Rudolf Nilsen

Rudolf Nilsen har en enestående posisjon i norsk lyrikk. Mange av hans kampdikt for arbeiderbevegelsen er tonesatt og noen fungerer som kampsanger blant unge radikale den dag i dag. Han skrev også «bydikt», små kjærlighetserklæringer til byen (spesielt østkanten i Oslo), bymenneskene og bylivet.

Nilsen debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, en samling som er preget av den revolusjonære stemningen som rådet både i Norge og i andre deler av Europa på 1910- og 1920-tallet. Med en bakgrunn fra Oslo østkant, journalistyrket og den radikale delen av arbeiderbevegelsen brukte han diktningen som et redskap for ideer og idealer.

I januar 1926 var han i Sovjetunionen, og inntrykkene han fikk der preget hans neste diktsamling, På gjensyn, som han utga senere det året. 19. juni 1926 kom to av Nilsens hoveddikt på trykk i to forskjellige aviser – «Revolusjonens røst» i Norges Kommunistblad og «Nr. 13» i Arbeiderbladet, og han etablerte seg da for alvor som arbeiderbevegelsens dikter.

I 1929 ble han alvorlig syk under en reise i Europa og han døde i Paris i april samme år. Han etterlot seg en påbegynt diktsamling, Hverdagen, som ble utgitt posthumt.

Les mer:
Store norske leksikon
Norsk biografisk leksikon
Wikipedia

Rudolf Nilsen, ca. 1925. Ukjent opphavsmann, trykt i Samlede dikt, 1935. Lastet ned fra Wikimedia Commons (public domain).

Tilgjengelig i bokselskap.no:
På gjensyn
Utvalgte dikt 1925-29