Lappiske eventyr og sagn fra Varanger

av Just Qvigstad

Forord

De lappiske eventyr og sagn som er trykt i dette bind, er for det meste optegnet av lapper, nemlig:

1. Johan Johnsen Aikio, sjølapp, født i Enare 1855. Hans foreldre flyttet i 1858 til Nesseby. Han er bosatt på Gressbakken i Nesseby på sydsiden av Varangerfjorden. Han optegnet i 1888–1895 for mig eventyr og sagn, nemlig nr. 1. 2. 4. 6. 8. 10. 12. 17. 18. 20–24. 26–28. 30–36. 38. 42. 44–60. 91. 104. 110. 114. 118. 121. 125. 130. 141. 142. 148. 151. 152. 155. 161. 163. 176. 185,1. 186. 188 i denne samling. I 1925 optegnet jeg efter hans fortelling nr. 136. 153. 154. 167. 168. 174,2. 185,2. Tidligere hadde Aikio for sogneprest G. Sandberg optegnet de sagn som finnes oversatt i Qvigstad og Sandbergs «Lappiske eventyr og folkesagn» nr. 28–34.

2. Henrik Olsen Reppen, sjølapp, født 1865, død 1914. Han var bosatt i Reppen i Nesseby på sydsiden av Varangerfjorden. Hans optegnelser opbevares i Finnmarksbiblioteket i Vadsø (nr. 7. 67. 81. 108. 109. 113. 117. 122. 123. 127. 129. 131. 134. 140,2. 149,2. 157. 159. 164. 165. 180).

3. Isak Persen Saba, født i Reppen i Nesseby 1875, død i Vardø 1921, folkeskolelærer. Han optegnet i 1891 for mig lappiske eventyr og sagn (nr. 9. 11. 13. 15. 16. 19. 29. 138. 140,1. 149,1. 173. 184. 190. 196 i denne samling). I sine siste leveår samlet han lappiske folkeminner for Norsk Folkeminnesamling dels i Nesseby, især på nordsiden av Varangerfjorden, dels blandt skoltelappene i Neiden i Sør-Varanger (nr. 3. 25. 37. 39. 40. 61–66. 68–77. 79. 80. 82–90. 92–103. 105–107. 111. 112. 115. 116. 119. 124. 132. 133. 135. 137. 139. 143–147. 150. 156. 158. 160. 162. 166. 169–172. 174,1. 175. 177–179. 181. 182. 189. 191. 192. 194. 195. 197).

Sabas viktigste hjemmelsmenn var:

Gunnar Persen (Pieraš Gunnar), sjølapp, født 1839 (nr. 70,1. 3. 75,2. 80. 88. 89. 93,2. 95,1. 99,2. 100,2. 112. 124. 137,1).

Isak Mattisen (Issak Matte Issak), sjølapp født 1835 (nr. 70,2,4. 72. 99,3,4. 166, 178).

Mattis Mattisen (Akko Mat’te), sjølapp, født 1844 (nr. 76. 92. 111,1,2. 137,2. 194).

Inga Olsdatter (Oles Iŋ’ga), sjølapp, født 1861 (nr. 86. 87. 105,1. 132,1. 147. 182. 191).

Mattis Johan Eriksen (Erik Mat’te Juhan), sjølapp (nr. 73,2. 74. 79. 100,1. 105,2).

Ondre Jakovitsj Romman, skoltelapp i Neiden, født 1857 (nr. 69. 82. 85. 89. 90. 102. 106. 162. 179).

Enkelte eventyr og sagn er optegnet av nordmenn nemlig:

Lensmann Martin Wik, født 1867, i 1888 folkeskolelærer i Nesseby. Han optegnet i 1888 nr. 5. 14. 41. 43. 120 (derav nr. 14 og 41 efter Johan Aikio).

Sogneprest G. Balke optegnet ca. 1888 nr. 78 og 183.

Professor Friis optegnet i 1867 nr. 187.

Efter Henrik Henriksen Bergeby, sjølapp, født 1864, bosatt i Bergeby i Nesseby, optegnet jeg i 1893 nr. 126. 128. 149,3.

Rettskrivningen har jeg efter mitt kjennskap til Varangerdialekten i alt vesentlig normalisert efter professor K. Nielsens system i hans Lærebok i lappisk I (Oslo 1926), dog uten tegn for lang og kort vokal. Om Varangerdialekten kan jeg henvise til min oversikt i «Die lappischen Dialekte in Norwegen», s. 9 f. (i Oslo etnografiske Museums skrifter I, hefte 1). Det bemerkes at ė betegner en mellemlyd mellem e og i, ɛ en mellemlyd mellem e og æ, og at ɛ (‹â) er brukt, hvor optegnerne selv hadde anmerket denne lyd.

Oversettelsen er så nøiaktig som det var mulig, når den ikke skulde bli altfor slepende og unorsk. Ofte har jeg brukt pronomen istedetfor å gjenta substantivet; på andre steder har jeg for tydelighets skyld måttet gjenta substantivet, hvor fortelleren nøide sig med pronomen eller kun verbet i en bestemt person. I den lappiske tekst forekommer ofte sammenblanding av direkte og indirekte tale. Til enkelte stykker hadde I. Saba levert oversettelse; til denne har jeg tatt tilbørlig hensyn. Nr. 39 og 103 har Saba kun levert i oversettelse uten lappisk tekst.

Eventyr og sagn fra Varanger er tidligere utgitt av professor Friis i «Lappiske Sprogprøvera» (1856), nr. 5–12 (s.20–35) og i «Lappiske Eventyr og Folkesagn» (1871), nr. 6. 9. 10. 14. 15 og av sogneprest G. Sandberg i den førnevnte samling, nr. 16–36.

Å påvise de lappiske tradisjoners oprinnelse og vandring er ikke min opgave her. Jeg vil i så henseende henvise til Moltke Moes innledning til Qvigstad og Sandbergs førnevnte samling (= Moltke Moes samlede Skrifter I, s. 133–153, Oslo 1925). Jeg vil dog gjøre opmerksom på at i Varanger har fra eldgammel tid flere nasjonaliteter møttes. De bosittende sjølapper har møttes med fjell-lapper på disses årlige vandringer og med nordmenn i fiskeværene under de store årlige fiskerier. Skoltelappene i Neiden og Pasvik har hatt samkvem med norske fjell-lapper og sjølapper. Efter lappenes beretning holdtes der i gamle dager nær Reppen i Nesseby på sydsiden av Varangerfjorden et «skoltemarked», hvor lappene i Varanger møttes med skoltelapper fra Neiden, Pasvik og Songel. Til Karlebotn marked i Varangerbotn Se om dette marked O. Johnsen, Finmarkens politiske historie, s. 225 og A. Helland, Finmarkens amt I, s. 772. Det var et offentlig marked 1688–1760 og 1831–1899. kom i gamle dager sjølapper fra Varanger og Tana, elvelapper fra Tanadalen, norske og finske fjell-lapper, fiskerlapper fra Enare, finner fra Enare og Utsjok, russer, nordmenn og Torneborgere. Til julemarkedet i Enare kom norske, finske og russiske lapper.

Til Nesseby er der i tidens løp foregått innvandring av lapper, især fra Enare, men også fra Utsjok og Tanadalen. Innvandringen av finner har ikke været sterk; men tidligere kom mange finner for å delta i de store årlige fiskerier.

J. Qvigstad.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Lappiske eventyr og sagn fra Varanger

Boken inneholder 197 eventyr og sagn fra Varanger, i samisk og norsk språkform.

Samlingen ble først utgitt som bind 1 i Qvigstads verk Lappiske eventyr og sagn, som kom ut 1927–29.

Les mer om innsamling og kilder i forordet.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1927 (nb.no).

Les mer..

Om Just Qvigstad

Just Qvigstad var språkforsker, filolog, etnograf, kulturhistoriker, skolemann og politiker. I flere tiår arbeidet han med samisk språk og kultur.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.