Redegjørelse for manuskriptene. Tentativ datering
Fellestrekk
- Proveniens
- Da Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk ble offentlig eie i 1998, ble alt som fantes der av papirer etter henne, overført til Nasjonalbiblioteket. Manuskripter, notater etc. ble ordnet og katalogisert som Ms.fol. 4235. De fire fragmentene er blant disse. De er skrevet før hun flyttet til Lillehammer, hun må følgelig ha ønsket å ta vare på dem.
- Tilstand
- Manuskriptene er i god stand uten nevneverdige skader.
- Skrift
- Alt er håndskrevet av Undset selv med blekk, med få rettelser. Skriften har samme preg i alle fire; den er rask og ikke alltid lett å lese. Jf. Prinsipper for tekstgjengivelsen.
- Struktur og rekkefølge
- Fragmentene er skrevet på løse blad med tekst på én side av bladet. Første side har bred overmarg. Bare «De rikes Armod»-versjonene har overskrift. Teksten er fortløpende, men det er lakune på ett blad i «De rikes Armod», versjon 2. Alle slutter med fullstendig setning, men med resten av siden blank, så det er tydelig at Undset har avbrutt skrivingen; det kan derfor ikke være tale om fortsettelser som er gått tapt.
- Datering
- I den følgende beskrivelse av enkeltmanuskriptene vil det bli redegjort for trekk ved papiret, ortografien og innholdet (se Liv Bliksruds etterord for handlingsreferat) som kan gi grunnlag for antagelser om når de er blitt til. Tentativt konkluderes det med at ett av fragmentene kan være skrevet ca. 1908, ett senest våren/forsommeren 1910, de to andre ca. 1912. Dette har jeg kommet frem til hovedsakelig ved gjennomgåelse av Undsets brev og manuskripter. Siden det allerede i en tidlig fase av arbeidet ble klart at flere trekk pekte mot 1912 som mulig avfattelsesår for de yngste fragmentene, har jeg begrenset meg til å se på materiale til og med 1913.
- Papiret fragmentene er skrevet på, kan bidra til datering hvis samme papir finnes brukt i andre av Undsets daterte/daterbare brev eller manuskripter. Det har ført til resultater for tre av fragmentene, med «treff» i 1908 og 1912. De målene som oppgis, er bredde x høyde.
- Ortografien gir et fruktbart utgangspunkt. I Mathea- og Vår-fragmentet skriver Undset ‘af’, ‘ud’ og ‘havde’, i de to «De rikes Armod»-versjonene ‘av’, ‘ut’ og ‘hadde’. Undersøkelser i Undsets brev viser at hun brukte de danske formene frem til hjemreisen fra Roma sommeren 1910. Første forekomst av de nye formene (foreløpig bare ‘ut’) er i et brev til Signe Undset Thomas fra Paris på vei hjemover 18. juni 1910; i et brev til den samme 20. september brukes ‘av’, ‘ut’, men fremdeles ‘havde’ (Brevs. 742). I et brev til Nils Collett Vogt 3. oktober 1910 (Brevs. 343) er ‘av’, ‘ut’ og ‘hadde’ gjennomført, og etter det har jeg ikke funnet de eldre formene. Stikkprøver i Nasjonalbibliotekets bestand av Undsets egenhendige manuskripter frem til 1913 viser det samme: ‘af’, ‘ud’ og ‘havde’ i trykkmanuskriptet til Den lykkelige alder (trykt 1908, Ms.8º 3615) og i trykkmanuskriptet til Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (trykt 1909, digital kopi Ms.8º 3709); ‘af’ og ‘ud’ (‘havde’/’hadde’ ikke funnet) i artikkelmanuskriptet «Moder eller Vælger» (trykt 1909, Ms.fol. 4235:D:1). Det finnes ikke samlet manuskript til diktsamlingen Ungdom (trykt 1910), bare et udatert arbeidsmanuskript til diktet «Steensgaten» som har ‘av’ og ‘ut’, og til diktet «Laurentii taarer» der de aktuelle ordene ikke forekommer (Ms.fol. 4235:B:1). Trykkmanuskriptet til Jenny (trykt 1911, Ms.4º 2354) og til Fattige skjæbner (trykt 1912, fotokopi Ms.4º 3687) har ‘av’, ‘ut’ og ‘hadde’.
- Når det gjelder innholdet, har jeg lett etter holdepunkter i brevmaterialet, men ikke kunnet se at hun skriver om arbeid med akkurat disse tekstene. Men flere steder har jeg funnet utsagn som korresponderer med temaer i fragmentene.
Mathea-fragmentet
- Omfang
- Manuskriptet består av 23 blad, foliert fra bl. 1.
- Dateringsgrunnlag
- Papir
- Papiret er relativt grovt, ulinjert, mørkt gulaktig konseptpapir. Det er skåret (eller revet) i overkant og i en av sidekantene. Siden måler ca. 157 x 215 mm. Lignende papir, med samme mål og skårne/revne kanter, finnes blant Undsets udaterte utkast til utrykte dikt (Ms.fol. 4235:B:2), et blad med fem blyantskrevne linjer («Jeg følte det da jeg var ensom […]»).
- Til Dea Hedberg skriver hun 9. mai 1903 at hun begynte «at gjøre vers» (Undset 1979, 108), sammen med Undsets brev til henne 22. januar 1904 ligger noen dikt som er datert 1901 (Brevs. 348); i et brev til Nils Collett Vogt 19. september 1909 (Brevs. 343) nevner Undset at hun har fått «et anfald med at skrive vers igjen», og i 1910 kom hennes diktsamling Ungdom, tre av diktene der var publisert i Samtiden i 1908. De fem linjene på samme papir som fragmentet er ikke gjenfinnbart i noe av dette. At hun har brukt samme papir til fragmentet som til et diktutkast, sier ikke annet enn at det er mulig fragmentet ble til i de årene hun skrev dikt.
- Ortografi
- Formene ‘af’, ‘ud’ og ‘havde’ brukes konsekvent.
- Trekk ved innholdet
- De første sidene handler om en skitur i Nordmarka, et kjent element i noen av Undsets tidlige samtidsskildringer, bl.a. i «En fremmed» i Den lykkelige alder (1908), jf. hennes dikt «Skiturer» i Ungdom (1910) (Reistad 2017, 16, 19); i et brev til Nils Collett Vogt 12. mai 1909 (Brevs. 343) forteller hun om en lang skitur på vårsnø i de samme traktene.
- Hovedpersonen Mathea er opptatt av den engelske dikteren Percy Bysshe Shelley (1792–1822); et utdrag av et Shelley-dikt blir sitert i teksten. Det er velkjent at Undset tidlig ble begeistret for ham. Hun nevner det i et brev til Nils Collett Vogt 12. juli 1909 (Brevs. 343) og i sin hilsen til Georg Brandes i 1912 (Undset 1912b, 15; Undset 2004, 95). I sitt bibliotek hadde hun en Shelley-utgave med mange understrekninger; hun ga den bort (Blindheim 1982, 99), og den er følgelig ikke med i Borghild Kranes katalog over Undsets etterlatte boksamling på Bjerkebæk, utarbeidet 1965–70 (Ms.4º 3545). Den eneste innførselen der på Shelley er hans The Lyrics and Minor Poems, London [1884]; det siterte diktet finnes ikke der.
- I fragmentet diskuteres også den tyske dikteren Heinrich Heine (1797–1856). I et brev til Dea Hedberg 28. oktober 1903 skriver Undset at hun leser Heine (Undset 1979, 117).
- Kjolefirmaet Silkehuset nevnes i teksten; det fantes i Kristiania i hvert fall fra 1897 (Tvedt red. 2010, 841).
- Tentativ datering
- Papiret og innholdet kan peke mot første tiår av 1900-tallet, og ortografien viser at fragmentet kan være skrevet senest våren/forsommeren 1910.
Vår-fragmentet
- Omfang
- Manuskriptet består av to ufolierte blad.
- Dateringsgrunnlag
- Papir
- Papiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Det er skåret (eller revet) i overkant og i en av sidekantene. Siden måler ca. 175 x 215 mm. Samme papir, med samme mål og skårne/revne kanter, er brukt i Undsets egenhendige trykkmanuskript til Den lykkelige alder (trykt 1908, Ms.8º 3615).
- Ortografi
- Formene ‘af’, ‘ud’ og ‘havde’ brukes konsekvent.
- Trekk ved innholdet
- Undset har publisert andre selvbiografiske jeg-fortellinger i Den lykkelige alder (1908, «Drøm») og i Fattige skjæbner (1912, «Første møte», «Nikkedukken»), men alle disse er i motsetning til fragmentet tilbakeskuende.
- Den klesmoten som beskrives, med pyntede stråhatter, «halværmer» og stripete kåper som gjør at damene virker runde i ryggen, må antas å kunne bidra til datering. Jeg har forgjeves undersøkt i Nasjonalbibliotekets samling av relevante reklamebrosjyrer fra ca. første tiår av 1900-tallet. Jeg har også lett igjennom årgangene 1905–09 av det ukentlige damebladet Urd og notert følgende: 29. september 1906: «Halværmer er […] fortiden meget en vogue» (årg. 10, 467). 18. april 1907: Av det som er øynefallende i utenlandske motejournaler, nevnes «det underlig hængende, der karakteriseres som ‘lang Skulder’» (årg. 11, 179); dette kan muligens relateres til de kåpene som Undset mener gjorde kvinnene «rundrygget». 21. mars 1908: Det refereres fra et kjent «silkestof-eksporthus» i Sveits at «stribede vævninger bruges meget», og 17. oktober 1908, riktignok om årets høstmote: «I det hele ser det ud til at ‘hvepsetaljen’ mere og mere begynder at forsvinde .[…] skuldrene runde og bløde i linjerne» (årg. 12, 144 og 503).
- Tentativ datering
- Ortografien indikerer at fragmentet kan være skrevet senest våren 1910, mens papiret peker mot 1908. At hun i 1908 skrev selvbiografisk i jeg-form, kan kanskje også brukes som støtte for datering ca. 1908. Sitatene fra Urd motsier ikke dette.
«De rikes Armod», versjon 1 og 2
De to versjonene er skrevet på samme papirtype. De har samme overskrift, personene er de samme, likeledes situasjonen og hovedtrekkene i handlingen, men de er samtidig såpass forskjellige at det neppe er mulig å si hvilken av dem som ble skrevet først. En slik sammenligning vanskeliggjøres dessuten ved en lakune i versjon 2. Det er ikke noe som tyder på at det skulle gått nevneverdig tid mellom utarbeidelsen av de to.
- Omfang
- Versjon 1 består av åtte blad, fra bl. 2 foliert 2–8; også versjon 2 består av åtte blad, fra bl. 2 foliert 2–6, 8–9, bl. 7 mangler, med tilsvarende tekstlakune.
- Dateringsgrunnlag
- Papir
- Papiret er lyst gulaktig, linjert på rectosiden med svake rødlige striper og med bred overmarg over stripene. Siden måler 203 x 254 mm. Samme papir er brukt i Undsets brev til Dea Hedberg 2. oktober 1912 (Brevs. 348) og til Signe Undset Thomas 3. oktober 1912 (Brevs. 742).
- Ortografi
- I begge versjonene brukes formene ‘av’, ‘ut’ og ‘hadde’, former som Undset gjennomførte fra høsten 1910.
- Trekk ved innholdet
- En vesentlig del av fragmentet består av diskusjon om kvinners kår. Mens Mathea i Mathea-fragmentet ytrer et forsiktig ønske om å studere medisin, er hovedpersonen her, Dorthea, kommet lenger: Hun er underveis i studiet. I et brev til Nini Roll Anker 23. november 1912, etter at Fattige skjæbner er kommet ut, omtaler Undset sin følelse av samhørighet «med de enslige frøkener uten lykke eller med en illegitim og hjemløs lykke» og nevner også medisinstudium: Hun kan godt forstå «at skole eller kontor eller medicinsk embedseksamen eller stemmeret kan erstatte en svært meget – naar man maa slaas paa bare livet for at faa det. Ikke ellers.» I forlengelsen av dette forteller hun at hun har lest bl.a. den amerikanske feministen Charlotte Perkins Gilman. Aschehoug hadde utgitt en oversettelse av Gilmans Man-made World, Verden som manden har indrettet den, og hadde sendt et eksemplar til Undset. Hun hadde lest den ferdig allerede 14. oktober, ifølge brev til Aschehoug samme dato (fotokopi Brevs. 348). Lesningen resulterte i artikkelen «Nogen kvindesaks-betragtninger» i Samtiden senere på høsten. I sakprosa formulerer Undset der en del av de samme tankene som hun lar Dorthea uttrykke, om «den dypeste sympati og agtelse» for kvinnesakskvinnene og deres kamp (Undset 1912a, 541).
- Versjon 1 inneholder en referanse til sagnkretsen om kong Arthur og ridderne av det runde bord («Avalons ø»). Arthur-stoffet hadde fascinert Undset fra barndommen av (Undset 1915b). Borghild Kranes katalog over Undsets boksamling (Ms.4º 3545) viser at Undset i Paris i 1910 hadde skaffet seg en utgave av Thomas Malorys La morte d’Arthur (with an introduction by professor Rhys, London 1908) (jf. Hasnes 2007, 60).
- I versjon 2 inngår en oversettelse av en passasje fra Thomas Otways tragedie Venice Preserved (1682). Otway kan ikke sees å foreligge på norsk eller dansk på Undsets tid, så oversettelsen må være hennes egen, det fremgår også av at hun har rettet i den. Kranes katalog over Undsets boksamling (Ms.4º 3545) har en innførsel på Venice Preserved (ed. by Israel Gollancz, London 1899), med opplysning om at boken ble anskaffet i London i 1912. Eksemplaret finnes fortsatt på Bjerkebæk, det har ingen understrekninger eller notater. Undset nevner verket i et brev til søsteren Signe 3. oktober 1912 (Brevs. 742): «jeg er svært begeistret for det». Til Nini Roll Anker hadde hun et par måneder før (29. juli) skrevet at hun hadde skaffet seg en del eldre engelsk litteratur: «Der er vidunderlige ting imellem i disse gamle engelske tragedier, som allesammen foregaar i det sekstende aarhundredes Italien», og videre, 5. oktober 1912: «Jeg læser engelsk litteratur for alvor nu. Det jeg hittil har overkommet er forfærdelig fængslende – tildels pragtfulde ting», hun trekker frem Webster og «Otways Venice preserved», slikt «vilde man jo alle andre steder regne for klenodier» (Brevs. 171). Oversettelsesarbeidet bevitnes i hennes brev til Georg Brandes 23. mai 1913 (fotokopi Ms.fol. 4272:B av original i Det Kongelige Bibliotek, København), da som noe tilbakelagt: «Jeg har ofte forsøkt at oversætte – nu sidst Otways Venice Preserved og Websters White Devil, men der mangler jeg aldeles evnen, saa det kan desværre ikke bli til noget.»
- Tentativ datering
- Papir, ortografi og innhold peker mot ca. 1912.
