Det faldt mig ind iaftes at gaa ud og se efter vaaren.
Den har staat saa længe og kommer ikke videre. Der var store gule, kvaeblanke knopper paa kastanjerne anden paaskedag allerede, da jeg var nede paa Akershus. De var blit lidt større forleden dag – bare litegran.
Og plænerne i parken var grønnere imorges end før det sidste regnet. Men ikke meget. Der drev et blegt sollys, som sivet ud af rifter og sprækker i det høie skydække, drev udover de bleggrønne plæner og døde inde i de nøgne kroner. De var lysprikket, men prikkerne var saa smaa. Bare den hæggen, som altid grønne[s] først –, stod med slør af løvspræt. Og saa spiræahækkene nedover Homansbyen naturligvis. Men de er altid saa tidlig ude, spiræahækkene. Saa dem regner man da ikke rigtig paa.
Da jeg kom til den porten, hvor jeg skulde ind, stod der en herre og sa farvel til en liden pige. «Tak for følget da,» sa han, «skal du gaa hjem nu da?»
Jeg hørte ikke, hvad hun svarte – bare hendes stemme.
«Hun følger sin far til kontoret hver morgen, den lille pigen» sa elevatormanden, da han kjørte mig op[.]
2Kanske det var den lille pigens stemme, som pludselig fik mig til at gaa ud iaftes og se efter, hvordan det gik med vaaren. Kanske det var den lille lyse stemmen, som var skyld i, at jeg havde længtes hele dagen efter lunken regn fra milde, sølvbræmmede skyer. –
Saa drev jeg udover Drammensveien. – Paa hjørnet af Bygdø allé stod der en kastanje, en ung, liden en, med grønne blade. Den er altid først ude af alle kastanjer her i byen, som jeg ved om. Og der lyste gult solskin gjennem dens krone. Men jeg fik ingen rigtig fornemmelse af vaaren alligevel. Og jeg gik og saa paa folk. Damerne havde straahatter paa, med masser af roser og lyst tyll, og lange, lysstribede vaarkaaber. Halværmer og lange hansker ogsaa. Men jeg lagde bare merke til – hvor let man blir rundrygget i disse lange, løse kaaberne iaar.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
De fire Undset-fragmentene som her utgis for første gang, er alle udaterte. De må være fra en tidlig fase av forfatterskapet, men kan ikke sees å være direkte forarbeider til noen av hennes trykte verk. Alle utgjør de første sidene i noe som kunne blitt en roman, novelle eller skisse.
Mathea-fragmentet skildrer moderne Kristiania-ungdom tidlig i 20-årsalderen. Det korte Vår-fragmentet er en typisk Undset-tekst, med våren som sentralt motiv. De to «De rikes Armod»-fragmentene utgjør to litt ulike versjoner av den samme fortellingen om litteraten og oversetteren Knut Hole og medisinerstudenten Dorthea og deres kjærlighetsforhold.
Fragmentene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.