Kristofer Janson

Kristofer Jansson var prest, forfatter og målmann. Han ga ut en rekke litterære verk, men også artikler og religiøse skrifter. Mange av bøkene hans ble oversatt til andre språk, og noen er også blitt filmatisert, for eksempel romanen Marit Skjølte (1868, filmatisert som Brudeferden i Hardanger 1926). I 1876 ble Janson den første landsmålsforfatter som fikk statens dikterlønn.

Janson vokste opp i en velstående familie i Bergen. I 1859 dro han til Christiania for å studere teologi. I studietiden kom han i kontakt med både Aasmund O. Vinje og Ivar Aasen, og begynte å bruke landsmålet i sine tekster. I 1866 debuterte han med Fraa Bygdom, og to år senere, i 1868, kom Marit Skjølte og Han og ho. Jansons språkskifte var først og fremst sosialt begrunnet, i solidaritet med bønder og småkårsfolk.

I 1868 giftet han seg med Drude Krog og sammen ble de en del av Christopher Bruuns folkehøyskolebevegelse, først i Gudbrandsdalen og så i Gausdal. I mange år bodde de på Solbakken ved Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad.

Janson var en liberal teolog, og etter hvert falt han i unåde hos Christopher Bruun på grunn av sine liberale synspunkter og ble i 1878 bedt om å forlate folkehøyskolen. I årene mellom 1879 og 1893 oppholdt han seg i USA, først som foreleser og deretter som ordinert prest. I mange av bøkene han skrev i USA (for eksempel i Præriens saga fra 1885 og Sara fra 1891) ser man en tydelig kirkekritikk.

Etter at Janson kom tilbake til Norge i 1893 grunnla han unitarkirken Broderskabets Kirke, og han fortsatte å gi ut det religiøse tidsskriftet Saamanden som hadde blitt startet i Minneapolis.

Les mer:
Norske biografisk lekiskon
Lokalhistoriewiki
Wikipedia

Ukjent opphavsperson, ukjent datering. Lastet ned fra Wikimedia Commons (public domain).

Tilgjengelig på bokselskap.no:
Han og ho