Claus Frimann

Claus Frimann vokste opp i Selje i Nordfjord. I 1768 avla han teologisk embetseksamen og ble kapellan i Volda. Etter åtte år der reiste han til København for å søke nytt embete. Han tilhørte en stund Det norske Selskabs krets i København. I 1780 ble han sogneprest i Davik i Nordfjord og bodde der til han døde.

Friman skrev salmer og andaktsbøker, men er mest kjent for sin verdslige diktning. Sitt gjennombrudd som dikter fikk Frimann mens han bodde i Volda, med diktet «Fieldet Horneelen i Norge» (1776). Frimann var en folkekjær dikter og kalles gjerne «allmuens sanger» på grunn av sine skildringer av folkeliv, bygder og kystmiljøer. I 1788 ga han ut samlingen Poetiske Arbeider, Almuens Sanger, som nok er hans mest kjente verk, kom ut i 1790 og tre år senere kom samlingen Den syngende Søemand. Hans mest kjente dikt er «Den norske Fisker» («Ondt ofte lider den Fiskermand») og «Under Indsegling igien til Norge».

Les mer:
Norsk biogrfaisk lekiskon
Store norske leksikon
Wikipedia

Tilgjengelig tekst i boskelskap.no:
Den syngende Søemand