1745–1816
Johan Nordahl Brun utga verk innenfor ulike sjangere (skuespill, dikt, salmer og viser). Mest kjent er han for påskesalmen «Jesus lever, Graven brast», for den patriotiske drikkevisen «For Norge, Kiempers Fødeland» og Bergens bysang «Udsigter fra Ulriken» (bedre kjent som «Jeg tog min nystemte…»).
Han var medlem i Det norske Selskab i København (etablert i 1772, formelt stiftet i 1774) som var en litterær selskapsklubb for nordmenn. Medlemmene av Det norske Selskab var Norgespatrioter. Med sitt fokus på norsk historie, bøndene og norsk identitet peker de frem mot nasjonalromatikken på 1800-tallet.
«For Norge, Kiempers Fødeland», som ble en slags nasjonalsang for de norske studentene i København, ble skrevet i 1772. Omtrent samtidig utga han Zarine, som er en av de første originale danske tragediene etter fransk-klassisk mønster. Kort etter utga han en ny tragedie: Einer Tambeskielver. Også den er skrevet etter fransk-klassisk mønster, men skiller seg ut ved at emnet er hentet fra norsk historie. Stykket ble ansett for å være for norsk-patriotisk og ble derfor ikke satt opp på teatret i København.
I 1774 ble han sogneprest i Korskirken i Bergen, og fra 1804 til sin død i 1816 var han biskop i Bergens stift. På samme måte som Grundtvig og Bjørnson forente Nordahl Brun sin kristne tro med fedrelandskjærligheten. Selv om han var en entusiastisk beundrer av alt norsk, var han trofast mot den danske kongemakten og sterkt imot unionen med Sverige. Han støttet danske prins Christian Frederik som konge i Norge og sørget for at stortingsrepresentantene fra Bergen møtte med bundet mandat i spørsmålet om union med Sverige (dvs. de skulle stemme nei). Men autoritetstro som han var, aksepterte han den nye unionen når den først ble et faktum.
Les mer i Store norske leksikon
Les mer i Norsk biografisk leksikon