Ronald Fangen

1895–1946

Ronald Fangen var forfatter, journalist, kritiker og debattant. Han var en sentral skikkelse i den norske offentligheten fra 1915 til han døde i 1946.

Fangen debuterte i 1915 med romanen De svake, og ga ut tre romaner til i løpet av de fire neste årene. På 1920-tallet skrev han skuespill (Syndefald (1920), Fienden (1922), Den frie søn (1923), Den forjættede dag (1926)), flere av dem ble oppført på Nationaltheatret. Fra 1929 vendte han tilbake til romanen og publiserte hele ni romaner i perioden 1929–1945. De mest kjente romanene er Duel (1932), En kvinnes vei (1933) og Mannem som elsket rettferdigheten (1934).

Som journalist og redaktør (Verdens Gang, Ukens revy, Litteraturen, Tidens Tegn, Vor Verden) deltok Fangen ivrig i den offentlige debatten. I tillegg skrev han artikler og essays og holdt en rekke taler. I 1934 sluttet Fangen seg til den såkalte «Oxford-bevegelsen». Han uttalte seg tidlig kritisk om fascismen i Tyskland og ble arrestert av tyskerne under krigen. Fangen skrev om fengselsoppholdet i I nazistenes fengsel 1940–1941 (utgitt først i 1975), og romanen En lysets engel (1945) handler også om nazisme.

1928–1933 var han leder av Den norske forfatterforening.

Les mer:
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon
Wikipedia
Lokalhistoriewiki

Alle forfattere