Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis

av Sigrid Undset

XVIII.

Vigdis sa:

«Underligst af alt, jeg har hørt, synes mig, at du blev hos trællen, de havde givet dig i vold – 55jeg havde bedt Gunnar, at vilde hester skulde dra ham mellem sig.»

Æsa svarte:

«Det var mere ære for Gunnar at ta en rig og ætstor hustru end holde mig i gaarden. Men mest voldte det, at jeg havde Svarts barn – jeg vilde ikke, de skulde anden gang ta fra mig sønnen min.»

«Du er anderledes sindet end jeg, fostermor,» mælte Vigdis. En stund efter sa hun: «Det var ikke stor glæde, han fik af min mor heller – og mindre blir den vel, naar han hører, jeg har dette barnet.»

«Lad gutten bli, der han er,» sa Æsa, «saa længe Gunnar lever. Siden kan du faa ham til dig og trøste dig med ham. Vi finder vel paa en raad med Kaare.»

Vigdis la hænderne i fanget og saa ned i varmen. «Nu gidder jeg ikke gaa i angst og sorg længer og pønse paa raad,» sa hun, «heller faar jeg ta det værste, og det blir da ikke værre, end det som er.»

Hun tog op klædet, gik til døren og kaldte paa en mand, som stod i tunet og hug ved.

«Bring denne dugen til Skofte,» bød hun, «og sig ham, han skal komme hid endda inat og gi mig igjen det, han fandt sammen med linklædet.»

Derefter gik hun tilbage og satte sig ved aaren. Æsa satte sig overfor hende. Længe talte de ikke; da sa Æsa:

56«Det blir længe, til Skofte kan være her. Det var bedre, vi gik iseng.»

«Gaa da du og læg dig,» svarte Vigdis.

Æsa tidde og blev siddende. Om en stund sa Vigdis igjen:

«Gaa nu du iseng, Æsa.»

Fostermoren hørte paa hendes stemme, at det var uraadeligt at gjøre hende imod; derfor gik hun hen og la sig, men hun sov ikke. Vigdis blev siddende oppe; hun rørte sig ikke, uden hvergang ilden holdt paa at slukne paa aaren, da la hun vedtrær til, og satte sig som før. Og slig led det udover natten, til hanerne begyndte at gale.

En stund efter banket det paa døren.

«Gaa du Æsa og luk op,» bød Vigdis.

Æsa gjorde saa, og Skofte kom ind. Han bar gutten i armen, svøbt ind i en skindfell. Vigdis reiste sig, tog en tyripinde og tændte. Skofte la bort fellen og løftet barnet frem i lyset, da tog det til at skrige, ti det havde sovet til nu.

Vigdis saa paa gutten en stund, men rørte ikke ved ham. Han var liden og tynd for sin alder, med langt mørkt haar og lyse blaa øine. Han var meget lig Ljot.

Skofte satte ham ned paa gulvet, ti han vilde vise, at gutten kunde alt støtte paa fødderne, naar en holdt i ham – men gaa kunde han ikke. Han graat hele tiden og holdt fast i sin fosterfars klær.

Vigdis kastet tyribranden ind i aaren og satte 57sig ned som før. Skofte sa, da gutten ikke vilde tie stille.

«Han skriger, fordi han er søvnig – ellers er han god bestandig.»

«Læg ham ned da,» svarte Vigdis, «ellers vækker han hele gaarden her.»

Æsa tog ham paa armen og vilde bære ham bort til sengen, da sa Vigdis:

«Jeg vil ikke ha ham der – du faar finde et andet sted til ham. Og du, Skofte, faar gaa op i stuen og lægge dig. Jeg skal lønne dig bedre for dette, end den gutten er værd.»

Æsa la barnet i bænken og sig selv hos ham. Vigdis blev siddende oppe hele natten.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis

Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis kom ut i 1909 og var Sigrid Undsets første historiske roman, inspirert av de gamle islandske ættesagaene.

Handlingen i boken foregår rundt år 1000. Vigdis er høvdingdatter på Vadin, og en stolt og bestemt ung dame. Da den unge islendingen Viga-Ljot gjester Vadin, faller han umiddelbart for henne. Hun er nok også tiltrukket av ham, men ønsker av flere grunner ikke å gifte seg med ham. Da voldtar han henne, og hun blir fylt av hat og hevnlyst.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1909 (nb.no)

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.