Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis

av Sigrid Undset

XI.

Da Vigdis kom ind, var det alt saa sent, at folket var gaat tilsengs. Hun gik lige til sit bur, og Æsa bar frem melk og brød til hende. Mens Vigdis aad og drak, spurgte Æsa, hvordan det stod til med Astrid.

«Du faar se op til hende imorgen,» sa Vigdis, og siden om en stund: «Jeg vandt ikke at komme saa langt ikvæld.»

«Har du gaat dig vild da?» spurgte Æsa.

«Ikke det heller,» svarte Vigdis, og hun taug nu lidt; men derefter sa hun: «Jeg traf Ljot her op i marken og snakket med ham.»

Da sa en kone, som gik der og vasket op alslags kjørrel – hun hed Torbjørg og var gift med husbondskaren paa gaarden:

30«Nu har jeg ikke værre hørt, gaar den her Ljot og ræker ved gaarden – da har han nok ondt isinde.»

«Aa det er vel ikke saa ilde endda,» sa Vigdis og lo.

«Vogt dig for ham du, Vigdis,» blev konen ved, og nu kom hun hen til bænken, «nu siger han vel snart, han har forlokket dig, han og.»

Æsa bad hende tie – «men ha ikke mere snak med Viga-Ljot; ingen kan vide, hvad der kan komme af sligt.»

«Jenten er da ikke barn længer, siden hun er fulde atten aar,» sa Torbjørg. «Hun faar da hellere høre det, saa hun kan vogte sig. Ilde vilde det være, hvis folk var saa dumme, at de trodde det – han har ligget her i bygden og gjort viser, som alle er om Vigdis. Og fra Ljot er den snak kommet, at Kaare har skjæmmet hende – men alle skjønner, han gjør som smaaunger har for vis; de laster det, de ikke kan naa.»

«Ikke har Ljot sagt det,» mente Æsa. «Fra Arnesønnerne er den snak kommet; det er dem som farer rundt bygden og slarver.»

Vigdis sad i bænken, og hun blev rød og bleg, mens de snakket. «Det tror jeg aldrig, at Ljot har sagt et ord om mig,» sa hun.

Da kvad Torbjørg:

«Lindt jeg legte
med lyse haaret,
da nær den væne
jeg sad i bænken.
31Vi to alene –
– stilt var i stuen –.
Det var den kvæld
jeg længst vil mindes.

– Men jeg har aldrig hørt, at Eyolv Arnesøn var skald,» sa hun.

Vigdis svarte ikke noget; da blev Torbjørg ved:

«Store fugle
sad stilt i skogen
– sent det var
paa somren ledet –
Røde bær hun
bød mig af haanden.
Legen var bedre
end fugl at veide.»

«Nu gidder jeg ikke høre flere viser ikvæld,» mælte Vigdis. Hun gik og la sig. Æsa delte seng med hende; hun merket nok, at Vigdis sov ikke stort den nat; men Vigdis laa stille og sa intet.

Dagen efter gik Vigdis ind for Gunnar og satte sig hos ham. Hun spurgte da:

«Hvad svar vilde du gi Ljot Gissursøn, Veterlides frænde, om han kom hid og fridde til din datter.»

«Lad ham først komme hid til gaarden,» svarte Gunnar, «saa skal jeg nok svare ham, saa han mindes det. Men det vogter han sig vel for nu.»

«Den sag mellem ham og Kaare er da forligt,» sa Vigdis.

«Veterlide har forligt sig med Kaare,» svarte 32Gunnar, «men ikke Ljot. Ingen har lønnet mit venskab værre.»

«Han kunde ikke vide det, som har været mellem Eyolv og os,» sa Vigdis.

«Ja nu ved han nok, hvad som har været,» svarte Gunnar, «og mangt som ikke har været. Men nu agter vi, Kaare og jeg, at søge ham paa Hestløkken. Og da skal jeg hugge tandgaren af kjæften hans, saa faar vi se, hvad viser han kan lage da.»

«Det skal aldrig ske –» sa Vigdis i stor angst. Men Gunnar mælte:

«Det skal ikke ske, at du snakker med ham mere, og ikke vil jeg høre mere om ham af dig.»

Vigdis sa intet, men gik ud.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis

Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis kom ut i 1909 og var Sigrid Undsets første historiske roman, inspirert av de gamle islandske ættesagaene.

Handlingen i boken foregår rundt år 1000. Vigdis er høvdingdatter på Vadin, og en stolt og bestemt ung dame. Da den unge islendingen Viga-Ljot gjester Vadin, faller han umiddelbart for henne. Hun er nok også tiltrukket av ham, men ønsker av flere grunner ikke å gifte seg med ham. Da voldtar han henne, og hun blir fylt av hat og hevnlyst.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1909 (nb.no)

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.