Jonas Lie

Jonas Lie regnes som en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie og den moderne romanens far i Norge. Han har dessuten hatt stor betydning for utviklingen av romansjangeren i Norden.

Juristen Jonas Lie ble en forfatter som satte søkelyset på forhold i samfunnet som burde endres. Han debuterte i 1866 og frem til 1905 kom det omkring 30 utgivelser. Verkene dekker alle sjangere og er alt fra fantasifulle til strengt realistiske skildringer. Det store gjennombruddet kom i 1870 med romanen Den Fremsynte. I 1880- og 1890-årene ga han ut mange familieromaner fra overklassen. Derfor fikk han tilnavnet «hjemmenes dikter». Særlig romanen Familien paa Gilje fra 1883 har bidratt til det. Siden Jonas Lie brukte «den indirekte metoden», nemlig å vise med eksempler fremfor å si rett ut hva han mente, fikk han ord på seg for å være «snill» og litt kjedelig. Livsslaven og Kommandørens Døttre regnes som naturalistiske romaner, som viser hvordan arv og miljø kan bestemme skjebnen til individet. Jonas Lie deltok ivrig i diskusjonen om kvinnesaken, som han så på som en del av en større demokratidebatt.

Fra 1874 fikk Jonas Lie diktergasje fra Stortinget. Han fikk svensk-norske kong Oscar 2s belønningsmedalje i gull og ble ridder av St. Olavs Orden for litterær fortjeneste.

Les mer:
Store norske leksikon
Norsk biografisk leksikon
Wikipedia

Jonas Lie, stikk av Hans Peter Hansen i Illustreret Tidende, nr. 790, 1874.
(Wikimedia Commons, public domain)

Tilgjengelig i bokselskap.no:
Den Fremsynte
«Et Hvaljag» og «Finmarksvidden»
Familien paa Gilje
Fortællinger og Skildringer fra Norge
Kommandørens Døttre
Livsslaven
Lodsen og hans Hustru
Tremasteren «Fremtiden»
Trold I
Trold II
Udmeldt af Klubben

Brevvekslingen mellom Kitty L. Kielland og familien Lie 1884-1908