Søfuglen (1836)

Trykt i Den Const. 1836 12/8 nr. 194 som avslutning på prosastykket «Skizzer fra Frankrige (Litteratur. La Morgue.)» Diktet ble senere tatt inn i Digte, mens prosastykket først ble trykt på ny i SS, og da uten diktet. Siste linje i diktet, «der boer den stumme Fisk,» har en annen form i Den Const.: «iblandt de stumme Fisk.» Noe bestemt sagn som kan ha gitt utgangspunktet for diktet, kjenner utg. ikke til. Sjøfuglene spiller en rolle i romantisk diktning, fordi de hører hjemme i flere elementer. En tilknytning til JSWs dikt kan en antakelig finne i H. C. Andersens eventyrspill Agnete og Havmanden, 1834, med havdypsymbolikk og et visst innslag av sjøfuglmotivet. Det er alminnelig antatt at diktet har gitt impulsen til hovedsymbolet i Ibsens Vildanden, 1884. Strofeform: halvert hildebrandstrofe, som «En Erindring», Lie § 524.

En Vildand svømmer stille
ved Øens høie Kyst,
de klare Bølger spille
omkring dens rene Bryst.

En Jæger gaaer og bøier
sig i den steile Ur,
og skyder saa for Løier
det smukke Kreatur.Kreatur] skapning, dyr. Ordet kan være valgt med hentydning til den eldre form (før 1819) i Rom. 8,22: «creaturet sukker», jfr. Stagnelius’ dikt «Kreaturens suckan».

Og Fuglen kan ei drage
til Redens lune Skjød,
og Fuglen vil ei klage
sin Smerte og sin Nød.

Og derfor taus den dukker
dybt i den mørke Fjord,
og Bølgen kold sig lukker,
og sletter ud dens Spor.

I Søens dybe Grunde
groer Tangen bred og frisk,
derunder vil den blunde:
der boer den stumme Fisk.I Den Const. 1836 12/8 nr. 194 står: «iblandt de stumme Fisk.»

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.