Niels W. Gades Sølvbryllupsfest den 12. November 1882


123Det hvirvles om, det visne Blad,
og nøgne Træer staa paa Rad
som Gjenfærd af sig selv,
og Stormens Jag med lange Sus
gaar gjennem Skovens tomme Hus,
lavt hænger Skyens Hvælv.

Men, som Naturen lukker til
og dækker Somrens Straalespil
med tunge Taagers Slør –
for Skjønhedsblink i Tusendtal,
for Lykkens Hjem og festens Hal
slaar Vintren op sin Dør –

124og vinker ind som just idag,
hvor Glæden folder ud sit Flag
ved Hjærtets rige Fest,
hvor Bruden hos sin Brudgom staar
med Sølvermyrten i sit Haar,
og Lykken selv er Gjæst;

hvor han, endnu i Styrkens Skrud,
kan veksle Smilet med sin Brud
og til den Tale klar,
som straaler op af hendes Blik
med kjærligt Mod og Kvindeskik,
kan give mandigt Svar.

Og Svar han gav saa mangefold,
hvor Fama slog til Lyd paa Skjold
og kræved ind sin Skat.
Han skrev sit Navn i Tidens Bog,
og Tonens Samklang var hans Sprog
dér, han blev Stævne sat.

125Først skrev han ind det store Svar,
hvor Hedenoldets Kamp frembar
et Liv i dunkle Drag:
en vefuld Længsel efter Lys
steg tonende af Sagnets Gys
til Ossians Harpeslag.

Han gav sit Svar til Tidens Skrig,
hvor Grænsevagten sank som Lig
paa Thyras gamle Vold,
han sang om Holger Danskes Lyst,
til der kom Sang i Folkets Bryst
og Kræfter mangefold.

Saa sang han om en Niddingsfærd,
og Tonen løfted Sværd mod Sværd
i vild Bersærkegang, –
til mildt den som en Taareflod
sig blanded i Knud Lavards Blod
ved Undrets Kildesprang.

126Men Tonestrømmen vendes brat:
den hvisker i et Olderkrat
om mørke Aanders Magt
og klager i den svære Dyst
af tvende Viljer i ét Bryst
ved Hjertets brudte Pagt.

Da stiger Sangen op igjen;
den store Skare bølger hen,
Korsbanneret foran!
Og under fulde Toners Klang
den gaar sin store Pilgrimsgang
til Frelserkongens Land.

Og siden bøjer den sig øm
i Polens dybe Smertensdrøm
ved Weichselns dunkle Elv,
til atter som en Orgelklang
den bærer hele Nordens Sang
op under Kirkens Hvælv. –

127Dog hvem kan spejde Tonens Gang?
Saa tit den bøjed sig til Sang,
den skifted mangelund;
kun Et staar fast med Sandheds Vægt:
at, om end Sangen skifted Slægt
den skifted aldrig Grund. –

Modtag min Tak, Du Sangens Mand!
Jeg fletted Dig, saa godt jeg kan,
en Krans med Kvindehaand;
men dybere, end selv Du tror,
jeg fulgte Dine Toners Spor
i Nordens høje Aand.

Derfor jeg rækker Kransen hen
med frejdig Hu – som Ven til Ven –
skjønt nok med frygtsomt Mod;
thi, hvor Du staar som Drot paa Vang
i Tonerigets Sang og Klang,
jeg staar ved Tronens Fod.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Digte

Samlingen Digte ble utgitt i 1887 og inneholder 38 dikt, f.eks. «Til Bjørnstjerne Bjørnson», «En Sommernatsdrøm», «Andreas Munch» og nye versjoner av noen av diktene fra den første diktsamlingen, Digte af en Dame (1860): «Til Ham», «Min Brudgom» og «Fire Bogstaver».

Samlingen inneholder en rekke kjærlighetsdikt, men også en del leilighetsdikt skrevet til spesielle anledninger.

Les mer..

Om Magdalene Thoresen

Magdalene Thoresen er i dag kanskje mest kjent som Ibsens svigermor, men hun var en viktig og produktiv dansk-norsk forfatter i sin tid. Hennes nettverk omfattet de fleste av tidens kulturpersonligheter i Danmark og Norge, noe hennes store korrespondanse vitner om.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.