Henrik Wergeland

Til tross for at Henrik Wergeland døde bare 37 år gammel er han blant våre aller mest produktive forfattere. I dag er han nok best kjent som lyriker (og 17. mai-togets «far»), men Wergeland skrev også en rekke skuespill, artikler og debattinnlegg. Ofte omtales han som Norges «nasjonalskald».

Det er vanlig å skille mellom ungdomsdiktningen og den mer modne diktningen fra midten av 1830-tallet. Ungdomsdiktene er ofte politiske og grensesprengende i både form og stil. De er blitt kritisert (av blant andre Johan Sebastian Welhaven) for å være «rå» og «kaotiske». Det mest omfattende verket i denne perioden er Skabelsen, Mennesket og Messias fra 1830, som handler om menneskeslektens opprinnelse og historie.

Fra midten av 1830-årene blir Wergeland mindre politisk i diktningen og han legger mer fokus på form. Man kan også se en glidning mot idéen om kunstens grensesprengende natur og kunsten som høyeste norm («kunsten for kunstens egen skyld»). Dette kommer tydelig fram i Jan van Huysums Blomsterstykke fra 1840. Mange av diktene fra denne perioden er sentrallyriske «meg selv»-dikt (f.eks. «Mig selv»), men han skrev også en rekke hyldnings- og minnedikt i denne perioden.

Men Wergeland var ikke bare dikter. Han var også historiker, politiker, journalist, folkeopplysningsmann, filolog, botaniker og teolog. Han ivret for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark og ønsket en fornorskning av språket ved å ta opp ord fra dialektene. På flere punkter ble han en forløper for Knud Knudsen og for rettskrivningsarbeidet på 1900-tallet. Hans mest kjente artikkel om språkutvikling er «Om norsk Sprogreformation» fra 1832 (først trykt i 1835). Som folkeopplyser reiste han rundt omkring i landet og hjalp til med å bygge opp boksamlinger (folkebiblioteker).

I 1844 ble Wergeland alvorlig syk, men fortsatte å skrive. Blant annet fullførte han diktringen Jødinden og skrev selvbiografien Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk. Noen av hans mest kjente dikt, «Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» og «Den smukke Familie» ble skrevet på dødsleiet i 1845.

Litteraturhistorisk hører Wergeland hjemme i Romantikken. Men hans ideologi er sterkt preget av 1700-tallets opplysningstid og hans nasjonalitetsbegrep er i slekt med de franske revolusjonære i 1789 («frihet, likhet og brorskap»).

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon

Les mer på sidene «wergeland 2008», laget av Vest-Agder fylkeskommune og Nasjonalbiblioteket i forbindelse med 100-jubileet i 2008.

Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
Skabelsen, Mennesket og Messias (1830)
Utvalgte dikt (1833-45)
Brevene til Amalie (1838-45)
Jan van Huysums Blomsterstykke (1840)