Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Hun debuterte med dagboks- og ekteskapsromanen Fru Marta Oulie i 1907. Det egentlige gjennombruddet som forfatter kom med samtidsromanen Jenny i 1911, og romanens åpenhet omkring kvinners seksualitet skapte skandale.

Undset var en sterk og tydelig samfunnsdebattant. Hun deltok ikke bare i diskusjonen omkring kvinnesaken, men også i spørsmål omkring religion og nazismens menneskeforakt. I Hitlers Tyskland ble det Undset skrev forbudt, og i Norge hadde hun mange konfrontasjoner med den nazistvennlige forfatteren Knut Hamsun. Da krigen kom til Norge i april 1940 flyktet hun til USA, der hun fortsatte kampen for Norge og mot okkupasjonsmakten.

I 1928 ble hun hedret med nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i storverkene om Kristin Lavransdatter (Kransen (1920), Husfrue (1921) og Korset (1922)) og Olav Audunssøn (Olav Audunssøn i Hestviken (1925) og Olav Audunssøn og hans børn (1925)). Prisen donerte hun til veldedige formål. I 1922 ble hun tildelt diktergasje av Stortinget. I 1947 mottok hun storkorset av St. Olavs Orden.

Les mer:
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon
Wikipedia

Alle forfattere