1870–1924
Nils Kjær var, som en av de første i norsk litteraturhistorie, skribent på heltid. Han anmeldte litteratur og teaterforestillinger og skrev reisebrev, essays og epistler for avisene. I tillegg skrev han fem skuespill og noen noveller.
Kjær vokste opp i Holmestrand og fullførte gymnaset der. Som 20-åring reiste han til Kristiania for å studere, men det ble med bare to års studier. I Kristiania ble han kjent med kritikeren Carl Nærup og ble en del av den kunstneriske og litterære kretsen rundt ham, en krets som av og til ble kalt «pjolterintelligentsiaen». Med i kretsen var også Nils Collett Vogt, Gunnar Heiberg, Jens Thiis og Sven Elvestad m.fl.
I sine ungdom var Kjær aktiv målmann og fikk artikler trykt i Arne Garborgs avis Fedraheimen. Men etter hvert ble han mer og mer kritisk til målsaken og engasjerte seg sterkt i språkdebatten og kampen mot samnorsken.
Som skribent og kritiker var han opptatt av alle tidens store temaer: politikk, kvinnekamp, religion, språk og frihetskamp. I hans mest kjente skuespill, Det lykkelige valg fra 1913, driver han gjøn med de fleste av disse temaene.
Mange av Kjærs artikler, essays og epistler er utgitt samlet: Fremmede Forfattere (1895), Bøger og Billeder (1898), I forbigaaende (1903), Smaa epistler (1908), Nye epistler (1912), Svundne somre (1920) og Siste epistler (posthumt 1924).
Les mer:
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon
Wikipedia