Scenen er lagt til et landsted i nærheten av Firenze i Italia (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr2696.htm). Jensson 1974:368 svarer til dagbokinnførselen og viser til at forestillingen ble arrangert privat i Drammen 17. januar 1819. Personerne vare Casini = E Holst # Rosaline = Mad. Blauenfeld, Petra = Rechter # Oberst Germansi [Germancey] = T: Bang, Belmont = H Nilson (temlig godt) |Faye III 2 s. 20|

22. Var jeg paa Comedie hvor Stykket de tvende Grenadere blev spildet,De to Grenadierer eller Feiltagelserne av Joseph Patrat (1733–1801), språk: fransk, originaltittel: «Les deux grenadiers ou Les méprises par ressemblance», Théâtre Italien, 16–11–1786, komedie i 3 akter, fritt oversatt av Niels Thoroup Bruun (1778–1823), oppført første gang på Det kongelige Teater i København 1801 (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr18.htm). Personerne vare Scacino = Tomas Bang # Birkedommeren [Michelli] = Stillesen [#] Fanchette [Michellis datter] = Madam B: OnstedBarbara Omsted f. Andersen (1797–1887), gift med Niels Gabriel Omsted (1769–1852), hans 2. hustru, eier av familiens lystgård Hotvedt (Sellæg 2014:288ff.). # Gjæstgiver Martyrenne [Vinhandler Mathurin] = H Holst, [Victor] La Liberte [Mathurins sønn, grenader] = C[hristian] Cappelen # [Victor] La Tillipe = P: Hofgaard # Sansegret [Sans-Regret, dragon] = Rosing # Suson [Mathurins datter] = Jomfru Neumann # Margo[t] [Mathurins gamle pike] = Mad A FayeDenne madam må være Anthonette Faye f. Anker Dorph (1772–1823), gift 1799 med megler Gabriel Smith Faye d.e. (1769–1821) på Tangen, stamfar til Den eldre Drammenslinjen av Faye-familien (Faye 2002:329ff.) og far til AFs fetter med samme navn. # Arman[d] [grenader-korporal] = Kjonig # Gendarmes [grenaderer] = Nilson; Horn[;] Segelke.Kjøpmann Thomas Riise Segelcke (1789–1858). – (jeg fornøiede mig godt)

24. Var det Selskab her

30. Var jeg paa Comedie, hvor Stykket Lyst til at glimre blev spilletBesøget eller Lyst til at glimre av August von Kotzebue (1761–1819), komedie i 4 akter, fritt oversatt av Niels Thoroup Bruun (1778–1823) i 1802, etter den tyske originalen med tittel «Der Besuch oder Die Sucht in glänzen» (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr273.htm). (ganske morosom)

31. Var jeg paa Offentlig Maskerade, jeg var klædt som Jæger Jeg fornøiede mig godt.




February 1819

13. Var jeg paa Comedie hvor Indianeren i Engeland blev spildetIndianerne i England av August von Kotzebue (1761–1819), lystspill i 3 akter, språk: tysk, oversatt av Søren Sønnichsen (1765–1826) etter originalen med tittel «Die Indianer in England», oppført første gang på Det kongelige Teater i København 1792. Scenen er lagt til en engelsk kystby i Sir Johns Hus (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr1202.htm). (ganske moersom)

14. Var jeg paa Langfald hos Tante [Cathrine] Holst

17. Var der Selskab her hjemme

21. Var Smaagutterne hos Gab Faye og Colletterne her

22. Var jeg hos Indspecteur Wulf,«Toldinspecteur» på Strømsø, Jørgen Wulff (1762–1829) (Strømsø kirkebøker, SAKO/A-246/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1815–1829, s. 275–276). hvor vi dandsede og hvor jeg for første gang spildte BostonBoston – kortspill for fire personer som minner om whist, og som ofte spilles om innsats. Spillerne avgir meldinger på kortene sine. Poengene beregnes blant annet etter den meldingen man har meldt og vunnet, for eksempel misère, hvor det gjelder å unngå stikk. Navnet stammer fra den amerianske byen Boston, hvor spillet visstnok ble oppfunnet i 1775 under den amerikanske frigjøringskrigen. Kortspillet kan også være av fransk opprinnelse (https://snl.no/boston_-_kortspill, sist oppdatert 21.06.2022). |Faye III 2 s. 21|

27. Maatte N HerlufsonNicolai Benjamin Herlofson (1807–1884) og broren Hans Herlofson (1805–1874) fra Arendal var begge elever ved Drammens lærde Skole og ble nære venner med Faye-guttene. Brødrene var sønner av stadshauptmann Peter Didrik Stelling Steen Herlofson (1777–1842) og hustru Constance Herlofson f. Aall (1778–1842), eier av gårdene Strømsbo og Langsæ som brødrene etter hvert skulle overta etter farens død i 1842. Våningshuset på Længse gård ble oppført 1857–1858 av konsul, skipsreder og trelasthandler Hans Herlofson, en bygning i sveitserstil som i dag står på sin opprinnelige plass som det eneste av de øvrige kulturhistoriske bygningene på museumsområdet til Aust-Agder museum og arkiv, avd. Kuben. Nicolai Benjamin Herlofson, som i likhet med sin bror ble en velstående reder og forretningsmann i Arendal, overtok gården Strømsbo (Foss 1998:15–20), staae uden for Døren i den græske Time. I Aften var jeg paa Comedie hvor Advocaterne blev spillet.Advokaterne, komedie i 3 akter av dramatikeren August Wilhelm Iffland (1759–1814), språk: tysk, oversatt av skuespiller og instruktør Frederik Schwarz (1753–1838), oppført 1. gang på Det kongelige Teater i 1796. – (Jeg fornøiede mig taalelig)




Marts 1819

15. var jeg paa Røgen Præstegaard, hvor G Faye og alle Smaagutterne hos ham vare. –

16. Var vi paa Tangen hos G Faye

17. Vare de, som ere hos G Faye her, tillige med Baron Wedel. –

19. var jeg paa Bal hos Gab. Faye.

20. var jeg hos A Holmen. I Dag reiste Fader til Holland

21. rejste Georg Wettergren,Georg Gottfried Wettergreen (1805–1858), nevø av sogneprest Fredrik Bentsen Wettergreen, bodde en tid hos onkelen og ble konfirmert i Borre kirke 9. juli 1820, senere politimester i Stavanger. som har været her i Markedet hjem igjen




Apriel 1819

9. og 10. Var jeg paa Tangen hos G Faye

12. Var jeg hos A Holmen, hvor jeg med et Par andre, havde en Ridetour op til Stenset.Steinset gård i Lier, i dag en familiedrevet eplegård, som i tillegg driver med høner, griser, grønnsaker og spiselige blomster, geografisk plassert nordvest fra Linnes over E18 ved Kjellstad. Gården er Debio godkjent, dyrker etter regenerative prinsipper og har et høyt fokus på sirkulærøkonomi.

13. Var Smaagutterne paa Tangen tillige med nogle andre hos os.

16. Om Morgenen blev vor Stedmoder forløst med en Søn.Ifølge kirkeboken er fødselsdatoen til stebroren Christopher satt til 15. april 1819 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 106–107), se øvrige personopplysninger i note under dåpsdatoen 27. mai 1819 (Faye III 2 s. 22). |Faye III 2 s. 22|

18. Var jeg i Middagsselskab hos P: H Paulson da Riis, som er der, stod til Confirmation.18. april 1819: første søndag etter påske. Må være konfirmant nr. 3 Niels Kristian Riis, 15 år (f. 1803, Christiania), sønn av avdød «Kiøbmand Johan Ludvig Riis» og «Marie Birgithe Graven Gaard» (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 500–501).

25. Var jeg borte hos E Borgen, som holdt tvende af sine Tjenestepigers Bryllup.25. april 1819 ble følgende to par viet i kirken: Nr. 7. Anders Hansen, Ungk. hos Hans Kopperud, 30 år, og Anne Berthe Ouensdatter, Pige, 26 Aar; Nr. 8. Torsten Johansen, Ungk. hos Ingebret Borgen, 27 år, og Berthe Marie Olsdatter, ibid., 35 år (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 392–393). Anne Berthe døde allerede året etter 28. januar 1820, bare 27 år gammel (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 224–225).

30. Var jeg til Alters i Strømsø KirkeStrømsø kirke, opprinnelig Hellige Kors kirke, korskirke i tømmer fra 1667, sognekirke til Strømsø, Drammen.




May 1819

16. Kom Fader med Skibet Prinds ChristianI en håndskrevet oversikt over «Eiendommer», undertegnet av Christopher Faye i Drammen 25. april 1820, fremkommer at han eier en «1/2 Part i Skibet Prince Christian August» verdsatt til 1200 speciedaler (Kuben, PA-1935b, Faye I 22: Status for Chr. Faye 1817 og 1820, samt vedr. hans dødsbo). fra Holland; jeg og Georg fik af ham et HaandbogtrykkerieHåndtrykkeri – består av bokstaver, tall og tegn i form av trykkstempler (https://digitaltmuseum.no/021025510691/handtrykkeri). AF har sikkert brukt nyervervelsen fra Holland og trykt både navn og årstall 1819 på tittelsiden til Kofods Nyere Historie, bd. 2, 1812. Fayes eksemplar av boken er i dag i Katedralskolens bibliotek, Oslo (Jahr 2021:62).

27. Var jeg Fadder til min Stedbroder Christopher;Christopher Faye (1819–1860), AFs halvbror, dro tidlig til sjøs, ble senere skipskaptein og emigrerte til USA, giftet seg 22. september 1841 i Burlington, New Jersey, med Jane Gravatt Dey (1819–1883), ble amerikansk borger 9. april 1844 og fikk etter hvert en stor etterslekt i USA. Det fremkommer ikke av kirkeboken at AF er fadder, men i en liste over «Mine Gudebørn» har han innført: «27 May 1819 til min Broder Christopher Faye i Bragernes Kirke. Han blev opkaldt efter Fader» (Kuben, PA-1935b, Faye II 3). Se også Jahr 2021:499. Det foreligger for øvrig åtte Amerikabrev fra stebror Christopher til AF i perioden 1836–1856 (Faye VIII 23; trykt i Øverland og Kjærheim 1992:T1–T6, T8 og T-14). det var stort Mandselskab her. –

29. Flyttede Fader ud til Linnæs forat bo derVestre Linnes ligger på leirgrunn i slett lende mellom Ringeriksveien og Lierelva nord for Huseby, og deler av den opprinnelige eiendommen, gårdsnummer 24 i Lier kommune, ligger i dag på hver side av E18 i nord. AFs far, Christopher Faye (1772–1825) kjøpte Det søndre bruket på Vestre Linnes av enken etter garver Hans Jakob Holter, som i 1802 også hadde kjøpt 1 ½ lp. i Hvalsenga. Rolf Fladby skriver videre i Liers historie: «Hans enke, Kristine Hansdtr., beholdt 13 lp. her og halve Hvalsenga, og solgte resten av Hvalsenga og hovedbølet her for 2200 dlr. til 7) Christoffer Faye. Han kjøpte i 1809 Holta og Storenga, 5 lp., fra Nordre Huseby, og i 1812 kjøpte han en part på 6 lp. og 2 skind av det nordre bruket på Linnes. Alt dette ble taksert 1816. På det sistnevnte stykket fantes ikke hus, men det var et betydelig hageanlegg der. Husdyrholdet ble satt til 3 krøtter. På Holta og Storenga sto det en 6-laftet bygning med stue og kjøkken i 1. og kammer og loft i 2. etasje, et skur, fjøs og to lader. Husdyrholdet ble satt til 1 hest og 5 krøtter og utsæden til 7 tn. som kunne gi 5 foll. På den første parten han hadde kjøpt, sto det en 6-laftet bygning med stue, kammer og kjøkken i 1. etasje, sal og kammer i 2. etasje, en 6-laftet sidebygning med 3 rom, 2 fjøs, 2 lader med låve, en ny lade med låve og 2 stabbur. Husdyrholdet var 1 hest og 5 krøtter, og utsæden 7 tn. som kunne gi 6 foll. Taksten på alt ble 3240 dlr. Faye gikk konkurs, og i 1834 ble det utstedt auksjonsskjøte for 3000 spd. til skipsfører Søren Andreas Paulsen [Poulsson], som straks solgte for 2500 spd. til kjøpmann Erik [Andreas] Børresen; derved ble bruket lagt inn under [dagens] BØRRESHAUGEN» (Fladby I 1953:199). Det er for øvrig ikke dokumentert at Christopher Faye gikk konkurs, slik mange har hevdet. Se også note i forbindelse med et ball hos Børresen på Linnes i AFs dagbok 26. juni 1822 (Faye III 3 s. 58).

30. Var vi hos Amtmand Collett, hvor Baumand fra Kongsberg med Kone og Børn var.August Christian Baumann (1770–1831), tysk-norsk mineralog, møtte som suppleant på Stortinget 1821, på aktuelle tidspunkt under besøket i 1819 var han en av lederne på Kongsberg Sølvverk, bergverksdirektør samme sted fra 1824, gift i 1803 med Margrethe Sophia Stockfleth (1779–1855).

31. Var jeg i Børneselskab paa Skoppum hos Jens Kirkgaard. –




Juny 1819

1. Var Collets[,] Baumans og Smaagutterne hos G Faye, ude paa Linnæs hos os

11. Reiste Fader med Skibet Prinds Christian August til Holland. –

13. Var jeg hos G Faye paa Tangen |Faye III 2 s. 23|

14. Var jeg oppe paa Bragernæs Aasen og plukkede Jordbær. –

24. St Hans Dag kjørte Colletterne og jeg ud til Røgen Præstegaard, til Præsten Holst. Da vi kom der, skulde Præsten i Selskab til en Bonde ved Navn Peder Bø, som boer 1/2 Miil fra Præstegaarden. Vi fulgte med og vare der til Klok 6, da vi igjen reiste tilbage. –

25. Var jeg om Aftenen oppe paa Myre hos MadsenKjøpmann Mads Lauritz Madsen, var eier og bruker av Bruk I under matrikkelgården Myre, Gnr. 7 i Lier, senere kalt «Madse-Myre». Da AFs onkel døde i 1840, ble Madse-Myre solgt for 9 700 spd (Fladby I 1953:55).




July 1819

3. Saae jeg paa nogle omvankende Italienere, som førte med sig nogle Dyr, der gjorde Kunster nemlig 5 Bjørne[,] 1 Dromedar, 1 Piinsvin, en Abe og nogle Hunde, Billeten kostede 4 Sk

18. Var jeg hos Collet, hvor jeg slog Kegler og badede mig i Lierelven i et nyt opfundet Badested. –

24. Fik vi Hundedagslov paa Skolen. Borch holdt en lille Tale til os, hvori han viste os, hvor vigtigt det var, især i denne Ferie, at læse, da vi snart efter skulde have Examen. – I Aften Klokken 6 gik jeg op til Madsens Myre; hvorhen jeg var buden, da det der var Høegjæstebud. – Vi dansede i den nylig opbygede Hovedbygnings Kjælder, som var omtrent 50 Alen lang og 20 Alen bred og oplystes ved Lygter.Det vil med andre ord si at kjelleren var nesten 400 kvadratmeter (1 alen = 2 fot = 24 tommer = 62,748 cm). – Klokken 8 den anden Dags Morgen gik hele Selskabet (150 i Tallet), som for det medste bestod af |Faye III 2 s. 24| Tjenestefolk hjem igjen. –

25. Var jeg paa Tangen hos G: Faye. I Aften gik jeg ud til Linnæs

26. i Dagmorges kom Fader fra Holland –

29. Klokken 5 i Dagmorges kjørte jeg og Georg til Christiania. Vi hvilede en bie Stund med vor Hest paa Toppen af de for sin Udsigt saa bekjændte Paradisbakker.Paradisbakkene i Lier er en del av den gamle hovedveien mellom Kongsberg og Christiania som rundt 1665 ble bygd som en del av landets første offentlige kjørevei, og fredet som kulturminne i 2009. Som flere av de andre gamle hovedveiene kalles den også Kongeveien. Østenfor ligger motorveien E18 som ble anlagt i årene 1967–1972, og hvor også Norges første bomstasjon, Kjellstadbommen, åpnet i 1975 (https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Paradisbakkene_(kulturminnel%C3%B8ype), sist redigert 07.09.2023). Et turtips er å kjøre opp fra Lierbyen til Lier bygdetun, parkere og spasere oppover langs det fredede veiminnet og nyte den flotte utsikten fra toppen over Drammensfjorden og Lierdalen. Paradisbakkene må for øvrig ikke forveksles med de svingete, bratte Lierbakkene på den gamle E18-traseen. De ligger en Miil fra Drammen og have en meget skjøn Udsigt over den nedenfor liggende Lierbygd og Dramsfjorden – Den Deel af Lier som ligger nede under Paradisbakkerne er en temmelig viid Dal, som indslutte paa to Sider af Bjerge og har i Baggrunden Drams Fjorden og Tangenbjergene. – Paa Dalens højre Side liger F[r]ogner KirkeFrogner kirke, korskirke fra 1694. AFs farfar, «Skibs Capitain Hans Faÿe, døde paa Huusebye d: 10d Juni» og ble gravlagt i Frogner kirke 17. juni 1795 (Lier kirkebøker, SAKO/A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794–1813, s. 282). og paa Bakken selv ligger Anexkirken Tranby.Etter reformasjonen ble Tranby annekskirke til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, visstnok viet til erkeengelen Mikael. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og kirken ble revet i 1854. Året etter ble den nye kirken innviet, en langkirke i naturstein og tegl med plass til 360 mennesker (https://www.norske-kirker.net/home/buskerud/tranby-kirke/, nedlastet 05.09.2022). – Den temmelig store Lierelv løber ogsaa igjenem Dalen, men enkelt[e] Dele af den sees kun fra Bakkene. – I Nærheden heraf er Gjæstgiverstædet GeldebekGjellebekk, kjent gjestgiversted på Lierskogen, ca. 300 meter over havet, brukeren av gården Auvi, som eide Gjellebekk, hadde fått kgl. gjestgiverprivilegium fra 1732, og i 1779 fikk Lier et fast skysskifte på gården. Det ble også drevet marmorbrudd her fra 1740-årene. hvor et Marmor Brud findes. – I Middag Klokken 12 kom vi til Bolteløkken i Nærheden af C[h]ristiania som tilhører Mostue hvor vi tog ind. –

30. Var jeg med Madam MostueDette må være Svend Moestues mor, Annechen Moestue f. Simonsen (1755–1824), gift 17. oktober 1774 med kjøpmann og rådmann i Christiania, Jens Moestue (1747–1813). Som enke bestyrte hun til sin død 3. juni 1824 med fast hånd sine eiendommer og øvrige midler i hovedstaden, inkludert Moestues bygård, Bolteløkken med Bergsløkken, Schæfferstuen og gårdene ved Son [Moestue 1964:133]. nede i Byen hos O Hejerdal,Svend Moestues venn, Ole Dorph Thorvaldsen Heyerdahl [1789–1851], kjøpmann og «stadveier» i Christiania = offentlig ansatt person som står for veiing på byvekt, særlig av vognlass (NAOB). I Moestue-familien sies det at Ole også skal ha vært Svends kompanjong i forretningsvirksomheten, noe som for øvrig ikke er dokumentert (Moestue 1964:153). og om Aftenen med flere andre oppe i den botaniske Have,Botanisk hage på Tøyen i Oslo ble opprettet i 1814 og er landets eldste botaniske hage. Hagen er en del av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og har i dag en levende samling med over fem tusen fem hundre planteslag fra hele verden. som er ganske smuk og har en god Udsigt. – |Faye III 2 s. 25|




August [1819]

1. Var jeg i Slotskirken, hvor Prosten MunchJohan Storm Munch (1778–1832), dikter, slottsprest og biskop. Etter at hans «Velynder Grev Herman Wedel Jarlsberg» hadde tilbudt ham Sande prestegjeld i 1812, satt han i dette embetet i nærmere 4 år: «1ste September 1817 blev han forflyttet til at være Slotsprest paa Akerhus og Sogneprest til Aker efter sin Ven Pavels, som 26de April var bleven udnævnt til Biskop i Bergen. Her levede og virkede han med Alvor og Kraft, indtil han 26de Februar 1823 blev udnævnt til Biskop i Christiansands Stift, hvortil han blev viet af Biskop Sørensen i Christiania Kirke 23de Septbr. s. A.» (Faye 1867:471). holdt en smuk Prædiken, hvori han viste hvor skadeligt det er, at alle vise sig bedre end man er. – Da jeg gik af Kirken saae jeg paa Paraden, som Comandanten Baron Wedel bivaanede. – Efter at jeg havde beseet mig paa Fæstningen, gik jeg tilbage til Byen, hvor jeg spiste til Middag hos gamle Madam Mostue iblandt andre med den særdeles lystige Jacob Smith. – I Aften var jeg hos Secretair Holst.Det er to mulige scenarioer her: 1) Mest sannsynlig er det her snakk om AFs fetter, Poul Holst (1788–1840), som var ekspedisjonssekretær i Kirkedepartementet 1819–1829, før ble han justitiarius i Christiania stiftsoverrett, senere assessor i Høyesterett og stortingmann for Christiania 1833–1839. Han var sønn av Cathrine Faye (1768–1846) og kjøpmann Christian Ellingsen Holst (1741–1818). Brødrene var Elling Mathias Holst (1782–1852) og Hans Faye Holst (1788–1843), begge kjøpmenn og stortingsmenn fra Drammen. 2) Det kan også være embetsmann og statsråd Poul Christian Holst (1776–1863), sønn av Røykenpresten Christian Holst (1743–1824), men det er mindre sannsynlig i dette tilfellet. «Statsraad» Holst ble neppe benevnt «Secretair» på aktuelle tidspunkt. Han var i 1817 og de neste tre årene sendt til København som norsk kommisær ved forhandlinger med Danmark om gjeldsoppgjøret som var fastsatt i Kieltraktaten, det vil si hvor stor andel av den dansk-norske fellesgjelden Norge skulle overta ansvaret for (https://nbl.snl.no/Poul_Christian_Holst, sist oppdatert 29.06.2022).

2. Var jeg oppe og besaa mig paa Ullevold, som tilhøre Kjøbmand O ColletOtto Collett (1784–1833), kjøpmann og overkrigskommissær, bodde mange år på Ullevål og døde der som forpakter av eiendommen (Collet 1872: 93–96). og ligger en god Fjerding fra Byen. Det, som i den store Have især tildrog sig min Opmærksomhed, var et Lysthuus som udvendig var meget stygt, thi det var beslaaet med Rødder, men indvendig meget prægtigt.Dette må være det barkkledte Floratempelet som den danske admiral Hans Chr. Sneedorff i juli 1805 beskrev som «en Dynge af Bark, det saa ud som den vilde disgraciere det skjønne Paradis, men indeni det nysseligste, lyseste, skønneste Floræ Tempel, hvor Linnées og Wahls Portræter hængte, og hvor Geleer og Frugter bleve os budte» (Risåsen 2023:20). – Den et Stykke fra Haven liggende Granskov, er ganske smuk. Iblandt andet saae jeg to smukke Støtter, en af Malm, helliget Mathea Ancker og en af Marmor helliget Juan Collett.Mathia Anker f. Collett (1737–1801), en søster av godseier Peter Collett til Buskerud (1740–1786), ble 2. gang gift med kammerherre Bernt Anker (1746–1805), ingen barn. Mathia Ankers brorsønn, kjøpmann John Collett (1758–1810), som fra 1793 var blitt eier av Ullevål gård i Christiania, reiste en minnestøtte over sin tante «i en Gravlund paa Ullevold» (Collett 1872:47–54) med minneordene «Mathia Collett, den uforglemmelige». Marmorstøtten med gullinnskrift på latin var tilegnet Johns far, kjøpmann James Collett d.y. (1728–1794). For nærmere beskrivelser av landskapsparken på Ullevål, se f.eks. Schnitler 1916:166ff. og Risåsen 2023:18–22. – I Eftermiddag vare nogle Fremmede oppe paa Bolteløkken blandt andre Jomfrue L RiisLouise Riis (1801–1853), datter av kjøpmann Johan Ludvig Riis, også hun med nær tilknytning til familien Moestue på Bolteløkken (Moestue 1964:155f.). Det er nok også samme «Jf Riis» AF danser hornpipe med på høstgjestebudet hos onkel Madsen på Myre 8. september 1821 (Faye III 3 s. 30). Hun ble senere gift med sogneprest Wilhelm Henrich Buch (1798–1892), også kjent som forfatter av den sagninspirerte diktsyklusen Maidagen paa Fjeldet i 1835 (Braadland 2003:66–68 / Braadland 2021:835f.). Louise døde som «Sindsvag» på Holla prestegård i Telemark 26. april 1853, hvor Buch var blitt utnevnt til sogneprest fra 1847 (Bie 1885:7). en hyggelig Pige og en særdeles munter og rask dansk Jomfrue, som var i Besøg hos General Stabel;Frederik Wilhelm Stabell (1763–1836), norsk offiser og eidsvollsmann. Han deltok i felttoget i 1788 som sekondløytnant, og utmerket seg ved Trangen og Jaren i 1808–1809 under napoleonskrigene. Stabell representerte Akershusiske Skarpskytterregiment på Riksforsamlingen i 1814, ble generalmajor i 1818, senere general og sjef for Hæren i 1833 (https://snl.no/Frederik_Wilhelm_Stabell, sist oppdatert 31.07.2023). men hvis Navne jeg ej erindrer. –

3. I Dagmorges rejste jeg fra Bolteløkken og Klokken 10 1/2 kom jeg hjem til Linnæs. –

11. Endte vore Sommer Ferier sig –

12. I Aften var jeg oppe paa Strøm hos Madam Smitt og spiste Flødegrød –

13. Svømede jeg for første Gang over Dramselven –

14. Regnede tordnede og lynede det meget stærkt, omtrent Klokken 10 om Formiddagen |Faye III 2 s. 26|

22. Var jeg i Selskab paa Tangen hos G Faye – Om Eftermiddagen, da vi vare i Haven fik Cap Gill Slag paa Tungen og kunde ikke tale. Der blev sendt Bud efter Docter Meder,Joseph Alexander Christian Meder, født i Ungarn 1783 og død som korpslege i Drammen 1823, bosatt på Strømsø. Som bataljonskirurg fikk han brigadens vitnesbyrd om «at han er flittig hos de syge og fører et anstændigt liv» (MyHeritage og Kobro 1915:114). Hendelsen fant sted hos megler Gabriels Smith Faye i Havnegata 38 på Tangen. Kaptein Gill er vanskeligere å identifisere, men det kan muligens være den Niels Christensen Gill som 19. september 1811 fikk borgerskap som skipsbyggermester i Drammen, kjent for å ha bygd barken «Grevinde Karen Wedel» i 1817 (Ruud, Alsvik og Molaug 1972:80f.). Ifølge Jo Sellæg ble det store handelsskipet bygd på Nedre Kran på Tangen og sjøsatt i 1812. Barken var på 128 kommerselester og seilte helt frem til 1889. Verftseier på den tiden var Jacob Feght (1761–1834) i tidligere Havnegata 10 (Sellæg 2021:450f.). som og kom. Man maatte holde ham, da han havde Slaget meget stærkt endskjønt han blev aareladt var han dog meget nær ved at døe; –. Siden kom han sig igjen –

31. I Dag og i Gaar regnede lynede og tornede det meget stærkt




September [1819]

13. Begyndte Examen paa Skolen i Religion Censorer RossHans Christian Ross (1797–1871), adjunkt ved Drammens lærde Skole 1818–1819 (Bie 1885:2), og AFs sensor i religion og matematikk. Han holdt ifølge AF sin avskjedstale 14. februar 1820 (Faye III 2 s. 31), avløst i stillingen av cand.theol. Peder Bjørnestad 25. april 1820 (Knutzen 1867:9). Ifølge Jahr 2021:324 ble Hans Christian Ross i 1833 far til den senere så kjente språkforskeren Hans Ross (1833–1914), som bl.a. videreførte og supplerte Ivar Aasens innsamlings- og analysearbeid av norske dialektar, særlig ordtilfanget.[,] Tronhuus[,] Arbo[,] Gruntvig, jeg blev hørt i Pontoppidan det første av andet Part fra 219 Spørgsmaal – 223.Hvilken utgave av Pontoppidans katekismeforklaringer AF ble hørt i her, er vanskelig å bedømme. – Herslebs store Bibelhistorie: Skabelsens og Achabs Historie.Ahab (hebraisk: באחא  –  ׳Aḥ׳āḇ, «bror av faren»; i eldre oversettelser Akab; gresk: Αχααβ; latin: Achab) var konge av Israel og sønn og etterfølger av Omri i henhold til den hebraiske Bibelen (GT, 1. Kongebok 29). Om Kong Ahab i Israel innleder Hersleb i sin bibelhistorie: «Hans Søn Achad (918), en yderst svag Mand, ægtede den phøniciske Konges Ethbaals Datter, den berygtede, lige grusomme og afgudiske Jesabel. Forført af hende indfører han den phøniciske afskyelige Gudsdyrkelse, indsætter en stor Mængde Afgudspræster, og forfølger grusomt Jehovas Dyrkere og Propheterne» (Hersleb 1812:97ff.). – ‹(Ross)›

14. Skritlig Dansk. – (Boye)

15. Mathematik Censorer Ross, Palludan, Tronhus, Garben i Geometrie § 36. 42. 51. Arithmetik. § 54. 69. – ‹(Ross)›

16. Latin. Censorer Tybring, Tronhus, Lund, Harbo. – Terentius. – Hecyra Actus 1 Scena 1. – Phormio Actus 3 Scena 3. – Cæsar bello galico Liber VII. Cap 28. – Grammatik § 357–362. 335–382. 512. 606. 609. 611. 614. § 205 N 3. 206. – ‹(Bork)›

17. Græsk Censorer Boye, Tybring, Bus, Arbo –

Bloks LæsebogDet vises nok her til en av de greske lærebøkene til Søren Niclas Johan Bloch (1772–1862), dansk skolemann og klassisk filolog. Før 1819 utga han som overlærer og rektor, bl.a. ved katedralskolen i Roskilde, en rekke lærebøker i gresk grammatikk, men «Græsk Læsebog» opptrerr først på en tittelside i 1823 (Erslew I 1843:150ff.). IV 4 Stykke 90 Side i Mytologien – ‹(Boye)›

18. Historie Censorer Arbo, Bork, Tronhus. – Det første av Indledningen, om Sesostris Psametich Amases,Navnet på de tre egyptiske faraoene er i H. A. Kofods Verdens-Historie i Udtog (1813) gjenkjent som 1) Sefostris [kjent som Sefostris I, eller Senusret I, en legendarisk farao fra det 12. dynasti som regjerte fra 1971–1926 fvt., og som av og til forveksles med historiene om den mer berømte farao Ramses II fra det 19. dynasti som regjerte 1279–1213 fvt.]; 2) Psammetichus [Psamtik I, farao fra det 26. dynasti som regjerte fra 664–610 fvt.] og 3) Amasis [Amases II, som regjerte i samme dynastiperiode som Psamtik I fra 570–526 fvt.] (Kofod 1838:16–18, 7. forøkte oppl.). Da Kofod ga ut sin verdenshistorie, var læren om Egypt i støpeskjeen og kunnskapene relativt mangelfulle. Den moderne egyptologien, definert som et vitenskapelig studium, i motsetning til tidligere tiders antikvariske interesse, så dagens lys i 1822, da Jean François Champollion (1790–1832) kunngjorde at han hadde dechiffrert hieroglyfene for første gang ved hjelp av Rosettasteinen (SNL, Wikipedia og andre kilder). det første af Krigen mellem Engeland og Frankrig i det 14 og 15 Aarhundrede det første af Fredrig den store af Preusen. – ‹Arbo›

Geographie Censorer de samme som i Historie

i Kofods .. om Floderne i Sydamerika og om ny Granada i Amerik[a]Hans Ancher Kofods Lærebog i Geographien for Begyndere (1810), kapitlet om «Sydamerika» s. 348–352.

i Platous Geographi om Tysklands Indeling og om WürtenbergLudvig Stoud Platous Udtog af Geographien for Begyndere (1810), kapitlet om Tyskland s. 54–61. – ‹Arbo›

20. Tysk skriftlig Oversættelse af side 38 i Behrmanns Haandbog – ‹Boye› |Faye III 2 s. 27|

21. Latinsk Stiil (Bork) om Eftermiddagen Fransk Censorer Bork, Arbo, GarbenI 1819 ble løytnant Christian Wilhelm Garben (1795–1872) knyttet til latinskolen som timelærer i fransk og matematikk (Gløersen 1966:35). Av sin tidligere elev, den senere pastor Christian August Grønvold (1810–1889), gis han følgende karakteristikk: «Han var en hæderlig, brav Mand, paapasselig og samvittighedsfuld, men neppe sin Stilling voxen, især i Mathematik, hvoraf ikke blot jeg, men de fleste Andre Intet lærte eller kunde lære paa Grund af hans daarlige Instruktion i dette visstnok vanskeligste Skolefag» (Grønvold 1943:42). jeg blev hørt i 103 Stykke. – ‹Garben›

24. Gik jeg og Georg til Røgen Præstegaard hvor S[t]atssecreter Holstes Frue,Poul Christian Holsts hustru Bodil (egentlig Bothilde) Cecilie Klinck (1781–1836) med datter og to sønner. Datter, 2 Sønner og Major Vadscier fra Kjøbenhavn vare

26. var jeg i Røgen Kirke. –

27. Reyste vi hjem igjen til Linnæs. –

29. Blev vore Characterer ved Examen oplæste og Hr Overlærer Borck holdt en lille Tale. –

Caracterene vare for [:]Karaktersettingen er i samsvar med AFs egen «Caracterbog» i De Sandvigske Samlinger, Opplandsarkivet, avd. Maihaugen, DSS 0225, A. Faye, 01.06.00, s. 21 (Caracterbog for Andreas Faye Drammens lærde Skole 1817–23).

  • Latin Udmærket godt
  • Latinsk Stiil godt
  • Græsk meget godt
  • Historie udmærket godt
  • Geographie meget godt
  • Religion meget godt
  • Dansk udmærket godt
  • Geometri udmærket godt
  • Regning udmærket godt
  • Fransk meget godt
  • Tydsk meget godt
  • Skrivning meget godt

Hovedcarakteren
Meget godt i Ordenen
den 2den
kom op i 3de Classe

Til Middag spiste jeg paa Tangen hos Gabril Faye og var der til den 3. October –




October [1819]

5. som var min 17 Fødselsdag var Georg og Christian WulfChristian Schøning Wulff (1803–1847), cand.theol. 1827, året før timelærer sammen med AF på Drammens lærde Skole, senere sogneprest, prost og ordfører i Vanse [Bie 1885:10].[,] S Thorne[,] Tom [Johan], Holger [Gustav] og [Peter] Jonas Collet, Herlufson, Andersen og Gab Faye her til Middag. Vi fornøjede os med at spilde LoterieKan dreie seg om et tallspill som biribi, forløperen for roulette, bingo, lotto eller lignende. og Boston. –

7. rejste Gabril[,] Herlufson og Andersen igjen herfra Linnæs til Tangen |Faye III 2 s. 28|

11. Begyndte jeg at læse Hebraisk

20. havde jeg meget Ondt for Brystet og som varede i nogle Dage saaat jeg ej kunde komme paa Skolen –

31. Vare jeg og Georg borte hos A[m]tmand Collett, hvor vi gik paa Skøyter. –




November 1819

13. Fik Schulz i hele Skolens Nærværelse Prygl af Pedelen fordi han havde ringet paa Lyches Port hvorved en Hest løb Lybsk.Det er temmelig sikkert AFs medelev fra første kull ved latinskolen, den senere adjunkten Henrik Carl Ferdinand Schultz (1805–1881), som fikk pryl av pedellen – her i betydning skolens vaktmester eller portner som i tidligere tider ofte stod for avstraffelsen av elever – for å ha ringt på hos Johan Nicolay Lyche (1750–1837), byfogd på Strømsø fra 1805 og Drammens første byfogd og magistrat fra 1811 til 1825.

19. Var jeg Fadder til Engebret Borgens Datter Bernhardine Anne Mathea.AFs tremenning, Bernhardine Anne Mathea Borgen (1819–1874), født 22. september, hjemmedøpt og stadfestet i kirken 19. november 1819. AF står imidlertid ikke oppført som fadder i kirkeboken (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 111). – Jeg gav Præsten 2 1/2 ortI det norske myntsystemet fra 1816 var 1 ort (som også ble kalt mark) lik 1/5 speciedaler. AF bruker her spesialtegnet for mark (ort) i gotisk håndskrift (Haarstad og Tretvik 1981:12). Klokkeren 1 1/2 ort Gruntvig 1 1/2, Amen 1 Spec: Gjordemoderen 1 Sp. –

21. Var der Selskab paa Linnæs for Jørgenson fra London. –




December 1819

3. Var jeg til Alters. I Eftermiddag styrede jeg Fru [Elisabeth] Palludan til Linnæs –

5. Var alle Smaadrengene hos G. Faye udepaa Linnæs, hvor vi spilte Boston.

12. Var Fader, Moder og Paludans i Christiania Georg og jeg vare paa Tangen –

18. Fik vi Julelov paa Skolen –

21. Var jeg hos Paul Berg, Fadder til hans Søn Carl Johan Irgens i Bragnes Kirke.«Paul Berg» er identisk med AFs tremenning Paul Ernst Garmann Bergh (1788–1868), prestesønnen fra Toten som ble kjøpmann og trelasthandler i Drammen, stifter av bl.a. Drammens Sparebank i 1823, kjøpte storgården Sande i Borre av baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg i 1833 for 12 000 speciedaler (Lillevold 1954:585), hvor familien bodde til han flyttet til Christiania 1856. Han ble Hortens første ordfører i 1837 og var gift med Caroline Johanne Cappelen (1800–1875), datter av Caspar von Cappelen (Borgen 2004:34). Paul Bergh var bror av den mer kjente danske diplomaten og adelsmannen Mathias Friis von Irgens-Bergh (1786–1828). Brødrene Bergh og AF var oldebarn av sogneprest Gjert Davidsen Faye (1691–1747) i Holt (Braadland 2003:155). Det fremgår ikke av kirkeboken (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 112) at AF var fadder til Carl Johan Irgens Bergh (1819–1887), senere lasarettlege i Slesvig by under den første slesvigske krig 1848–1851 (Anker 1887:14). Ved hjemkomsten bosatte han seg i Drammen og ble privatlege der (Kobro 1908:92). Hans sønn var forfatter og lærer Paul Ernst Bergh (1847–1890), som i 1872 skulle bli gift 1. gang med AFs eldste datter Maren Sophie Faye (1853–1874) (Halvorsen 1885:233 og JFB BK-slekt). I Aften |Faye III 2 s. 29| henved Klokken 11 gik der Brandskud, og tre Gaarde paa Strømsø tæt ved Broen brændte op. –

23. I Aften rejste jeg og Georg til Tangen, for i Morgen at rejse til Borre Præstegaard. –

24. I Dag Klokken 6 om Morgenen rejste vi i Følge med Gabril Faye, som skulde til Holmestrand, hvor vi spidste til Middag hos Christen Backer.Kjøpmann og skipsreder Christen Backer (1784–1869) med familie i Holmestrand (Backer 1898:22f., se også Faye III 2 s. 39 og Faye III 3 s. 14). Vi kom endelig henved Klokken 4 til Borre Præstegaard, efter at have været inde hos Baron Wedel, hvor vi bleve budne paa Bal 2den Juledag. –

25. Var jeg i Borre Kirke, hvor Wettergreen predikede. – I Dag blev jeg buden til Bal hos Endresen i Aasgaardstrand;Trolig storrederen Christian Endresen (død 1826) og/eller hans sønn, skipper og reder Nicolai Endresen (1790–1834), med adresse Grevens grunn 8 i Åsgårdsstrand (Johnsen 1945:575 og Kristensen og Nergaard 1999:28f.). men jeg kunde ikke komme, da jeg skulde til Baron Wedel.

26. Var jeg paa Bal hos Wedel, hvor jeg dansede første Dands med Jenny Elison.Frøken Jenny Christiane Elieson (1802–1863), en yngre søster av løytnant Elieson og baronesse Wedel (Collett 1881:29), se nedenfor. – I Aften da jeg rejste tilbage, vare baade Vejret og Vejen meget slet. –

28. I Formiddag rejste Georg; Georg Wettergren og jeg til Tønsberg, hvor vi spiste til Middag hos M Samsing.Skipsreder Mads Grønhof Samsing (1778–1829) på Kjelle ved Tønsberg (Johnsen 1945:415), gift på Bragernes 25. desember 1804 med Maren Nielsdatter Holm (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. I 6, 1782–1814, s. 50–51). Efter at vi havde hilset paa alle Bekjændte, rejste vi tilbage til Bal hos Procurator Sommerfeld;Tidligere nevnte sorenskriver Fredrik Sommerfeldt på Solberg gård i Borre prestegjeld (Faye II 2 s. 11). vi kom efter at de havde begyndt at danse –

29. Var vi paa Sanne hos Baron Wedel. I Eftermiddag var Baronen; Leutnant Elison,Peter Elieson (1796–1881), kaptein i infanteriet, død på sin eiendom Fredensborg, Jeløya, Moss (Collett 1881:28). og vi andre ude og kjørte paa Langsleder og i Aften kjørte vi med Fakler op til Sommerfeld. –

30. Var jeg paa Bal hos Bonevie paa Falkensteen, hvor jeg dandsede første Dands med Baronesse Wedel.Anna Dorothea Wedel Jarlsberg f. Elieson (1794–1878), baronesse, datter av Peter Elieson (1770–1833), eier av Evje herregård i Rygge, postmester og stortingsmann. Hun ble gift i Evje med baron Wilhelm Fredrik Wedel Jarlsberg i 1812 (Collett 1881:26–28).

31. Skulde jeg rejse hjem igjen, men jeg kunde for Snefog ikke komme frem |Faye III 2 s. 30|




Januar 1820

1. Var der det skrækkeligste Uvejr man kan tænke sig, da vi ikke engang kunde komme til Aasgaardstrand, hvor vi vare budne paa Bal hos A Riddervold.Anders Otterbech Riddervold (1782–1860), skipsbygger og skipsreder på gården Spettås i Åsgårdsstrand.

2. Da vi havde spidst til Middag rejste vi; men kom ej længere end til Baron Wedel, hvor vi maatte ligge i Nat over. –

3. I Dagmorges Klokken 9 rejste vi fra Baronens og kom først Klokke[n] 1 ½ til Holmestrand da Vejen did var slet. Efter at have spidst til Middag hos Backer rejste vi hjem ad og kom til Linnæs Klokken 8 om Aftenen. Denne Juul fornøiede jeg mig godt.

7. Var jeg i Barsel hos Hans [Faye] Holst til Tvilingerne Susane og Katrine.Tvillingene Susanna og Catharine Borgen ble født 8. november 1819 og hjemmedøpt denne dagen (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 112–113). I Aften legede vi Juleleger og dandsede. – Jeg dandsede første Dans med Jomfru G[jertrud] Stillesen. –

10. Endte vore Ferier sig

26. Kongens Fødselsdag, var jeg paa Tangen hos Gabril Faye




Februar 1820

13. Døde Madam Thorne.Fredrikke Wilhelmine Thorne f. Schwencke (1771–1820), død 13. februar og gravlagt 21. februar 1820 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 224–225), gift med kjøpmann Amund Linnes Thorne (1772–1827).

14. Holt Adjunct Ross Afskedstale for os, da han har faaet Kald i Telemarken.Adjunkt Hans Christian Ross (1797–1871) ble etter avskjeden personellkapellan til Sauherad sogn, tidligere Saude, i Øvre Telemark prosti, senere sogneprest til Valle 1821, Holme 1827 og Stokke 1847–1868 (Bie 1885:2).

23. [20.] Var jeg paa Tangen, da Løberg blev confirmeret.Feilskrift for dato av AF, må være 20. februar. Konfirmant nr. 50 i Tangens kirke søndag 20. februar 1820: Ole Nicolay Løberg, døpt 11. mars 1804 i Sandsvær, sønn av bokholder/forvalter Andreas Løberg (1779–1839) på Kongsberg (Skoger kirkebøker, SAKO/A-59/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2 /2, 1814–1842, s. 528–529 og MyHeritage). Han ble senere teologisk kandidat 30. august 1826, sogneprest til Vikedal 1827, 1837 utnevnt til prost i Ryfylke og død 1868 (Bie 1885:9).




Marts 1820

2. Var Biskop BechFrederik Julius Bech (1758–1822), biskop i Akershus stift (Christiania) fra 1805. paa Visitats her i Drammen og besøgte ved samme lejlighed Latinskolen. –

5. Spectaculo intereram, ubi fabula sex millia imperialium agebatur. –Fra og med 5. mars til og med 23. mai 1820 skriver skoleeleven AF kun på latin. Førsteamanuensis Espen Johan Klævik-Pettersen ved Institutt for fremmedspråk og oversetting, UiA, har velvilligst påtatt seg oppgaven med å oversette de latinske tekstene til moderne norsk bokmål. Oversettelsene er satt inn etter den latinske teksten i hakeparenteser. Klævik-Pettersens språklige kommentarer til de latinske tekstene følger parallelt i noter. Utgiver har gjort noen presiseringer og tilføyelser av faktaopplysninger enten direkte eller i egne noter. [Jeg så/overvar skuespillet som handler om de seks tusen gullmyntene]Kommentar: Adjektivet «imperialis» refererer rimeligvis til penger, jf. 22. mars nedenfor. |Faye III 2 s. 31|

11., 12. Baro Wedel & Mostu in Linnæse erant. Pater in parochiam Land profectus est. – [Baron Wedel og Mostu var på Linnæs. Far reiste til sognet Land.Land, distrikt i nåværende Innlandet fylke, geografisk plassert på nordsiden av Randsfjorden rundt elvene Dokka og Etna. Land prestegjeld bestod inntil 1. mai 1866 og tilhørte Hadeland og Land prosti i Hamar bispedømme. Distriktet Land hevdes å ha vært base for Harald Hårfagres krav på Norges trone, og hans far Halvdan Svarte skal ha omkommet på sin siste ferd over Randsfjorden.]

16. partem tertiam historio Kofóti perlectus sum [Jeg har lest ferdig tredje del av Kofods historieAF viser her til tredje del av Kofods Nyere Historie som omhandler «Almindelig Verdens Historie» inkludert i bd. 2 sammen med andre del av hans historieverk (Kofod 1812).]

20. Hodie nostra columba Apollo ab accipitre capta est [I dag ble duen vår Apollo tatt av en hauk]

22. Mercatu a patre semi imperialem accipiebam. – [Jeg fikk en gave av far som kostet en halv speciedaler.]

23. Ad spectaculum aderam, ubi familia comarchi agebatur – [Jeg så/overvar skuespillet som handler om familien til borgermesterenDet ble opplyst i en annonse i Drammens Tidende fredag 17. mars 1820 at Det forenede dramatiske Selskab på andre markedsdag den 22. mars skulle sette opp mot betaling komedien «Borgermesterfamilien» dagen etter AFs innførsel. Det var imidlertid ikke uvanlig at stykkene ble satt opp over flere dager. Borgermesterfamilien eller De lystige Fejltagelser er en komedie i 4 akter av August von Kotzebue (1761–1819), språk: tysk, originalens tittel: «Die deutsche Kleinstädter», fritt oversatt av Niels Thoroup Bruun (1778–1823) og oppsatt første gang spilt på Det kongelige Teater i København sesongen 1804–1805 (https://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr305.htm).]

30. In festo paschali Gab: Faye & Løberg Linese erant ubi Bostone ludendo tempus fallebamus. – [På påskefesten30. mars 1820: Skjærtorsdag. var Gab. Faye og Løberg på Linnæs hvor vi tilbrakte tiden med å spille Boston.]




April [1820]

6. Convivium heri vesperi apud Palludan erat, sed hera coena defecta est. – [Det var bankett i går hos Palludan, men husfruen/hustruen manglet til bords/kom ikke til middagen.]

9. frater Georgus confirmatus est. Bragense ferandebamus Linese. – [(Min) bror Georg ble konfirmert på Bragernes.AFs bror Georg Taylor Faye ble konfirmert av sogneprest Søren Tybring (1773–1822) i Bragernes kirke 9. april 1822 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 514–515). Vi reiste til Linnæs.]

17. Hotidie comoedia, pinctor vel cadavra agebatur. – quum corpus musicum canere nolebat, C Cappeln prologum dicebat, in qvo hoc ludificatur. – [I dag (så jeg) komedien som handler om «Maleren og Ligene».Komedien Maleren og Ligene hadde AF sett på en privat oppføring tidligere, kf. dagboken 7. desember 1818 (Faye III 2 s. 17). Stykket ble også oppført i regi av Det forenede dramatiske Selskab i Drammen på 3. markedsdag 17. mars 1820 (Drammens Tidende, nr. 22, 17.03.1820). Ettersom koret nektet å/ikke ville synge musikken, leste C. Cappelen prologen hvor dette finner sted (eg. «spilles»).]




May [1820]

11. Festum adlati Christi Tangene apud G: Faye eram [På Kristi Himmelfartsdag var jeg på Tangen hos G. Faye]

13. apud præfectum regionis Collet eram. [Jeg var hos amtmann Collett.]

16. hotidie hera irrata erat, qvia unam auditorum alloqvebamur, qvæ non cabiculum nostrum priusqvam meridiem verrebat. [I dag var husfruen/stemor irritert fordi vi hadde snakket til en av tjenestepikene slik at hun ikke hadde feid rommet vårt før middag.]

22. dies alter festi pentecostalis in Langfald apud heram C Holst juvenibus a G. Faye a seqventibus [Andre pinsedag var jeg på Landfall hos hustruen C. HolstAFs tante Cathrine Holst f. Faye, Christian Ellingsen Holsts 2. hustru. og etterpå til G. Faye] |Faye III 2 s. 32|

23. Apud G: Faye eram ubi ambulando delectabar [Jeg var hos G. Faye hvor jeg trivdes med/likte/syntes godt om å gå tur]

24. Heute erstemahl im Jahre ich mach Gebadet habe [I dag har jeg tatt årets første bad]




Juni 1820

17. Nu har vi meget at bestilde da vi snart skal have Examen, Jeg staar op Klokken 5 og lægger mig Klokken 10 1/2 i det jeg tilbringer hele Dagen med at læse




Juli 1820

3. Begyndte Examenen. Jeg blev hørt i Latin, i 12 Bog fra Vers 95–120 i Ovidii Metamorphos og i Cap 102 Sylas Tale til Bokkus, i JugurtaRefererer til den romerske feltherre Sullas tale til den mauritanske kong Bocchus I, kap. 102 i den romerske historikeren Sallusts samtidsverk Bellum Iugurthinum (Sallust 1923:126–128). Krigen mot Jugurtha (111–105 fvt.) hadde startet med et ydmykende resultat for Roma. Lucius Cornelius Sulla (138–78 fvt.) utmerket seg etter hvert under general Gaius Marius i krigen mot Jugartha ved til slutt å få i stand en avtale med kong Bocchus I av Mauritania om å ta til fange og internere Bocchus’ svigerfar, kong Jugurtha av Numidia. Hans svik mot svigerfaren førte til at romerne og Bocchus delte Jugurthas nubiske kongerike mellom seg. + Rector Borch. –

5. Græsk Liber IV, Vers 326–338. & Liber V, 180–215 i Iliaden + Boye[.] I Aften var jeg i Selskab hos Oberstleutenant Finne.Hos familien Finne på Nordre Huseby, en kjent offisersslekt fra Lier som var inngiftet med familiene Dorph og Faye. «Oberstleutinant» Edvard Nicolai Finne (1767–1844) var gift med Marthe Holter Dorph (1766–1843), far til Nicoline Finne (1805–1875) som i 1823 ble gift med enkemann og kjøpmann Svend Moestue. Han ble kaptein i 1803, major i 1814, oberstløytnant i 1818, oberst i 1825, generalmajor i 1837 og var også ridder av Sverd-ordenen. I 1803 hadde hans far solgt Nordre Huseby til Hans Poulsen Møllenhoff (1776–1848), og Edvard Nicolai Finne, som da bodde på gården Utengen i Lier, ga avkall på sin odelsrett. Dette angret han nok på, og tok så likevel i 1808 Nordre Huseby tilbake på odel, men i sin mindreårige eldste sønns navn, den senere kaptein og tollkasserer Henrik Christian Finne (1797–1870), også kjent som «Vei-Finne». Der bodde Edvard Nicolai senere, inntil han som general flyttet til Christiania og eiendommen Sorgenfri på Hammersborg (Moestue 1964:172ff. og Fladby I 1953:176f.) Der talte man blandt andet om stærke Mænd. En fortalte om en Lüzov, som levede paa Carl den 12 [=11] Tid og stod i Norsk Tjeneste. Da han var meget bekjændt for sin store Styrke, saa kom, da han engang var i Helsingør, en Svenske over til ham, for at prøve Styrke med ham. Han traf Lüzov i et Vertshuus, uden at kjænde ham og fortalte ham sin Hensigt; Lüzov fraraadede ham det; men Svensken stolede paa sin Styrke sagde: han havde Lyst til forsøge sin Lykke. Lüzov greb derpaa Svenskens Haand og sagde, nu skal jeg vise dig hvorledes han gjør, naar nogen vil prøve Styrke med han, og knæppede saaledes med Fingeren under dennes Tomefingers Negl, at den sprang af Fingeren i Vejret. Den forbausede Svenske raabte derpaa, Tag mig tusind Djevler, er du ikke Fanden eller Lüzov selv; ja den |Faye III 2 s. 33| sidste er jeg svarede Lüzov. Han faldt siden i et Slag ‹ved Halmstad, hvor den danske General Duncan blev slagen og fangen af Carl 11›Tilføyelse øverst i høyre marg. mot de Svenske, og skal have dræbt 17 Mand førend han selv faldt.Slaget ved Halmstad, også kjent som «slaget ved Fyllebro», var et avgjørende slag under Den skånske krig mellom Sverige og Danmark-Norge (1675–1679). På det tidspunktet var Karl 11 konge av Sverige, ikke Karl 12 som AF skriver først. Slaget stod utenfor Fyllebro 17. august 1676, rundt fem km sør for byen Halmstad i det sørlige Sverige, hvor en dansk hær ledet av general Jakob Duncan (1625–1685) ble beseiret. Han var av skotsk herkomst og kom til Danmark som anfører for en vervet styrke under Den skånske krig. Det var også i dette slaget Johan Friedrich Lützow (1651–1676) falt, en tysk oberstløytnant i dansk tjeneste, og som ifølge legenden personlig skal ha drept sytten svenske soldater da han forsvarte Fyllebro. Han ble ansett så tapper at svenskene senere paradoksalt nok reiste en minnestein med følgende inskripsjon: «Stympad men Kämpande Föll här den tappre Lützow i Fältslaget den 17 aug 1676» (https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Halmstad, sist redigert 11.06.2018). – En anden fortalte om en Bonde [i] nærheden af Dramen ved Navn Ole Bjorne, som ogsaa var meget stærk. Lensmand Saaby ligeledes en haandfast Karl havde Lyst til prøve Styrke med ham; men Ole vilde ikke; for at faae ham vred slog Lensmanden ham under Øret; Ole sagde derpaa, hvis du ej er rolig skal jeg med 3 Fingre give dig saamegen Prygl, at du skal bede om Naade; Lensmanden bekymrede sig ej derom; men gav han endu et Slag paa Øret, hvorpaa Ole tog ham med den ene Haand lagde ham over sine Knæer og med 3 Fingre pryglede ham saa, at han neppe kunde røre sig. Sine 3 haandfaste Stedsønner, som ogsaa drillede ham truede han med at kaste under Bordet, som Hunder; – og da de ej vilde være rolige, udførte han sin Trudsel, og tvang dem, med den knyttede Haand til at bede om Pardon. –

7. blev jeg hørt i Historie og Geographie + af Arbo. – I Historien blev jeg hørt om det mediske Riges Historie og det medste af 2 og 3 Periode af Egyptens Historie. Om Jødeland og de tilgrændsende Lands gamle Geographie – i Kofods Historie.I 1819 hadde AF skaffet seg tobindsverket Nyere Historie (1811–1812), skrevet av Hans Ancher Kofod (1777–1829), «Adjunct ved Kjøbenhavns Cathedralskole», senere overlærer ved Metropolitanskolen i København. I Oslo katedralskoles historiske boksamling finnes AFs egne eksemplarer av historieverket med både hans eierstempel «Andreas Faye 1819» på tittelbladet og hans rikholdige margnotater i boken (Jahr 2021:62f.).

I Kofods Geographie hørtes jeg om Leon og Aragoniens Indeling[,] om Sevela, Kronstad, Estland, Lifland og lidt om Moscau.Kofods Lærebog i Geographien for Begyndere (1810), kapitlene om Spania s. 124–139 og keiserdømmet Russland s. 54–71.

10. Fransk i Gedikes Chrestomathi Side 37 om Jeno og ColinKap. VII «Jeannot et Colin» i Friederich Gedikes Fransk Chrestomathie til Brug i de høiere Classer (Gedike 1808:35–45). + Leutnant Garben[.] Jeg spiste til Middag hos J: Kirkegaard, da jeg var med og bar bort en lille Pige, som tilhørt[e] ham.Det var den snart tre år gamle Karen Martine som ble gravlagt den dagen, datteren til grosserer Jens Kirkgaard (1774–1854) på Strømsø (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 226–227), en yngre bror av Morten Kirkgaard.|Faye III 2 s. 34|

11. Mathematik. I Lind[e]rups Mathematik § 61, 62 med Tillæg i Geometrien og § 65 Tillæg 3 & § 69 i Aritmetiken –

12. ‹Idag blev Moder forløst med en Søn›Kommentar i venstre marg. AFs halvbror Hans Peter Faye (1820–1898) ble født i Lier og døpt «Hans Petter» i Frogner kirke 24. august 1820, en korskirke fra 1694. Faddere ved dåpen var «Madam Helene Holst, Jomfru Kirkgaard, Amtmand Collett, Oberstløytnant Finne, Fogd Harboe og Assessor Paludan» (Lier kirkebøker, SAKO/A-230/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1813–1825, s. 166–167). Hans Peter Faye skulle bli stamfar til en slektslinje på Hawaii. Tydsk, Behrmanns Haandb Side 104. Leutnant Garben I Eftermiddag Dansk; Platous Chrestomathi, Skrøders Gravsang, Religion Side 307. I Christian den 4des Mindestale 348. –

13. Havde jeg latinsk og dansk Stiil. Idag endte Examenen i 3 Classe

14. Klokken 3 i Eftermiddag reiste Georg og jeg til Christiania. I Nat laae Georg paa Bolteløkken; men jeg hos H Nilsen.

15. Var jeg om Bord paa en svensk Frigat, som skal føre Kongen til Bergen, og paa den norske Korvet Alsen.Etter 1814 fikk den norske marinen sin første korvett, da briggen Alsen ble bygget om til korvett i 1820. Korvett var opprinnelig en betegnelse på et fullrigget eller barkrigget orlogsskip som var mindre enn en fregatt. De førte 20–26 kanoner på øvre dekk, mens enkelte av de siste seilende korvetter hadde kanonene på et batteridekk under manøverdekket (https://snl.no/korvett, sist oppdatert 11.01.2023).

16. Gjorde KongenKarl Johan, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844), Sverige og Norges konge 1818–1844; i Norge Karl 3. Johan, i Sverige Karl 14. Johan. Indtog i Chistiania medens man skjød fra Fæstningen og Frigaten, ledsaget af Statholderen Grev Sandels[,]Johan August Sandels (1764–1831), svensk greve, offiser og embetsmann, utnevnt 1818 til den tredje svenske stattholderen i Norge. Minister Anker,Peder Anker (1749–1824), norsk godseier, embetsmann og statsmann, Norges første statsminister frå 18. november 1814 til 1. juli 1822. det gule Chor,Det gule Chor, offisielt Christiania ridende Borgergarde, ble opprettet ved «Reskript af 25de September 1789» og fikk sitt reglement i 1812. Garden skulle opprinnelig bestå av én anfører og 13 frivillige, men fikk etter reglementet av 1838 i tillegg til rittmester én premier- og én sekondløytnant samt 24 menige. Navnet Det gule Chor var etter farven på husaruniformen (https://no.wikipedia.org/wiki/Det_gule_chor, sist redigert 10.04.2022). osv. Kronprindsen sad ved Siden af Kongen.Kronprins Josef Frans Oskar (1799–1859), senere Kong Oscar 1 av Sverige og Norge fra 1844.

17. Var jeg paa Etterstad, hvor Artileriet gik igjennem i Kongens og Kronprindsens Nærverelse, som begge var til Hest.

18. Reiste vi igjen hjem og kom til Linnæs Klokken 12 i Nat. –

21. Var jeg paa Skolen forat faa vore Charakteerbøger[.] Rector Borch holdt en Tale og jeg erholdt følgende Charakteerer Latin: meget godt. Latin: Stiil godt. – Græsk udmærk: godt; Historie udmærk: godt – Geographi udm: godt – – Dansk meg: godt + Geometrie meg: godt Regning meg godt. Fransk udm: godt. + Tydsk meg: godt Skriving meg godt. – Hovedkarakteer Meget godt og opflyttet i øverste Classe. –

25. Spadserede Georg og jeg til Røgen Præstegaard hvor vi vare til den 27. –

28. I Dag var Præsten Wettergreen herinde paa sin Rejse til Christiania og lod Georg Wettergreen tilbage hos os. –

30. Vare vi paa Tangen hos Gabril Faye i Selskab, da Pastor Stabel var der. –

29. (#) Vandt Rederne af Brigen Odin deres Proses med Moses & Maze i AmerikaAt AF har satt nummertegnet (#) foran innførselen her (fra neste side øverst), tyder vel på at teksten er tilføyd noe senere etter at en frifinnelsesdom i Høyesterett av 29.07.1820 mot faren og flere andre redere ble gjort offentlig kjent (Den Norske Rigstidende, nr. 64, 11.08.1820). Bakgrunnen var en sak anlagt av det amerikanske «Handelshuset Moses Myers & Sønner i Virginien» mot rederiet i «Briggen Odin» som hadde versert flere år i lavere rettsinstanser : «Christopher Faye m. Fl. Angaaende 64 060 Dollars 89 Cent., som førstmeldte Handelshuus fordrer som endelig Rest i anledning af en i ovenmeldte Brig i Aaret 1816 i Norfolk indtagen Ladning, bestaaende af 198 Fade Tobak og 12 Tertser Riis.» Saken ble tydeligvis forsøkt reist på nytt i rettssystemet, helt til saken ble endelig avvist «for samtlige Indstevntes Vedkommende» 26. april 1834 (Morgenbladet 20.05.1834, kf. Morgenstierne 1820).

31. Vare begge Georgene og jeg oppe paa Fossekolen, 1/2 Miil fra Linnæs hvor |Faye III 2 s. 35| man har en endnu videre Udsigt end fra de hosligende Paradisbakker – Paa den S. V Kant findes endnu skjønne Ruiner af en gammel Befæstning.Fosskollen er et populært utfartssted og utsiktspunkt rett over E18-tunnelen i Lier kommune. På toppen av Fosskollen er det vid utsikt over hele nedre Lier og Drammensfjorden. Med den sentrale beliggenheten er det ikke rart at det var nettopp her det ble anlagt en bygdeborg i eldre tid. Bygdeborgen på Fosskollen er et av få godt bevarte festningsanlegg fra eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.), med synlige rester etter en ytre og en indre ringmur. Høydedraget stuper i alle retninger, med unntak av mot nord og nordøst hvor det finnes rester etter utrast og gjengrodd murverk. Kilde: Opplysningsskilt på stedet utarbeidet av Buskeud fylkeskommune.




August 1820

1. Vare vi paa Fos for at fiske i nogle Kjærn, som laae 1/2 Miils Vej ovenfor. Smith og Chr: MunsterChristian Andreas Münster (1803–1874), senere sogneprest bl.a. i Bygland 1828 og i Dypvåg 1840 (Bie 1885:11), sønn av Jørgen Andreas Münster (1775–1835), landfysikus i Buskerud fra 1809 og aktiv i opprettelsen av Drammens lærde Skole i 1816, bosatt på Bragernes om vinteren og på Høvik i Lier om sommeren, hvor han også startet planteskole i 1817 (Arnesen 1923:28ff.). vare med. Vi fik ikke mere end 8–9 smaa Fiske. Om Natten laae vi nogle Timer paa en i Nærheden ligende Sæter, hvor nogle gamle Kjællinger vare. – Klokken 5 om Morgenen kom vi gjenemvaade tilbage til Fos, da det regnede stærkt og da vi fiskede stode vi langt op paa Benet i Vand (en slet tilbragt Dag)

2. I Dag reiste Georg Wettergren igjen hjem – –

7. Var jeg hos Foged Harbo og siden inde i Byen, for at vise hans Svoger Louis Mourier omkringLouis Edzar Alexis Mourier (1805–1877), senere borgermester i Odense (Harboe 1922). Han tegnet i 1830 sin svoger Harboes lystgård Frydenlund i Lier fra en nokså uvant vinkel med Bragernesåsen i bakgrunnen og stranden rett foran bygningen (Sellæg 2014:180). Harboes svigerfar, pastor Mourier, var også på besøk, se dagbokinnførsel 3. september 1820 nedenfor.

8. Idag endte vore Ferier sig, og vor ny Lærer BjornestadPeder Bjørnestad (1787–1827), teologisk kandidat 1819, ansatt som adjunkt ved latinskolen 1820 og residerende kapellan i Drammen 1821 (Bie 1885:3). AF hadde han som lærer bl.a. i norsk stil og religion. I Kuben, Arendal, finnes en «Utarbeidelse i Stilebog i Modersmaalet for Andreas Faye paa Drammens lærde Skole under Hr Pastor Bjørnestad August 1822» (Faye IX 8). En tidligere elev ved skolen fra 1823–1830, senere hospitalprest Christian August Grønvold (1810–1889), er ikke nådig i sin karakteristikk av Bjørnestad: «.., Lærer i Religion og Hebraisk, lykkeligvis kun en kort Tid, da han som Enepræst i Byen efter afdøde Tybring var overvældet af Forretninger og derfor var forsømmelig og ogsaa af andre Grunde uskikket som Lærer» (Bie 1885:33, Grønvold 1943:42 og Gløersen 1966:35, 37). hold en Tale til os. –

19. I Dag var det Selskab paa Linnæs, da Fader afleverede Sprøiterne til T[h]amsJohan Peter Thams (1788–1840), kjøpmann og branninspektør på Bragernes. og Wølner,Knud Peder Wølner (1771–1828), kjøpmann, eide og drev fra år 1800 et middels stort handelshus i Tollbugata 34 på Strømsø, men gikk konkurs i 1818, eide også lysthusgården Flugen (Sellæg 2014:342). efterdi han havde taget sin Afsked som Branddirecteur. – Leutnant H Finne med flere voltigerede.Det er nok AFs firmenning Henrik Christian Finne med et ridende følge det her er tale om, kanskje sammen med noen offisersvenner til hest. Voltigere er et foreldet verb for å gjøre et raskt, lett og smidig hopp opp på, over noe eller opp i været; utføre spring- og balanseøvelser på løpende hest, uten sal eller stigbøyle; litterært: gjøre grasiøst sprang (ODS bd. 27, 1954 / NAOB). – I Aften hørte jeg en fortælling om en General BlückerGottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher (1762–1814), tysk-dansk offiser som i 1808 ble generalmajor og sjef for det Trondhjemske Dragonregiment, og var samtidig kommandant på Kongsvinger festning under krigen med Sverige 1808–1809 (https://no.wikipedia.org/wiki/Gottfried_von_Bl%C3%BCcher, sist redigert 17.12.2023). som i Krigen 1807 osv var Comandant paa Kongssvinger – Paa et Bal og Selskab hos ham, fortalte en Dame, at det var Bal paa den svenske Forpost og sagde, da en spurgte om hun havde Lyst til at være der at hun nok skulde have Lyst dertil. Blücker, som hørte det, sagde, «denne Dame er uværdig til at være i vort Selskab, da hun vilde dandse med vore Fiender». han bød hende derpaa Armen, som hun modtog, da hun ej vidste hvad det skulde betyde, og førte hende mellem flere Værelser til et Gemak, hvor han lod hende være, og læste Døren efter hende. – Han gik tilbage til Selskabet, som om intet var hendet; men |Faye III 2 s. 36| den stakkels Frue maatte side der, til langt ud paa Natten uden Mad og Drikke, da man ganske havde glemt hende. Hun vogtede sig vist for at sige at hun siden vilde danse med de Svenske –

20. I Formiddag Klokken 9 reed jeg op til Røgen, hvor jeg gik i Kirke. Præsten Holst prædikede, Texten vare 12 Søndag efter Trinitatis «Jesus Helbredede den Stume og Døve». –

1) Viste han hvilken Fordeel det var at kunne tale, og opmuntrede derfor Forældre og Lærere til at holde Børn til at tale tydelig og reent. –

2) Hvor vigtigt det var at kunde tale vel og viste at Christus og Apostlerne ved deres Tale, ej ved Vaaben eller Penge havde omvendt Menneskerne –

3) Viste han at man ved Talen maatte bruge Forstand og Eftertanke, ej lade sig beherske af Lidenskaber, da man da ofte sagde det, man hellers ej vilde og, som var Aarsag til Kiv, Proseser osv, og ej drikke sig fulde, da man da ofte taler liderlige Ord og andet saadant, som gjør os foragtet og giver et slet Exempel –

4) Kunde man ved sin Tale trøste sin lidende Næste og ej som sedvanlig skeer, at man ved at ynkes over dem, endnu mere nedbøyer dem. –

5) Viste han hvilken Contrast, der var hos Meneskene, da de et Øjeblik velsigner Gud og i et andet forbander sine Medmenesker, der dog ere danede i hans Billede. –

Ved Caticationen var det behagelig at høre hvor tydelig, godt og eftertænksomt Børnene svarede, de ramsede ej et Stykke, uden Eftertanke op af en Lærebog, og |Faye III 2 s. 37| beundringsværdig var det, hvor godt de havde fattet og huskede Prædiken, om hvilken de bleve spurgte. –

23. [24.] Var det Barsel paa Linnæs, da min Broder Hans Petter blev døbt –

26. I Aften reiste Statholderen Grev Sandels med sin Kone og flere forbi Linnæs til Dramen. –




September 1820

3. Vare jeg hos Overauditeur Harbo da hans Svigerfader Pastor Mourier og hans Svoger Louis Mourier snart skal rejse til Kjøbenhavn, hvor Mourier er Præst ved den franske Menighed

10. Var jeg hos Amtmand Collet, hvor Claus WinsnæsClaus Winsnes (1803–1871), medelev av AF på det første kullet på latinskolen, kongelig fullmektig i Indredepartementet 1845, sønn av Mogens Winsnes (1760–1830), sorenskriver på Tunøy ved Sarpsborg (Revers 1931:33, Digitalarkivet.no, Onsøy prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10914/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733–1814, s. 127). og Wettergrenerne ogsaa vare

17. Var jeg paa Tangen hos Gabril Faye. I Dagmorges reiste Fader med Skibet Prinds Christian til London.I en oversikt over sine «Eiendomme» datert 25. april 1820 oppgir Christopher Faye «½ Part i Skibet Prince Christian August» verdisatt til 1200 speciedaler (Faye I 22: Status for Chr. Faye 1817 og 1820, samt vedr. hans dødsbo).

20. I Dag er jeg ej rigtig frisk, men holder Sengen i Eftermiddag –

24. Vare de af Latinskolen, som logere hos Gabril Faye ude paa Linnæs, 10 i Tallet, hvoraf de 7 laae sammen paa en Fladseng. – Vi fornøjede os med at skyde og spille Kort. –




October 1820

8. Var jeg hos Gab: Faye paa Tangen

15. Var A DirksAndreas Wulfsberg Dircks (1801–1870), AFs medelev både på latinskolen og som medstudent på universitetet i Christiania, teologisk kandidat samtidig med AF i juni 1828, senere sogneprest til Åmot og Spydeberg (Gløersen 1966:26, Bie 1885:13). med os paa Linnæs, hvor vi spilte TresetTresett – av italiensk tresetti, grunnbetydning ‘tre syvere’, et eldre kortspill hvor den av tre spillere som har tre syvere på hånden, vinner spillet (NAOB). med Jomfru Kjerulf, som ogsaa var der. –

19. Var jeg og Georg ude paa Linnæs, da det var Dameselskab der, som bestod af 3 Madamer og 12 Jomfruer. – |Faye III 2 s. 38|

22. Var jeg i Brylup hos Randi Pladsen, som bortgiftede en af sine Tjenestepiger.Dette må være tjenestepiken «Anne Haagensdtr.» hos Randi Pladsen på Landfall som gifter seg med «Ole Larsen Ambrosens.» som nr. 34 i kirken denne dagen (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 398–399). Det er da naturlig at AF overnatter hos Ambrosius Holmen. «Madam Randi Pladsen» døde som kjøpmannsenke på Landfalløya 28. juni 1828, 68½ år gammel (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 284–285). vi dansede og jeg fornøjede mig Godt. I Nat laae jeg hos A: Holmen. –

26. 1. Søndag (det er Sønnens Dag nemlig Jesu) Mandag (Maanens Dag) Tirsdag (Tirs, næst Thor den stærkeste Guds Dag) Onsdag (Odinsdag) Torsdag (Thors Dag) Fredag (Frejas Dag) Løverdag (Lauerdag), da man paa denne Dag især vaskede sig (Laure). –




November 1820

3. Var jeg til Alters paa Strømsøe

5. Var jeg hos Gab Faye paa Tangen

6. Var jeg paa Comedien, hvor den snedige BrevvexlingDen snedige Brevvexling, komedie i 5 akter av Fabre d’Eglantine (1750–1794), språk: fransk, originaltittel: «L’intrique épistolaire», oversatt av Enevold de Falsen (1755–1808) (https://www.danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr2238.htm). blev spillet. I Aften spiste jeg hos Jørgen Vind. (Comedien var ganske moersom)

11. Flyttede Palludan fra Faders Gaard ned i sin egen, efter at have været her omt 1 Aar i hvilken Tiid vi har logeret hos ham.Brødrene Andreas og Georg Taylor Faye synes å ha bodd mer eller mindre alene i den store Faye-gården på Bragernes et halvt års tid etter at faren og stemoren flyttet til Linnes i Lier 29. mai 1819. Politimester Paludan med familie flyttet inn i Faye-gården med tjenestefolk høsten 1819, og de to brødrene ble da losjerende hos Paludans i nærmere et år. De to guttene satt da igjen alene og måtte ordne med frokost og aftens, men middagene ble det en ordning med etter en måneds tid. Fra tidlig desember 1820 spiste de nemlig middag hos Bragernes-apoteker Morten Stillesen (1768–1839) og hans familie i Storgaden 38 (Jahr 2021:59f.). Ifølge dagboken begynte brødrene å spise middag hos Stillesens fra 4. desember 1820 (Faye III 2 s. 44). Vennskapet med apotekeren og hans familie er nærmere beskrevet i AFs «Brudstykker» (Kuben, PA-1935b, Faye II 1 s. 26–28, ms. s. 25a–26b). Palludan er en snild, behagelig og forekommende Mand; men noget hidsig. Hans Kone er ogsaa snild, blid og behagelig; men noget sær, fEx at blive vred fordi vi nogle gange ikke spiste mere end en Tallerken Velling da vi heller plejede at spidse 2., og skjende os Huden fuld fordi vi ikke spiste af vor Talerken med Syre.Muligens i betydningen ‘sur valle’ av oldnorsk syrá (melkesyreprodukt anvendt som leskedrikk). – Desuden var hun |Faye III 2 s. 39| noget fintede (vilde give Stikpiller), hørte formeget paa Tjenestefolkenes Sladder og veed at vende Kaaben efter Veiret. – Af Børnene var Hanna, undtagen naar hun ikke fik Lov at være med Fruen bort, thi da skreg hun som Besat, den snildeste, og Carl den uskikkeligste, naar Faderen ikke var hjeme.På aktuelle tidspunkt hadde ekteparet Paludan fire små barn, av disse nevner AF de to eldste i barneflokken: Johanne «Hanna» Benedicte Paludan (1815–1903) og «Carl» Peder Paludan (1814–1835) (De Cohr 1935:154). – Jomfruen lignede den Stundesløse i Holbergs Comedie. Tjenestefolkene vare uordentlige, saaat vi aldrig fik lagt i Ovnen førend Klokken henved halv otte, ofte mistede vor Sæbe o:s:v: Vi fik god Mad, men spiste seent til Middag –

19. Var jeg hos Gabril Faye paa Tangen, hvor vi fornøjede os med at spille de Scener af Ridder Ebbesen og Dragedukken, som findes i Platous Christomatie.Niels Ebbesen, Sørgespill i 5 akter med tekst av L. C. Sander (1756–1819), og Dragedukken, Lystspill/syngestykke i 4 akter med tekst av Enevold de Falsen (1755–1808), hhv. utdrag fra Platou 1827:288ff., 263ff. Guttene baserte sine oppsetninger på utdrag av stykkene fra læreboken Chrestomathie av Ludvig Stoud Platou (1788–1833), utgitt første gang i 1806, 2. opplag 1813.Niels Ebbesen, Sørgespill i 5 akter med tekst av L. C. Sander (1756–1819), og Dragedukken, Lystspill/syngestykke i 4 akter med tekst av Enevold de Falsen (1755–1808), hhv. utdrag fra Platou 1827:288ff., 263ff. Guttene baserte sine oppsetninger på utdrag av stykkene fra læreboken Chrestomathie av Ludvig Stoud Platou (1788–1833), utgitt første gang i 1806, 2. opplag 1813. Gabril Faye var 1) Grev Gert [den store] og 2) Jacob Skomager. 1) Hans Herlufson. Ridder Eb[b]esen – Nicolai Herlufson. 1) Stig Andersen. – Tom Bakker.Denne «Tom Bakker» er nok identisk med Thomas Backer, født 1808 i Holmestrand og død 1832 som skipsfører, sønn av Christen Backer (Backer 1896:22, se også Faye III 2 s. 29 og Faye III 3 s. 14). 1) Gesan[d]t 2) Urtekremmer. – Georg Faye = Claus Brejde. – Petter StabelPeter Anker Stabel (1807–1871), dimittert fra Drammens lærde skole 1823 og medstudent av AF på universitetet, senere residerende kapellan i Ringsaker (Bie 1885:17). = 1) Wit[t]inghof 2 Vors huusmand. – Jeg var Directeur.

20. I Aften kom Fader fra London; Nilsen, som havde været med over, blev igjen paa et svensk Handelshuus i London. For nogen Karve (Cumen) |Faye III 2 s. 40| som jeg og Georg havde samlet i Sommer og sendt med Fader, fik vi hver en Kniv med 8 Instrumenter i, 1 Buxesæle, og 2 Vestetøier desuden fik vi af Fader hver en engelsk Hat. –

26. Var jeg i Selskab hos Amtmand Collet. – I Dag er det ogsaa et Selskab (Nationalfest?) for Stortingsmande[n] Krigsrraad Flor; Festens Proponenter var Slagter Pay, Handelsmand Rosing, og Kjøbmand Mørk.Initiativtakerne til en omstridt «Borgerfest» i Drammen 26. november 1820 for «Krigsraad» og stortingsmann Peter Flor (1775–1848) var slakter Halvor Pay (1781–1860), kjøpmann Georg Andr. Rosing (ca. 1775–1826) og kjøpmann Niels Mørch (ca. 1786–1827). Tirsdag 12. desember 1820 ble det rykket inn to anonyme innlegg i Den Norske Rigstidende med sine hver for seg kritiske merknader mot arrangørene av borgerfesten, blant annet ble det stilt spørsmål ved forberedelser og innbydelser, utvalget av embetsmenn og borgere som deltok og hvorfor nettopp Peter Flor hadde «gjort sig fortjent til en saadan Hæder». Innleggene skapte voldsom furore i Drammen og utløste en flere måneders lang avisfeide i Drammens Tidende, Den Norske Rigstidende og Det Norske Nationalblad. Det ble truet med både rettssaker og rettet voldsomme personangrep mot de «tvende anonyme Riddinge» (gammeldags språkbruk for feig, nedrig eller foraktelig person) som etter hvert viste seg å være byens «Borgerrepræsentant» Thomas Bang og Christopher Faye, «forhen Kjøbmand (uden Borgerskab) i Drammen, nu Bonde i Lier». Se også om borgerfesten i Pavels dagbøker 16. desember 1820 (Pavel 2 1904:102–105).

27. Blev til Svar paa et Brev fra Comediedirection, Hvori vi beskyldtes for at have klappet paa Comedien, følgende Brev sendt efter at være rettet af Hr Overlærer Boye.Formuleringene her kan tyde på at det er AF som har forfattet brevet på vegne av sine medelever på latinskolen og at overlærer Boye har lest korrektur på det.

Det smerter os i Sandhed meget at erfare af den dramatiske Diriktions Skrivelse til Rector Bork, at man tillægger Latinskolens Discipler i Almindelighed de Uordner der fandt Sted ved Generalprøvene den 5 denne Maaned. – Vi have troet at vor Alder og Æresfølelse fritog os fra den Mistanke ved Haandklap at have tilkjændegivet vort Bifald over et Stykkes Fremstilling paa et privat Theater, hvilket kun Smaadrenge, der |Faye III 2 s. 41| ei have Forstand nok til at indsee det upassende heri, og baade Nykker kunne gjøre; at vi ei bør henregnes til nogen af disse Classer, troe vi vor Opførsel beviser; ligesom vi og under vore udmærkede og oplyste Læreres Veiledning allerede ere ved Videnskabernes velgjørende Indflydelse blevne deelagtige i en saadan Dannelse at vi kunne indsee det Upassende i en Handling, og derfor ei heller begaae det, forat vi, i det vi arbeide fremad til vort Maal, ei skulde standses derved paa Veien. – Hvad de tvende nedre Klassers Disciple angaaer, da ville vi hverken anklage eller frikjænde dem, men have de virkelig havt Deel i de indtrufne Uordner, da have de vist ei gjort det i nogen ond Hensigt. De fleste af dem vide neppe engang, at man ved et Stykkes Opførelse ytrer sit Bifald ved Haandklap – De have maaskee seet Andre begynde med Klappen, og derpaa ei taget |Faye III 2 s. 42| i Betænkning at deeltage deri, menende at det saa skulde være[.] Vi paaskiønne iøvrigt og takke Direction for den Opmærksomhed, den viser Latinskolen ved at tildele os Prøvebilletter og vi sætte Priis paa den Fornøielse, at see Comedier opføres; men den Krænkelse, vi lide ved at være Gjenstanden for saadan Mistanke, som denne Gang har fundet Sted, overgaaer sandelig mangedobbelt hiin Fornøjelse og langt hellere ville vi undvære denne, end være udsatte endog kun for den allermindste Mistanke for de Uordner, der herefter i Skuespilhuset skulle opkomme; til Slutning maae vi anmærke, at vi i Dag have adspurgt begge Borgerskolernes Bestyrer om og disse have modtaget en saadan Skrivelse fra den dramatiske Direction, som den der blev tilsendt Rector Bork: men de besvarede vort Spørgsmaal med nei. Latinskolens Disciplers gode Opførsel |Faye III 2 s. 43| har den ærede Direction saaledes betvivlet[.]

Drammen 27 Novemb 1820.Originalbrevet har ikke vært mulig å spore, da arkivet etter Det forenede dramatiske Selskab i Drammen trolig er tapt ved brann eller annet.

Lykke for 4de Classe. Thorne for 3die Classe – Desuden skrev Rector Bork under at han havde anstillet Undersøgelse og bad Direction at giøre det samme, hvis saadant oftere skulde hende forat ingen Plet skulde paa heftes den. osv. – # osv. –

28. Var jeg hos Madsen, da der vare en Børnebal af omt: 50 smaae Børn.




Desember 1820

3. Var det et lidet Selskab paa Linnæs –

4. Begyndte Georg og jeg at spise til Middag hos Stillesen da vi før spiste hos Palludan. –Påfølgende håndskrevne dagboksider med «Runebogstaver» og «Munke Skrift» er ikke transkribert, men gjengitt som faksimiler i løpende dagboktekst. |Faye III 2 s. 44|


«Runebogstaver» og «Munke Skrift» fra Andreas Fayes dagbok. Aust-Agder museum og arkiv, avd. Kuben, PA-1935b, Faye III 2 s. 43–44 (ikke transkribert).

11. Begyndte Juleexamen i Dag havde vi i 4 Classe i Formiddag Latin. I Horatius blev jeg hørt Liber 1. Satyra III, 1.–20 v: og i Cicero de officiis Liber 1. Cap XXII til Nec plus Africanus. (Regt: Borch) Charakteer Meget godt

i Eftermiddag, Mathematik, skriftlig i Geometrien § 113 § 115 § 117. –

i Aritmetiken § 69 til Tillægene. § 71. § 85, 86, 87 (Leu: Garben)

12. Formiddag Græsk i Plutark, Cap 17 til η δε της ΠαμGresk skrift lest og tolket av professor Øivind Andersen: η δε της Παμ = ‘Pamfylias’, hvor det i Plutark, kap. 17 (Aleksander), bl.a. fortelles om Aleksander og «marsjen langs kysten av Pamfylia» (JFB Faye-arkiv: e-post fra Øivind Andersen 22.07.2023, kf. Plutarchos bd. 3 1968:179f.). af Alexander.

i Odyseen Liber 1. v: 177–195. (Boye) Udmærket godt.

Om Eftermiddagen Fransk i Gedikes Chrestomati Side 85 (par quel moyen)Gedike 1808:85. (Leutinant Garben) Udmærket godt |Faye III 2 s. 45|

13. Geographie, i Kofods Geographie Om Italiens Bierge Om Toskana og Piombino. – Om Schweitz, Bjerge, Floder Genfer Søen om Canton Tessin, Genf og NeuschattelKofods Lærebog i Geographien for Begyndere (1810), kapitlene om «Italien» s. 169ff. og «Helvetien og Schweiz» s. 159ff. (Arbo) Udmærket godt

I Eftermiddag Religion. Det nye Testamente fra Græsk paa Latin Johannes Evangelium Cap 3 v 11–19. 3. Religionslæren Om Indvendinge mod Mirakler § 6 Indled: § 19 & 20 Om Englene (Bjørnestad) Meget godt

14. Norsk Stiil: «At anstille en Sammenligning mellem en skiøn norsk September Dag og den Retskafnes sig nærmende Alderdom» Meget godt (Bjørnestad)Som eksempler finnes det i Kuben, Arendal, et hefte med fire norskstiler av AF med tittel: «Udarbeidelse i Stilebog i Modersmålet for Andreas Faye på Drammens Lærde Skole under Hr Pastor Bjørnestad. August 1822» (Kuben, PA-1935b, Faye IX 8).

i Eftermiddag Historie skriftlig paa Latin Historia Syracysa enarato. – udmærket godt (Arbo)

15. Hebraisk. Genesis Cap 1. v: 14–20. – meget godt

16. Latinsk stiil: godt (Rector Bork)

Tysk i Behrmanns Haandbog Side [opphold i teksten] skriftlig meget godt (Boye) – Hovedcharakteer Meget godt i Ordenen den første –

I Aften blev jeg og Georg af Nicolay og Jørgen Aall budne til Næs Jærnværk og vi skulde reise med dem i Morgen; men Georg, som endnu ei var færdig med Examen skulde kjøre med Herlufserne.Brødrene Nicolai Benjamin Aall (1805–1888) og Hans Jørgen Christian Aall (1806–1894), de to eldste sønnene til jernverkseier Jacob Aall (1773–1844) og Lovise Andrea Aall f. Stephansen (1779–1825), gikk begge sammen med AF i øverste klasse på Drammens lærde Skole. Om jule- og nyttårsbesøket i 1820 hos familien Aall på Nes ved Tvedestrand, se også Kuben, PA-1935b, Faye II 1 s. 32–34 (ms. s. 30b–33a) og Jahr 2021:64–67. AFs bror Georg Taylor Faye reiste dagen etter til Nes sammen med brødrene Hans og Nicolai Benjamin Herlofson. Efter at have bragt mit Tøi |Faye III 2 s. 46| i største Hast istand kom jeg til Tangen om Søndagformiddag, hvorfra vi skulde tiltræde vor Reise. Beskrivelse om denne, og meget om Næs kan sees i understaaende Brev. –

Gode Fader –

Efterat vi havde forladt det langgadede Drammen Klokken henved 12 om Middagen kom vi, efter nogle Timers Forløb, til Revu, hvor vi tog den øvre Vei gjenem Lardalen.Beskrivelsen nedenfor tyder på at guttenes reiserute i all hovedsak fulgte den gamle Kongeveien mellom Drammen og Skien, først til Revaa ved Sande, deretter over Hanekleiva til Sundbyfoss, Vassås, Lardal, et stykke nedover Numedalslågen og over til Siljan og Skien/Porsgrunn. Da den gamle Kongeveien ble anlagt, gjaldt prinsippet om at den korteste avstanden mellom to punkter gikk i en rett linje på tvers av både daler og åser. Det var først på 1800-tallet at man begynte å la veien følge landskapet for å unngå partier med ekstra sterk stigning. Istedenfor å legge veien rett over åsen, ble den nå anlagt rundt. Dagens fylkesvei 319 og den gamle Kongeveien fra Sande over Hanekleiva viser tydelig de to prinsippene for veibygging (https://holmestrand.kommune.no/innbyggerhjelpen/kultur-idrett-og-fritid/kunst-og-kultur/lokalhistorie/kulturminner/kulturminner-i-kommunen/kongeveien-mellom-oslo-og-skien-over-hanekleiva/, nedlastet 13.10.2022) Vi maatt[e] tæt ved Revu over nogle høje Bjerge, hvor Veien i sig selv er slet og, formedelst den meg[et] Iis, hvormed den var opfyldt, noget led at reise. Den nedenunder liggende Bygd, som fra denne Side er en vild Bjergegn gjenemreiste vi temmelig hurtig paa de mange Vande, som der findes og kom endelig til Skiftet Sundby, hvor der var en smuk Gjestgiverinde, men slet Befordring. – Veiene og Føret derifra til FlottenFlåtten, stedsnavn i nærheten av Porsgrunn. omt: 6 ½ Miil fra Drammen vare temmelig gode, da vi havde megen Iis at kjøre, blandt andet paa Loven,«Loven» må tolkes som Lågen, altså Numedalslågen, som reisefølget enten må ha krysset eller kjørt på isen deler av. dog var den sidste Miil noget farlig; et Steds fEx: var Veien saa |Faye III 2 s. 47| smal indsluttet af Bjerge at jeg neppe troer AqveleieSikkert navn på en hest i familiens eie, oppkalt etter blomsten akeleie, en flerårig blomst som tilhører soleiefamilien. kunde komme derigjenem, og et Stykke længere borte, ved den saakaldte Vrangfos,Vrangfoss ligger i Numedalslågen mellom Svarstad og Steinsholt. var den endnu styggere, da en skraa haalket Bakke gaaer ligge forbi en Fos af Loven; her vovede vi ei at side i Slederne, men vi maatte sætte os ned paa vore Kapper og saaledes fare ned af Bakken. – Af dette Middel maatte vi paa flere Stæder benytte os, saavelsom, at holde os fast ved Slederne og paa Benene glide ned af Bakkerne. Denne Miil gik meget fort, da vi havde en Skydsmand, der kjørte, som et galt Menneske. Klokken 12½ om Natten kom vi til Flotten, hvor vi overnattede til klokken 6½ og drak Thee og spiste Ribbenbærsteg,«Ribbenbærsteg» er ikke ordbokført i Norge, men ordet er registrert både i Arne Garborgs roman Bondestudentar fra 1883, s. 265, og i en artikkel om en håndverkerfest i Kragerø gjengitt i det Brooklyn-baserte Nordisk Tidende 1907, nr. 13 (JFB Faye-arkiv: e-post fra Ernst Håkon Jahr 04.07.2023). Ut fra disse og andre opplysninger kan ord og kontekst neppe tolkes annerledes enn at dette må være stekt ribbe med f.eks. tyttebærsyltetøy guttene hadde med seg fra Drammen. som vi havde med os. – Klokken 1 om Middagen kom vi til Biørntvet, tæt ved Portsgrund, hvor Nicolay Aalls Moder boer, der saae ud til at være en meget snild Kone.På Bjørntvedt gård i Porsgrunn, også kjent som «Aallgaarden», bodde Anna Katrine Aall f. Iversen (1786–1849), enke etter Nicolai Benjamin Aall (1776–1811), en yngre bror av jernverkseier Jacob Aall på Nes (Svendsen 1984:100f. og Aall 1938:5–18). Sønnen i huset het for ordens skyld også Nicolai Benjamin Aall (1805–1873), født samme år og med samme navn som fetteren på Nes, senere adjunkt og sogneprest (Bie 1885:9). Her spiste vi Middag og fik hendes Heste til Brevig. – Klokken 5 kom vi til Brevig og Klokken 3 om Natten til Øgaarden,Overnattingssted på Ødegården ved Feset i Bamble, der det i 1872 ble anlagt et gruvekompleks for i hovedsak å utvinne apatitt, et råstoff til fremstilling av gjødsel (Ødegården Verk, lokalhistoiewiki.no, nedlastet 08.12,2023). hvor vi overnattede til Klokken 6½ |Faye III 2 s. 48| hvorpaa vi reiste videre, efter at have drukken Chocolade og spist Frokost; men forat være kort, Klokken 7 om Tirsdags Aften kom vi til Næs, til Hest, da vi red den sidste ½ Miil. Dette er Ende paa min lange Reise, men endnu ikke paa mit Brev. Jernværket har jeg allerede beseet, især fornøjede det mig at see den Hurtighed hvormed man gjorde Spiger.
a dieu mon pére
A Faye

Gode Moder!

Nogle Linier vil jeg ogsaa tilskrive Dem. Klæderne som jeg havde med, pakkede Tante ned i Aallernes Kufferter,Brødrene Aall losjerte under oppholdet i Drammen på Tangen hos AFs onkel Gabriel Smith Faye d.e. (1769–1821) og tante Anthonette Faye f. Anker Dorph (1772–1823). forat vi bedre kunde føre det med os, og Klædet hvori de vare indpakkede blev tilbage paa Tangen. Fader har faaet Beretning om vor Reise; nu skal De faae om Næs. Det ligger i en af temmelig høie Bjerge indsluttet Dal, igjenem hvilken løber en Elv, hvorved Værket drives, der seer ud som en liden By. – Gaarden selv er smuk og ligner Austad noget.Austad gård – et av gamle Drammens mest berømte signalbygg på sørsiden av Drammenselva i Strømsgodset sogn, kjent gårdsnavn helt fra 1300-tallet, og i 1678 skjenket kong Christian 5. (1646–1699) Jarlsberg grevskap med Austad til sin halvbror, stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som for en kort tid bosatte seg på Bragernes og gjorde byen til Norges residensstad. Dagens hovedbygning, som i dag tilhører Drammens Museum, ble oppført i årene 1808 til 1813 av Peder von Cappelen (1763–1837) som gjennom ekteskap overtok Austad i 1793 (Borgen 2004:15f.). – Værelserne ere meget smukke og prydes med en smuk Maler og Kobberstik Samling. Fru Aalls Kabinet udmærker sig især baade ved Pragt og Smag. Haven er meget stor og forsaavidt |Faye III 2 s. 49| jeg paa denne Aarstid kan bedøme, smuk og afvexlende. – En lille Bygning i den som jeg formedelst dens Smukhed ansaae for et Lysthuus er – et Sommerhuus for Duer og andre Fugle. Paa en Øe i et lidet Vand i Haven var et Svanehuus, hvori fandtes 2 smukke Svaner. En smuk Grotte og et temmelig stort Drivhuus findes ligeledes i Haven m m. Aall har et stort Bibliotek omt: 6000 Bind og hans Kone et lille smukt af Moerskabsbøger og – Aall saavelsom hans Kone ere serdeles snilde Folk og jeg fornøjer mig godt især om Aftenerne, naar Aall, efterat have forladt sin Contoir læser høit for det forsamlede Huus af en eller anden intresant tysk Bog, som han strax oversætter og det saa flydende at man kunde tro han læste en norsk[.]
Lev vel for denne Gang fra Andreas Faye

Snilde Herman!

For at trøste Dig over at vi reiste fra Dig i Julen vil jeg nu skrive Dig til og det noget efter din Smag. Foruden Værkshestene findes her 8 Heste blandt hvilke en lille sort, som tilhøre Smaagutterne og, som de kan bruge naar de vil, saavelsom og en anden Hest, saalænge Nicolay[,] Jørgen og |Faye III 2 s. 50| vi ere her. Var du her skulde du faae Duer nok at see, da Jacob og Hofman, Aalls yngere SønnerJacob Aall (1809–1879) og Niels Hofman Aall (1812–1902). have henved 80 og det af forskjellige Sorter, saasom Krave,Eurasisk kravedue (Streptopelia decaocto), dueart hjemmehørende i Europa og Asia. Hønseduer osv. – Hofmand, Aalls yngste Søn er omt: paa din Alder og er en flink lille Dreng, da han allerede læser Latin og Fransk, har læst ud den danske Grammatik og noget af Geographien m m[.] Tænk kjære Herman! hvormegen Fliid du maa anvende forat kunne komme saavidt som han. – Far vel kjære Herman.
Α Φαίε [Faye]. –

Høistærede Jomfruer!

I maae ei heller være Stedbørn, endskjøndt jeg for denne Gang ikke har stort mere at skrive om. – I Moders Brev talte jeg om det forsamlede Huus, som jeg nu vil forklare – Det bestaaer af Hr J Aall Ridder og Ejer af Næsværk[,] hans Gemalinde, Jomfru Nicoline og Laura Aall, to forstandige huslige og behagelige Piger[,] Nicolay og Jørgen, som I kjænde, Jacob & Hofman to snilde Gutter, især den første, den sidste har meget tilfældes med Herman; Dikta[,] Aalls yngste Datter 3 Aar gammel.I brevet lister AF opp hele Aall-familien på Nes (Stubhaug 2014:534): Jernverkseier Jacob Aall (1773–1844) og hans hustru Lovise Andrea Aall f. Stephansen (1779–1825); døtrene Anne Nicoline (1800–1886), også kjent som Line, gift 1828 med overlærer Otto Vincent Lange (1797–1870), og Amborg Laura (1803–1889), gift 1827 med skipsreder Hans Eleonardus Møller (1804–1867), sønn av Jacob Aalls svoger med samme navn; de tidligere nevnte sønnene Nicolai Benjamin, Hans Jørgen Christian, Jacob og Nils Hofman, og minstejenta Benedicta Henrikka (1817–1912), også kjent som Dicta. Jomfru Lundby Guvernante. Hartman studiosus theologiæ, Informator[,] |Faye III 2 s. 51| Jomfru Tvede, og Jomfru Finne fra Arendahl.Guvernante Lovise Sophie Lundbye (1784–1851), tjenestepikene «Jomfru [Cathrine] Tvede» og «Jomfru Finne», sannsynligvis en av døtrene til sorenskriver Andreas Frederich Finne (1750–1838) i Kolbjørnsvik på Hisøy, samt Johan Marius Hartmann (1789–1867), cand.theol. og huslærer (Stubhaug 2014). Mine ærede Damer vilde nok gjerne, thi de er nu de fleste Fruentimmers Skik, vide hvorledes de omtalte Personer see ud, især Damerne, hvad Facon deres Kjoler haver, hvorledes deres Haar er opsatte osv; men jeg befatter mit ikke med saadanne Bagateller – modtag Hilsen fra your humble servant Andreas Faye[.]

Pro Hils alle gode Venner. Glædeligt Nytaar! Dans raskt i Bertes Brylup!Berthe Olsdatter, «Pige» hos Christopher Faye på Linnes, giftet seg med matros Ole Johannesen i Bragernes kirke 28. desember 1820 (Bragernes kirkebøker, SAKO/A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815–1829, s. 400–401). Gjem dette Brev til jeg kommer hjem da det tillige er min Dagbog. –

Aalls Contoir den 22de og Hartmans Værelse den 23 December 1820 Næs Jærnværk #And Faye#

23. I Dag kom Georg, Gabriel og Herlufserne hid fra Drammen. –

25. 1ste Juledag styrede jeg Laura Aall i Slede til Holts Kirke ¼ Miil fra Næs. Kirken var meget smuk. –

29. I Dagmorges reiste Vi ned til Arendal 2 Miil fra Næs. Vi toge ind paa Strømsbo et lille Stykke fra Byen hos Herlufson, hvor vi spiste til Middag |Faye III 2 s. 52| Efter at have hilst paa Hr Kalvig og beseet Theatret,Peter Didrik Stelling Steen Herlufson på Strømsbo, «Hr. Kalvig» er identisk med skipsreder og konsul Morten Michael Kallevig (1772–1827), og teatret er «Comediehuset» som var Arendals teater fra 1811 til det ble revet sommeren 1953. Det var et barokktypeteater, med gulv som kunne heves og senkes, orkestergrav, eksteriør i moderne empirestil og plass til 270 tilskuere (Frøstrup 2017:133f.). som vel er lille, men meget smukt, reiste vi tilbage, undtagen Nicolay C Aall og Hofman, som blev hos Herlufson endnu et Par dage. Vi kom om Aftenen tilbage til Næs. –

Omendskjønt jeg ikke har været i Selskab, ikke dandset det minste, ikke spilt Kort, ikke faaet et Kys, det vil sige, ikke leget en Panteleg,Pantelek – selskapslek hvor det blir gitt pant, f.eks. ved at deltakerne dømmes til å avgi en gjenstand som ved lekens slutt kan frigis ved at man utfører en bestemt handling eller lignende. I en bok om den gamle panteleken heter det at deltakerne gir fra seg et pant som legges i en haug. Det kan være en sko, en strømpe, en jakke, et belte eller noe annet. Lederen sitter med ryggen til og løfter nå opp pantet, mens de andre finner en oppgave til den som eier pantet: Løpe rundt huset, rundt bordet, raute som en ku osv. Jo mer oppfinnsom man er, desto morsommere blir det. En av grunnene til at panteleker var så populære i gamle dager, var nok at oppgaven ofte gikk ut på et kyss til en gutt eller jente, og det var den gang jenter og gutter nesten aldri fikk være sammen alene før de var forlovet, og knapt nok da (Lundstøl og Nerheim 1993:43). Det er mange former av denne selskapsleken, f.eks. en variant hvor en deltaker med bind for øynene står i midten av en ring med deltakere og skal gjette hva en annen har lagt frem som pant, en annen variant er «Flasketuten peker på». har jeg dog fornøyet mig meget godt. Man kan vel spørge hvormed jeg da fornøiede mig. Undertiden læste jeg Moerskabsbøger; hvoraf Fru Aall havde et god Forraad. Om Aftenene læste Hr Aall høit for os af en eller anden moresom Bog. I Helligdags Aftene[n] legede vi Juleleger dog ikke Pantelege, da Damene ikke kunde lide dem, men vi fornøjede os med andre Lege saasom at bytte Gaarde«at bytte Gaarde» er nok et foreldet begrep, men i sine erindringer rundt 1850 beskriver AF mer forståelige leker: «Undertiden læste jeg Morskabsbøger, hvoraf Fru Aall har et godt Forraad, undertiden legede vi Juleleger som bytte Sæde, Blindebuk o.s.v., men ikke Pantelege, som Damerne ei kunde lide» (Kuben, PA-1935b, Faye II 1 s. 34, ms. s. 32b). osv. Meget fornøiede det mig at tale med Damene, da disse var nogle forstandige og behagelige intresante Fruentimere. Undertiden spilte jeg ogsaa SkakSjakk – svært gammelt brettspill, som spilles av to personer på sjakkbrett med 16 brikker hver, og som går ut på å fange motstanderens konge. Faye-biograf Ernst Håkon Jahr mener sågar at AF «er den første norske sjakkspilleren vi kjenner navnet på etter 1814», og at motspilleren sannsynligvis var jernverkseier Jacob Aall (Jahr 2021:90). og Billard.Biljard – fra fransk billard, avledet av bille ‘trestykke’, av middelalderlatin bilia, billia ‘trestamme’. Spill hvor man på et rektangulært bord støter kuler med tilspissede stokker, køer (NAOB). Det finnes mange ulike typer biljard, men det er nok carambole som ble spilt på Nes i 1820. Det spilles av to deltakere på et bord uten hull med 1 rød, 1 hvit og 1 gul eller 1 hvit køball med svart prikk. Spillerne støter etter tur sin køball og skal i ett støt treffe de to andre kulene med denne. Det kalles å carambolere. I den vanligste formen, 3-vant carambole, skal køballen også treffe tre vant underveis. På et såkalt carambolebord kan man også spille kjeglebiljard med tre kuler og fem trekjegler midt på bordet (https://snl.no/biljard, sist oppdatert 03.12.2020). Det var nok heller ikke vanlig med 6-hulls biljardbord på begynnelsen av 1800-tallet, og de mest populære biljardspillene i dag, engelske snooker og amerikanske pool, var ennå ikke oppfunnet. osv. –

Hr Jacob Aall er en meget snild og en fortræffelig |Faye III 2 s. 53| Mand, som jeg stedse vil ønske at ligne baade som Mand, Fader og Statsborger. –

Fru Aall er ligeledes en meget snild og forstandig Kone; jeg hørte og saae, den korte Tid jeg var der, mange ædle og menneskekjærlige Handlinger saavel af hende som hendes Mand[.]

Nicoline og Laura Aall ere to intresante forstandige ja man kan endog sige, lærde Piger, da de forstaa meget godt Tysk, Fransk, spille hver paa et Par Instrumenter, tegne og broderer osv serdeles godt og have læst meget. dog beside de ikke de Feil, som pleier at være forbunden med de saakalt lærde Fruentimer; da de ere huslige sim[p]le og søge ikke at bramme med deres Kundskaber, hvilket især klæder Damer slet. –

Jacob er en meget snild og munter Gut, som jeg holder meget af. –

Hofmand er vel ogsaa en snild Dreng, men vil gjerne være vigtig og ligner i det hele meget Herman[.] Dicta er en sød lille Pige, blot hun ikke bliver forkjælet. – |Faye III 2 s. 54|

Hartman, Smaaguternes Lærer er et meget snild[t] Menneske. –

Jomfru Lundby, Guvernanten er et meget forstandig nethændt og intresant Fruentimmer, men vistnok tillige satirisk og kritiserende.

Denne Juul er en af de behageligste Ferier jeg paa lang Tiid har havt, – og jeg vil ønske, at ende min næste Dagbog saa vel tilfreds som jeg ende denne. 3 Aar ere rundne siden jeg begyndte den, vel har jeg havt mangen ubehagelig Time, især i dens Begyndelse[n], da foruden andre Ting Mindet om min saa elskede og nylig døde Moder, paa den Tid stod mere levende for min Erindring og følgelig var mere smertende, end nu, da Tidens helbredende Balsam efterhaanden har borttaget det bitre, og kun efterladt en |Faye III 2 s. 55| vemodsfuld, men dog behagelig Erindring af min saa dyrebare elskede Moder. – Dog har jeg ikke Aarsag tilat klage, da de behagelige Dages Antal langt overgaaer de ubehagelige. – Dog haaber jeg at de næste 3 Aar vil blive endnu behageligere, da mine Studeringer herefter vil blive mindre kjædelige, da jeg nu er over Videnskabernes Begyndelses Grunde, og jeg inden de næste tre Aars Forløb haaber, hvis ikke uforudseelige Ting skulde hende mig, at see min Flid og Faders Bekostninger paa mig, lønnet ved en vel overstaaet Artium. –

Gid blot ikke Tabet af nogen af mine Beslægtede og Venner maatte forbitre min Glæde! –

Netta! Ogsaa din Tilbagekomst efter |Faye III 2 s. 56| saa lang Fraværelse vil forskaffe mig megen Glæde i dette komende Aar

Linnæs Januar 1821Stedsangivelse og dato på s. 56 i originalen er noe forvirrende, da neste dagbok begynner 1. januar 1821 og guttene reiser fra Nes den 8. ds. Teksten på s. 57 er overført til dagbokens s. 4. Sidene 58–60 mangler innhold.
# Andreas Faye #

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om TESTVISNING: Drammens galante Chevalier 1818–1823

Denne utgaven inneholder Andreas Fayes tre første håndskrevne dagbøker. Den første dagboken (Kuben, PA-1936b, Faye III 2) går fra januar 1818 til ut 1820 og dekker tiden etter morens død i oktober 1817 frem til han har begynt i øverste klasse på Drammens lærde Skole (latinskolen). Den andre dagboken (Kuben, PA-1936b, Faye III 3) går fra januar 1821 til ut juni 1822, og den tredje dagboken til han etter fullført examen artium flytter fra Drammen til Christiania 1. september 1823 for å ta fatt på andreeksamen (Examen philosophicum) og senere teologistudiene ved Det kongelige Frederiks Universitet (Kuben, PA-1936b, Faye III 4).

Utgaven er utstyrt med fyldig innledning og kommentarer ved Jan Faye Braadland.

Les mer..

Om Andreas Faye

Andreas Faye var prest, historiker, pedagog og folkeminnesamler.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.