1528–1575
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Han vokste opp hos Norges første protestantiske biskop, Mester Geble, som sendte ham til København og Wittenberg der han studerte til prest. Årene i Danmark og Tyskland var med på å prege Absalons senere forfatterskap. Som lærer brukte han, etter tysk praksis, skuespill for å gjøre historien levende for elevene sine. Vi kan derfor si at Absalon er den første kjente teaterregissøren i Norge.
Absalon var en av de såkalte Bergenshumanistene. De interesserte seg for renessansens ideer og idealer. Under renessansen fikk kirken mindre plass i kunsten og interessen for eldre historie våknet. Verkene Bergenshumanistenes skrev, hadde en politisk funksjon. Gjennom kjennskap til historie og naturforhold skaffet myndighetene seg den kunnskapen de trengte om landet som skulle styres fra Danmark.
Absalons dagbok fra perioden 1552-71 er den viktigste kilden til viten om livet i Bergen i siste halvdel av 1500-tallet. Dagboken ble først utgitt i 1858, så den har ikke hatt noen betydning i Absalons samtid. Historieverket Om Norgis Rige var sannsynligvis skrevet på oppdrag og var kjent gjennom avskrifter lenge før det ble trykt i 1781. Verket bygger blant annet på sagaoversettelsene til Mattis Størssøn.
Absalon skrev dansk med norske innslag. Tekstene har vært en viktig kilde i utforskningen av det dansk-norske skriftspråket.
Les mer i Store norske leksikon
Les mer i Norsk biografisk leksikon