På denne siden har vi samlet alle verkspresentasjonene i bokselskap.no. Verkene er sortert alfabetisk.
Kilder:
I Nasjonalbibliotekets samling finnes det et lite hefte med tittelen XII Engels Danse (Mus.ms. 8634). Heftet inneholder tekstlig beskrivelse av danser og noter til dansemusikk. Denne NB kilder-utgaven inneholder transkripsjoner av både dansebeskrivelsene og melodiene, ved henholdsvis danseforsker Elizabeth Svarstad og musikkhistoriker Margrethe Støkken Bue.
I tillegg til transkripsjonene av de tolv engelskdansene er utgaven utstyrt med to innledninger: Svarstad har skrevet om manuskriptet, engelskdanser og dansebeskrivelsene, og Bue har skrevet om melodiene.
Se faksimile av manuskriptet på nb.no.
Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.
Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader – 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.
Thomas P. Krags roman Ada Wilde ble først utgitt i 1896 og er en roman om kjærlighet, svik og ensomhet.
Ada Wilde vokser opp i beskyttede omgivelser sammen med faren på Vorregård. 19 år gammel forelsker hun seg i løytnant Carsten Stahl. De gifter seg og får en sønn, men livet blir ikke helt slik Ada håpet på.
Se faksimiler av førstetrykket fra 1896 (nb.no)
Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.
Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rikmer et hovedtema.
Skuespillet Aino ble utgitt i 1900 og oppført på Nationaltheatret året etter.
Hovedpersonen Aino lever et stille liv i huset til sin pleiemor, frøken Lisinka Lenner. Hun drømmer om et mer innholdsrikt liv, og når to menn dukker opp i livet hennes, den livsglade Inge Lenner og den deprimerte og ensomme Francesco Andersen, må hun velge retning.
Se faksimiler av førstetrykket, 1900 (nb.no).
Den naturalistiske romanen Albertine handler om den troskyldige og glade, men fattige sypiken Albertine som forføres og voldtas av politifullmektig Winther. Etter voldtekten forandrer Albertine seg og hun havner på «skråplanet». Hun ender som prostituert i Kristiania.
Albertine kom ut i 1886 og var et skarpt innlegg i datidens moraldebatt. Boken ble beslaglagt og førte til en voldsom diskusjon om offentlig prostitusjon. Striden omkring romanen bidro til avskaffelsen av den offentlige prostitusjon i Norge.
Krohg brukte Albertine-motivet også i flere malerier, det mest kjente Albertine-bildet er nok «Albertine i politilægens venteværelse».
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1886 (nb.no)
Denne utgaven av Amtmandens Døttre følger førsteutgaven fra 1854/55.
Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman, men også den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme.
På Camilla Colletts tid rådet et kvinneideal som tilsa at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, ikke tale offentlig, ikke få utdanning, men konsentrere seg om oppgaven som sin manns hustru og barnas mor. Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg, det talentet skulle de benytte seg av til familiens beste. Samtidig tilsa 1800-tallets kvinneideal at kvinner ikke selv skulle avsløre hvem de eventuelt måtte ønske å gifte seg med. I Amtmandens Døttre demonstrerer Camilla Collett at et slikt kvinne- og kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes fordi det verken er en verdsettelse av kvinner eller kjærlighet. I stedet fører idealet til at kvinner lærer å ofre seg for andres lykke.
Se faksimiler av 1. utgave, 1854/55 (nb.no)
Denne utgaven av Amtmandens Døtre følger tredjeutgaven fra 1879.
Romanen ble første gang utgitt i 1854/55, men romanens virkningshistorie er i stor grad knyttet til tredjeutgaven fra 1879 fordi de senere utgavene av romanen er basert på tekstgrunnlaget derfra.
Til tredjeutgaven er det foretatt en rekke utskiftninger av ord slik at språket følger den pågående fornorskningsprosessen i tiden. I tillegg er det foretatt omfattende innholdsmessige endringer. De får konsekvenser for forståelsen av Georg Kold. Hans bakgrunn blir betraktelig utdypet, som følge av det blir romanhandlingen rykket frem noen år og forankret i en historisk virkelighet. Fem fotnoter understreker virkelighetsforankringen. Collett skrev også et forord til utgaven, der hun tilbakeviser den tidligere kritikken av romanen.
Angsten ble utgitt i 1910, under eget navn (i motsetning til de fleste av Elvestads verker som ble utgitt under pseudonym). Romanen er selvbiografisk og kan leses om en psykologisk studie.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Annikken Præstgaren kom første gang ut i 1900. Boken handler om 16 år gamle Annikken, som synes overgangen fra barn til voksen er vanskelig.
Annikken har vokst opp i en liten by på sørlandskysten. Hun og søskenflokken har hatt en fri og lykkelig barndom, med mye lek og moro. Men hun oppdager at voksenlivet som hun snart skal inn i setter nye krav og forventninger til henne, og hun stritter i mot så godt det går. Annikken ønsker å være seg selv, og blir derfor ofte kalt «rar», men mange setter pris på hennes snillhet og modighet.
I romanen Arbeidsfolk fra 1881 setter Kielland kritisk søkelys på byråkratiet. Med humor og ironi skildrer han et departementsvesen som ikke gjør stort annet enn å sende papirbunker fra den ene til den andre. Han går også til angrep på dobbeltmoral og umoral.
Som i Garman & Worse er bokens persongalleri stort og uten en tydelig hovedperson. Og også i denne romanen er det et såkalt «kardinalkapittel», hvor Kielland lar naturen belyse handlingen i boken.
Boken fikk blandet mottakelse i samtiden, mange mente at Kielland denne gang var for krass og direkte i sine skildringer.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1881 (nb.no)
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Denne utgivelsen inneholder en oversikt over André Bjerkes arkiv i Nasjonalbibliotekets samling, ett av de største og mest innholdsrike forfatterarkivene i samlingen. I arkivet finnes korrespondanse, arbeidsdokumenter og private dokumenter.
Oversikten er laget i forbindelse med Bjerke-jubileet 2018.
Denne utgivelsen inneholder en oversikt over Ebba Haslunds arkiv i Nasjonalbibliotekets samling. I arkivet finnes korrespondanse, dagbøker, manuskripter og andre papirer fra tidlig barndom til sen alderdom. Det favner et århundre preget av dramatiske hendelser og stor utvikling.
Arkivmaterialet er av interesse ikke bare for biografer, historikere og litteraturvitere, men for alle som er opptatt av norsk kultur- og offentlighetshistorie.
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Arne ble utgitt i 1859 og var Bjørnsons andre bondefortelling. Stemningen er mørkere og tyngre enn i den første bondefortellingen, Synnøve Solbakken. Handlingen er lagt til et trangt bondemiljø. Fortellingen handler om Arne Kampen og hans lengsel etter å reise ut, men er også en kjærlighetshistorie.
Den lille romanen har flere innskutte sanger, blant annet den kjente «Ingerid Sletten».
Arne var en radikal bok for sin tid og fikk blandet mottakelse. Særlig mente A.O. Vinje at boka var for «rå». Den kjente danske litteraturkritikeren Georg Brandes mente at Arne var den meste interessante av Bjørnsons bondefortellinger.
Se faksimiler av førstetrykket fra 1859* (nb.no)
*Det står 1858 på førstetrykkets tittelblad fordi trykkingen ble påbegynt i 1858 – før fortellingen var ferdigskrevet.
Temaet for Atlanterhavet er en flygning som kun arrangeres for å øke opplagstallene i en avis. Det skapes en voldsom og kunstig interesse for noe trivielt, og skuespillet er et oppgjør med tidens sensasjonsjournalistikk. Lest i dag er stykket overraskende aktuelt.
Atlanterhavet regnes likevel ikke for å være et vellykket stykke og ble ingen suksess da det ble satt opp for første gang på Nationaltheatret i 1932. Nordahl Grieg var aldri fornøyd med stykket. Han
ville at dette stykket og En ung mands kjærlighet skulle utgå av forfatterskapet hans.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Hovedkildene til Grunnlovens tilblivelseshistorie er Eidsvollsforsamlingens håndskrevne protokoller. Noen få trykte dokumenter reflekterer også forsamlingens arbeid, men siden det medbrakte trykkeriet ikke fungerte som planlagt, måtte Eidsvollsmennene selv møysommelig skrive ned de viktigste arbeidsdokumentene underveis. Uten dette håndskrevne materialet og deltagernes private opptegnelser og brev ville bildet av begivenhetene i april-mai 1814 vært såre tørt og ufullstendig.
I denne boken tar Oddvar Vasstveit for seg fire kilder: en dagbok og tre grunnlovsavskrifter. Dagboken og den ene grunnlovsavskriften er gjengitt i sin helhet. Boken er første bok i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
I vanleg daglegtale er det ikkje så nøye om orda vi bruker er litt uklåre. Vi forstår kvarandre likevel utifrå samanhengen og meininga med samtala. Når vi skal sortere eit material, blir det derimot viktig at omgrepa er klåre og at vi er einige om kvar grensene mellom dei går. Slik er det også med viser og songar.
Denne utgåva er eit hjelpemiddel for dei som skal klassifisere vokal folkemusikk, men den omfattar og fleire omgrep enn dei ein treng til klassifisering.
Velle Espeland er kanskje den her i landet som kjenner dei ulike formene for vokalsong best. Espeland arbeidde som dagleg leiar i Norsk visearkiv frå stiftinga i 1983 fram til 2014 då arkivet vart ein del av Nasjonalbiblioteket.
Den unge Ragna Størk reiser fra Nord-Norge til hovedstaden for bli lærerinne ved folkeskolen. Hun er inspirert av sin tante Kari, som også er lærerinne, og de er begge idealistiske og oppofrende i lærerrollen.
Regine Normanns Barnets tjenere kom ut i 1910. Romanen skildrer miljøer Normann hadde lært å kjenne gjennom sitt arbeide som lærer. Hun var levende opptatt av barn og barnekultur.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1910 (nb.no)
Barrabas ble oppført på Nationaltheatret 26. oktober 1927 og var Nordahl Griegs teaterdebut. Stykket fikk en lunken mottakelse blant kritikerne og ble heller ingen publikumssuksess.
I stykket er Barrabas en voldelig opprører med støtte i befolkningen, som lider under det harde romerske styret. Den sentrale konflikten står mellom Barrabas’ voldelige opprør og Jesus’ ikke-voldelige budskap. Fariseerne tror ikke på det pasifistiske budskap til Jesus. De konspirerer mot han og stykket ender med at folket krever at Pontius Pilatus løslater Barrabas.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Romanen tar opp motsetningen mellom det tradisjonsbundne embetsmannslivet og kunstneres og intellektuelles friere livsførsel. Hovedpersonen Benedicte har sett på nært hold hvordan forskjellig verdi- og livssyn kan gjøre et samliv vanskelig. Når hun møter en mann med en annen bakgrunn enn hennes holder hun derfor tilbake.
Benedicte Stendal ble første gang utgitt i 1909 og er Nini Roll Ankers gjennombruddsroman.
Se faksimiler av 2. utgave fra 1926 (nb.no)
Med Billeder fra Midnatsolens Land fikk Magdalene Thoresen sitt virkelige gjennombrudd. Til tross for at hun hadde et stort forfatterskap bak seg og også hadde oppnådd et slags gjennombrudd med Billeder fra Vestkysten af Norge i 1872, følte hun seg ikke verdsatt som forfatter i Norden. Men Billeder fra Midnatsolens Land fikk stor og positiv oppmerksomhet både i Danmark, i Norge og til en viss grad også i Sverige. Selv den kritiske Edvard Brandes, den liberale avisen Politikens mest innflytelsesrike kritiker, fant at dette var et godt arbeid, enestående i sitt slag.
I boken beskriver Thoresen reisen til og oppholdet i Finnmark 1881-1882. Den dramatiske kampen mellom lys og mørke, liv og død som preget naturen der nord, og menneskets kamp mot naturkreftene, gjorde sterkt inntrykk på henne. Hun beskriver også ulike kulturforhold.
Se faksimiler av 1. utgave, bind 1, 1884 (nb.no).
Se faksimiler av 1. utgave, bind 2, 1886 (nb.no).
Sommeren 1871 la Magdalene Thoresen ut på en sjøreise over Skagerrak og videre oppover langs norskekysten til Bergen. Hun bodde hos noen venner i Bergen i noen uker før hun fortsatte ferden nordover. Reisens egentlige mål var å gjense Sunnmøre, og det ble også høydepunktet for henne. Der besøkte hun bl.a. Herøy, hennes første bosted i Norge.
Etter turen reiste hun ikke straks tilbake til København som hun først hadde tenkt, men ble boende i Christiania og begynte på boken om reisen. Arbeidet med boken tok lengre tid enn hun hadde håpet, og i april 1872 vendte hun tilbake til København. Der fikk hun arbeidsro og i løpet av sommeren og høsten samme året fullførte hun boken, som kom ut desember samme år.
Thoresen gir levende beskrivelser av natur og folkeliv, og hun benytter seg av en personlig reportasjestil som virket ny og som ble populær i samtiden.
Se faksimiler av 1. utgave, 1872 (nb.no).
I årene 1904–19 ga Tryggve Andersen ut en rekke noveller og fortellinger. Samlingen Bispesønnen og andre fortællinger fra 1907 inneholder fem noveller.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1907 (nb.no).
Brevsamlingen inneholder ca 400 brev fra korrespondansen mellom Bjørnson og mange av hans danske kontakter i årene 1854-74.
Brevene som er tatt med, er tatt med for å belyse forholdet mellom Bjørnson og Danmark eller hans holdning til teater, litteratur, politikk eller religion. Korrespondanse som er veldokumentert fra andre sammenhenger, er utelatt. Som brevskriver var Bjørnson ikke først og fremst kunstner. Brevene er derfor språklig sett ikke like gjennomarbeidet som de skjønnlitterære verkene. Tvert i mot skrev han sin hjertens mening og ga fryktløst og direkte uttrykk for hva han mente, som oftest for å overbevise mottakeren om et bestemt standpunkt.
Spalten «Bladsjaa» dukket opp for første gang i det tredje nummeret av Vinjes avis Dølen (07.11.1858), og for siste gang i nummer seks av den siste årgangen (06.02.1869). Disse tekstene var kommentarartikler som tok for seg aviser og avisdebatter. Som både redaktør og journalist for ukeavisen Dølen (1858-1870) fulgte Vinje med på både den nasjonale og den internasjonale pressen i samtiden.
I denne tekstkritiske utgaven blir alle bladsjå-artiklene for første gang utgitt samlet, redigert av Kristian Lødemel Sandberg, og utstyrt med innledning, tekstredegjørelse, tekstkritisk apparat og navnekommentarer.
Utgaven gis ut av Det norske språk- og litteraturselskap, med støtte fra Norsk kulturråd.
Blind-Anders kom ut i 1924 og inneholder ti fortellinger. Her møter vi igjen Anders fra I blinda (2. bok i serien Juvikfolke). Blind-Anders har blitt en gammel mann som holder seg mye for seg selv. Men av og til kan han lokkes ut og da kommer det gjerne en fortelling, enten fra hans eget liv eller et eventyr.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1924 (nb.no).
Hans Mathæus Refsum (1859–1936) var en pionér innen bokbinderfaget og bokkunst i Norge. Denne publikasjonen gir gjennom rik fotografisk dokumentasjon innsikt i Refsums kreative og teknisk svært innovative produksjon av dekorerte forsatser og bokovertrekk på både papir og tekstil.
Bildeutvalget er basert på eksemplarer i Nasjonalbibliotekets samling, i tillegg til et begrenset utvalg fra samlinger i Nasjonalmuseet, Universitetsbiblioteket i Bergen og i privat eie.
Utgaven gis ut i Nasjonalbibliotekets fagressursserie NB tema.
Tekstkritisk og kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1883, supplert med varianter fra kapitlene som ble publisert som føljetong i Fedraheimen i 1882.
Hovedpersonen i romanen, bondesønnen Daniel Braut, fanges i en negativ spiral av fattigdom, lav selvtillit og en streben etter å være noe større og bedre enn hva han er født som. Han studerer til prest, men ønsket om å bli prest er drevet av et ønske om økt status og rikdom. Garborg skildrer brutalt hvordan Braut hele tiden svikter sitt opphav, og dermed sin egen identitet, ved å endre språk, klær, oppførsel og navn.
Romanen var et tydelig innlegg i diskusjonen om klassesamfunnet og vakte stor oppmerksomhet i samtiden.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1883 (nb.no)
Samlingen Bortsat ble utgitt i 1906 og inneholder tre fortellinger: «Bortsat», «Heimgaave-kua» og «Kjærligheds-roden».
Som i debutromanen Krabvaag hentet Normann stoff fra sitt eget liv til fortellingene.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1906.
Brand ble skrevet i Italia i 1865. I over et år hadde Ibsen slitt med å få stoffet ned på papiret, men da han oppga tanken om et episk dikt til fordel for et skuespill, gikk skrivingen mye lettere. Han beholdt imidlertid diktformen, og hele skuespillet er skrevet på rim. Boken kom ut i mars 1866 og fikk en overveldende mottakelse både blant leserne og kritikerne. Ibsens nye forlegger i København, Frederik Hegel, var ikke forberedt på suksessen og måtte sende ut nytt opplag hele fire ganger i løpet av det første året.
Stykkets hovedperson, presten Brand, er en ung mann som stiller kompromissløse krav til både seg selv og andre. For ham må tro og liv henge sammen. Men hans idealistiske krav fører til konflikter og i løpet av stykket vender den ene etter den andre ham ryggen. Og også for hans familie får kravene og valgene hans tragiske konsekvenser.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Samlingen inneholder nesten 200 av Sigbjørn Obstfelders brev. Utvalget kan deles inn i tre grupper: brev til venner fra gymnasietiden (Peder Blix, Andreas Nielsen m. fl.), brev til venner og støttespillere fra gjennombruddstiden omkring 1890 (Jens Thiis, Ragna Dons, Dagny Bang m. fl) og brev til kunstnervenner (Ellen Key, Andreas Aubert, Johanne Dybwad m. fl).
Særlig brevene til vennene og støttespillerne fra gjennombruddsperioden er intime og åpenhjertige, og samlet gir utvalget et godt bilde av mennesket og dikteren Obstfelder.
Brevene er hentet fra Arne Hanneviks bokutgave fra 1966 (Det norske språk- og litteraturselskap/Gyldendal, Oslo), se faksimiler av boka (nb.no).
Elisabeth Koren (1832–1918) utvandret til USA med sin mann Vilhelm Koren (1826–1910) høsten 1853. Vilhelm skulle være prest i Iowa for et stort antall norske innvandrere som hadde etablert seg som bønder vest for Mississippi.
Denne samlingen inneholder de 53 bevarte brevene som Elisabeth Koren sendte hjem til familien i Larvik i årene 1853–1858. I brevene skildrer hun reisen fra Norge til USA, området de kommer til og det nye livet som immigrant, prestefrue og etter hvert mor.
Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av det vi betegner som «Amerikabrev». Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA.
Elisabeth Koren (1832–1918) utvandret til USA med sin mann Vilhelm Koren (1826–1910) høsten 1853. Vilhelm skulle være prest i Iowa for et stort antall norske innvandrere som hadde etablert seg som bønder vest for Mississippi.
Denne samlingen inneholder de 93 bevarte brevene som Elisabeth Koren sendte hjem til familien i Larvik i årene 1859–1867. Gjennom fire av de åtte årene som brevene dekker, raser en grufull borgerkrig. Den slår selvsagt inn her og der, slik spørsmålet om slaveri gjør det, men det er hjemmet, barna, mannens prestegjerning, og familien i Larvik som hun aldri skal se igjen, som fyller alle brevene.
Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av det vi betegner som «Amerikabrev». Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA.
Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.
Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.
Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.
Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.
Samlingen inneholder 33 brev skrevet av Camilla Collett i perioden september 1863 til september 1864 da hun var på sin første lengre reise etter at hun ble enke i 1851. I perioden bodde hun i København, Berlin og Paris.
Brevene gir et bilde av hennes hverdagslige gjøremål, hennes økonomiske bekymringer og hennes litterære ambisjoner under utenlandsoppholdet. Men reisen var også et vendepunkt i Colletts liv, korrespondanse og forfatterskap, og den ble på mange måter starten på hennes liv som omreisende forfatter.
Alexander Kielland skrev ikke kun skjønnlitteratur. Han brevvekslet flittig med familie, venner, forlaget og andre forfattere. I brevene kan man lese om personlige seire og nederlag, forholdet han hadde til språk, skrivekunsten og temaene han tar opp i bøkene sine.
Brevene er også i seg selv små kunstverk, der han med en snert av ironi dyrker språklig eleganse. Noen brev valgte han å utgi selv, andre er utgitt i ettertid i bokform. Samlingen fyller 4 bokbind og teller ca. 1800 brev.
Henrik Wergeland traff Amalie Sofie Bekkevold våren 1838 og forelsket seg straks i henne. Diktene i diktsamlingen Poesier er inspirert av henne og beskriver forelskelsens forskjellige stadier. De ble forlovet i august samme år og giftet seg i april 1839. Også senere dikt er skrevet til henne og forholdet dem imellom er beskrevet i selvbiografien Hassel-Nødder (utgitt posthumt i 1845).
Boken Brevene til Amalie inneholder de bevarte brevene fra Henrik til Amalie. Disse er kommentert av Leiv Amundsen og satt inn i en historisk og biografisk sammenheng.
Les mer om Henrik og Amalie på nettstedet «wergeland 2008»
Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense utkom i 1519 og regnes som de første trykte bøkene i Norges bokhistorie. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, og skulle dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge og erstatte alle de gamle håndskrevne bøkene som var vanskelige å lese og hadde foreldet innhold.
Den ene boken er en enhetlig messebok for hele Norge (Missale Nidrosiense), mens den andre er en håndbok som den enkelte prest skulle forholde seg til når han gjennomførte de syv tidsbestemte liturgiske seremonier gjennom døgnet (Breviarium Nidrosiense). På denne måten hører de to bøkene sammen.
I denne utgaven publiseres fem brev fra Camilla Collett til Bjørnstjerne Bjørnson. Disse brevene er, bortsett fra en side av et brev fra Bjørnson til Collett, trolig det eneste som er bevart av deres kortvarige korrespondanse. Forholdet mellom de to ble stadig kjøligere og i det siste brevet tar Collett et oppgjør med Bjørnson.
Marius Wulfsberg har skrevet innledning om brevenes forhistorie og det han kaller en «historie om uvennskap». Mette Refslund Witting har stått for det filologiske arbeidet med utgivelsen.
Brevet til Arne Garborg 20. desember 1887 (NB Brevs. 140) er det eneste kjente bevarte originalbrev fra Karen Sundts hånd. I brevet presenterer Sundt seg for Garborg som en «Fremskridtkvinne»; en selvbevisst pioner og kvinnelig avisredaktør til venstre i det politiske landskapet.
Sundt tenkte nok at Garborg var på linje med henne ideologisk og politisk, og hun håpet tydeligvis også å utvikle en nærmere relasjon til den ti år yngre forfatteren. I alle fall håpet hun at han ville bruke hennes livshistorie i en ny roman.
Camilla Collett og Henrik Ibsen traff hverandre i 1872 da hun oppsøkte ham i Dresden. Møtet førte til et langvarig vennskap mellom Collett og ekteparet Ibsen.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m. Der er også alle Ibsens kjente brev tilgjengelig.
Brevene fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen forteller om et vennskap bygget på gjensidig respekt.
Brevene inneholder dessuten gode beskrivelser av Camilla Colletts omflakkende liv i Europa. Reiselivets utfordringer som avgangstider, billettsystemer, togkomfort, overnattingssteder m.m. beskrives utførlig, og livet som dikter i frivillig eksil trer tydelig frem.
I denne utgaven publiseres alle Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen i sin helhet. Boken er andre bok i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.
Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.
Jonas Lie og Henrik Ibsen traff hverandre i 1849 da de begge var elever ved Heltbergs «studentfabrikk» i Kristiania. Vennskapet varte livet ut, til tross for at de store deler av tiden bodde på forskjellige steder. Mye av korrespondansen dem imellom er nok tapt, men noe er bevart. Her er Ibsens kjente brev til Jonas Lie samlet. Lies brev til Ibsen kan leses i tre-bindsverket Jonas Lie Brev 1851-1908, utgave ved Anne Grete Holm-Olsen, Det norske språk- og litteraturselskap, Novus, Oslo 2009.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m. Der er også alle Ibsens kjente brev tilgjengelig.
Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1911–1918, til sammen 44 brev.
Det første brevet er skrevet i januar 1911. Da var Undset hemmelig forlovet med kunstmaleren Anders Castus Svarstad (1869–1943). 1911 er også året da hun opplevde stor suksess med romanen Jenny og fikk seg en ny og fortrolig venninne i Anker. Det siste brevet er fra desember 1918. Høsten/vinteren 1918 tok ikke bare første verdenskrig slutt, men den var også starten på slutten for det tradisjonelle samlivet mellom Undset og Svarstad.
Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1919–1924, til sammen 49 brev.
Brevene i denne perioden handler om etableringen av Bjerkebæk, verdenssuksess som forfatter med trilogien om Kristin Lavransdatter (1920–1922) og store endringer i det praktiske og i det åndelige liv. Det er de nære tingene, barnas og stebarnas ve og vel og oppdragelse, moren og søstrene, som står i sentrum.
Sigrid Undset (1882–1949) og Nini Roll Anker (1873–1942) hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. I denne utgaven presenteres det som er bevart av brev sendt fra Undset til Anker i årene 1925–1940, til sammen 46 brev.
Mot slutten av 1920-årene tronet Sigrid Undset på høyden av sin forfattergjerning. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av norsk middelalder i bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Noen år senere, fra 1936, ble hun en uredd og kompromissløs leder av Den norske Forfatterforening, fram til hun flyktet til USA i april 1940.
Breva frå den norske rettshistorikaren, statsøkonomen og politikaren Ebbe Hertzberg (1847–1912) til hans danske ven, juristen Poul Andræ (1843–1928), er eit heilt unikt materiale i norsk samanheng, og gir også i europeisk perspektiv eit svært sjeldan innblikk i korleis to personar ved hundreårsskiftet 1900 oppfatta sitt eige likekjønna begjær i lys av nye omgrep som «homoseksuell», «kontrærseksuell» og «urning».
Tretten av breva frå Hertzberg til Andræ er bevart, og oppbevart på Nasjonalbiblioteket (Brevs. 222a). Breva er her transkribert og utstyrt med forklarande fotnotar av Runar Jordåen ved Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Breva sin kjeldeverdi er svært høg; dei stammar frå ein periode då me veit veldig lite om den skeive historia. Dei er ei kjelde til mange ting: til Hertzbergs oppfatning av eigen seksualitet og til den verda av likekjønna relasjonar han oppsøkte både i Noreg og utanlands.
Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.
Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Christine «Kitty» Lange Kielland (1843–1914) var nest eldste barn i en søskenflokk på seks, bestående av tre sønner og tre døtre. Dagmar Kielland (1855–1931) var den yngste. Kitty reiste til Karlsruhe i Tyskland på nyåret i 1873 for å få undervisning i malerkunsten og var etter dette ikke fast bosatt i Stavanger. Dagmar ble værende fram til hun 14. august 1879 giftet seg med Olaf Skavlan (1838–1891), professor i litteraturhistorie.
Brevvekslingen som presenteres her, er på i alt 20 brev/fragmenter, alle eid av Nasjonalbiblioteket (NB). 15 av disse er skrevet av Kitty, mens 5 er skrevet av Dagmar. Søstrene skrev jevnlig til hverandre, i hvert fall fram til Kitty sent i livet ble for syk. Dessverre er ikke alle brevene bevart. At kun 5 av Dagmars brev til Kitty er bevart, kan nok skyldes at Kitty ofte flyttet og dermed ikke tok vare på alle brevene hun mottok. Brevbunkene som gjengis her er i ubalanse når det gjelder mengde mens de i virkeligheten antakelig var mer i likevekt.
Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Eilif Peterssen (1852–1928) møtte Kitty L. Kielland (1843–1914) for første gang i Karlsruhe høsten 1873. Kielland var nyankommet, mens han hadde siden 1871 studert ved kunstakademiet under professor Hans Gude. Dette ble starten på et livslangt vennskap og også samvær som kunstnerkolleger.
Brevvekslingen som presenteres her er på i alt 42 brev, alle eid av Nasjonalbiblioteket (NB). 29 brev er skrevet av Kitty L. Kielland, mens 13 er skrevet av Eilif Peterssen. Ut fra korrespondanse kan vi lese at Kielland og Peterssen jevnlig skrev til hverandre, i hvert fall fram til hun sent i livet ble for syk. Men det er også tydelig at ikke alle disse brevene er bevart. Det er med andre ord en ubalanse i brevbunkene som gjengis her, mens de i virkeligheten trolig var mer i likevekt.
Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Vennskapet mellom Kitty L. Kielland (1843–1914) og familien Lie startet i godt voksen alder. Kitty var rundt 40 år, både Jonas (1833–1908) og Thomasine (1833–1907) var akkurat 10 år eldre. De møttes i Paris, et sted hvor mange av datidens norske kunstnere innen ulike disipliner søkte til i lengre eller kortere perioder, for utdannelse og inspirasjon.
Det er i alt 20 brev/fragmenter som utgis her, alle eiet av Nasjonalbiblioteket (NB). 19 av disse er skrevet av Kitty L. Kielland til medlemmer av familien Lie. Motsatt vei kjenner vi til kun ett brev som er bevart, skrevet av Jonas Lie. Brevenes innhold veksler mellom det private og ytringer om hendelser i tiden.
Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
I 1907 utga Ragnhild Jølsen novellesamlingen Brukshistorier, med fortellinger som f.eks. «Felelaaten i Engen», «Bare en liten Stein» og «En Don Juan». Det er særlig denne utgivelsen som for ettertiden har gitt Jølsen en plass i norsk litteraturhistorie.
Novellene viser på mange måter overgangen fra nyromantikk til nyrealisme i norsk litteraturhistorie. De gir realistiske skildringer av et industrimiljø likt det hun selv vokste opp i i Enebakk, og språket til personene i historiene gjengis på dialekt fra Enebakk-traktene. Men fortellingene er også preget av en fantasi og et humør som minner om novellene Hans E. Kinck skrev et tiår tidligere. Også hos Jølsen finner man en blanding av overnaturlige krefter, slektsdeterminisme og menneskelige drifter.
Samlingen ble godt mottatt i samtiden. Litteraturkritikerne mente at den virkelighetsnære fremstillingen i novellesamlingen var et uttrykk for litterær modenhet hos den unge forfatteren.
Bygmester Solness ble utgitt i 1892, året etter at Ibsen flyttet tilbake til Norge etter 27 år i utlandet. Som de fleste Ibsen-skuespillene er også dette stykket samfunnskritisk, men Ibsen er i denne perioden på vei fra realismen mot symbolismen.
Skuespillet handler om den aldrende byggmesteren Halvard Solness. Solness er en mektig mann i hjembyen, men suksessen har kommet på bekostning av andre. Han er redd for å miste sin posisjon og forsøker derfor å hindre de yngre konkurrentene i å etablere seg. En dag kommer den unge Hilde Wangel (datteren til Doktor Wangel i Fruen fra Havet) til byggmesterens hus. Hun utfordrer Solness og får ham til å granske seg selv og sitt liv. Imidlertid overvurderer Solness seg selv, og stykket ender tragisk.
Det er vanlig å anta at figuren Hilde Wangel ihvertfall delvis er basert på de tre unge kvinnene som spilte en rolle i Ibsens eget liv på denne tiden: Emilie Bardach, Helene Raff og Hildur Andersen.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Bøger og Billeder kom ut i 1898. Samlingen inneholder åtte essays om litteratur og kunst som tidligere hadde stått på trykk i tidsskriftene Kringsjaa og Ringeren og i avisene Morgenbladet og Verdens Gang.
I essayet «Werther» tar Kjær for seg Johann Wolfgang von Goethes brevroman Den unge Werthers lidelser. I «Henrik Ibsen» forsøker han å besvare spørsmålet «Hvorfor er Henrik Ibsen fremfor nogen bleven Tidens og Verdens Digter?». De øvrige tekstene handler om italiensk kunst, August Strindberg, den franske filosofen René Descartes, den belgiske forfatteren Maurice Maeterlinck, den tyske renessansekunstneren Albrecht Dürer og E.T.A. Hoffmann, som var en av de mest betydningsfulle tyske forfatterne i romantikken.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1898 (nb.no)
Cafe Boddu er den første essaysamlingen utgitt på samisk. Den er den første boken i en serie på tre. Også første nummer er delt i tre avdelinger; å lete etter Sápmi, å finne Sápmi, og å finne fram i Sápmi. Boken inneholder 11 essays av ulike samiske forfattere. Alle artiklene omhandler samisk identitet og tilhørighet ut fra ulike perspektiv, og alle har en kritisk tilnærming til temaet. Som eksempler kan nevnes at den samiske kunstneren Synnøve Persen betrakter det samiske samfunnet med et kunstnerblikk, språkforsker Nils Jernsletten spør hva som er samiske verdier, mao. hva det er som gjør en same til en same, stedsnavnsforsker Kaisa Rautio Helander ser på samiske stedsnavns betydning, mens pedagogen Asta Balto skriver om kjønnsrollemønstre i Sápmi og dokumentarist John T. Solbakk vurderer litteraturanmeldernes vurderinger av samisk litteratur. Andre temaer er om det er mulig å bevare sin samiske identitet uten å kunne språket, og om hvilke utfordringer det samiske samfunnet står overfor med den raske teknologiske utviklingen vi ser.
Redaktør for boken er Harald Gaski. Gaski er forfatter og litteraturviter ved UiT – Norges arktiske universitet. Han har vært sentral i oppbyggingen av samisk litteratur som akademisk disiplin, og i 2006 mottok han den samiske språkprisen Gollegiella.
Boken utgis med tillatelse fra forlaget Davvi Girji ved Jan Helge Soleng, redaktør Harald Gaski og fra alle bidragsytere eller deres etterkommere og rettighetshavere.
Amalie Skrams første roman, Constance Ring, ble utgitt i 1885 for Skrams egen regning i kommisjon hos Olaf Huseby. Amalie Skram hadde året før sendt manuskriptet til Frederik Hegel i det danske Gyldendal Forlag (forlaget til Henrik Ibsen, Alexander Kielland og mange av samtidens norske forfattere), men han takket nei fordi han mente romanen inneholdt for dristige skildringer.
Romanen handler om den unge Constance som har giftet seg med den mye eldre Ring. Samlivet er ulykkelig, først og fremst på grunn av manglende forståelse mellom Ring og fruen. Da Ring dør gifter Constance seg på ny, denne gang med husvennen Lorck. Dette samlivet er i starten vellykket, men etterhvert fører den manglende forståelsen mellom kjønnene igjen til ulykke og død.
Som i flere av de senere romanene kritiserer Skram i Constance Ring samtidens dobbeltmoral og hvordan det finnes ett sett med leveregler for mennene og et eget sett for kvinnene. Hun kritiserer også mødre (og tanter) for å ikke forberede sine døtre (og nieser) på livet som venter dem som gifte fruer.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1888 (nb.no).
Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis – Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.
Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.
Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.
Denne utgaven av Pavels dagbok fra årene 1812 og 1813 følger Ludvig Daaes utgave fra 1889. Den er delt inn i tre deler: 1) dagboksnotater fra et opphold i Bergen våren 1812, 2) dagbok fra resten av 1812, og 3) dagbok for 1813. Utgaven er utstyrt med innledning og kommentarer av Espen S. Ore.
Claus Pavels dagbøker fra 1812 og til han ble biskop i Bergen i 1817 viser mange nærbilder av det norske politiske miljøet på denne tiden. Han skildrer stort og smått i tiden og kommer med til dels skarpe personkarakteristikker.
Claus Pavels dagbøker fra litt før 1814 og til han ble biskop i Bergen i 1817 viser mange nærbilder av det norske politiske miljøet på denne tiden.
I dagboken fra 1814 skildrer han stort og smått i tiden og kommer med til dels skarpe personkarakteristikker. Pavels deltok ikke selv i Eidsvoldsforhandlingene, men fulgte arbeidet tett fra sidelinjen og engasjerte seg sterkt for norsk selvstendighet og Christian Frederik.
Se faksimiler av Claus Pavels Riis’ utgave fra 1864 (nb.no)
1833, 1840, 1850, 1851, 1852, 1854, 1856
Halfdan Kjerulfs dagbøker gir et unikt innsyn i Kjerulfs liv og Norges musikkliv og kulturhistorie.
Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet. Det er bevart 19 dagbøker og 3 reisejournaler.
1808, 1809, 1810, 1811, 1812, 1811, 1814, 1815
Christiane Korens dagbøker fra årene rundt 1814 er blant våre viktigste tidsbilder fra denne perioden. Dagbøkene sirkulerte i vennekretsen, der Christiane Koren ble omtalt som «Moer».
Dagbøkene inneholder smått og stort fra Korens hverdagsliv og skildrer alle sinnstemninger fra dyp sorg til stor glede. De viser også at hun var et engasjert menneske, både når det gjaldt kulturliv og politikk. Den spente politiske stemningen setter også sitt preg på dagbøkene. Blant vennene som leste dagbøkene var Claus Pavels og Frederik Schmidt.
Danserinden (1918) var Hanna Butenschøns femte og siste roman, i likhet med hennes øvrige romaner og tre dramaer utgitt under psevdonymet Helene Dickmar.
Romanen handler om en bunn ulykkelig kvinne, som lever i et nesten bokstavelig talt drepende ekteskap. Den unge prestefruen er nærmest ektemannens slave, må underkaste seg hans vilje i ett og alt, og undertrykke sin sterke kunstneriske trang.
Som undertittelen «af dr. Gerhard B.s efterladte optegnelser» antyder, er romanen skrevet som en jeg-fortelling, nærmest i form av noen kommenterte erindringer med en liten rammefortelling.
Sven Elvestads uhyggefulle roman De fortaptes hus kom ut i 1912.
Handlingen utspiller seg i og rundt repslagerens hus, hvor flere av byens fattige bor. Rett ved huset blir en ung kvinne funnet skutt og drept. Har husets beboere noe med drapet å gjøre? Og hvorfor viser den merkelige mannen som nylig har flyttet inn i huset, så stor interesse for mordet?
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1912 (nb.no).
Dekorert papir har gjennom 400 år vært et av de mest tilgjengelige og benyttede utsmykningsmidler i Europa. Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Denne publikasjonen åpner døren til dekorert papirs vidunderlige verden. Her får du en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling.
Romanen Dengang – ble først utgitt i 1912 og ble et gjennombrudd for Regine Normann. Handlingen er lagt til Nord-Norge og fortellingen er en kjærlighetshistorie om presten Jochum Telman og Margrete Christensdatter Maarsund og deres umulige kjærlighet.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1912.
Fortellingen Den Eensomme av Andreas Munch kan kalles en kort roman eller en lang novelle. Den ble først trykket som føljetong i Den Constitutionelle fra mars til juni 1846 med tittelen «Uddrag af en gammel Students Papirer», men kom i bokform med ny tittel, «Den Eensomme. En Sjælehistorie» senere samme år. I 1855 ble den tatt med i Munchs utgivelse Digte og fortællinger.
Den Eensomme handler om Johannes, også kalt «Eremiten», som kommer fra fattige kår og er «keitede», «mistænksom» og «indesluttet». Jeg-personen og Johannes treffes først da de begge er elever i Christiania, men mister kontakten med hverandre når begge reiser fra byen. 15 år senere treffes de igjen i en liten fjellbygd, hvor Johannes arbeider som huslærer.
De fleste forbinder nok tittelen Den forsvundne pølsemaker med filmen fra 1941 med Leif Juster i hovedrollen, og få vet at filmen er basert på en komisk detektivroman skrevet av Lorentz Normann Kvam under pseudonymet Rocambole Pedersen. Boken Den forsvundne pølsemaker ble utgitt i 1919.
Se faksmiler av boken på nb.no.
Den Fremsynte (1870) er en fortelling om handelsmannssønnen David Holst som sliter med sykdom og sorg. Men romanen inneholder også mange innslag om Nordlands geografi, folkeliv, sagn og myter.
Romanen ble Jonas Lies gjennombrudd som forfatter (han hadde tidligere gitt ut diktsamlingen Digte). Den fikk en svært god mottakelse og måtte trykkes opp i flere nye opplag i løpet av det første året. Lie ble berømt, fikk stipend og reiste til Roma med familien for å bli dikter på heltid.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1870 på nb.no.
Samlingen Den lykkelige alder kom ut i 1908 og inneholder fire noveller: «Et halvt dusin lommetørklær», «Den lykkelige alder –», «En fremmed» og «Drøm –». Alle fire novellene handler om jenter/kvinner som lengter etter noe, det være seg et bedre liv, kjærlighet eller et silkelommetørkle.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1908.
På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.
Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.
Den Politiske Kandstøber ble oppført første gang på Den Danske Skueplads i 1722. Karakterkomedien er et av Holbergs mest spilte stykker.
Kannestøper Herman von Bremen er veldig interessert i politikk og i stedet for å ta vare på håndverksvirksomheten og familien holder han og likesinnede til stadighet politisk råd, kalt «Collegium Politicum», på verthuset. Problemet er imidlertid at ingen av dem har politisk innsikt eller noen mulighet for reell politisk innflytelse. Byens råd bestemmer seg for gi kannestøperen en lærepenge og innbiller ham at han er byens nyutnevnte borgermester.
Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.
Se faksimiler av F.L. Liebengbergs utgave fra 1888 (nb.no)
Romanen Den som henger i en tråd ble utgitt i 1935. Boka regnes som en av de beste norske arbeiderromanene.
I romanen skildrer Anker en gruppe syersker på en konfeksjonsfabrikk i en vestlandsby. De har hardt arbeid, men tjener dårlig og har få rettigheter. Hovedpersonen i romanen, Karen Anna (ofte kalt «Karna»), forsørger både seg selv og moren. Hun er først skeptisk til arbeiderbevegelsen, men etter hvert tar hun initiativ til samhold og streik.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1935 (nb.no).
Skuespillet Den sterkere ble skrevet i 1895 og publisert i tidsskriftet Samtiden i 1896. Det handler om lidenskap, mistro og destruktiv kjærlighet.
Stykket er kort og intenst, handlingen strekker seg over to korte akter og det er bare tre personer på rollelisten. Knut og Siri Tonder har vært gift noen år, men forholdet deres bærer preg av mistro og misforståelse, noe som kommer tydelig fram når Siris tidligere forlovede, Tor Rabbe, plutselig dukker opp.
I 1925 ga Oskar Braaten ut komedien Den store barnedåpen. Stykket ble en stor suksess, og ble også noen år senere filmatisert (Norges første lydfilm, 1931).
«Fabrikkjentene» Alvilde, Toralfa og Georgine har alle fått barn utenfor ekteskap. De ønsker å døpe barna, men blir skremt bort av den strenge og «kristelige» kapellan Storm. Sammen med Dobbelt-Petra og en del andre melder de seg ut av kirken i protest – til sogneprestens og kirketjener Evensens store fortvilelse.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1925 (nb.no)
Diktsamlingen Den syngende Søemand ble utgitt i 1793 og inneholder 25 sjømandsviser og -dikt pluss diktet «Mindesang om den allerførste Norske Ostindiedfarer».
Blant diktene er det kjente «Under Indsegling igien til Norge».
Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Sigrun Okkenhaugs roman Den vene skåla kom ut i 1935. I boken tar Okkenhaug opp temaer som tro og tvil, ensomhet, skam, ansvar og ikke minst abort.
Vi følger Ranveig, også kalt «Vesla», gjennom barndom og ungdom og inn i voksenlivet. Hun vokser opp i lensmannsgården Landsem med en far som er «fritenker» og en tante som er svært religiøs, noe som tidlig får Ranveig til å gruble over både liv og religion. Da kjæresten Arvid må reise til Amerika for å søke lykken og faren dør omtrent på samme tid, må Ranveig ta ansvar for eget liv og egne handlinger.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1935 (nb.no).
De Nygifte ble utgitt i 1865. Handlingen er lagt til en embetsfamilie i samtiden. Axel og Laura er nygifte, men de er ikke helt enige om hvordan parlivet og ekteskapet skal fungere. Skuespillet er det første realistiske, borgerlige nåtidsdrama i norsk litteratur.
Stykket hadde urpremiere på Kristiania Theater 20. desember 1865 (under forfatterens egen ledelse) og ble også oppført i København og Stockholm.
De røde dråber er et modernistisk drama i fire akter av Sigbjørn Obstfelder. Skuespillet ble først utgitt i 1897.
Stykket starter med en fest til ære for kjemikeren og vitenskapsmannen Odd Berg, som med sin forskning har gjort det mulig å åpne en fabrikk i hjembyen. Men Berg selv tviler på prosjektet og er redd for at industraliseringen vil skape tomrom i samfunnet.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1897 (nb.no)
Romanen De svake ble utgitt første gang i 1915 og var Ronald Fangens debutverk.
Homofili er et sentralt tema i boken, og Fangen var en av de første som tok opp dette temaet i norsk litteratur. Men vel så mye handler romanen om ensomhet, isolasjon og følelsen av utilstrekkelighet.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1915 (nb.no)
Romanen Det gyldne Bæger kom første gang ut i 1910.
Asta Steinegger er lei av det overflatiske livet hun lever blant Kristiania «beste» borgere og drømmer om frihet. Hun bryter ut av «det gode selskap» og kommer inn i en radikal kunstnerklikk. Der møter hun den sjarmerende journalisten Gustav Klemm, men finner ut at hun kanskje ikke heller vil finne lykken i det «frie» livet og den «frie» kjærligheten han og klikken forfekter.
Romanen kom ut i en revidert utgave i 1922.
Se fakismiler av førsteutgaven fra 1910 på nb.no.
Skuespillet Det lykkelige valg fra 1913 er en politisk samfunnssatire. Stykket er Nils Kjærs mest kjente verk.
Hovedpersonen, stortingsmann Celius, er en selvopptatt og opportunistisk mann. Ved stortingsvalget blir han utfordret av Lavinia Celius (hans egen kone), og i konflikten som oppstår driver forfatteren gjøn med det politiske systemet og flere av tidens stridstemaer: kvinnesak, målsak, avholdssak.
Se faksimiler av utgaven fra 1931 (nb.no)
Det satiriske skuespillet Det ny System ble utgitt i 1879. Det ble satt opp i Berlin samme år, men først i 1886 ble det spilt i Norge for første gang (Christiania Theater).
Stykket handler om motsetningene og konfliktene mellom den yngre generasjon og det det gamle byråkratiske embetsveldet. Handlingen utspiller seg i et ingeniørmiljø.
Se faksimiler av 1. utgave, 1878 (nb.no).
Det store nashorne ble utgitt i 1900 og inneholder 14 mer eller mindre frittstående fortellinger om fire gutter: Paal og Kolbein «fraa aust i stova» og Gunnar og Andres «fraa vest i stova». De fire vennene er stadig på jakt etter eventyr, gjerne inspirert av historiene og bildene de har sett i bladet Almuevennen, men havner ofte i trøbbel.
Boken er korrekturlest og tilrettelagt av Bachelor-studenter i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet høsten 2019.
Farsen De snorrige Fættere er en typisk 1700-tallskomedie og byr på komiske figurer, forviklinger og pussigheter i Holbergs ånd.
Enken Frue Dormin vil gifte seg igjen, men hvem av de tre merkelige fetterne skal hun velge? Leander, som ler eller gråter om hverandre hele tiden, kaptein Meerskum, som alltid snakker sjømannsspråk og helst vil være til sjøs, eller verdensmannen von Spradenfeldt, som flotter seg med franske gloser og anekdoter fra Paris? Frue Dormins framtid står på spill, og det gjør også framtiden til Leanders tjener Jens og Frue Dormins kammerpike Lise.
Stykket gjorde suksess både i Danmark og Norge og ble oppført en rekke ganger både i Falsens levetid og utover 1800-tallet. I 2007 ble stykket satt opp i Kristiansand i anledning av Det Dramatiske Selskabs 220-årsjubileum.
Romanen Det svake kjøn regnes som Nini Roll Ankers hovedverk. Fortellingen følger Veronica Maimans liv og familie og skildrer hennes sterkt religiøse oppvekst i Oslo, hennes vennskap og forhold. I ungdommen er Veronica forlovet med en radikal medisinstudent, men hun gifter seg senere med den fanatisk strenge presten Vargen og flytter nordover med ham. Boka er sterkt kritisk til kirkens konservative og undertrykkende side, og skildrer kvinners tanker, følelser og livsmuligheter i lys av dette.
Romanen ble først utgitt i 1915. Denne utgaven følger den reviderte utgaven fra 1924.
I Nasjonalbiblioteket finnes nærmere 600 brev etter Harriet Backer. I denne boka har kurator ved Nasjonalmuseet Vibeke Waallann Hansen og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anne Melgård valgt ut 54 av disse brevene, fra en tidsperiode på like mange år.
Brevene i boka vitner om Backers sentrale posisjon innen norsk kunstliv og bekrefter betydningen av kollegiale nettverk. De er en kilde til kunnskap om hva Backer selv mente om kunst, litteratur og andre samfunnsforhold, og synliggjør hvor viktig hun var i arbeidet med å etablere et profesjonelt og likestilt norsk kunstliv. De sier også noe om hvem som var viktige for hennes kunstneriske virke og karriere, og hvem som stod henne nær i privatlivet. Backer var også selv en viktig støtte og veileder for andre kunstnere, ikke minst for de yngre.
De unge døde inneholder essays om seks engelske lyrikere som alle døde unge: John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron fra begynnelsen av 1800-tallet, og Rupert Brooke, Charles Sorley og Wilfred Owen fra begynnelsen av 1900-tallet.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I 1938 utga Gabriel Scott den nyrealistiske tendensromanen De vergeløse med undertittelen Et barns historie. Romanen er en samfunnskritisk skildring av myndighetenes behandling av et lite barn som med makt blir fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem.
Boken ble et viktig innlegg i samfunnsdebatten. Den satte søkelyset på barns rettigheter og tok et krast oppgjør med barnehjemmenes behandling av de forsvarsløse og forlatte barna. Barneportrettene er skildret med innlevelse og sikrer romanen en plass i norsk litteraturhistorie. Romanen ble filmatisert i 1939.
Diktsamlingen Digte ble utgitt i 1871 og var Ibsens eneste (utgitte) diktsamling. Samlingen består av 55 dikt, ordnet i rekkefølge av Ibsen selv. 32 av diktene hadde tidligere vært publisert i aviser og som småtrykk, 6 av diktene er hentet fra skuespillene.
Digte kom i 8 utgaver i Ibsens levetid og var en svært populær bok. Nye dikt kom til i de senere utgavene. Versjonen i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1871.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter m.m.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.
Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.
Les Hilde Bøes innledning og kommentarer
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Samlingen Digte ble utgitt i 1887 og inneholder 38 dikt, f.eks. «Til Bjørnstjerne Bjørnson», «En Sommernatsdrøm», «Andreas Munch» og nye versjoner av noen av diktene fra den første diktsamlingen, Digte af en Dame (1860): «Til Ham», «Min Brudgom» og «Fire Bogstaver».
Samlingen inneholder en rekke kjærlighetsdikt, men også en del leilighetsdikt skrevet til spesielle anledninger.
Digte af en Dame kom ut i 1860. På tittelbladet stod det ikke noe forfatternavn, bare «udgivne ved Bjørnstjerne Bjørnson». Samlingen inneholder 14 dikt, f.eks. «Til Ham!», «Savn» og «Phantasus». Tematikken i diktene kretser rundt savn og lengsel.
Diktsamlingen ble godt mottatt i samtiden og kan leses som et av våre første moderne verk.
Olaf Bulls samling Digte og noveller kom ut i 1916. Den inneholder de to novellene «Barnet» og «I mørke» samt 15 dikt, deriblant det lengre diktet «Sommerens forlis».
Se faksimiler av 2. opplag, 1916 (nb.no).
Karen Sundts artikkel om Henrik Ibsen, «Digteren H. Ibsens Liv og Betydning for vort Folk», ble trykket som føljetong i avisen Lister (Et blad for Farsund og omegn) i 1888.
I første del av artikkelen omtales Ibsens tidlige forfatterkarriere og utgivelsen av ungdomsverket Catilina (1850). Andre del av artikkelen behandler tiden etter at Catilina utkom, da Ibsen studerte til artium og ble kjent med Paul Botten-Hansen og A. O. Vinje, og begynte å arbeide med teater. I tredje del omtales Rosmersholm (1886), Kongsemnerne (1863), Brand (1866) og Keiser og Galilæer (1873).
Samlingen Dikterliv i Gamle Kristiania inneholder anekdoter fra Rudolf Muus’ forfatterliv. Han forteller om forleggere han har truffet på sin vei og skildrer bymiljøer som i dag er borte fra Oslo.
Samlingen kom første gang ut i 1932. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Den naturalistiske romanen Doktor Wangs børn er Gabriel Finnes mest kjente verk. Romanen kom ut i 1890 og skapte stor oppsikt. På en rå og uhyggelig måte skildrer Finne konsekvensene av en brutal oppdragelse. «… det frygtelig uhyggelige Doktorhus ved Eidet inde under Vestlandets Fjelde, hvor alle Hadets, Ondskabens, Ufredens og Lavhedens Demoner hyler omkap i en ren Helvedeskoncert» – slik beskrev litteraturkritikeren Carl Nærup boken i 1897 (Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur).
Se faksimiler av 1. utgave, 1890 (nb.no)
Denne utgaven inneholder Andreas Fayes tre første håndskrevne dagbøker. Den første dagboken (Kuben, PA-1936b, Faye III 2) går fra januar 1818 til ut 1820 og dekker tiden etter morens død i oktober 1817 frem til han har begynt i øverste klasse på Drammens lærde Skole (latinskolen). Den andre dagboken (Kuben, PA-1936b, Faye III 3) går fra januar 1821 til ut juni 1822, og den tredje dagboken til han etter fullført examen artium flytter fra Drammen til Christiania 1. september 1823 for å ta fatt på andreeksamen (Examen philosophicum) og senere teologistudiene ved Det kongelige Frederiks Universitet (Kuben, PA-1936b, Faye III 4).
Utgiver Jan Faye Braadland har utstyrt teksten med en fyldig innledning og omfattende kommentarer, som gir ny innsikt i både lokale og nasjonale historiske hendelser i tiden etter 1814.
Edderkoppen er et (for sin tid) dristig stykke om en rik kvinne med stor seksuell appetitt som utøver sin makt over alle hun kan få «fanget i sitt nett». Skuespillet ble utgitt anonymt i 1904, fordi intrigen og rollefigurene delvis var basert på virkelige hendelser og personer. Imidlertid var det godt kjent i samtiden at det var Hulda Garborg som stod bak.
Skuespillet regnes blant Garborgs beste verker, men ble en fiasko i samtiden. Bokens innhold sjokkerte kritikerne, og stykket ble tatt av scenen etter bare tre dager, trolig fordi styret i Nationaltheatret ville unngå skandale.
Den historiske romanen Eiler Hundevart kom ut i 1913. Handlingen er lagt til Vesterålen.
Eiler Hundevart er den eneste romanen i Regine Normanns forfatterskap med mannlig hovedperson, den unge Eiler Hundevart.
Da kirken skal flyttes fra Malnes til Eidet finner Eiler en svartebok gjemt i den gamle kirken. Fristet av løfter om rikdom og lykke, tar han i bruk boken og selger sjelen sin til «han Tykje».
Se faksimiler av 1. utgave, 1913 (nb.no)
Einer Tambeskielver ble utgitt i 1772 og var den andre tragedien Brun skrev. Stykket er skrevet etter fransk-klassisistisk mønster, men emnet er hentet fra norsk historie.
Handlingen er lagt til Trondheim en stund etter Olav (den hellige) Haraldssons død i slaget ved Stiklestad 1030 og handler om konflikten mellom Einar Tambarskjelver og kongen Harald (Hardråde) Sigurdsson.
I motsetning til Bruns første skuespill, Zarine, som oppnådde stor suksess på scenen i København, ble ikke Einer Tambeskielver godt mottatt. Skuespillet ble oppfattet som for nasjonalistisk og som en trussel mot det danske eneveldet. Stykket ble derfor ikke oppført før drøyt tjue år senere, i 1793.
Les Ellen Nessheim Wigers innledning og kommentarer
Eit gammalt utdrag or Bergsbok inneholder fortellinger fra de store kongesagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige.
Teksten, som er fra omkring år 1600, er hentet fra det såkalte Hannover-manuskriptet som befinner seg i Niedersächsische Landesbibliotek i Hannover. På 1870-tallet fant historikeren og filologen Gustav Storm ut at manuskriptet måtte være en avskrift av et manuskript kalt «Bergs abóta bók» (Bergsbok) i Stockholm. Dette er et islandsk manuskript fra ca 1400 som inneholder de to store kongesagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige og noen dikt.
Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Asgaut Steinnes’ NSL-utgave fra 1965.
I 1881 kom det sosiale perspektivet for alvor fram i Kiellands forfatterskap. På våren kom romanen Arbeidsfolk, en krass satire over embetsverket. På høsten kom romanen Else, som tar opp kristelig-moralsk hykleri og skildrer fattigdom og elendighet.
Romanen har undertittelen «En Julefortælling», men dette er ikke noen hyggelig julehistorie. Den fattige og foreldreløse Else, også kalt Loppen, vokser opp blant utskudd og drukkenbolter i «Noahs Ark», den kloke konen Madam Späckboms hus i Stavanger. Pikeskolebestyrer frøken Falbe ser at Else fort kan havne på skråplanet og søker hjelp hos «Forening for faldne Kvinder i St. Petri Menighed», men blir avvist fordi Else ennå ikke er «falden».
Men frøken Falbes spådom går dessverre i oppfyllelse. Else blir forført av den rike konsul With og etter det går det bare en vei med henne.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1881 (nb.no)
Elskede Amalie inneholder hele den bevarte korrespondansen mellom Amalie og Erik Skram, fra 1882 til 1902, til sammen nesten 600 brev. Brevene gir et unikt innblikk i forholdet mellom de to, og kaster også lys over Amalie Skrams diktning.
Utgiveren, Janet Garton, har skrevet en fyldig innledning om ekteparet og deres samtid. I tillegg har hun utstyrt hver årgang i korrespondansen med en kort innledning om brevenes kontekst og hvert brev med saksforklaringer.
Boka inneholder også ordkommentarer, et appendiks med Erik Skrams notater rundt Amalies sykehusinnleggelse i 1894, et appendiks med begges notater og lapper rundt skilsmissen, ordliste, slektstavler og bibliografier.
Teksten i bokselskap.no er basert på Janet Garton (red.): Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1882–1899, 3 bind, Gyldendal, Oslo 2002. Se faksmiler av bokutgaven fra 2002: bind 1, bind 2, bind 3
Diktsamlingen Elskov ble gitt ut på eget forlag i 1888, mens Sigurd Bødtker var student. Den inneholder 31 «sanselige» dikt av varierende kvalitet og i dag vekker ingen av diktene særlig oppsikt. Men i 1888 vakte samlingen så stor forargelse at Bødtker ble bortvist fra universitetet i ett år. Utestengelsen var i tråd med universitetets paragrafer og ble stadfestet i Høyesterett. Bødtker var en del av bohemkretsen i Kristiania og det er interessant å se reaksjonene på hans diktsamling i sammenheng med sensuraksjonene mot Christian Krohgs Albertine og Hans Jægers Fra Kristiania-bohêmen.
Elskov er Bødtkers eneste skjønnlitterære verk. Etter studietiden viet han mesteparten av sitt liv til teaterkritikk.
Se faksimiler av privattrykk, 1975 (nb.no)
Grosserer Tjælde står på randen av konkurs («fallit»). Han prøver i det lengste å holde fasaden, men blir avslørt av bankens strenge advokat Berent. Krisen er uunngåelig og får store konsekvenser både for Tjælde og familien hans.
Skuespillet kom ut i 1874 og var et angrep på tvilsom forretningsmoral og løgner. Men stykket skildrer også hvordan en familie rammes av en stor krise og hvordan de håndterer og vokser med utfordringene. Hovedbudskapet er at man må leve i sannhet med både seg selv og andre, et budskap som går igjen i mange verker fra denne tiden.
En fallit innleder, sammen med skuespillet Redaktøren (1875), for alvor realismens tid i norsk litteratur- og dramahistorie. De introduserte også «det borgerlige dramaet», en ny og effektiv dramaform som både Bjørnson selv og ikke minst Henrik Ibsen utviklet i tiden framover.
En fallit ble Bjørnsons største internasjonale suksess.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1874
Se faksimiler av Samlede Digter-Verker, b.3, 1920
Det er dette skuespillet det berømte sitatet «den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene» er hentet fra. Stykkets hovedperson, legen Tomas Stockmann, oppdager at kurbadet i byen har forurenset vann. Når det etter hvert blir klart at forurensingen vil få store økonomiske konsekvenser for mange i byen, vender alle seg mot ham. Doktor Stockmann mister jobben og familien hans blir mobbet og utstøtt. Han velger likevel å stå på sitt.
En folkefiende ble første gang utgitt i 1882. Stykket fikk en blandet mottakelse blant kritikerne, men oppnådde suksess på teatrene i inn- og utland.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Bjørnsons bondefortellinger har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. De er på den ene siden pittoreske skildringer av livet på landsbygda i Norge på 1800-tallet og på den andre siden realistiske skildringer av et klassesamfunn i endring. Periodemessig hører de hjemme i grenseland mellom nasjonalromantikk og realisme. Fortellingen En glad gut er den siste av Bjørnsons bondefortellinger og utkom først som føljetong, etter hvert som bok i 1860. Den ble raskt svært populær blant leserne. Dette gjelder også flere av sangene som utgjør en del av handlingen og teksten, f.eks. «Kom Bukken til Gutten» og «Løft dit Hoved du raske Gut».
Hovedpersonen er husmannsønnen Øyvind, og hans utvikling gjenspeiler Bjørnsons politiske kamp for bedre vilkår for bondestanden i Norge. Øyvind er en snill og glad gutt, og skolemesteren hjelper ham til en utdannelse på landbruksskole. Når storbonden ser hva Øyvind kan oppnå med nye metoder på husmannsplassen, tilbyr han ham å overta gården. Med farens sparepenger klarer han å reise kapital til å etablere et mønsterbruk. Dermed kan han også overvinne klasseskillet som tidligere har skilt ham fra den store kjærligheten, storbondens datter Marit, og historien får en lykkelig, romantisk slutt.
Se faksimiler av særtrykket fra 1868 (nb.no)
Les mer om tekstens bakgrunn (Nasjonalbiblioteket).
Les mer om fortellingens andre hovedperson, skolemesteren Baard, og verset «Elsk din næste» (Nasjonalbiblioteket).
Les mer om sangen «Løft dit Hoved du raske Gut» (Nasjonalbiblioteket)
Skuespillet En hanske ble utgitt i 1883 og kan leses som et innlegg i datidens sedelighetsdebatt. Bjørnson tok til orde for at man skal stille samme moralske krav til menn og kvinner. Men i motsetning til mange dikterkollegaer, tok ikke Bjørnson til orde for «fri kjærlighet». I stedet ønsket han avholdenhet før ekteskapet for begge kjønn. Stykket vakte stor debatt, en debatt som varte i flere år og som gjerne kalles «hanskestriden».
Stykkets hovedperson er Svava Riis. Svava er lykkelig forlovet med Alf Christensen, men vil bryte forlovelsen når hun oppdager at han har hatt et forhold til en annen kvinne før henne.
Romanen En kvinnes vei kom ut i 1933.
Esther blir forlatt av mannen Olaf og hun må finne en måte å forsørge seg selv og barna på. Hun starter en forretning, som etter hvert blir svært lønnsom og som gjør henne i stand til å kjøpe et lite hus til seg og de to guttene.
Livet til Esther gjør en ny vending da hun tilfeldigvis treffer Olaf i Paris etter 15 års atskillelse. De skiller seg og Esther innleder et forhold til en ny mann, men det nye livet blir ikke helt som forventet.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1933 (nb.no).
Johan Vibes vittige roman En Professor fra 1882 kan kalles Norges første universitetsroman.
Den unge Martin Aamot lykkes sensasjonelt i å bli utnevnt til professor ved hovedstadens universitet. I sin grunnstruktur er romanen tilsynelatende en klassisk dannelsesroman om hattemakerens sønn som lykkes til tross for en oppvekst i små kår. Men det er ikke egne ambisjoner som driver Martin Aamot; snarere snubler han av gårde, styrt av mer eller mindre komiske tilfeldigheter. Det er omgivelsene som dytter ham opp og fram, selv er han ganske passiv og mest opptatt av å gjøre minst mulig.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1882 (nb.no)
En ung mands kjærlighet var det første teaterstykket Nordahl Grieg skrev og det ble satt opp første gang 28. oktober 1927 på Den Nationale Scene i Bergen. Dette kjærlighetsdramaet er svært ulikt fra de politiske stykkene til Grieg, men grunntemaet er det samme: kampen mellom godhet og råskap.
Skuespillet ble ingen suksess og Nordahl Grieg var heller ikke fornøyd med det. Han ønsket at dette stykket og Atlanterhavet skulle utgå av hans forfatterskap.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Diktsamlingen Ephemerer kom ut i 1836 og var Andreas Munchs første utgitte verk.
Samlingen inneholder 21 enkeltdikt samt 19 «Reiseskizzer», deriblant diktet «Jøderne», hvor Munch som en av de første tok offentlig avstand fra «jødeparagrafen» i grunnloven.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1836 (nb.no).
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg ble skrevet ca 1723, men ikke trykket før i 1731. Først i 1747 ble det oppført på teater for første gang. Stykket var i starten ingen suksess, men i dag er det en av Holbergs mest kjente og spilte komedier.
Stykket handler om Rasmus Berg som er student i København og dermed har blitt «lærd og fin». Han har endret navn til det finere Erasmus Montanus. I komediene er han kommet hjem til sin hjemlandsby for å besøke foreldrene og forloveden. Her støter han sammen med de toneangivende lokale maktene Per Degn og Jesper Ridefoged. Han misbruker logikken til å «forvandle» sin mor til en sten og får hele landsbyen på nakken da han hevder at jorden er rund. Men han settes på plass af fornuftens representant, en løjtnant, og ender med å måtte innrømme at jorden er flat som en pannekake.
Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.
Se faksimiler av Henrik Jægers utgave fra 1884 (nb.no)
Erik Lie var sønn av dikteren Jonas Lie. I Erindringer fra et dikterhjem forteller han anekdoter fra sin oppvekst i et hjem som var samlingspunkt for mange av datidens store diktere og kulturpersonligheter. Boken består av fortellinger om, og utdrag av brev fra, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, August Strindberg og Georg Brandes.
Erindringsboken ble utgitt i 1928. Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no).
Jacob Aalls Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 er fremdeles en av våre viktigste kilder til tiden rundt 1814. I detalj redegjør Aall for de politiske hendelsene i Norge og Norden som førte til utarbeidelsen av Norges Grunnlov, bruddet med Danmark og unionen med Sverige. Beretningen er basert på egne erfaringer, han var selv til stede på Eidsvoll.
Verket kom ut i tre bind i 1844-45.
Bind 1 inneholder innledning, «Første Tidsrum» (1800-07), første del av «Andet Tidsrum» (1807-08) og bilag.
Bind 2 inneholder andre del av «Andet Tidsrum» (1808-14), bilag og tillegg/rettelser.
Bind 3 inneholder «Tredie Tidsrum» (1814) og bilag.
I 1859 kom en ny ettbindsutgave med noen rettelser og tillegg.
Se faksimiler av utgavene (nb.no):
1. utgave, bind 1, 1844
1. utgave, bind 2, 1844
1. utgave, bind 3, 1845
2. utgave, 1859
Da Ivar Aasen ga ut syngespillet Ervingen i 1855 var det det første skuespillet som ble utgitt på landsmål. Alle rollefigurene bortsett fra en snakker landsmål. Stykket inneholder flere kjente Aasen-sanger, for eksempel «Dei vil alltid klaga og kyta» og «Her er det Land, som hugar meg best».
Handlingen i stykket er knyttet til odelsretten til gården Flaavig. Gården tilhørte opprinnelig familien til Aamund, men ble solgt til Hermann Sauenbach. «Arvingen» Aamund kommer tilbake til bygda etter mange år på reise og forelsker seg i Hermanns datter.
I 1874 ga Aasen ut en revidert og forkortet versjon av skuespillet, og det er denne versjonen som er blitt utgitt i senere utgaver og brukt som grunnlag for oppsetninger. Teksten i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1855 og inkluderer også faksimiler av sangnotene som er trykket bakerst i utgaven.
Et dukkehjem ble første gang utgitt i 1879 og ble Ibsens gjennombrudd i Europa. Skuespillet utløste voldsom debatt om ekteskapet og kvinnens status i familien og samfunnet. For en del teatre var sluttscenen så kontroversiell at de nektet å sette opp stykket før slutten ble skrevet om.
Et dukkehjem er et «titteskapsdrama» hvor all handling foregår i samme rom med få personer. Skuespillet er også et godt eksempel på hvordan Ibsen bruker retrospektiv teknikk (tilbakeblikk på noe som har hendt tidligere) for å skape konflikten og sette igang handlingen.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Romanen Et frit Forhold ble utgitt i 1892 og var Hulda Garborgs debut som forfatter.
Skildringen av Dina er naturalistisk, men i motsetning til det som ofte er tilfellet i naturalismen, er ikke Dina bare et stakkarslig offer for ytre forhold. Hun tar regien over sitt eget liv og viser seg som en sterk og handlekraftig kvinne – en kvinnetype som man finner igjen i mange av Hulda Garborgs senere verker.
Romanens hovedperson, Dina Halvorsen fra Sandefjord, kommer til Kristiania og får jobb i en manufakturforretning. Snart innleder hun et forhold til sjefen, og det er forholdet mellom dem romanen handler om. I utgangspunktet er det et såkalt «fritt forhold», men det hele utvikler seg raskt til en maktkamp. Garborg ironiserer over hvor «fritt» et bohemisk parforhold blir i lengden, og boken kan dermed leses som et innlegg i datidens debatt om kjønnsroller, ekteskap og seksualmoral.
Åshild Haugsland har utstyrt teksten med sakkommentarer og variantapparat.
Se faksimiler av 2. opplag fra 1892 (nb.no)
Utgaven inneholder to mindre tekster av Jonas Lie: «Et Hvaljag (Hvalfangsten udenfor Finmarkskysten)» følger jakten på en bestemt hval og dens kamp for livet. «Finmarksvidden. Et Præludium» er en skildring av særlig samenes karaktertrekk og levevis, men også av andre folkeslag som lever oppunder polarsirkelen, som kvener og russere.
Utgaven er utstyrt med innledning, tekstkritisk apparat og kommentarer ved Petter Aaslestad. I innledningen gjøres rede for tilblivelsesprosesser, Lies tanker om hensikten med tekstene, resepsjonen av dem, i tillegg til interessante analyser av stil og struktur og en diskusjon av Lies balansegang mellom eventyr og sakprosa, og av hans forhold til myter.
Essaysamlingen Et kvinde-synspunkt kom ut i 1919. I samlingen tok Undset med fire tidligere trykte tekster fra årene 1912–1919 («Nogen kvindesaks-betragtninger», «Det fjerde Bud», «Kvinderne og verdenskrigen» og «Begrepsforvirring»); i tillegg inneholder samlingen et «Efterskrift», nyskrevet for anledningen.
I tekstene tar Undset for seg kvinnespørsmål. Hun kritiserer flere av datidens kvinnesaksforkjempere og er kritisk til deres frihetsideal. For eksempel kan «Begrepsforvirring» leses som et slags oppgjør med kvinnerettsforkjemperen Katti Anker Møller. Undset er opptatt av kvinnens rolle som husmor, kone, mor og oppdrager.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1919 på nb.no.
Les mer om Undsets skildringer av moderskap i «Det mangfoldige moderskapet : Kristin Lavransdatter i feministisk perspektiv» av Christine Hamm, i tekstkritisk og kommentert utgave av Kransen, NSL/bokselskap.no 2020.
Marie Wexelsens roman Et Levnetsløb ble utgitt i 1866. Verket kan leses som et innlegg i diskusjonen om kvinnefrigjøring, men der andre forfattere skriver om opprør og konflikt, fokuserer Wexelsen på forsoning. I denne boken vinner den kristne underordnings-, lydighets- og plikttanken over frigjørings- eller selvrealiseringsprosjektet.
Et Levnetsløb er langt på vei en psykologisk roman med lite ytre handling. Fortelleren er anonym og nærmest usynlig. Hun forteller om livet til en kvinne som er mye eldre enn henne selv, og som hun først ble kjent med sent i kvinnens liv. Fortellerens oppgave er å gjengi og kommentere den andres liv og kamper, og gjøre opp en status etter hennes død.
Regine Normanns Eventyr ble utgitt i 1925 og innledet sluttfasen av hennes forfatterskap, hvor hun kun ga ut korte fortellinger, eventyr og sagn. Samlingen inneholder 11 eventyr, blant de mest kjente er «Ringelihorn», «Havmannens sønn» og «Prinsessen som gikk til jordens hjerte». Eventyrene er preget av nordnorsk natur og tradisjon.
Boken er korrekturlest og tilrettelagt av Bachelor-studenter i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet høsten 2018.
I årene 1904–19 ga Tryggve Andersen ut en rekke noveller og fortellinger. Samlingen Fabler og hændelser fra 1915 inneholder tre kortprosatekster: «Verdens herre og mester», «Døden ombord» og «I havn».
Se faksimiler av 1. utgave fra 1915 (nb.no).
Fortellingen «Faderen» er blant Bjørnsons mest leste tekster. Den korte novellen har en klar struktur og et tydelig budskap, noe som gjør den godt egnet som analyseobjekt i skolen.
Den ble skrevet i 1859 og trykt samme år i den svenske utgivelsen Nya nordiska Dikter och Skildringar – af finska, danska, norska och svenska författare. I Norge kom fortellingen første gang på trykk i samlingen Smaastykker i 1860. Versjonen i bokselskap.no følger 1860-utgivelsen og er utstyrt med varianter og kommentarer av Gry Berg.
Se faksimiler av førsteutgaven av Smaastykker fra 1860 (nb.no)
Les mer om «Faderen» på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Dette bandet av Norske mellomalderballadar – Tekstar inneheld ei edisjonsfilologisk innleiing, eit tittelregister, og tre fagartiklar om dei norske mellomalderballadane.
I tillegg til dei generelle fagartiklane har Velle Espeland og Olav Solberg skrive kortare tekstar om balladetypane. Desse står som innleiingar til kvar enkelt balladetype i tekstbanda: Naturmytiske ballader, Legendeballader, Historiske ballader, Ridderballadar 1, Ridderballadar 2, Kjempe- og trollballadar og Skjemteballadar.
Romanen Familien paa Gilje (med undertittelen Et Interieur fra firtiaarene) ble utgitt i 1883, samme år som Jonas Lie hadde gitt ut den naturalistiske romanen Livsslaven. Med disse utgivelsene sikret Lie seg for alvor en plass i den kritiske realismen.
Handlingen i Familien paa Gilje er lagt til et overklassehjem med tre døtre i gifteklar alder. Romanen skildrer både hvordan det tradisjonelle kjønnsrollemønstret og forventningene til overklassens levestandard og velstand holder alle i et jerngrep av sosialt forventningspress. Mens de to eldste døtrene gir etter for forventningspresset og gifter seg fornuftig, hever den yngste datteren, Inger-Johanna, forlovelsen med sin utvalgte (kaptein Rønnow), noe som i seg selv er en skandale. I tillegg velger hun å utdanne seg til lærer for å bidra til å forme de unge elevenes syn på samfunnets verdier.
Lie er i sin samfunnskritikk mer lavmælt enn mange av de mer stridslystne forfatterkollegaene (som for eksempel Ibsen og Kielland). Men gjennom sine skildringer av både mennesker og miljø bidrar han i likhet med de andre realistiske forfatterene til å «sette problemer under debatt». I både Familien paa Gilje og i Kommandørens Døttre fra 1886 tematiserer han kvinnesak og tvangsekteskap, men tonen er litt mer optimistisk enn i for eksempel Camilla Colletts Amtmandens Døtre. I mai 1884 skriver Lie: «I hvert Hjem, hvortil Tidens Lys naar, vaagner ogsaa Kvindens Ret; hendes Sag er blevet Aarhundredets Løsen, og den vil gaa frem fra Spørgsmaal til Spørgsmaal med Styrken af en Naturmagt, sikkert som enhver sand Udviklingslov.» (brev til Lina Runeberg 6/5 1884, her sitert etter Jonas Lie: Brev, utgave i tre bind ved Anne Grete Holm-Olsen, NSL, Novus forlag, Oslo 2009 – s. 773)
Romanen Farlige Folk kom ut i 1881, etter at Kristian Elster døde i april samme år.
Handlingen er lagt til en liten kystby. De «farlige» er Arne Holt og sønnen Knut, som med sine radikale meninger og «frisinnede» oppførsel står i opposisjon til byens reaksjonære og konservative innbyggere.
Romanen er på mange måter en tidstypisk realistisk tendensroman, hvor handlingen drives av sosiale og politiske konflikter. Men Elsters persongalleri er ikke nødvendigvis bare «onde» eller «gode» og helten Knut Holt har sine feil.
Novellesamlingen Fattige skjæbner ble fullført mens Undset oppholdt seg i London i 1912 og utgitt samme år. Samlingen inneholder seks realistiske fortellinger om «fattige folk» og «smaa sypikers og halvgamle kontordamers færden og ‘liv’», som hun skriver til venninnen og forfatterkollegaen Nini Roll Anker 29. juli 1912.
Fem av novellene foregår i Kristiania rundt århundreskiftet, i den siste er handlingen lagt til Paris. Historiene er preget av vemod og ensomhet, Undset skildrer skikkelser som har opplevd eller opplever sorg og skuffelser, og som er nødt til å nøye seg med lite.
Aasmund Olavsson Vinje er kjent for sine levende reiseskildringer. Ferdaminni fraa Sumaren 1860 kom ut i 1861. Boken er en samling reiseskildringer fra hans tur fra Christiania (Oslo) til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i 1860. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen.
Tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett. De er kåserende i formen, og han bruker sammenligning mellom motsetninger som litterært grep for å peke på problemer som burde settes under debatt.
Med denne tekstsamlingen bryter Vinje med det nasjonalromantiske synet på bonden, som han beskylder blant andre Bjørnstjerne Bjørnson for å ha skapt. Istedet følger skildringene av sosiale og kulturelle forhold kravene innenfor realismen. Men i tillegg gjør Vinje noe nytt: Han legger inn lyriske innslag i form av dikt som skal bidra til å skape stemninger. Ferdaminni ble ikke bare vel mottatt da den kom ut, blant annet på grunn av den hånlige skildringen av all pomp og prakt omkring selve kroningen. Men i dag regnes Ferdaminni som Vinjes hovedverk.
Se faksimiler av 2. utgave fra 1871 (nb.no)
Les mer om A. O. Vinje og Ferdaminni på nettsidene til Nynorsk kultursentrum, Aasentunet og Allkunne.
Romanen Fernanda Mona kom ut i 1905 og er en slags forsettelse av romanen Rikka Gan. Handlingen er lagt til Gan gård på 1800-tallet, i en komplisert brytningstid. Fernanda trekkes mellom gammel og nytt, lys og mørke, kjærlighet og ondskap.
Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Fire kusiner kom første gang ut i 1899. Boken handler om den litt ensomme «Bedstemor paa Blommedal» som bestemmer seg for å invitere fire av barnebarna til å bo hos seg for en lengre periode. De fire kusinene er svært forskjellige, noe som utløser både den ene og andre forviklingen.
De 15 fortellingene i boken er stort sett humoristiske, men tekstene tar også opp mer alvorlige temaer som sosiale forskjeller, forholdet mellom generasjonene og død.
De fire Undset-fragmentene som her utgis for første gang, er alle udaterte. De må være fra en tidlig fase av forfatterskapet, men kan ikke sees å være direkte forarbeider til noen av hennes trykte verk. Alle utgjør de første sidene i noe som kunne blitt en roman, novelle eller skisse.
Mathea-fragmentet skildrer moderne Kristiania-ungdom tidlig i 20-årsalderen. Det korte Vår-fragmentet er en typisk Undset-tekst, med våren som sentralt motiv. De to «De rikes Armod»-fragmentene utgjør to litt ulike versjoner av den samme fortellingen om litteraten og oversetteren Knut Hole og medisinerstudenten Dorthea og deres kjærlighetsforhold.
Fragmentene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Novellesamlingen Flaggermus-vinger med undertittelen Eventyr vestfra fra 1895 er et av Hans E. Kincks mest kjente og leste verker.
Novellene skildrer miljøene på en realistisk måte, spesielt gjennom replikker på dialekt. Den nyromantiske interessen for menneskesinnet kommer klart frem i skildringene av underlige hendelser og naturskildringer som smelter sammen med fantasi og drøm. I novellen «Felen i vilde skogen» møter leseren Torstein som får utløp for overveldende følelser både ved å huie og skrike i skogen og ved å spille fele som en «foss, som vælted avsted». I novellen «Hvitsymre i utslåtten» glir den erotiske opplevelsen og naturskildringen over i hverandre for budeia som får nattebesøk av en mystisk mann.
Se filmatisering av noen av fortellingene.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Flagget inneholder størsteparten av Nordahl Griegs prosa fra 2. verdenskrig. Mange av reportasjene ble fremført som radiotaler og trykt i informasjonsavisen til den norske eksilregjeringen i London, Norsk Tidend. En del prosatekster ble også trykt i motstandsbevegelsens illegale aviser i Norge.
Grieg var i denne perioden ansatt som dikter og journalist av den norske eksilregjeringen, samtidig som han mottok militær trening og oppnådde kapteins grad i den norske hæren.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Sommeren 1837 fikk Camilla Collett og venninnen Emilie Diriks idéen om å lage et tidsskrift, eller «et Blad», som de kalte det. De skulle selv være både redaktører og forleggere og hadde i utgangspunktet tenkt seg at også andre kunne få inn tekster der. Tidsskriftet skulle ikke trykkes, men sirkulere i ett håndskrevet eksemplar i «en lille utvalgt Kreds af Damer». Tittelen var navnet på en av tidens mest prestisjefylte matretter: forloren skilpadde.
I denne NB kilder-utgaven publiseres Forloren Skildpadde i sin helhet for første gang.
Romanen Forraadt (1892) regnes som den beste, og er nok også mest lest, av Amalie Skrams fire ekteskapsromaner. Verket er typisk naturalistisk på den måten at det nådeløst viser hvordan hovedpersonene er dømt til å mislykkes på grunn av samfunnets hykleriske dobbeltmoral og syn på kjønnenes roller. Skram tar et oppgjør med oppdragelsen og viser hvordan manglende opplysning og kunnskap kan ødelegge livene til både kvinner og menn.
Hovedpersonen Ory gifter seg 17 år gammel med en mye eldre og mer erfaren mann, skipskapteinen Riber. Ory er helt uforberedt på hvilke forpliktelser hun har overfor ektemannen, og hun klarer hverken å tilgi moren for å ha holdt henne uvitende eller ektemannen for hans tidligere liv. Store deler av romanen foregår til sjøs, men i motsetning til reiser på de syv hav som symbol for frihet, blir kapteinslugaren mer og mer som et klaustrofobisk fengsel for de to ektefellene. Etter hvert blir Orys kryssforhør, avvisning og fordømmelse av ektemannens tidligere seksuelle erfaringer for mye og romanen ender tragisk.
Skram har sannsynligvis brukt deler av sitt eget liv i boken. I 1864 giftet hun seg med den ni år eldre skipsføreren August Müller. Broren hennes skriver i sin dagbok at det var moren som presset fram ekteskapet av økonomiske grunner. Ekteparet Müller var på lange sjøreiser og jordomseilinger, men etter mange års vanskeligheter ble ekteskapet oppløst i 1882.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1892 (nb.no)
Denne boken er en kildeutgave med transkripsjoner av brevene som i 2017 ble utgitt i Fortidens stemmer. Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776. Målet med utgaven er å tilgjengeliggjøre brevtekstene i diplomatariske avskrifter, det vil si i urettet form, slik at alle de som ønsker å se den opprinnelige ordlyden i brevene skal få anledning til det.
Her presenteres brevtekstene i originalt språk og opprinnelig skrivemåte, og med innledende tekster om transkribering av gotisk tekst og om lese- og skrivekunnskap i de 400 årene boken omhandler.
NB kilder er Nasjonalbibliotekets serie for kildeutgivelser. Serien utgir kvalitetssikrede transkripsjoner av viktige dokumenter fra Nasjonalbibliotekets privatarkivsamling.
Romanen Fortuna kom ut høsten 1884 og er en frittstående fortsettelse av Gift. Da Kielland året før ga ut Gift skrev han i brev til søsteren Kitty Kielland (21/8 1883) at han betragtet den «som 1ste Del af en stor Roman». I Fortuna møter vi Abraham Løvdahl og faren, Professor Løvdahl, igjen. Abraham er blitt voksen og i starten av romanen nyter han studentlivet og friheten det fører med seg fullt ut. Men så blir han forlovet med «Skjønheden» Clara og mister gradvis mer og mer av friheten og kontrollen over eget liv.
Romanen følger Abrahams karakterutvikling, men er også en roman om «Raaddenskab og Hykleri i Handelsverdenen» (brev til Kitty Kielland 9/4 1884). Kielland setter et kritisk søkelys på de nye kapitalistene som kun er opptatt av profitt og status. Skildringene av konkurser og økonomiske fall var basert på egne erfaringer. Kiellands hjemby Stavanger var i 1884 sterkt preget av økonomiske kriser, og året før hadde mange av de store handelshusene i byen gått fallitt.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1884 (nb.no)
Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis kom ut i 1909 og var Sigrid Undsets første historiske roman, inspirert av de gamle islandske ættesagaene.
Handlingen i boken foregår rundt år 1000. Vigdis er høvdingdatter på Vadin, og en stolt og bestemt ung dame. Da den unge islendingen Viga-Ljot gjester Vadin, faller han umiddelbart for henne. Hun er nok også tiltrukket av ham, men ønsker av flere grunner ikke å gifte seg med ham. Da voldtar han henne, og hun blir fylt av hat og hevnlyst.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1909 (nb.no)
Samlingen ble gitt ut i 1872 og inneholder fire fortellinger: «Nordfjordhesten», «Søndmørs-Ottringen», «Finneblod» og «Svend Føyn og Ishavsfarten».
Se faksimiler av 4. opplag, 1892 og Samlede Digterverker, bind 1, 1920 (nb.no).
I Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord gjenforteller Sigrid Undset legendene om sagnkongen Arthur, med utgangspunkt i Thomas Malorys Le Morte d’Arthur fra 1485 og ridderviser.
Den historiske Arthur skal ha levd på 500-tallet, men han er ikke omtalt i historiske kilder før på 800-tallet, og det hersker stor tvil om han faktisk har levd. Mytene om ham har uansett blitt en del av vesteuropeisk litterær tradisjon. Sagnene spredte seg på 1100-tallet fra Wales til Frankrike og derfra videre rundt på kontinentet. På 1200-tallet kom sagnene sammen med andre sagn om riddernes bedrifter til Norden, særlig er de svenske Eufemia-visene kjent.
Fra de Stummes Leir er en samling artikler og essays der Camilla Collett hovedsaklig analyserer kvinnebildet i 1800-tallets europeiske romanlitteratur. Hun mener at romansjangeren er et vitnesbyrd over kvinners livsvilkår og konklusjonen hennes er at litteraturen lærer kvinner å oppgi seg selv. Fra de Stummes Leir er et tidlig eksempel på feministisk litteraturkritikk.
I forordet skriver Collett: «Den, som sender disse Blade ud i Verden … er ikke den mere, som hun engang var eller syntes at være, det vil sige maatte være. Mindre maaske ved Natur og Anlæg end ved Forholdenes Tryk var hun stille og taus. … Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn, der splitter, falde ned i alle stumme Sjæle, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min!»
Se faksimiler av 1. utgave fra 1877 (nb.no)
Kristian Elster (d.e.) var en av sin tids betydeligste kritikere og var en banebryter for den nye realistiske litteraturen i Norge.
Samlingen Fra det moderne gjennombrudds tid inneholder 30 artikler fra 1868 til 1880. Her er artikler om en rekke forfattere, bl.a. Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander L. Kielland, Jonas Lie, Walt Whitman og Søren Kierkegaard. Her finnes også mer generelle artikler om litteratur, religion og folkehøyskolen.
Utvalget er ved Willy Dahl, som også har skrevet innledningen.
Artikkelen «Fra det ubevidste Sjæleliv» stod på trykk i Samtiden i 1890. Den kalles gjerne Hamsuns «programartikkel».
Den unge Knut Hamsuns prosjekt i 1890-årene var å fornye litteraturen. Han ville bort fra den realistiske diktningen som hadde som mål å sette problemer under debatt, og han kritiserte Henrik Ibsen og hans generasjon for å generalisere og typifisere. I stedet ønsket han en litteratur som framhevet individene, gjerne de psykologiske særtilfellene. Han vil at diktningen skal gjengi «Fornemmelsernes uberegnelige Uorden, det delikate Fantasiliv holdt under luppen, disse Tankens og Følelsens Vandringer i det blaa, skridtløse, sporløse Rejser med Hjærnen og Hjærtet, sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv».
Se faksimiler av artikkelen i Samtiden (s. 325–334).
Samlingen ble gitt ut i 1922 og inneholder sju noveller og humoresker: «Det knaldrer og blaaser», «Sandkorn paa et øie», «Fonnelandsmanden», «Ildmørje», «Der generalkommissär», «Paa bunden av glemselens flod» og «Gampen paa svabergssveen».
Se faksimiler av 1. utgave, 1922 (nb.no)
I 1881 ga J. A. Friis ut verket Fra Finmarken med undertittel Skildringer. Boken ble en suksess og er med tittelen Lajla kommet ut i en rekke senere utgaver.
Verket er blanding mellom en roman og en folkelivsskildring, der historien om Lajla er ispedd beskrivelser av samenes hverdag og strid.
Hovedpersonen Lajla er datter av handelsmann Lind i Karasjok, men på vei til dåp i Kautokeino blir reinsdyrssledene angrepet av ulv og Lajla forsvinner. Foreldrene tror hun er tatt av ulven, men hun blir funnet av «Finnerne» og blir tatt vare på i huset til Aslak Laagje, en rik «Fjeldfin». Et år senere finner Laagje ut hvor Lajla hører hjemme og leverer henne tilbake til foreldrene i Karasjok, men henter henne igjen da foreldrene hennes kort tid etter dør av pest. Lajla vokser derfor opp som barn av Laagje og aner ingenting om at hun egentlig er «Nordmandspige».
Boken er filmatisert tre ganger og oversatt til en rekke språk. 1908 ble den dessuten oppført som opera i to akter med tekst og musikk av Ole Olsen.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1881
Fra Kristiania-bohêmen er Hans Jægers hovedverk. Boken utkom 11. desember 1885. I november hadde Jæger sendt ut fortalen, hvor boken ble annonsert som et angrep på «de tre gigantiske granitkolosser, som bærer den gamle kultur og det gamle samfund og holder al aandsfattigdommen oppe –: kristendommen, moralen og det gamle retsbegreb».
Rett etter utgivelsen ble boken beslaglagt og Jæger ble dømt til 60 dagers fengsel. Begrunnelsen for dommen var at boken inneholdt pornografiske avsnitt, men sannsynligvis var det bokens samfunnskritkk som var avgjørende. Jæger mistet også jobben som stortingsreferent.
Året etter forsøkte Jæger å få boken utgitt igjen, forkledd som Julefortællinger af H. J i Sverige. Jæger fikk en ny dom for forsøket.
Beslagleggelsen vakte stor oppsikt og førte til en intens debatt om trykkefrihet og kunstens plass i samfunnet.
Fra Lofoten og Solør kom ut i 1865. Samlingen inneholder det Hans H. Schulze selv kalte «Skitser», basert på hans opplevelser som fullmektig og sakfører blant fiskere i nord og skogsbønder i øst. Skissene ble først trykt som føljetonger i avisene Christiania-Posten og i Skillings-Magasinet.
Kapittel fra boka har vært brukt i Bernhard Paus’ og Hartvig Lassens Læsebog i modersmaalet, og utdrag dukker flere steder opp i lokalhistoriebøker fra Lofoten og Solør.
Denne utgaven er en fullstendig historisk utgave basert på originalteksten fra 1865.
Denne utgaven inneholder Dagny Juels fire udaterte prosa-lyriske fragmenter. Fragmentene er av varierende lengde, men temaer som død, lidenskap, uro og angst går igjen i alle fire.
De fire tekstene ble første gang trykket i 1899 i det polske tidskriftet Zycie, hvor Juels mann Stanislaw Przybyszewski var redaktør. Året etter, i 1900, ble de trykket, uten innledning eller annen følgetekst, i tidskriftet Samtiden.
Den naturalistiske romanen Fred kom ut i 1892 og regnes av mange som Arne Garborgs beste roman.
Romanen er lagt til Garborgs hjemtrakter på Jæren på 1860-tallet og handler om Enok Hove som sliter med religiøse grublerier. Han strever også med å finne sin plass i et bondesamfunn som må legge om fra tradisjonelt til et mer pengebasert jordbruk og hvor den pietistiske vekkelsesbevegelsen er på full fremmarsj.
Det er vanlig å lese i hvertfall deler av boka selvbiografisk. Som Enoks sønn i boka lot Garborg odel være odel og reiste tidlig bort fra gård og familie, og faren begikk selvmord da Garborg var bare 19 år.
Se faksimiler av 2. utgave, 1905
Fremmede Forfattere ble utgitt i 1895. Samlingen inneholder åtte essays som tidligere hadde stått på trykk i tidsskriftet Kringsjaa og i Dagbladet.
I essayene tar Kjær for seg åtte utenlandske forfattere: svenske Viktor Rydberg, amerikanske Edgar Allen Poe, den franske dikterkunsts «far» François Villon, den franske oppfinneren og vitenskapsmannen Blaise Pascal, polsk-franske Téodor de Wyzewa, russiske Vsevolod Garshin, Dante og latviske Laura Marholm.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1895 (nb.no)
Diktsamlingen Friheten kom ut rett etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.
Samlingen inneholder en rekke dikt skrevet i krigsårene, bl.a. «17. mai 1940», «Kongen», «De beste» og «Viggo Hansteen».
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1943 (nb.no)
Denne utgivelsen består av en transkripsjon av side 125–161 i Lagertha Brochs dagbok (Ms.8° 3429). Utdraget er en erindring fra året 1886, nedtegnet ti år senere, i 1896. Erindringen handler om tiden Broch bodde i Kristiania sammen med Maria Wang, og om Brochs forsøk på å finne lønnet arbeid så hun kunne slippe å være økonomisk underlagt faren.
Utgaven gis ut i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Fruen fra havet ble utgitt høsten 1888. Som de to foregående stykkene, Vildanden (1884) og Rosmersholm (1886), er skuespillet et psykologisk og symboltungt stykke.
Stykket handler om frihet, livsvalg og det å ta ansvar for de valg man tar.
Handlingen foregår i en liten by på vestkysten av Norge, hjemme hos doktor Wangel. Wangel er gift med den mye yngre Ellida, men de har ikke hatt noe ekteskapelig forhold på lang tid. Ellida føler en voldsom dragning mot havet og også mot sjømannen som dukker opp fra fortiden. Wangel skjønner at den eneste måten han kan hjelpe Ellida på er å gi henne full frihet til å ta sine egne valg.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Fru Evas Dagbog ble først utgitt i 1905, og forfatteren var da anonymisert. Det ble kun påpekt at boka var utgitt av samme forfatter som Kvinden skabt af Manden (1904).
Fru Eva forlater et dødt ekteskap for å bo på en øy og finne tilbake til seg selv. På øya møter hun en dikter, en geolog, flere fiskere og en yngre jente. Gjennom hardt arbeid og «tilbake til naturen» opplevelser, kommer Eva sakte men sikkert ut av depresjonen, og vi får innsikt i hvordan hennes tidligere forhold har utartet seg. Boka er ispedd anekdoter og betraktninger rundt kjønnsproblematikk og kjønnsrollemønstre.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1905 (nb.no)
Romanen Fru Inés (1891) er den tredje av Amalie Skrams naturalistiske ekteskapsromaner. Handlingen foregår i Konstantinopel, en by Skram selv hadde besøkt flere ganger på sine reiser med skipsføreren August Müller, hennes første ektemann.
Hovedpersonen, den vakre Inés, er gift med den mye eldre konsul von Ribbing. Men det er et ekteskap bare i navnet, i virkeligheden lever de mer eller mindre separate liv. Inés har en rekke beundrere og har rykte på seg for å være løsaktig, men i virkeligheten er hun frigid. Hun kompenserer med koketteri og flørter med sine beundrere, men synes de er «indbildske Fyre» og «Idioter».
Blant Inés’ beundrere er den unge svensken, Arthur Flemming, som har fått ansettelse ved von Ribbings kontor. Han er ikke like pågående som de andre beundrerne, noe som vekker Inés interesse og hun forelsker seg i ham. De to innleder et lidenskapelig forhold, men forholdet får fatale konsekvenser for dem begge to.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1891 (nb.no). Romanen er trykt sammen med novellesamlingen Kjærlighed i nord og syd (romanen starter på s. 181).
Sigrid Undsets første forsøk som forfatter var en historisk roman, men den ville ikke forlaget ha. I stedet ville de ha noe mer aktuelt, og hun skrev dagboks- og ekteskapsromanen Fru Marta Oulie.
Romanen ble utgitt i 1907 og viser tydelig noe som blir et viktig tema i diktingen hennes: den vanskelige kjærligheten og ekteskapet. Den første setningen er en av de mest kjente åpningene i norsk litteratur: «Jeg har været min mann utro.» Romanen ble oppfattet som dristig og moderne, og Undset ble umiddelbart kjent som forfatter.
Les Gry Berg og Liv Bliksruds innledning og kommentarer.
Romanen Faafængt (1911) er en frittstående fortsettelse av Barnets tjenere (1910). Hovedpersonen er lærerinnen Ragna Størk. Hun er idealistisk og oppofrende i lærerrollen, men er i utgangspunktet innstilt på å følge samfunnets forventninger og gifte seg selv om det betyr at hun må slutte i arbeidet. Et hovedtema i romanen er valget mellom yrkesliv og ekteskap.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1911 (nb.no).
Erindringene i Conradine Dunkers bok Gamle Dage ble nedskrevet i årene 1852–55. I 1871, fem år etter Dunkers død, ble boken utgitt.
Tekstene i boken er formet som brev til broren, vitenskapsmannen Christopher Hansteen, og skildrer Dunkers barndoms- og ungdomsmiljø. I motsetnings til annen memoarlitteratur er ikke Gamle Dage kronologisk, her kommer slektshistorie, fortellinger om omgangskrets og naboer, reisebeskrivelser, minner, anekdoter og novelleaktige tekster om hverandre.
Enkelte kapitler ble utgitt anonymt i Illustreret Nyhetsblad i 1860.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1871 (nb.no).
Se faksimiler av andreutgaven (med illustrasjoner og fyldig personregister) fra 1909 (nb.no).
Tryggve Andersen regnes som en av de beste novellistene i norsk litteraturhistorie. Samlingen Gamle folk og andre fortællinger inneholder seks noveller.
Samlingen ble første gang utgitt i 1904, men flere av novellene hadde vært trykt i Verdens Gang året før.
I samlingen Gamle Kristiania-minder beskriver Rudolf Muus forskjellige områder og steder i og rundt Kristiania på begynnelsen av 1800-tallet: Ullevål, Grefsenåsen, de mange løkkene som omkranset bykjernen, markeder, kafeer, Klingenberg og andre forlystelsessteder. Han tar også for seg en del av byens innbyggere, som for eksempel velstående familier, musikanter og skuespillere.
Samlingen kom første gang ut i 1923. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
I samlingen Gamle Kristiania-orginaler forteller Rudolf Muus om noen av byoriginalene i Kristiania på slutten av 1800-tallet, f.eks. «Grønlands-Ibsen», «Keiser Dal», skomakeren med tilnavnet «Flik-Flak», trevarehandler Andersen på Youngstorvet, «Jumbo» (oppkalt etter Barnums berømte kjempeelefant) og «Kina-Olsen».
Samlingen kom første gang ut i 1922. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Garman & Worse kom ut 1880 og var Alexander L. Kiellands første roman. Den er typisk realistisk i det at den belyser samfunnsproblemer, og den er typisk «kiellandsk» i det at forfatteren bruker humor og ironi for å understreke poengene. Men boken inneholder også lyriske naturbeskrivelser, særlig kjent er beskrivelsen av havet i bokens første kapittel.
Garman & Worse er en grupperoman og har ingen egentlig hovedperson. I stedet møter vi en rekke personer som i større eller mindre grad beveger seg mellom miljøene som blir beskrevet. Flere konflikter blir belyst: generasjonskonflikter, sosiale konflikter, tidsskiftekonflikter og konflikter mellom kjønnene. Ved hjelp av paralleller og kontraster settes personer og miljøer opp mot hverandre, som for eksempel i begravelsesscenene mot slutten av boka, hvor konsul Garmans storslåtte begravelse står i grell kontrast til Mariannes enkle.
Både Kielland selv og den danske forleggeren Frederik Hegel var usikre på hvordan boka ville bli mottatt. 2. januar 1880 skriver Kielland til Georg Brandes: «Det er sandt, at min Roman blev mere tam end jeg selv havde tænkt; men jeg tilskriver det for en Del den Omstændighed, at Tanker der fra først af ere tænkte ganske nøgne – i Form af Tendens, altid ville tabe i sin oprindelige Skarphed, naar de iklædes Personer og udvikles gjennem Begivenheder og Karakterudvikling.»
Men romanen ble – og er fremdeles – en suksess og allerede etter noen få måneder måtte Hegel gi ut et nytt opplag. «Med «G. & W.» gik det som De spaaede – godt.» skriver Kielland i brev til Edvard Brandes 8/6 1880.
Se faksimiler av 2. opplag fra 1880 (nb.no)
I Gengangere tar Ibsen opp temaer som arv og miljø, dobbeltmoral, utsvevende livsførsel, kjønnssykdommer og død. Skuespillet, som ble utgitt første gang i 1881, skapte øyeblikkelig skandale. I mange måneder etter utgivelsen ble stykket kritisert og diskutert i avisene og ingen av de store teatrene i Norden ville sette opp stykket. I brev til forleggeren Frederik Hegel 23/11 1881 skriver Ibsen om mottakelsen av stykket: «’Gengangere’ vil rimeligvis i nogle kredse vække allarm; men det må så være. Gjorde den ikke det, så havde det ikke været nødvendigt at skrive den.» (sitert fra HIS).
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Romanen Gift kom ut sommeren 1883. «Idetheletaget er jeg meget fornøiet med Gift; her er vist et almindeligt Raseri.» skrev Kielland til Jacob Hegel 16. juli 1883. Boken vakte stor oppstand og mange av bokhandlerne i Kiellands hjemby Stavanger nektet å selge boken. Men den ble og blir lest, og den er i dag en av Kiellands mest kjente romaner.
I Gift setter Kielland fingeren på hykleri og dobbeltmoral generelt og lærer- og prestestanden spesielt. Romanen er i dag best kjent for sitt oppgjør med latinundervisningen, men den handler vel så mye om undervisningssystemet generelt og også om konfirmasjonsundervisningen. Romanens heltinne, fru Wenche, kjemper en forgjeves kamp mot løgn og dobbeltmoral. Også hennes sønn Abraham er i utgangspunktet idealistisk og opptatt av rettferdighet og sannhet, men lar seg knekke av undertrykkelsen som er satt i system både hjemme, i skolen og i kirken.
Gerhard Frantz Wilhelm Munthe (1919–1997) var ein sentral biblioteksperson både i norsk og internasjonal samanheng. Han hadde eit omfattande og variert biblioteksfagleg og historisk forfattarskap og var også involvert i fleire offentlege utgreiingar på bibliotekfeltet. Som pensjonist arbeidde Munthe med eit breidt historisk oversyn over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet vart ikkje heilt avslutta før han gjekk bort, men eit eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlag for denne utgivinga.
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Vinteren 1893 reiste Henrik Angell til Montenegro. Han skulle gå gjennom landet på ski, inn til Albania og Tyrkia. Foruten å spre skisportens gleder, var målet for turen å lære mer om landets historie, kultur og levesett. Angell var også interessert i landets forsvar, som militarist var han imponert over hvordan Montenegro hadde klart å holde seg selvstendig – i bokens forord skriver han «[e]t saadant folk maatte og vilde jeg se».
Gjennem Montenegro paa ski kom ut i 1895. I boken forteller Angell om skituren, og han skildrer montenegrinernes gjestfrihet og deres natur, kultur og historie.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1895
Skuespillet Geografi og kærlighed kom ut i 1885 og er trolig Bjørnstjerne Bjørnsons mest kjente komedie.
Det humoristiske stykket handler om geografiprofessor Tygesen og hans kone Karen. Karen er lei av Tygesens egosentriske oppførsel og bestemmer seg for å forlate ham for en periode. Hun reiser av gårde sammen med venninnen Birgit Rømer og tar også med seg husholdersken Malla. Tygesen må dermed klare seg alene, kun med kokka Ane til hjelp.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1885 (nb.no).
Den store tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) skal ha hevdet at diktelysten var en arv fra moren, Elisabeth Goethe (1731–1808). Ved hjelp av brev og biografier tegner Clara Tschudi i denne boken fra 1916 et bilde av Goethes moder (også kalt «fru Aja» og «Frau Rat»), en kvinne hun mener ville «være en betydelig kvindeskikkelse, selv om hun ikke havde været moder til den store Goethe».
Se faksimiler av 3. opplag, 1916 (nb.no).
Grevens Datter er en underholdningsroman med mange forviklinger og en relativt komplisert fortellerstruktur: Handlingen begynner i nåtiden, deretter går fortelleren 16 år tilbake i tid til hovedpersonens fødsel og tidlige barndom, for deretter å vende tilbake til nåtiden.
Handlingen kort oppsummert: Baron Fredrik Zernau får barn med sin elskerinne, hustruens kammerpike. Han lar barnet passere som datteren til broren, Grev Herman Zernau, og oppdrar henne hos seg, mens den ekte grevedatteren, som greven har avvist og sendt til lillebroren etter at barnets mor døde i barselseng, blir plassert hos en prest på landet og utgitt for å være et illegitimt barn.
Grevens Datter ble utgitt i 1841 av prestefruen Hanna Winsnes under psevdonymet Hugo Schwartz (fordi hun mente det ikke passet seg for en prestekone å skrive underholdningslitteratur).
Samlingen Græske breve inneholder fire reisebrev Nordahl Grieg skrev mens han oppholdt seg i Hellas fra april til juni 1926. Brevene ble publisert i Oslo Aftenavis sensommeren samme år.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Hamarkrøniken ble skrevet ned en gang på 1500-tallet og er et historisk og kulturhistorisk dokument som beskriver Hamar og omegn på 13- og 1400-tallet. Det er en blomstrende by det fortelles om, en slags idealby der kirken og klosteret står i sentrum. I krøniken kan man lese om hvordan byen var anlagt med hovedgater, torg og tverrgater, om bygninger og om kjøpmennenes virksomhet.
Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Egil Pettersens NSL-utgave fra 1986. Utgaven inneholder en fyldig innledning om krøniken og de forskjellige bevarte kildehåndskriftene, en normert og modernisert versjon av krøniken (basert på det eldste bevarte håndskriftet fra ca 1610) og en diplomatarisk versjon. I tillegg er utgaven utstyrt med et stort variantapparat.
Eit hovudmål for denne boka er å kaste lys over dei handskriftene av norske mellomalderlover som ligg ved Nasjonalbiblioteket. Ms.4° 1 og Ms.4° 317, som begge inneheld landslova, blir grundig beskrivne, også med omsyn til innhald og språk.
Boka omfattar også dei 25 handskriftene av omsetjing av landslova til dansk, og andre handskrifter av norske lover. Innleiingsvis er det gjeve eit samla oversyn over dei norske lovene frå mellomalderen, som alle finst i avskrifter ved Nasjonalbiblioteket.
Arne Garborg er i dag kanskje best kjent som romanforfatter og lyriker, men han skrev også en rekke artikler og debattinnlegg. Blant de aller mest kjente debattinnleggene er essayet «Hanna Winsnes’s kogebog» fra 1890.
Essayet er et godt eksempel på den usystematiske og indirekte fremstillingsformen Garborg dyrket som essayist. Teksten gir seg ut for å være en litterær anmeldelse av Winsnes’ kokebok, men ved hjelp av et forstilt naivt blikk setter han søkelyset på klassekonflikten i Norge.
Diktsyklusen Haugtussa ble utgitt i 1895. Diktene har fått en helt særskilt status i den nynorske litteraturhistorien, noe som er blitt forsterket av at Edvard Grieg har komponert musikk til diktene «Det syng», «Veslemøy», «Blåbærli», «Møte», «Elsk», «Kidlingdans», «Vond dag» og «Ved Gjætlebekken».
Hovedpersonen er ungjenta Gislaug, som av familien kalles Veslemøy. Veslemøy er synsk og kan se de underjordiske og menneskenes vardøgre i dyreham. Derfor får hun også tilnavnet «Haugtussa» ute blant folk. Etter å ha fått hjelp av presten til å takle alt hun kan se, blir hun lykkelig forelsket, men gutten hun elsker, svikter henne til sist for å bli rikt gift. Veslemøy kjemper deretter en kamp med seg selv for å håndtere sorgen og sviket, en kamp som også symboliserer striden mellom det gode og det onde i mennesket.
I Haugtussa gjør Garborg bruk av folkedikting, blant annet er det klare referanser til sagn og Welhavens dikt «Det omvendte Bæger». Dette sammen med skildringer av miljø og natur på Jæren bygger opp den riktige, trolske stemningen.
Les Gudleiv Bøs innledning og kommentarer
Les Gudleiv Bø: Veslemøys verden : veiviser i ‘Haugtussa’, Aschehoug, 2002
Se faksimiler av 2. utgave (nb.no)
Hedda Gabler er både et realistisk drama og et psykologisk drama, som først og fremst handler om hovedpersonens jakt på meningen med livet. Handlingen utspiller seg over to dager. Hedda og Jørgen Tesman har akkurat kommet hjem etter en seks måneder lang bryllupsreise. Det kommer tidlig fram at Hedda ikke finner seg til rette i sin nye tilværelse som gift frue. Hun kjeder seg og er ikke det minste glad for at hun venter barn heller. Hun setter derfor i gang en rekke hendelser som får dramatiske konsekvenser for alle de involverte.
Hedda Gabler ble første gang utgitt i 1890. Stykket fikk en blandet mottakelse både blant publikum og litteratur- og teaterkritikerne, mange anså stykket som moralsk forkastelig. Likevel ble stykket mye spilt på teatrene i inn- og utland. I dag anerkjennes Hedda Gabler som et av Ibsens hovedverk og det spilles fremdeles ofte ved teatre verden over.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1890 (nb.no)
Sigrun Okkenhaugs Helga kom ut i 1925 og er første bok i en trilogi om den pliktoppfyllende unge jenta Helga, som tidlig må ta ansvar for hus og småsøsken. Helga er sterk, utholdende og ansvarsfull.
Som i flere av Okkenhaugs bøker tematiserer hun i Helga fattigdom, sosiale forskjeller og forskjeller melllom by og land.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1925 (nb.no)
«Herre Gud! dit dyre Navn og Ære», som egentlig heter «Den anden Sang», er sang nr. 2 om bønnen «Fader vår» i Katekismesangene.
Teksten i bokselskap.no er en edert (dvs. rettet) versjon av «Den anden Sang» i førsteutgaven, trykkfeil er rettet med støtte i manuskripter og andre utgaver. Førsteutgaven ble til i 1715, åtte år etter dikterens død, trykt av Ove Lynnow i København.
Teksten er utstyrt med kommentarer.
Se faksimiler av sangen i en utgave av Katekismesangene fra 1732 (nb.no)
I Hulda Garborgs roman Hildring fra 1931 er handlingen lagt til Østerdalen i mellomkrigstiden. Berit er odelsjente på gården Buvin, og etter farens død står hun med ansvaret for en syk mor og en aldrende bestefar. Hun er opptatt av å fortsette gårdsbruket i tråd med tradisjonene og farens råd, men har ikke noe hun skal ha sagt da moren gifter seg på nytt med den nytenkende Sevat.
I romanen skildres landbruksomlegging, modernisering og opportunisme satt opp mot fornuft og tradisjoner.
Dei norske mellomalderballadane er forteljande viser med opphav i mellomalderen. Denne boka inneheld dei historiske balladane (TSB C-gruppa).
Dei historiske balladane handlar om historiske personar, eller dei har tilknyting til historiske hendingar, som eit brurerov, eit bryllaup, eit drap, ei krigshandling. Men historiske i eigentleg forstand er desse balladane likevel ikkje. Derimot har dei i emneval og tematikk mykje til felles med riddarballadane.
Dei fleste av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.
I årene 1904–19 ga Tryggve Andersen ut en rekke noveller og fortellinger. Samlingen Hjemfærd fra 1913 inneholder fire fortellinger som alle på en eller annen måte dreier seg om døden: «Den gyldne hevn», «De sisste nættene», «Den døde mand» og «Hjemfærd».
Se faksimiler av 1. utgave fra 1913 (nb.no).
Hollases krønike kom ut i 1906. Hovedpersonen er den onde Hollas, som tenker mest på seg selv og som finner stor glede i å plage andre. Han eier en av de største gårdene i bygda og får stadig større makt. Folk flest er livredde for ham og mener han må stå i ledtog med djevelen og andre onde skapninger. Bare en eneste tør utfordre Hollas: Søren Krumholt som eier nabogården.
Romanen består av fire hoveddeler som hver inneholder småfortellinger om Hollas og bygda. Skildringene inneholder en rekke sagn og eventyrlignende innslag.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1906 (nb.no)
Nini Roll Ankers roman Huset i Søgaten kom ut i 1923. Sammen med I amtmandsgaarden og Under skraataket danner den en historisk romantrilogi som følger embetsmannslekten Stampe fra Trondheim i flere generasjoner, fra 1840-årene fram til første verdenskrig.
Sentrale temaer er generasjonsmotsetninger, klasseskiller og et samfunn i endring.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1923 og andreutgaven fra 1933 (nb.no).
Husfrue er andre bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin i hennes nye rolle som husfrue, hustru og mor på storgården Husaby.
I 2020 var det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerte jubileet med en digital tekstkritisk utgave av første bind av trilogien. Nå kommer tilsvarende utgave av bind to, Husfrue.
Utgaven er utstyrt med en innledning om mottakelsen og en redegjørelse om tekstetablering, utgaver og varianter. Se innledningene i Kransen for innganger til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.
I kriminalromanen Hvorledes Dr. Wrangel kom av Stein Riverton (psev. for Sven Elvestad) er det meste av handlingen lagt til Gøteborg i Sverige. Forretningsmannen Carlo Cathfield blir funnet død på et hotellrom. Skjøt han seg selv eller ble han myrdet? Er Fru Theresa Cathfield involvert? Og hvem er egentlig den mystiske David Berglund? Dr. Henning Wrangel tar saken.
Hvorledes dr. Wrangel kom ble først publisert som føljetong i A-magasinet i 1927. I 1939 ble den første gang utgitt i bokform, versjonen der er noe omarbeidet og revidert. Bokselskaps utgave er basert på 1939-utgaven.
Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.
Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Samlingen inneholder også hyllningsdikt til kjente nordmenn (som Ibsen, Bjørnson, Amundsen og Nansen) og en rekke gjendiktninger av kjente engelske poeter som John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.
I Håbet finner en også Nordahl Griegs mest kjente dikt «Til ungdommen» og det siste diktet han skrev, «Den menneskelige natur».
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1946 (nb.no)
I afgrunden kom ut i 1898 og ble Gabriel Finnes siste verk. Året etter døde han av lungebetennelse, bare 33 år gammel.
Fortellingen har selvbiografiske trekk og er en dyster bok. Romanens «jeg», Jean Sibelius, lever et hardt liv som stadig fører ham nærmere «afgrunden».
Se faksimiler av 1. utgave, 1898 (nb.no)
Nini Roll Ankers roman I amtmandsgaarden kom ut i 1925. Sammen med Huset i Søgaten og Under skraataket danner den en historisk romantrilogi som følger embetsmannslekten Stampe fra Trondheim i fem generasjoner, fra 1840-årene fram til første verdenskrig.
Sentrale temaer er generasjonsmotsetninger, klasseskiller og et samfunn i endring.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1925 (nb.no).
I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.
I blinda er andre bind i serien og handler om overmot og indre kamper. Anders driver Håberg-gården med stort hell og nyter stor respekt i lokalsamfunnet. Men når han trosser folkemeningen og gifter seg med samejenta Solvi, endrer ting seg.
Jørgen Moe ga bare ut en barnebok, men regnes likevel med blant våre viktigste barnebokforfattere og som en av pionerene i norsk barnelitteratur.
I Brønden og i Tjernet ble skrevet i 1851 og er utgitt i utallige utgaver og lesebøker gjennom årenes løp. Boken blir gjerne kalt «den første norske barnebok». I boken møter vi søsknene Beate («Store-Beate») og Viggo («Viggo Viking») og gjennom fire fortellinger følger vi deres utvikling og til tider dramatiske opplevelser.
Se faksimiler av 3. utg. fra 1898 (nb.no)
I cancellirådens dage ble første gang utgitt i 1897. Romanens ti kapitler/fortellinger kan leses hver for seg, men danner også en hel historie. Handlingen utspiller seg i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet og gjennomgangsfigur er kanselliråd Weydal. Boka tar for seg motsetningene mellom embetsstanden og bygdefolket, og handler om forfall.
I cancellirådens dage ble en stor suksess i samtiden, og romanen regnes fremdeles som høydepunktet i Andersens forfatterskap.
Se faksmiler av førsteutgaven fra 1897 (nb.no)
Kvinne- og ekteskapsromanen Ida Elisabeth ble utgitt i 1932.
Hovedpersonen, Ida Elisabeth, kjemper hardt for å forsørge mann og to barn. Mannen, Frithjof, er både løgnaktig og arbeidssky, og hun mister etter hvert all respekt for ham. Når det viser seg at han er utro, ber hun om skilsmisse og starter et nytt liv for seg selv og barna. Men fortiden vil ikke helt gi slipp på henne.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1932 (nb.no)
Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.
Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Sør-Dakota for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.
Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.
Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
I de lange Nætter kom første gang ut i 1863 og inneholder erindringer og refleksjoner fra Camilla Colletts oppvekst og tidlige voksenliv. Collett forteller om familien, om Eidsvoll, om skolegangen hos herrnhuterne og om venner og omgangskrets.
Erindringsboken er formet som den søvnløses fortelling natt for natt til andre søvnløse.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1863 (nb.no)
Se faksimiler av 3. utgave fra 1906 (nb.no)
21. november 2016 er det 150 år siden poeten, forfatteren og modernisten Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble født. Obstfelder var venn av Edvard Munch og hørte som ham med i kretsen rundt Kristianiabohemen. Munchmuseet markerer 150-årsdagen med å utgi to Obstfelder- manuskripter som er funnet i boet etter Edvard Munch.
Det største manuskriptet inneholder tjue dikt, utvalgt, renskrevet og samlet i et lite hefte, sannsynligvis for sirkulasjon blant venner og bekjente, en ikke uvanlig måte å spre litteratur på den gangen. I tillegg til dikt kjent fra Obstfelders debut Digte (1893) og utgitt andre steder, inneholder manuskriptet fire dikt som ikke ser ut til å ha vært publisert tidligere og som derfor blir publisert for første gang her. Det andre manuskriptet er et ark med to prosadikt. De to diktene ble ikke publisert før etter Obstfelders død og da i ganske annerledes versjoner enn slik de foreligger her.
I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.
I eventyre er fjerde bind i serien. Åsels barnebarn Odin blir som syvåring satt bort til en familie i Kjelvika. I romanen skildres hans oppvekst og barndom.
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Denne NB tema-utgaven retter seg mot de som ønsker å dykke inn i Draumkvedets mangfoldige univers.
I all vesentlighet er dette en oversikt over kilder i Nasjonalbibliotekets samling. Dette er altså ikke en komplett bibliografi over absolutt alt som finnes.
I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.
I stormen er sjette bind i serien. Odin er blitt en lederskikkelse i bygdesamfunnet, men må stadig kjempe mot ondskap.
I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.
I ungdommen er femte bind i serien. Også denne romanen handler om Odin som nå er blitt en ung mann. Men den handler også om et av de andre barnebarna til Åsel, sønnedatteren Astri.
Romanen Jacob fra 1891 var Kiellands siste skjønnlitterære verk.
Handlingen er, som i de fleste andre Kielland-romanene, lagt til Stavanger. Hovedpersonen er den unge husmannssønnen Tørres Snørtevold som forlater husmannsplassen og reiser til byen som han tror er «stappende fuld af Guldskillinger, Guldskillinger og Jenter». Vel framme i byen får han seg jobb i enkefru Knudsens butikk. Tørres er en driftig ung mann og snart snor han seg opp og fram i samfunnet. Til slutt ender han som en av byens mektigste menn.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1891 (nb.no).
Jan van Huysums Blomsterstykke kom ut i 1840 og er blant Wergelands mest betydingsfulle verker. Verket er kunstfilosofisk og lar seg vanskelig plassere innenfor tradisjonelle genrebetegnelser. Det veksler mellom vers og prosa og kan leses som et slags allegorisk eventyr.
Utgangspunktet for teksten er et maleri av den hollandske maleren Jan van Huysum (1682-1749). Maleriet forestiller en blomsterbukett og Wergeland beskriver det og reflekterer over dets tilblivelse, kvalitet og betydning.
Les mer om Jan van Huysums Blomsterstykke på nettstedet «wergeland 2008».
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1840 (nb.no)
Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde ble oppført første gang på Den Danske Skueplads i 1722, men ikke trykket før i 1731. Stykket er en av Holbergs mest spilte komedier.
Den fattige og alkoholiserte hovedpersonen, bonden Jeppe, har problemer. Både kona Nille og ridefogden er ute etter ham, men i stedet for å få orden på sitt liv, tyr han til flaska. En dag Jeppe har drukket seg fra sans og samling bestemmer baronen og hans folk seg for å spille Jeppe et puss: De kler ham i baronens klær og legger ham i baronens seng. Når Jeppe våkner tror han først at han er død og har kommet til himmelen, men blir etterhvert overbevist om at han er baronen.
Opprinnelig var nok skuespillet ment som en ren farse, men i ettertiden har det vist seg at stykket har en tragisk dimensjon og at publikum og leserne ofte får sympati for den tåpelige Jeppe.
Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.
Se faksimiler av F.L. Liebengbergs utgave fra 1888 (nb.no)
Obstfelders essay «Jeg-Formen i Litteraturen» ble trykt i det danske tidsskriftet Illustreret Tidende i august 1900, noen uker etter at Obstfelder døde av tuberkulose bare 33 år gammel.
Essayet er et svar til Edvard Brandes’ anmeldelse av Knut Hamsuns kortprosasamling Siesta hvor Brandes ba diktere «holde deres Jeg udenfor deres Bøger!». Jeg-litteraturen hadde fått sitt store gjennombrudd i Norden på 1890-tallet, og Obstfelder var en av dem som satte «jeget» i sentrum av sine tekster.
Se faksimiler av Illustreret Tidende ved Det Kongelige Bibliotek.
Jenny er en av klassikerne i norsk litteratur. Samtidsromanen kom ut i 1911 og ble Undsets gjennombrudd som forfatter.
Romanen retter pekefingeren mot kvinners kår i samfunnet og deres avhengighet av menn, men først og fremst handler romanen om kjærlighet, om mennesker som lengter etter å elske og å bli elsket, og om mennesket Jenny og hennes utvikling.
Romanens hovedperson, den 28 år gamle malerinnen Jenny Winge, lever et fritt og uavhengig kunstnerliv i Roma, men lengter etter den store kjærligheten. Drømmen om lykke er tett knyttet opp til det å elske en mann, og derfor overtaler hun seg selv til å tro at hun har funnet den rette, selv om lidenskapen ikke er der. Når hun senere konfronteres med at drømmen om lykke ikke tåler møtet med den nakne virkeligheten, bryter hun sammen og historien ender tragisk.
En mann blir funnet død ved et pensjonat på en øy på Sørlandet. Noen dager senere finner man et nytt lik på samme sted. Henger de to sakene sammen? Kan dødsfallene knyttes til en fire år gammel forsvinningssak? Og hva har den mystiske jernvognen man kan høre lyden av på nettene med saken(e) å gjøre?
Jernvognen av Stein Riverton (psev. for Sven Elvestad) er en klassisk detektivroman. Den ble utgitt i 1909 og regnes som den beste av Elvestads krimbøker. Jernvognen kommer stadig i nye utgaver og den er oversatt til flere språk.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1909 (nb.no)
Den lille komedien Jomfrue Pecunia ble utgitt anonymt i Trondheim i 1768. Lenge trodde man at det var Martinus Nissen, grunnleggeren av Tronhiems Adresse-Comptoirs Efterretninger, som hadde skrevet stykket, men det er Johan Nordahl Brun som er forfatteren.
Jomfrue Pecunia kan kalles en Holberg-etterlikning, eller må i alle fall sies å være sterkt påvirket av Holberg. Det er enkel og lite komplisert underholdning med et visst underliggende moralsk alvor.
I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.
Juvikingar er første bind i serien og handler om Per Anders, et familieoverhode av den gamle sorten, og barna hans. Når Per Anders dør, prøver sønnene Per og Jens sammen å drive slektsgården videre, men etterhvert viser det seg at ingen av dem lykkes med det, og det blir opp til den neste generasjonen og Per Anders’ barnebarn Anders å løfte Juvik-slekta opp igjen.
Amalie Skrams novelle «Karens jul» er en klassiker og velkjent lesning for mange. «Karens jul» ble først publisert i desember 1885 i danske Politiken. I 1892 ble den utgitt som en av tre noveller (de to andre er «Madam Høiers Lejefolk» og «In Asiam profectus est») sammen med romanen Forraadt på forlaget Schubothes Boghandel. «Karens jul» er publisert utallige ganger senere og versjoner av novellen finnes i dag mange steder på nettet. Versjonen her er fra 1892, dvs. den første som kom i bokform.
Novellen handler om Karen, en ungjente med et nyfødt barn, uten jobb og oppholdssted, som rett før jul har søkt ly i et forlatt fergemannshus på dampskipskaia i Kristiania (Oslo). En politimann oppdager henne der, forsøker først å jage henne, så å overtale henne til å ty til fattigvesenet, men lar henne til slutt få bli i huset. Når han kommer tilbake etter julaften finner han Karen og barnet døde. Karen har falt utenfor og befinner seg symbolsk sett mellom døden og livet slik hun er skildret i det forlatte huset (slik det beskrives kan det minne om en likkiste) på kaia, mellom ankomster og avreiser. Karen dør nær sagt i limbo, uten en fergemann som kan lede henne fram.
Skrams litterære program var i høy grad naturalistisk, og det viser seg tydelig i denne novellen både i skildringen av miljøet og av hovedpersonen Karen. Skildringen er usentimental og direkte og uten formildende trekk. Det er ingen redning å finne for mennesket som kommer ille ut, sånn er livet, mennesket må lide sin skjebne.
Lagt til julen og med mor og barn som hovedpersoner, er dette en fortelling som får leseren til å tenke på juleevangeliet – med Maria og Jesubarnet – og på H. C. Andersens eventyr «Den lille Pige med Svovlstikkerne» (først publisert 1846, se faksimile av manuskriptet). «Karens jul» er en motsats til disse to, den skildrer de elendiges jul og en jul uten gud – bare med en ublid skjebne – og at det ender tragisk og uten en forsonende slutt kommer nok ikke som noen overraskelse på leseren. Leserens medfølelse for Karen og hennes skjebne oppstår snarest som en følge av kontrasten mellom den julegleden vi er vant til å forvente og oppleve og den julen Karen og barnet får. Siden julen er oss så kjær er det umulig å lese «Karens jul» uten å bli berørt.
Karl Monks oplevelser er første bok i en romanserie om privatdetektiven Karl Monk i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Boken inneholder to kriminalhistorier: «Pantelaanerens frak» og «Bankierens pengeskab».
Boken er skrevet av Christian Sparre, men utgitt under pseudonymet Fredrik Viller.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1897 (nb.no)
Petter Dass’ Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.
Se faksimiler (Dass 1999, NB digital)
Kierlighed uden Strømper fra 1772 er uten tvil Johan Herman Wessels hovedverk.
Skuespillet er en tragedieparodi hvor Wessel gjør narr av samtidens teaterkonvensjoner. Stykket var egentlig ment som en intern spøk i Det norske Selskab og som et vennlig spark til Johan Nordahl Brun og Claus Fasting som begge hadde levert fransk-klassisistiske bidrag til en skrivekonkurranse («beste originale Sørgespil», Bruns Zarine vant). På oppfordring fra selskapsvennene ble stykket utgitt (anonymt) i september 1772, og det fikk stor suksess på Københavnteatret Den Kongelige Danske Skueplads i 1773.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1772 og Henrik Jægers utgave fra 1884 (nb.no).
Nini Roll Ankers skuespill Kirken ble utgitt i 1921. I stykket tematiserer Anker krig og konsekvenser av krig. Men stykket kan også leses som religionskritikk.
Skuespillet ble en teatersuksess og fikk gode kritikker i samtiden.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
I begynnelsen av februar 1927 reiste Nordahl Grieg via Moskva og Sibir til Kina som krigskorrespondent for Tidens Tegn. Han ble i østen helt til begynnelsen av juni. Under oppholdet skrev han en rekke reisebrev under oppholdet og sendte dem hjem til avisen. Senere samme år bearbeidet han disse Kina-brevene og publiserte dem i bokform under titelen Kinesiske dage.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Kjempe- og trollballadane skildrar meir enn andre balladar kamp og strid. Nokre er relativt realistiske og skildrar dramatiske konfliktar mellom sterke menn. Ære, makt og rikdom er sentrale verdiar, og helten går bokstavleg tala over lik for å leve opp til forventningane som blir stilte til han. Kvinnene står på sidelina i desse visene.
Trolla dukkar rimelegvis opp i dei eigentlege trollballadane. Slike viser minner ein heil del om undereventyr, både når det gjeld handling og tematikk, gjerne ved at ei kongsdotter er teken i berg. Så blir det heltens oppgåve å drepe trollet og fri ut kongsdottera, noko han alltid greier med glans.
Fleire av kjempe- og trollballadane byggjer på motiv i den norrøne litteraturen, ikkje minst fornaldersogene. Alle desse visene har norsk/vestnordisk opphav.
Karen Sundts arbeiderroman Kjærlighedens Forvildelser kom først ut heftevis i 1894. En samlet førsteutgave kom i 1895.
Vi møter et stort persongalleri, dels knyttet til arbeiderstrøkene i Kristiania og dels til en bygd ved Mjøsa. Deres livshistorier henger sammen i større eller mindre grad, og det er til tider litt komplisert å henge med i handlingen(e) og familieforholdene.
Sundt tar opp temaer som fattigdom, alkoholisme, arbeiderliv, klassekamp, oppdragelse, ulykkelig kjærlighet og tilgivelse. Enkeltindividets lykke settes opp mot familiekrav og samfunnets normer. Og to tilbakevendende spørsmål i romanen er 1) om foreldres synder går i arv og 2) om man ved hardt arbeid kan overvinne et dårlig utgangspunkt.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1895 på nb.no.
Thomas P. Krags roman Kobberslangen ble først utgitt i 1895.
Romanen handler om slekten Grøbner, men er ikke noen tradisjonell slektskrønike. De nyromantiske skildringene av natur og menneskesinn kretser rundt de to siste i slekten, Fredrik Grøben og hans sønn Jonas.
Se faksimiler av førstetrykket fra 1895 (nb.no)
Romanen Kommandørens Døttre ble utgitt i 1886. Boken ble en salgssuksess, men Lie ble anklaget for å være for pessimistisk og dyster.
Som i Familien paa Gilje foregår handlingen i et embetsmannsmiljø og temaet er også i denne romanen kvinnesak. Lie vil vise hvordan menneskene, og da særlig kvinnene, blir ofre for det miljøet de vokser opp i.
Handlingen er bygget opp rundt familien With. Allerede i starten av boken kommer det tydelig fram at døtrene Cecilie og Marthes oppdragelse skiller seg sterkt fra sønnen Karstens. Den forskjellige oppdragelsen og forskjellene i forventningene til kjønnene fører til misforståelse og mistillit mellom kjønnene. Rett etter utgivelsen skriver Lie: «Jeg har sét […] Kvinder […] gaa der som visnede Stilke […] fulde af Bitterhed og Misforstaaelser og uden Spor af Anvendelse for deres rige, saftfulde Kræfter og Evner – og har fundet ud, at det kom af den megen Unatur og Kunstighed i Opdragelse og det dermed i Sammenhæng staaende senere vredne Omgangsliv, der gjør Kløften mellem begge Kjøn til et rent kunstigt Fantasiforhold fuldt af Vranghed og Misforstaaelse.» (brev til Gunnar af Geijerstam 14/12 1886, her sitert etter Jonas Lie: Brev, utgave i tre bind ved Anne Grete Holm-Olsen, NSL, Novus forlag, Oslo 2009 – s. 959-60)
Bokens tittel henspiller på Camilla Colletts store kvinnesaksroman, Amtmandens Døtre.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1886 (nb.no)
I årene 1851–1859 sendte A. O. Vinje jevnlig korrespondentbrev til Drammens Tidende, den første dagsavisa utenfor hovedstaden. Her skrev han om smått og stort fra Christiania.
Bare et lite utvalg av korrespondentbrevene har vært utgitt i bokform tidligere. I denne tekstkritiske utgaven er alle korrespondentbrevene samlet, redigert av Nina Marie Evensen og Jon Haarberg, og utstyrt med fyldig innledning, tekstredegjørelse, tekstkritisk apparat og register.
Utgaven gis ut av Det norske språk- og litteraturselskap i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.
Den lille romanen Korset fra 1896 regnes som et av hovedverkene i den nyromantiske diktiningen.
Korset er en fortelling om lidenskap og lidelse og om kjærlighet og død. Det er få ytre handlinger i romanen, stilen er fragmentert og historien kommer fram ved hjelp av glimtvise minner, en dagbok og et brev. Jeg’et analyserer følelser og grubler over forholdet til kvinnen han elsket.
Romanen ble en suksess og kom i tre opplag i løpet av vinteren 1896/97.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1896 (nb.no)
Skuespillet Korsvei kom ut i 1901. Som i mange andre av Helene Dickmars verker er temaet knyttet til kvinnens rolle i ekteskapet, som mor og i samfunnet.
Etter mange krevende år med en alkoholisert ektemann kan endelig Mathilde Krabbe få oppleve frihet og lykke. Men da sønnen kommer hjem fra studiene stilles hun overfor et vanskelig valg.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1901 (nb.no).
Krabvaag : skildringer fra et lidet fiskevær ble utgitt i 1905 og er Regine Normanns debutroman. Verket er en realistisk samtidsroman bygget opp rundt en tragisk kjærlighetshistorie.
Fortellingen har mange likhetstrekk med Normanns egen livshistorie, og hun har tydelig brukt elementer fra oppveksten i Nordland i romanen. Hun skildrer det harde livet til en gruppe mennesker i et fiskevær i Nord-Norge. Dag etter dag blir de utfordret av fattigdom og naturkrefter. Samtidig tynges de av krav fra handelsmenn og lekpredikanter.
Romanen ble godt mottatt og gjorde Regine Normann kjent som «Nordlandets dikter».
Kransen er første bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin fra barndom og oppvekst på Jørundgård i Gudbrandsdalen til hun som ung voksen gifter seg. Mye av boken handler om Kristins nære forhold til faren Lavrans, et forhold som settes på prøve når Kristin møter og forelsker seg i Erlend Nikulaussøn av Husaby.
I 2020 er det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerer jubileet med en tekstkritisk utgave. Til utgaven, som er basert på førsteutgavens tekst, er det laget ordkommentarer, variantapparat og en nyskrevet innledning med bidrag fra i alt tolv forskere fra ulike fagfelt. Innledningen er tenkt som en inngang til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.
I samlingen Kristiania forstadsscener og deres skuespillere med undertittel «Minder fra 70–90 aarene» forteller Rudolf Muus om forskjellige teatre og skuespillere i Kristiania fra slutten 1800-tallet.
Samlingen kom første gang ut i 1924. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden (1904) er en kommentar til Dr. Otto Weiningers psykologisk-filosofiske verk Geschlecht und Charakter som ble utgitt kort tid før den unge østeriske filosofens selvforvoldte død i 1903. Garborg hevder at verket, der Weininger gir uttrykk for sine holdninger til kjønnsinndelingen, inneholder «Megen Sandhed; men ogsaa megen Sygdom».
I lys av Weiningers verk reflekterer Garborg over kvinnens utgangspunkt. Hun skildrer et ekteskap som har kjølnet og viser til hvordan kvinnens behov og erfaringer skiller seg fra mannens.
Jeg-personens konservative ektemann lever først og fremst for sitt arbeide og er mye fraværende. Hennes opplevelse av forsømmelse og mangel på samsvar i ekteskapet, driver henne først inn i veldedighet og foreningsliv, men så treffer hun en som kan fylle tomrommet i tilværelsen.
Kvinden skabt i Guds billede regnes som Aasta Hansteens litterære hovedverk. I boken kritiserer Hansteen samfunnets, og særlig kirkens, kvinnesyn og argumenter for at både mann og kvinne er skapt i Guds bilde, og derfor burde ha samme rettigheter.
Boken ble først utgitt i 1878 og kom i en revidert og utvidet utgave i 1903. Utgaven i bokselskap.no følger 1903-utgaven.
Boken er korrekturlest og tilrettelagt av Bachelor-studenter i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet høsten 2020.
Kvinnen og den svarte fuglen er en av Nini Roll Ankers mest kjente romaner. Romanen ble utgitt posthumt i 1945.
Romanens «jeg» sitter i fengsel og ser tilbake på sitt liv som har vært viet hjemmet og sønnene. Mens hun var mest opptatt av familiens ve og vel var mannen hennes opptatt av å forberede sønnene på krigen han så komme.
Krigen splittet familien, og hun anklager sin mann og resten av den mannlige befolkningen for å drevet krigen fram. Men samtidig analyserer hun kvinnens rolle i samfunnet og familien, og erkjenner sitt medansvar.
Se faksimiler av 1. utgave, 1945
Kvitebjørnen ble utgitt i 1906 og er en oppfølger til Det store nashorne fra 1900. Boken inneholder ni mer eller mindre frittstående fortellinger om fire gutter: Paal og Kolbein «fraa aust i stova» og Gunnar og Andres «fraa vest i stova». De fire vennene har god fantasi og leken er gjerne inspirert av det de har lest om i eventyrsamlinger og tidsskrifter som «Vaarblomsten. Ugeblad for Børn og Ungdom».
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1906 (nb.no)
Samlingen inneholder 197 eventyr og sagn fra Varanger, i samisk og norsk språkform.
Boken ble først utgitt som bind 1 i Qvigstads verk Lappiske eventyr og sagn, som kom ut 1927–29.
Les mer om innsamling og kilder i forordet.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1927 (nb.no).
Legendeballadane handlar om mennesket i møte med katolsk gudstru. Sentrale kristne verdiar blir haldne fram til lærdom og oppbygging, i spennande forteljingar om heilage kvinner og menn, som trassar overgrep og pinsler frå overgriparar. Jamvel om martyrane må gå i døden, kan dei sjå fram til eit nytt liv i den andre heimen, og vanlege menneske kan lære av deira mot og tru. Fleire legendeballadar byggjer direkte eller indirekte på prosaforteljingar, som vart lesne høgt i kloster og kyrkjer i mellomalderen.
Skuespillet Leonarda ble utgitt i 1879, omtrent samtidig med Henrik Ibsens Et Dukkehjem, og som i Ibsens stykke er temaet dobbeltmoral og likestilling.
Leonarda Falk er fraskilt, selvstendig og egenrådig, noe som ikke faller i god jord hos biskoppen og småbyens borgere. På sin side er Leonarda dybt mistroisk til kirken og kirkens menn. Når Leonardas pleiedatter Ågåt og biskoppens nevø Hagbart forlover seg, blir Leonarda og biskoppen nødt til å forholde seg til hverandre.
Samlingen Lil-Anna og andre kom ut i 1906 og består av sju noveller.
Novellene skildrer arbeideres og spesielt arbeiderkvinners liv, utfordringer, gleder og sorger. Temaer som kvinnesyn, kvinners rettigheter, arbeiderliv, vennskap, kjærlighet, skuffelser og kjærlighetssorg går igjen i samlingen.
Anker tok utgangspunkt i arbeidermiljøet rundt hennes families eiendommer i Østfold, og handlingen i novellene finner sted i og rundt Tistedalen, som i novellesamlingen kalles «Brugsbyen».
Samlingen Lilje Gunda og andre forteljingar kom ut i 1913 og inneholder fire noveller. Novellene er skrevet på landsmål, men med mange dialektinnslag fra Oslo. Som i mange av Braatens øvrige verker er det Oslos arbeidermiljø som skildres, og i novellen «Lilje Gunda» spiller Hønse-Lovisa i «Hønsereiret» fra romanen Ungen (1911) en viktig rolle.
I 1935 ga Braaten ut reviderte versjoner av novellene «Heimreisa» (med ny tittel «Hjemreisa») og «Lilje Gunda» (med tittel «Gunerius og Lilje-Gunda») i samlingen Oslo-fortellinger.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1913.
I denne tekstkritiske utgaven blir Helene Dickmars litterære essays fra perioden 1886–1905 for første gang utgitt samlet. Utgaven er utstyrt med innledning og kommentarer ved Jorunn Hareide.
Helene Dickmar er pseudonym for Hanna Butenschøn (1851–1928). Butenschøn deltok aktivt i datidens debatter om for eksempel sedelighet, kjærlighet og «det moderne». Hun anmeldte flere av Henrik Ibsens verker og skrev en utførlig analyse av Knut Hamsuns berømte foredrag om «de fire store».
Utgaven gis ut av Det norske språk- og litteraturselskap, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.
Breda Bulls roman Livets Triumf kom ut i 1911. Den kan leses som en nøkkelroman og et nådeløst oppgjør med bohemen på Grand og deres livsstil. Persongalleriet ligner veldig på noen av datidens kjente skikkelser (Knut Hamsun, Nils Kjær, Carl Nærup, Hjalmar Christensen, Sigurd Bødtker, Herman Wildenvey m.fl.), og boken skapte også debatt om bruken av levende modeller i litteraturen.
Boken fikk blandet kritikk da den kom, men ble en salgssuksess med fem opplag samme høst.
Romanen Livsslaven kom ut i 1883. Handlingen foregår i Kristiania og hovedperson er Nikolai som vokser opp i tøffe og fattigslige kår hos familien Holman. Moren Barbro fikk ham utenfor ekteskap og i stedet for å ta seg av sitt eget barn er hun blitt amme for barna til den rike generalkonsul Wejergang. Som «uekte» og fattig barn har Nikolai alle odds mot seg. Han havner lett i trøbbel og får tidlig stempel som bråkmaker. Til tross for at han flittig og målrettet jobber for et bedre liv, opplever han gang på gang nederlag og motgang.
Livsslaven er den av Lies romaner med tydeligst naturalistisk tendens og den ble også i samtiden oppfattet som deterministisk.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1883 (nb.no)
Lodsen og hans Hustru kom ut i 1874. Romanen handler om sjalusi og ekteskapsproblemer.
I romanen skildrer Lie livet på sjøen og i sjømannsmiljøene på sørlandskysten.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1874 (nb.no)
Den naturalistiske ekteskapsromanen Lucie ble utgitt i 1888. Tre år tidligere hadde Skram utgitt Contance Ring om en frigid kvinne fra embetsmannsmiljøet i hovedstaden. I Lucie møter vi en helt annen kvinnetype, nemlig «Tivolifrua» Lucie, en tidligere danser fra fattige kår, med flere erotiske erfaringer i bagasjen.
Advokat Theodor Gerner, en respektabel enkemann, faller for Lucie og gifter seg med henne. Han forventer at hun forsøker å tilpasse seg borgerskapets normer, men klasseforskjellene og deres forskjellige syn på bl.a. seksualmoral og kvinnens rolle skaper en stadig dypere kløft mellom dem. Samlivet dem i mellom er dømt til å mislykkes.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1888 (nb.no).
Clara Tschudis første bok om Ludvig 2 av Bayern (1845–1886) kom ut i 1905. Boken har undertittel «En kongelig særling 1845–1874» og tar for seg oppveksten og de første årene av regjeringstiden.
Ludvig 2 blir ofte kalt «den gale kongen», og han fikk i løpet av livet stadig flere og flere rare innfall og ideer.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Clara Tschudis Ludwig den andens sidste dage fra 1906 er en oppfølger til Ludwig den anden – konge af Bayern (1905). Boken har undertittel «Den ensomme konge 1875–1886» og tar for seg de siste vanskelige årene av regjeringstiden og livet til Ludvig 2 av Bayern (1845–1886), som ofte blir kalt «den gale kongen».
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Maurits Christopher Hansen var en svært produktiv forfatter og skrev mange noveller og fortellinger. «Luren» er blant de mest kjente. Fortellingen er nasjonalromantisk og kalles gjerne «Norges første bondefortelling».
«Luren» handler om de to ungdommene Ragnhild og Guttorm. De elsker hverandre, men får lov å gifte seg med hverandre på grunn av sosiale forskjeller.
Se faksimile av «Luren» i Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger fra 1855-58 (nb.no)
Karl Henderson, en ung mann i Seattle, er lei av jobben som kontorist og drømmer om spenning og eventyr. Etter en hendelse på jobben går han ned til havna for å se på skibene, deriblant en stor lystyacht. Plutselig blir han overfalt og bortført. Når han kommer til seg selv befinner han seg ombord i lystyachten og blir behandlet som konge. Nå befinner han seg midt i både eventyr og spenning.
Spenningsromanen Lystyachtens hemmelighet kom ut i 1915 med undertittelen «Roman av Kaptein Seatle». Det kan være Rudolf Muus som står bak, det at den kom ut sammen med en tittel av Kassimodo (ett av Muus’ mange pseudonymer), kan tyde på det.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1915 på nb.no.
Hanna Winsnes’ kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, ble første gang utgitt i 1845. Den regnes som et viktig verk i norsk kulturhistorie fordi den gir et bilde av datidens velstående husholdninger.
I tillegg til en rekke oppskrifter inneholder boken råd om nesten alt en husmor på en stor gård måtte kunne: husdyrhold, hvordan behandle tjenestefolk, rengjøring, slakting, sylting, baking, såpekoking osv.
Kokeboken er kommet i en rekke opplag gjennom årene, men er nok i dag mest kjent på grunn av Arne Garborgs berømte essay Hanna Winsnes’s kogebog fra 1890.
Se faksimiler av andreutgaven fra 1846. (nb.no)
Samlingen Løglege skruvar og anna folk kom ut i 1907 og var Duuns debutverk. Samlingen inneholder 12 fortellinger. Mange av historiene handler om mennesker som strever med å få innpass i et bygdemiljø. I tillegg inneholder samlingen noen morsomme småfortellinger med alvorlige undertoner, som peker fram mot Duuns senere verker.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1907.
Diktsamlingen Løse dikt består av to deler. Den første delen inneholder dikt Nordahl Grieg skrev mens han var elev ved Bergen Katedralskole. Diktene i del to er hentet fra flere forskjellige kilder. Det lengste diktet, «På Tingvellir», ble første gang utgitt i 1944 i den norske London-regjeringens avis Fram. Diktet «Sjøfolk» var med i utgaven av samlingen Friheten som kom i 1945, men ikke i førsteutgaven fra 1943.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Den historiske romanen Madame Dorthea kom ut i 1939. Handlingen er lagt til en østlandsbygd på slutten av 1700-tallet. Dorthea Thestrup lever et godt liv med en stor barneflokk og mannen Jørgen, som er forvalter ved et glassverk. Men plutselig forsvinner Jørgen på mystisk vis, og Dortheas liv blir totalt forandret.
Undset skildrer både bygdesamfunn og menneskesinn.
Romanen var opprinnelig tenkt som første bind av en trilogi, men på grunn av okkupasjonen i 1940 og flukten til USA (hvor Undset ble mer propagandakriger enn fiksjonsforfatter) ble det ikke flere større romaner fra Undsets hånd.
Da Georg Brandes og Magdalene Thoresen ble presentert for hverandre i Klampenborg 12. juni 1864, var han 22 år gammel og hun 45. De var et umake par på de fleste områder: de hadde ulik alder, bakgrunn og erfaring, og de hadde ulike livsanskuelser og ambisjoner. Hun kunne ha vært hans mor.
Aldersforskjellen mellom Magdalene Thoresen og Georg Brandes var én ting, livserfaring og kunnskapsnivå en annen. For vår tid er Georg Brandes den berømte av de to, men da de traff hverandre, forholdt det seg omvendt.
Korrespondansen mellom dem er redigert og kommentert av Jorunn Hareide, som også har skrevet en innledning hvor hun setter den inn i en større sammenheng.
Teksten i bokselskap.no følger NSLs utgave fra 2002 (Emilia forlag, Oslo).
Noreg var i forhistorisk tid eit bygdesamfunn, men i mellomalderen blei små sesongdrivne handelsplassar etter kvart større og meir etablerte, og i ein periode var Bergen den største byen i Skandinavia. Livet i byane var annleis enn på bygda, og det var tidleg behov for ei særskild lov for byane. Bylova til Magnus Håkonsson Lagabøte (1238–1280, konge av Norge 1263–1280) blei vedteken i 1276 og erstatta eldre lover som handla om byar og sjøfart, dei fleste av desse er no tapte. Magnus Lagabøtes bylov er ei viktig historisk kjelde, og gjev eit rikt innsyn i byordning og handel i dei norske mellomalderbyane.
Bylova kom sist ut på norrønt i 1848 ved Rudolf Keyser og P. A. Munch. Denne nye utgåva kollasjonerer mellom anna eitt handskrift og seks fragmenterte handskrifter som Keyser og Munch ikkje har brukt, samt eit fullstendig variantapparat.
Hirdskråen – Hirðskrá på norrønt – er en av lovene knyttet til kong Magnus 6. Håkonsson (konge 1263–1280). Kong Magnus har i ettertid fått tilnavnet «Lagabøte» på grunn av det omfattende arbeidet med lovrevisjoner som ble fullført under hans regjeringstid.
Hirdskråen handler i hovedsak om rollene, pliktene og rettighetene til kongen og mennene i hirden hans, fremgangsmåten for å gi noen en tittel eller et embete, og diverse andre emner knyttet til rikets styre og forsvar. I teksten beskrives livet og ritualene ved hirden, kongelig administrasjon og offentlig drift, vakthold og andre aspekter av kongelige og aristokratiske forhold. I tillegg får kristen moral og god oppførsel plass, og det er en lang og detaljert del om dyder og laster. Hirdskråen handler om det høyeste laget i samfunnet og gir derfor et helt annet inntrykk av norsk samfunn i middelalderen enn Landsloven og Byloven.
I denne kildeutgaven utgis kong Magnus Håkonsson Lagabøtes kristenrett (utgitt ved Bjørg Dale Spørck), samt forlikene mellom konge og erkebiskop fra 1273 og 1277, ofte kalt Bergenskonkordatet og Sættargjerden (utgitt ved Espen Karlsen og Magnus Rindal). Tekstene utgis i original språkdrakt (norrønt og latin).
I 1260- og 70-årene begynte kongene arbeidet med å oppdatere og konsolidere landskapslovene, som var ulike i de fire store lagdømmene: Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Landskapslovene inneholdt egne bolker med kristenrett, som gjaldt regler for dåp, ekteskap, faste, begravelse og mye mer, som allmuen trengte for å leve i tråd med den kristne religionen. Men kongen hadde ingen jurisdiksjon i disse sakene, mente erkebiskopen. Kong Magnus Lagabøtes forsøk på å vedta en ny lovbok for Frostating i 1269 ble derfor startskuddet for den konflikten som etter hvert ble avsluttet i Tønsberg nesten ti år senere.
Major v. Knarren (1906) består av en rekke muntre fortellinger om major von Knarren og hans vennekrets, som stadig finner på nye sprell. I fortellingen «Da Majoren førte Krig» kan man for eksempel lese om von Knarren som går til krig på grunn av et fat Madeira. En annen kjent fortelling fra samlingen er «Slaget ved Kjeldvig».
Teksten i bokselskap.no er basert på versjonen i Skrifter, bind 1, 1930.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1906 (nb.no)
Mannen som elsket rettferdigheten ble utgitt i 1934. Den historiske romanen regnes ofte som Fangens beste verk.
Skomakermester Gottfried Stein er svært opptatt av rettferdighet, men hans oppfatning av hva som er rett er ikke alltid i tråd med hva de fleste andre mener.
I romanen bruker Fangen historisk stoff fra Nord-Tyskland for å belyse den aktuelle politiske situasjonen i Tyskland, der nazistene nylig hadde kommet til makten.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1934 (nb.no).
Romanen Mannfolk kom ut i 1886. Som i Garborgs foregående romanen, Bondestudentar (1883), er romanen et tydelig innlegg i samtidens samfunnsdebatt. Men mens Bondestudentar først og fremst tar for seg fattigdom og klasseskiller er det seksualmoral og samliv som er hovedtemaene i Mannfolk. Garborg viser hvor umoralsk den offisielle seksualmoralen var. Seksualiteten ble fornektet utenfor ekteskapet og foregikk derfor i det skjulte, noe som førte til utnytting av kvinnen.
Romanen er en kollektivroman med et stort persongalleri fra bohemmiljøet i Kristiania. Miljøet og personene er beskrevet naturalistisk og uten moralisering.
Romanen vakte oppsikt i samtiden. I motsetning til Fra Kristiania-Bohêmen (1885) av Hans Jæger og Christian Krohgs Albertine (1886) ble ikke romanen forbudt, men reaksjonene førte likevel til at Garborg ikke ble gjenvalgt i sin stilling som statsrevisor i 1887.
Se faksimiler av 2. utgaven fra 1887 (nb.no)
Samlingen ble gitt ut i 1909 og inneholder ni noveller: «De smaa sommerbølger», «Sætesdøler», «Jens Bäck og hans tre første patienter», «Masker», «Keisarindepæretræet», «I slaattonnen», «Unghesten», «Skaarefolket» og «Den hvite lille dame».
Se faksimiler av 1. utgave, 1909 (nb.no)
Romanen Medmenneske fra 1929 regnes av mange som høydepunktet i Duuns forfatterskap.
Familiekonflikten som driver handlingen framover er en konflikt mellom det gode og det onde, personifisert ved den unge gårdskona Ragnhild og hennes svigerfar, Didrik Dale. Midt i konflikten står Ragnhilds mann, Håkon. Ragnhild, som i utgangspunktet bare ønsker forsoning og gode ting, blir drevet til en fryktelig handling. Romanen handler også om hvordan hun må stå til ansvar for sine handlinger.
Romanens spenningsoppbygging er dramatisk og romanen ble senere også dramatisert (av Duun selv i samarbeid med Knut Hergel) og spilt på Det Norske Teatret med suksess.
Se faksimiler av 1. utgave, 1929 (nb.no)
I dag er innsikt om bokbind og kanskje særlig eldre bokbind, hvordan de er utført, og hva bindets enkelte deler kalles, delvis gått i glemmeboken. For å bidra til bedre kunnskap om bokbind har Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang utarbeidet en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer, en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind på.
Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.
Handlingen i skuespillet kretser rundt en fabrikk som legger om driften fra kunstgjødsel til giftgass. Det er et politisk skuespill, og en svært tydelig kritikk av kapitalisme og rustningsindustri.
Stykket fikk blandet mottakelse. På premieren i Bergen 8. mai 1936 var det et voldsomt leven. Unge medlemmer av Nasjonal Samling holdt pipekonsert og delte ut flyveblader mot teaterstykket, resten av publikumet svarte med øredøvende applaus.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Menneske og maktene fra 1938 er Duuns siste roman og en av de mest sentrale i hele forfatterskapet.
Romanen er en kollektivroman uten en egentlig hovedperson og er bygd opp som en rammefortelling med et åpningskapittel og et sluttkapittel. Mellom disse blir leseren bedre kjent med noen av hovedpersonene fra rammefortellingen.
Menneske og maktene føyer seg inn i hovedtemaet for Duuns dikting: hva som skal til for å ikke gå under i menneskets kamp mot onde krefter. Med dyster realisme skildrer Duun en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet,som er truet både av krefter i naturen, i samfunnet og i dem selv. I romanen ser vi spor av den frykten for en ny verdenskrig som preget mellomkrigstiden. Allerede i første setning aner leseren at undergangen er nær: «Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under». Når katastrofen endelig rammer det lille samfunnet, viser det seg raskt at de som er solidariske med hverandre og tar ansvar for sine egne liv, overlever. De som rømmer til bedehuset og satser på å bli reddet av utenforstående makter, drukner når havet kommer.
Les Bjørg Dale Spørcks innledning og kommentarer
I romanen Mennesker fra 1892 tar Alvilde Prydz opp spørsmål knyttet til menneskenes plass og rolle i ekteskap, familie og samfunn. Prydz plasserer sin hovedperson, Helene Ørn, i en lang rekke av situasjoner der en slik debatt oppstår mer eller mindre spontant. Romanen var et viktig innlegg i datidens kvinne- og menneskesak.
Utgaven er utstyrt med forklarende kommentarer og en kontekstualiserende innledning ved Jorunn Hareide.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1892 på nb.no
Samlingen inneholder religiøse viser, sanger og salmer som må ha blitt til omkring 1670, litt før Dorothe Engelbretsdatter utga Siælens Sang-Offer.
Tekstene i Mesteren fra Møre er forsynt med melodier, og til sammen gir samlingen et godt religiøst, litterært og ikke minst språklig tidsbilde.
Samlingen Metope kom ut i 1927 og inneholder 21 dikt.
Titteldiktet «Metope», kanskje Olaf Bulls mest kjente dikt, er et kjærlighetsdikt som reflekterer over hvordan ingenting i verden varer evig.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1927 på nb.no.
Min Bedstemoders Fortælling ble første gang utgitt i 1867, i H. Tønsbergs antologi Ved Løvfaldstid. Foruten Thoresens fortelling inneholdt samlingen bidrag fra bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson, Lorentz Dietrichson og Camilla Collett.
Georg Brandes likte fortellingen og mente at den var «desværre det Eneste, som duer i Bogen» (brev fra Brandes til Thoresen 9/11-1867). Men i samtiden var det flere som mente at fortellingen var umoralsk, og den førte til og med til at vennskapet mellom Thoresen og Bjørnson ble brutt fordi Bjørnson mente seg portrettert i fortellingen.
I 1877 ga hun ut en kraftig bearbeidet versjon (med tittel Min Bedstemoders Historie) i samlingen Livsbilleder.
Se faksimiler av Ved Løvfaldstid (1867) (nb.no).
Nini Roll Anker og Sigrid Undset hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. Min venn Sigrid Undset, som kom ut posthumt i 1946, er en slags minibiografi og kjærlig vennskapsbok med grunnlag i Undsets brev og i Ankers dagbøker.
Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Les brevene Undset sendte til Anker i kildeskriftserien NB kilder.
Spenningsromanen Mit navn er Knoph kom ut i 1914 og var Olaf Bulls eneste roman.
Direktør Jens Christian Sahle blir arrestert for underslag og tilstår uoppfordret. Men er saken så enkel som den ser ut til ved første øyekast? Og hvem er den mystiske Knoph som er blitt sett sammen med direktør Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger. Hans Bleng i oppdagelsespolitiet får den vanskelige oppgaven med å finne svar på gåten(e).
Se faksimiler av 2. opplag fra 1919 (nb.no).
Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense utkom i 1519 og regnes som de første trykte bøkene i Norges bokhistorie. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, og skulle dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge og erstatte alle de gamle håndskrevne bøkene som var vanskelige å lese og hadde foreldet innhold.
Den ene boken er en enhetlig messebok for hele Norge (Missale Nidrosiense), mens den andre er en håndbok som den enkelte prest skulle forholde seg til når han gjennomførte de syv tidsbestemte liturgiske seremonier gjennom døgnet (Breviarium Nidrosiense). På denne måten hører de to bøkene sammen.
Mod kvæld av Tryggve Andersen ble utgitt for første gang i 1900. Romanen ble opprinnelig trykket som føljetong i Verdens Gang. Historien handler om sakfører Erik Holk, som flytter til en liten sørlandsby for å forsøke å finne balanse og sammenheng i livet. Hans prosjekt mislykkes imidlertid, og sakførerens personlige kamp med seg selv skildres inngående.
Romanen beskriver livet i en småby på en realistisk og skarpsynt måte, og beveger seg både i personlige og samfunnsmessige landskap.
Boken er korrekturlest og tilrettelagt av Bachelor-studenter i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet høsten 2018.
Mod Strømmen (Første Række) er en samling med essayistiske tekster. Boken ble utgitt første gang i København i desember 1879. Tidligere samme år hadde Camilla Collett gitt ut en revidert utgave av Amtmandens Døtre.
Hovedtema i samlingen er kvinnenes stilling i samfunnet. Som i forfatterskapet ellers tar Camilla Collett utgangspunkt i sitt eget liv og erfaringer.
I 1885 ga Collett ut et bind til i samlingen: Mod Strømmen, Ny Række og fra og med 1900 har det vært vanlig å kalle de to bindene henholdsvis «Første Række» og «Anden Række».
Se faksimiler av 1. utg., 1879 i NB digital.
I 1879 hadde Camilla Collett utgitt første bind av essaysamlingen Mod Strømmen. I 1885 kom bind 2, med tittelen Mod Strømmen, Ny Række.
Som i første bind handler tekstene først og fremst om kvinnenes stilling og kår i samfunnet.
Fra og med 1900 har det vært vanlig å kalle de to bindene hhv «Første Række» og «Anden Række».
Se faksimiler av 1. utg., 1885 i NB digital.
Maskinbygger Roolfsen er en ung mann som er godt likt av de fleste og som skjøtter sitt arbeide ved Sølvverket vel. En høstkveld forsvinner han sporløst på vei hjem fra en av Kongsbergs skjenkestuer. Verthusverten Herman Haitler og hans sønn blir mistenkt for mord. Men hva skjedde egentlig med Roolfsen? Johannes Barth, byfogden, etterforsker saken.
Mordet paa Maskinbygger Roolfsen er kanskje verdens første detektivfortelling. Ofte er det Edgar Allan Poes novelle «The Murders in the Rue Morgue» fra 1841 som omtales som den første, men Hansens fortelling ble først utgitt i 1839 (i tidsskriftet «Norske Læsefrugter»), to år før Poes.
Se faksimiler av særtrykket fra 1840 (nb.no)
Dikken Zwilgmeyer er mest kjent for de nyskapende barnebøkene hun skrev. Morsomme dage kom ut i 1896 og er sjette bok (av elleve) i den såkalte Inger Johanne-serien.
Boken består av ti adskilte småfortellinger. Jeg-personen, Inger-Johanne, forteller muntre historier om seg selv, sin familie, sine venninner og småbylivet generelt.
Den muntlige stilen og jeg-formen man finner i alle Inger Johanne-bøkene var en forfriskende og ny måte å skrive barnelitteratur på, og bøkene beholdt sin popularitet gjennom flere generasjoner.
Muitalus sámiid birra kom ut i 1910 og er den første boken som ble skrevet og utgitt på samisk. Den ble utgitt som en parallellutgave med dansk oversettelse (En bog om lappernes liv) utført av den danske folkelivsforskeren Emilie Demant Hatt, som også hadde inspirert Turi til å skrive boken.
I boken forteller Johan Turi om reindriftsamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet, og han håpet at boken ville få myndighetene til å endre sin strenge politikk overfor samene.
Turi har selv tegnet alle illustrasjonene til boken.
Boken er blitt oversatt til en rekke språk, men først i 2011 kom en norsk versjon (med tittel Min bok om samene).
Musik og Vaar kom ut i 1896 og var Nils Collett Vogts tredje diktsamling.
Samlingen er delt inn i tre hoveddeler. Første og siste del, «Fjærne Toner» og «III», inneholder kjærlighetsdikt, naturdikt, politiske dikt og dikt skrevet til enkeltpersoner. Den midterste delen, «Aarets Saga», består av 12 dikt, ett for hver måned.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1896 (nb.no)
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), komponistregister og register over titler og førstelinjer.
I 1982 ga Øyvind Anker og Kirsti Grinde ut oversikten Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker i samarbeid med personalet ved bibliotekets musikkseksjon (som bar navnet Norsk musikksamling, den gang en del av Universitetsbiblioteket). Etter å ha vært i bruk i mange år er oversikten nå gjennomgått på nytt, omarbeidet og betraktelig utvidet av Grinde.
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Serien inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere.
Musikk til Arne Garborgs dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Arne Garborg (1851–1924), komponistregister og register over titler og førstelinjer.
Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Se alle utgivelser: https://www.nb.no/forskning/nb-tema/
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Musikk til Henrik Ibsens dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Henrik Ibsen (1828–1906), komponistregister og register over titler og førstelinjer.
Oversikten er basert på en tidligere versjon som ble laget i forbindelse med Ibsen-året 2006.
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Musikk til Henrik Wergelands dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Henrik Wergeland (1808–1845), en melodioversikt og et komponist- og arrangørregister.
Arbeidet med å registrere musikk til Henrik Wergelands tekster har pågått gjennom flere år. I 2003 tok det for alvor fart og ble intensivert på grunn av det tilstundende 200-årsjubileet for dikterens fødsel i 2008. Resultatet kom i 2010 (revidert utgave i 2011), Musikk til Henrik Wergelands diktning, publisert av Nasjonalbiblioteket som en oversikt i pdf-format, tilgjengelig gjennom bibliotekets nettside og katalog. I den digitale utgaven i NB tema føyes det til opplysninger innhentet i de senere årene.
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Musikk til Johan Sebastian Welhavens dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Johan Sebastian Welhaven (1807–1873), komponistregister og register over titler og førstelinjer.
Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Se alle utgivelser: https://www.nb.no/forskning/nb-tema/
Musikk til Aasmund Olavsson Vinjes dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870), komponistregister og register over titler og førstelinjer.
Oversikten er laget i forbindelse med Vinjes 200-jubileum 2018.
Knut Hamsuns roman Mysterier kom ut i 1892. I likhet med de andre nyromantiske romanene hans fra samme periode, Sult (1890) og Pan (1894), er hovedpersonen en følsom, eksentrisk og irrasjonell mann. Hamsun ville bort fra den realistiske diktningen og ønsket heller en litteratur som framhevet individene, gjerne de psykologiske særtilfellene (jf. artikkelen «Fra det ubevidste Sjæleliv» fra 1890).
Handlingen er lagt til en småby på Sørlandet. En dag ankommer Johan Nilsen Nagel byen med dampskip og tar inn på hotell. Hans oppførsel – og knallgule dress – vekker straks oppsikt. Han treffer byen eksentriker, «Minutten» og forelsker seg i prestedatteren Dagny, som dessverre for ham er nyforlovet med en annen.
I tillegg til hovedfortellingen om Nagels opphold i den lille kystbyen, rommer romanen en rekke andre historier og eventyr, noe som gjør den både forvirrende og underholdende.
Naturmytiske balladar handlar om mennesket i møte med overnaturlege makter. I folketrua fanst maktene alle stader, i sjø, vatn og elvar, i utmark, skog og fjell. Maktene var farlege, ikkje minst fordi dei kunne skape seg om og kverve synet på menneske. Då stod huldra, nøkken eller bergekongen framfor mennesket som den vakraste ungjenta eller den sprekaste ungguten.
Møtet med naturmaktene endar ikkje sjeldan tragisk, med fortaping av sjel og kropp; men det kan også ende på lukkeleg vis, slik at mennesket blir forløyst, ved eiga kraft eller ved andres.
Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.
Skuespillet handler om Pariskommunen, det revolusjonære folkestyret som ble opprettet i Paris etter den fransk-tyske krigen i 1870–71. Stykket gir innblikk i de elendige forholdene pariserne levde under, opprøret, det nye samfunnet og det blodige nederlaget.
Nederlaget fikk svært gode kritikker og er senere satt opp på en rekke hovedscener i Norden.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Skuespillet Nemesis av Ovidia Aas kom ut i 1899. Handlingen er fordelt på et forspill og tre akter.
I stykket møter vi kunsteren Arvid som er villig til å ofre det meste for kunsten sin.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1899 (nb.no).
Njaala/Soga um Njaal Torgeirson og sønerne hans/Njåls saga er den største av islendingesagaene. Den ble skrevet ned på slutten av 1200-tallet, trolig basert på historiske hendelser iblandet diktning og vandrehistorier. Teksten er bevart i en rekke manuskripter, for eksempel i håndskriftet Möðruvallabók, som også inneholder teksten til ti andre islendingesagaer.
Handlingen foregår for det meste på Island i tiden rundt år 1000, og skildrer livene til Gunnar Hammundarsson fra Lidarende og Njål Torgeirsson. De to mennene er svært forskjellige, men har et sterkt vennskap. Vennskapet settes dog stadig på prøve når slektningene deres ofte egger til strid og uvennskap. Sagaen handler også om overgangen fra hedenskap til kristendom.
Utgiveren av denne boken, professor Hans H. Skei, har hatt som mål å samle de tekstene Klæbo skrev fra eller om Nordland. Jon Klæbo er i dag en nokså glemt forfatter, men han skrev en god del dikt og fortellinger, for det meste skildringer fra Nordland.
I denne utgaven trykkes ti dikt, fem fortellinger og tre brev. I tillegg inneholder utgaven en biografisk skisse om Jon Klæbos liv og dikting. Utgiveren har også tatt med tre tekster om Klæbo og en samlet oversikt over Klæbos produksjon.
Se faksimiler av Songar og sogor, 1898 (nb.no).
Se faksimiler av Ove Bakkens samling med Klæbo-dikt fra 1934 (nb.no).
I 1903 ble Roald Amundsen den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet på seks brukte tre år på turen (inkludert tre overvintringer).
I Nordvestpassagen forteller Amundsen om livet ombord, om det vitenskapelige arbeidet og om menneskene de ble kjent med. De tilbrakte to år på sørsiden av King William Land. Bukta fikk navnet Gjøahavn. I to måneder våren 1904 reiste Amundsen og Peder Ristvedt ca. 750 km med hundeslede og fastslo den magnetiske polens beliggenhet.
Boken inneholder i underkant av 150 illustrasjoner.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1907 (nb.no)
Diktsamlingen Norge i våre hjerter kom ut i 1929 og var Nordahl Griegs tredje diktsamling.
I Norge i våre hjerter er det hverdagsheltene som hylles. Sist i samlingen står kantaten «Norge» som ble skrevet på bestilling til landsutstillingen i Bergen 1928.
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1929 (nb.no)
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Norske Hexeformularer og Magiske Opskrifter, med over 1500 formularer og oppskrifter hentet fra norsk folkelig tradisjon, ble første gang utgitt i 1901–1902. Ansvarlig for samlingen var Anton Christian Bang (1840–1913), som da var biskop i Kristiania, men som tidligere hadde vært både professor med interesse for folkeminneforskning og kirkestatsråd.
Samlingen inneholder kildemateriale hentet fra folkeminnesamleres oppskriftsbøker, svartebøker, hekseprosessen, samt topografisk litteratur fra hele landet. Her finnes råd for det meste, f.eks. sykdom, kjærlighet og husdyr.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1901–1902 (nb.no)
Med Norske Huldreeventyr og Folkesagn fra 1845 skapte Asbjørnsen noe nytt. Sagnene settes inn i en rammefortelling som skildrer typiske omgivelser hvor en fortellerfigur forteller et sagn for leseren.
Asbjørnsens skille mellom huldreeventyr og folkesagn har skapt en del forvirring, for huldreeventyrene dreier seg ikke om eventyr om huldra. Huldreeventyr er derimot fortellinger om selvopplevde møter med de underjordiske, og dermed en undersjanger av sagntradisjonen.
Les Olav Solbergs innledning og kommentarer
Se faksimiler av 3. utgave fra 1870 (nb.no)
Maurits Christopher Hansen var en svært produktiv forfatter og skrev mange noveller og fortellinger. «Novellen» er en novelle om en novelle og hvordan en novelle skal være.
I «Novellen» sitter en gruppe menn og diskuterer stoff til noveller. Jeg-personen forteller en historie fra sin barndom om en frøken Sars som tilsynelatende led en forferdelig skjebne. Dagen etter kommer en av de andre mennene med andre momenter til den samme historien.
Se faksimile av «Novellen» i Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger fra 1855-58 (nb.no), gå til s. 325.
Den lille tekstsamlingen Novelletter fra 1879 ble Kiellands gjennombrudd som forfatter. Samlingen vakte oppsikt i hele Skandinavia, og blant litteraturkritikerne fikk Kielland ros fra både Bjørnstjerne Bjørnson og danske Georg Brandes.
Novelletten, som er en liten novelle, var en nyskapende sjanger. Det er en kort, poengtert fortelling som illustrerer et sosialt problem med et enkelt eksempel. Fra samlingen er novellettene «Balstemning» og «Erotik og Idyl» spesielt mye lest fordi de både er glimrende eksempler på novelletten som sjanger og på Kielland som samfunnskritiker og stilistisk talent. I novellettene møter leseren dessuten Kiellands sans for humor og ironi.
Se faksimiler av andreutgaven fra 1880 (nb.no)
Regine Normanns Nye Eventyr ble utgitt i 1926 og er en oppfølger til Eventyr utgitt året før. Samlingen inneholder ni eventyr, blant de mest kjente er «Ungdomslandet» og «Oterhammen». Eventyrene er preget av Normanns nordnorske bakgrunn.
Boken er korrekturlest og tilrettelagt av Bachelor-studenter i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet høsten 2018.
Samlingen Nye Novelletter ble utgitt i 1880. Året før hadde Kielland vakt oppsikt i hele Skandinavia med novellesamlingen Novelletter. Opprinnelig tenkte Kielland seg at noen av de nye fortellingene han hadde skrevet kunne tas opp i en ny utgave av den første samlingen. Men hans forlegger, Frederik Hegel i København, ønsket å trykke et nytt opplag av salgssuksessen Novelletter med en gang og heller gi ut en ny samling litt senere (jf. brevene fra Kielland til F. Hegel 1880). Innimellom arbeidet med romanene Garman & Worse (1880) og Arbeidsfolk (1881) og skuespillene For Scenen. Tre Smaastykker (1880) skrev Kielland flere novelletter, og den nye samlingen kom ut til julesalget 1880.
Nye Novelletter inneholder 7 vittige og ironiske fortellinger, og som i den første samlingen tar Kielland opp samfunnsproblemer. Særlig typisk for Kiellands realisme er novelletten «En god Samvittighed», der Kielland ironiserer over overklassens veldedige handlinger. Novellettene «Præstegaarden» og «Torvmyr» er mindre typiske idet Kielland bruker besjeling av naturen som et litterært grep, jf. hvordan den gamle ravnen betrakter de foretaksomme menneskene i «Torvmyr». «Torvmyr» er dessuten interessant fordi den utgjør en del av en kunstnerisk fellesproduksjon mellom Kielland og hans søster Kitty Kielland, jf. maleriet «Torvmyr».
Se faksimiler av 1. utg. fra 1880 (nb.no)
Romanen Ny Jord kom ut i 1893 og utgjør sammen med Redaktør Lynge fra året før Hamsuns forsøk på å skrive tendenslitteratur.
Handlingen er lagt til Kristiania rundt 1890, og det er det unge og dekadente forfatter- og kunstnermiljøet som får gjennomgå. Dikteren Irgens befinner seg i sentrum av kretsen, hvor alle kniver om heder, stipender og de rikes gunst. Romanen inneholder også kjærlighetsdramaer.
Bokens tittel er den samme som navnet på det radikale tidsskriftet Ny Jord i København, der Hamsun i 1888 publiserte fragmentet som senere skulle bli en del av gjennombruddsromanen Sult.
Om Husfliden i Norge til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris var den første omfattende systematiske studie av husflidsarbeid i Norge. Boken er Eilert Sundts hyllest til allmuens arbeid, innovasjon og kunnskap. Data om husflid innhentet fra hele landet via spørreskjemaer og svarbrev gjorde det mulig for Sundt å foreta en komparativ analyse.
I spørreskjemaet om husflid og arbeidsforhold spurte Sundt om arbeidsoppgaver og daglønn for begge kjønn i ulike årstider. Han forhørte seg om hvilke typer av husflid som ble produsert og om produksjonen var økende eller avtagende.
Sundt planla å skrive flere bøker om husflid og sparte derfor en del av materialet til senere bruk. Sundt-arkivet ved Nasjonalbiblioteket inneholder flere fakta, tekster og undertekster enn det som Sundt omtalte i publikasjonen.
Alexander L. Kiellands siste bok, Omkring Napoleon, kom ut i 1905, ett år før han døde. Boken er ikke skjønnlitterær eller fiksjon, men heller ikke noen biografi eller en ren sakprosatekst. Kiellands tekst tar for seg Napoleons liv og hendelser som faktisk fant sted, men med skjønnlitterære trekk, og han fokuserer vel så mye på alt «omkring» Napoleon.
Kielland var hele livet interessert i Frankrike og fransk kultur og historie. Han hadde også indirekte skrevet om Napoleon før, i novelletten «Slaget ved Waterloo» (skrevet i Paris og publisert i samlingen Novelletter i 1879).
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Otte Dage i Hamburg ble skrevet av den 24 år gamle Camilla Wergeland høsten 1837 og utgitt som føljetong i det håndskrevne tidsskriftet Forloren Skildpadde som hun laget sammen med venninnen Emilie Diriks. Teksten handler om møtet med den tyske forfatteren Theodor Mundt i Hamburg sommeren 1837.
Hør forskningsbibliotekar Trond Haugen snakke om Otte Dage i Hamburg i foredraget «Når ble Camilla Collett forfatter?», Å bli en stemme. Konferanse om Camilla Colletts forfatterskap, Nasjonalbiblioteket 23. januar 2013
Over ævne, første stykke regnes som et av Bjørnsons beste dramaer. Skuespillet ble utgitt i 1883, men ble først oppført i Stockholm tre år senere. Først i 1899 ble stykket oppført i Norge.
Presten Adolf Sang er overbevist om at hans sterke tro skal kunne kurere kona Klaras sykdom. Både tvilerne og andre troende samler seg for å være der når miraklet skal skje, og den dramatiske spenningen bygger seg opp mot det avgjørende øyeblikket.
Bjørnson hadde i 1883 selv nylig brutt med kristendommen og stykket kan leses som et oppgjør med den kristne tro.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1883
Se faksimiler av Samlede Digter-Verker, b.5, 1919
Over ævne, andet stykke ble utgitt i 1895, 12 år etter Over ævne, første stykke. Noen av personene er de samme, men denne gangen er det ikke religionen, men politikken, Bjørnson tar for seg.
Se faksimiler av 1. utgave, 1895 (nb.no).
Den politiske tragedien Paul Lange og Tora Parsberg ble utgitt i 1898.
Handlingen foregår i et politikermiljø. Paul Lange tåler ikke påkjenningene som de politiske kampene og Tora Parsberg utsetter ham for, og han begår selvmord.
Stykket har mange allusjoner til Ole Richter, som etter tøffe politiske kamper og press tok sitt eget liv i 1888. Bjørnson og Richter var nære venner, og skuespillet kan lese som et forsvarsskrift fra Bjørnsons side.
Se faksimiler av 2. opplag, 1898 (nb.no)
Ungpikeromanen Paul og Lollik kom første gang ut i 1904.
Paul og Lollik blir kjent på byens danseskole. Lollik elsker å danse og har gledet seg til danskeskole i lang tid, mens Paul svært motvillig er blitt meldt på av sin tante Lena. Lollik er utadvendt og livlig, mens Paul er stille, sjenert og litt klønete, men likevel blir de gode venner.
Se faksmiler av førsteutgaven fra 1904 (nb.no).
Peder Rafns visebok har lenge vært en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er intet mindre enn Nordens største enkeltsamling av visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634. Samlingen er et massivt bidrag til en kildefattig tid.
Denne tekstkritiske versjonen av Peder Rafns visebok åpner tilgangen til dette unike materialet for forskere og andre interesserte, og belyser den i et bredt tverrfaglig perspektiv. Transkripsjonen av tekster og melodier følger moderne edisjonsfilologiske standarder, og fragmenterte tekster er – så langt det er mulig – restituert etter andre eksisterende kilder. Utgaven er utstyrt med kommentarer til trykkenes materialitet, omtalte personer, illustrasjoner, melodier og bibelreferanser, med ordforklaringer, samt faglige innledninger.
Peer Gynt ble skrevet i Italia og utgitt i november 1867. Boken ble straks en salgssuksess og allerede samme høst kom stykket i et nytt opplag.
Handlingen starter og slutter i Norge, men i løpet av stykket beveger hovedpersonen seg rundt i store deler av verden. Vi møter ham i Marokko, Egypt og ombord på et skip i Nordsjøen. Stykket er fullt av litterære allusjoner til europeisk diktning, men er også tydelig inspirert av Ibsens norske bakgrunn, hans reise gjennom Gudbrandsdalen i 1862 og ikke minst skildringer i norsk diktning, som for eksempel Peter Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn.
Stykket har undertittel “et dramatisk dikt” og var fra Ibsens hånd først og fremst ment som et lesedrama. Uroppføringen kom ni år etter utgivelsen, på Christiania Theater i februar 1876, med Edvard Griegs musikk. Siden den gang har stykket jevnlig blitt satt opp og det spilles fremdeles på scener over hele verden.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1867. (nb.no)
12 år gamle Peter er lei av at alle mener at han er for liten. Storesøster Kath er blitt ungdom og mer opptatt av å «spadsere paa bryggerne med gymnasiasterne» enn å leke med ham. Og ikke får han lov til å være med på politisk folkemøte heller, i stedet må han være hjemme sammen med bestemor. For å få tiden til å gå gjenskaper han store slag og leser om keiser Napoleon.
Bernt Lies fortelling om Peter «Napoelon» kom ut i 1900 og er blant hans mest kjente verk i dag.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1900 (nb.no).
Det Norske Selskab i København ble stiftet i 1772. Blant medlemmene var forfattere, diktere og filosofer i kretsen rundt dikteren Johan Herman Wessel (1742–1785). I 1775 ga selskapet ut første bind («Første Stykke») av Poetiske Samlinger. Samlingen består av 8 dikt: tre dikt av Peter Harboe Frimann (1752–1839), to dikt av Wessel, i tillegg bidrar Ove Gjerløv Meyer (1742–1790), Edvard Røring Colbjørnsen (1751–1791) og Charlotte Dorothea Biehl (1731–1788) med ett dikt hver.
Les om Norske Selskab i Store norske leksikon
Les om Norske Selskab i Wikipedia
Det finnes mange dagbøker fra Roald Amundsens ekspedisjoner, men dagboken som utgis her, er mer privat og fra en periode mellom ekspedisjoner.
Første innførsel i dagboken er 19. september 1924. Amundsen er hjemme på «Uranienborg» på Svartskog og pakker for å reise over Atlanteren til foredragsturneer i USA, bort fra økonomiske vanskeligheter og familiekonflikter. I starten av februar returnerer han til Europa, til London med et innlagt møte med sin elskede Kiss og derfra til Italia og tilbake til Norge.
Hjemme i begynnelsen av mars 1925 fortsetter polflyvningsforberedelsene før avreise til Ny-Ålesund, startstedet for flyvningen. Siste innførsel er 21. mai, dagen flyvebåtene N 24 og N 25 endelig fikk luft under vingene.
Se faksimiler av dagboken på nb.no.
I 1895 søkte Amalie Skram psykiatrisk hjelp og ble innlagt på Kommunehospitalet i København. Der kom hun i konflikt med overlege Knud Pontoppidan på grunn av de autoritære behandlingsmåtene ved sykehuset. Senere var hun en tid innlagt på Sanct Hans Hospital i Roskilde.
Etter sykehusoppholdene skrev hun romanene Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen basert på egne erfaringer, begge ble utgitt i 1895. Hovedpersonen i romanene er kunsteren Else Kant, som feilaktig blir definert som «gal». I møtet med den autoritære overlege og professor Hieronimus må hun kjempe for å bevare sin identitet og selvfølelse.
Romanene er først og fremst en kritikk av legers misbruk av makt og autoritet. Men de kan også leses som et oppgjør med den naturalistiske diktningen, som kom til kort overfor fremstillinger av psykiske lidelser. Bøkene skapte en voldsom debatt i samtiden.
Skuespillet Psyche ble ifølge 1. utgavens tittelblad opprinnelig skrevet i forbindelse med den såkalte «hanskedebatten» i kjølvannet av Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske i 1886. Stykket ble senere omarbeidet og det ble først utgitt i 1893.
Som i mange av Munchs verker er temaet i skuespillet forholdet mellom kvinner og menn, ekteskap og utroskap, og ikke minst dobbeltmoral.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1893 (nb.no).
Psyche er en ekteskapshistorie. Elisabeth Kraemer er tilsynelatende lykkelig gift med doktor Fredrik Westby, men forholdet får en alvorlig knekk når hun finner ut at han har et barn med en annen. Etter flere utropskapshistorier krever hun skilsmisse og forlater både mann og barn.
Romanen kom ut første gang i 1906. I 1919 ga Dickmar ut en revidert versjon med en del språklige og innholdsmessige innstramninger. Bokselskaps utgave følger utgaven fra 1919.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1906 og andreutgaven fra 1919 (nb.no).
Samlingen På gjensyn kom ut i 1926 og inneholder hele 37 dikt, deriblant noen av Rudolf Nilsens mest kjente dikt: «Nr. 13» og «Revolusjonens røst».
Bortsett fra innledningsdiktet er diktene delt inn i to hovedbolker. I den første delen, «Nr. 13», dreier diktene seg om bymiljø, bygårdsliv og arbeiderliv i hovedstaden. I den andre delen, «Morgenland», ser Nilsen ut over landegrensen og beskriver folkeliv i blant annet København, Hamburg og Moskva. Men alle diktene handler til en viss grad om klassespørsmål og revolusjon, og er preget av at Nilsen så diktningen som en politisk handling.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1926 (nb.no)
Romanen På Sct. Jørgen er en fortsettelse av Professor Hieronimus, begge ble utgitt i 1895 og er basert på Skrams egne erfaringer med behandling av psykiske lidelser.
Maleren Else Kant har kommet seg vekk fra den autoritære overlegen Hieronimus, men er fremdeles innesperret på «sinnsykehus». Møtene med medpasienter gir henne styrke til å kjempe for egen selvfølelse og frihet.
Skrams «sykehusromaner» er først og fremst en kritikk av legers misbruk av makt og autoritet. Men de kan også leses som et oppgjør med den naturalistiske diktningen, som kom til kort overfor fremstillinger av psykiske lidelser. Bøkene skapte en voldsom debatt i samtiden.
Fortellingen Paa sjølvstyr kom ut i 1892 og regnes for å være en av Rasmus Lølands beste barnefortellinger.
I denne tragiske og naturalistiske lille romanen tar han opp sosiale problemer i et vestlandsk bygdesamfunn. Hovedpersonen er den 9-årige husmannsgutten Kristian, som vokser opp under harde kår. Han er et produkt av arv og miljø, han er nærmest dømt til et liv i fattigdom og nedverdigelse.
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1892 (nb.no)
I Paa ski over Grønland skildrer Nansen den strabasiøse turen tvers over Grønland i 1888. Med seg på turen hadde han fem «kraftige skiløbere»: Otto Neumann Knoph Sverdrup, Oluf Christian Dietrichson, Kristian Trana Kristiansen, Samuel Johansen Balto og Ole Nielsen Ravna.
I motsetning til tidligere ekspedisjoner og i strid med råd fra andre Grønlandsfarere ønsket Nansen å krysse Grønland fra øst mot vest. De fikk skyss med selfangstskuta «Jason» til isbeltet utenfor Øst-Grønland og ble satt av der 17. juli 1888. De satte opp leir på et isflak og etter 12 dagers hjelpeløs drift fikk de endelig satt båtene på vannet. Men fordi de hadde drevet for langt sørover måtte de ro nordover igjen. Først 15. august, nesten en måned forsinket, kunne de sette avsted innover isen. Hver mann hadde en kjelke på 100 kilo og føret var dårlig.
Den 3. oktober kom de til de første inuittbosetningene utenfor Godthaap på vestkysten. Der fikk de vite at postbåten til Danmark for lengst var dratt og de måtte derfor overvintre på Grønland. Nansen brukte tiden til å studere inuittenes levemåte og kultur, noe både han og polarforskingen kom til å nyte godt av senere.
Grønlandsferden ble en stor suksess – både for Nansen personlig og for Norge som polarnasjon.
Les mer om Grønlandsekspedisjonen på nettstedet Norsk polarhistorie
Skuespillet «Rationelt Fjøsstell» ble utgitt i 1896. Stykket er en komedie og handler om generasjonsforskjeller og motsetningen mellom gamle rutiner og moderne ideer. Handlingen foregår på en gård i en fjellbygd på Østlandet.
Stykket ble godt mottatt i samtiden. Det ble oppført med suksess på teater og bokutgaven måtte trykkes opp i mange nye opplag.
Ragnhild (1931) handler om soning og forsoning. Romanen er andre bok i Duuns Ragnhild-trilogi.
Ragnhild soner drapet på svigerfaren Didrik. Mannen hennes, Håkon, vil ikke ha noe med henne å gjøre og da hun kommer ut av fengsel reiser hun ikke hjem til Stavsund. Moren til Håkon, Tale, er bekymret for hvordan Håkon og sønnesønnen skal klare seg uten Ragnhild og bestemmer seg for å hente Ragnhild hjem. På veien dør Tale. Ragnhild drar tilbake til Stavsund for å være med i begravelsen og det blir starten på forsoning og nytt samarbeid.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1931 (nb.no)
Fritz von Dardel ledsaget kronprins Karl på en reise i Norge fra mai til august 1856. Ferden ble behørig dekket i dags- og ukeavisene, og fortellinger fra ferden ble trykt i flere versjoner.
Det manuskriptet vi her gjør lettere tilgjengelig ved å innlemme og utgi det i serien NB kilder, er en versjon av Fritz von Dardels skildring av reisen. Teksten er dagbokaktig og manuskriptet inneholder også over 100 pennetegninger og akvareller.
Utgaven i NB kilder inneholder en transkripsjon av den franske originalteksten, alle Dardels illustrasjoner og en norsk oversettelse. Den er også utstyrt med to innledninger.
I juli 1798 reiste Christiane Koren til Hurdalen. På oppfordring fra sine venner førte hun reisedagbok fra turen. Dette er den første reisedagboken vi kjenner fra Christiane Koren. Manuskriptet befinner seg i arkivet etter Adam Oehlenschläger i Det kongelige bibliotek i København.
I september 1802 reiste danskfødte Christiane Koren fra Hovind til Danmark for å besøke familie og venner. På oppfordring fra sine venner førte hun reisedagbok fra turen.
I august 1805 reiste Christiane Koren med hest og vogn fra Tøyen til Kongsberg. Reisen varte i ti dager, og underveis skrev hun dagbok.
I Korens dagbøker står ofte personlige møter i sentrum for fortellingen. Slik er det også i denne reisedagboken. I tillegg formidler hun et sterkt møte med fattigdommen som preget Kongsberg på denne tiden. Hun beskriver både begeistringen og frykten besøket i gruvene fyller henne med. Like mye som hun fascineres av håndverket og menneskenes driftighet i bergverket, frydes hun over Kongsberg kirkes staselige interiør.
Skuespillet Republikken paa Øen ble utgitt i 1793, i kjølvannet av den franske revolusjonen. Brun driver i stykket ap med republikanere, republikk som styreform og med likhetsidealene. Budskapet er at likhetsidealet er urealistisk og at revolusjon har farlige konskvenser.
Se faksimiler av førstetrykket fra 1793 (nb.no).
Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.
Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.
På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva.
Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.
Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.
Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.
Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.
Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (nb.no)
Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31.
Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer.
De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen. Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets frykt, redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.
Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rosmersholm ble utgitt i 1886. Som det foregående stykket, Vildanden (1884), er skuespillet et psykologisk og symboltungt stykke.
Handlingen foregår innendørs på Rosmersholm, hvor den frafalne presten Rosmer bor. I huset bor også Rebekka West, som tidligere var selskapsdame for Rosmers kone, Beate. Beate tok sitt eget liv ved å kaste seg i mølledammen, og det viser seg etterhvert at Rebekka må ta en god del av skylden for at det endte slik.
Stykket handler om mennesker som søker etter frihet, men som blir innhentet av fortiden. Men stykket kan også lese som en kommentar til kulturkampen og den politiske utviklingen i samtiden.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Diktsamlingen Rundt Kap det gode Haab kom ut i 1922 og var Nordahl Griegs debutverk.
I 1920 hadde Grieg tatt hyre som lettmatros på lasteskipet «Henrik Ibsen» og samlingens 20 dikt handler om livet til sjøs.
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1922 (nb.no)
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Romanen Sankt Hans Fest kom ut i 1887. Den er en frittstående fortsettelse av Gift og Fortuna.
Etter den store økonomiske krisen som har rammet byen (skildret i Fortuna) er det lite å glede seg over. Bankkasserer Thomas Randulf, juridisk kandidat Holck og den unge Christian Fredrik Garman bestemmer seg for at byen trenger en fest, og danner festkomité. Det skal være en fest for alle samfunnsklasser. Men byens elite liker ikke at noen andre enn dem arrangerer noe i byen. Banksjef Christensen og amtmann Hiorth forlanger å bli en del av komiteen, og festplanene blir endret.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1887 (nb.no)
Skuespillet September kom ut i 1903 og har mye av den samme tematikken som andre Dickmar-tekster: samfunnets krav og forventninger til kvinnen og kvinnens (u)frihet.
Eva Marlow har nylig arvet en del penger etter faren og har bestemt seg for å videreføre farens pengestøtte til fetteren, maleren Halfdan Born. De to har et nært forhold, nesten som bror og søster, men pengestøtten er ikke helt upoblematisk, fordi Halfdan synes det er pinlig å være økonomisk avhengig av kusinen. Situasjonen tilspisser seg også når Halfdan faller for den unge Aagot Fasting.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1903 på nb.no.
Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.
S. G. Myre (1890) er tredje roman i serien. Sivert har gått i land og fått arbeid hos kjøpmann Munthe i hjembyen. Men skammen over forfyllede slektninger henger fortsatt i.
Sidsel Sidsærk og andre kjærring-emner er kanskje Hans Aanruds mest kjente barnebok. Den kom ut første gang i 1903.
Mesteparten av boka handler om Sidsel Sidsærk og hennes oppvekst i en bygd på Østlandet. Fortellingene om de andre «kjærring-emnene», Veslemarthe og Kari, er plassert sist i boka. Natur- og bygdemiljøskildringene er trolig basert på Aanruds egen oppvekst i Gausdal.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1903 (nb.no).
Sigrid Undsets manuskripter og øvrige arkivalia, hennes privatarkiv, «gir et unikt og helhetlig vitnesbyrd om livet og arbeidet til en av de viktigste forfatterne i Norge» (sitat fra Norges dokumentarv).
I denne publikasjonen gis opplysninger om alle Nasjonalbibliotekets arkivalia etter henne i én oversikt. Oversikten deler stoffet inn i hovedgrupper etter sjanger, til dels også emne, uavhengig av proveniens.
Utgaven er utstyrt med en fyldig innledning og en redegjørelse for oversikten.
Bjørnstjerne Bjørnsons historiske skuespill Sigurd Slembe kom ut i 1862. Stykket handler om kongsemnet Sigurd Slembe (ca. 1100–1139), som i tronstriden som oppstod etter Sigurd Jorsalfares død i 1130 krevde å bli Norges konge. Han var angivelig sønn av kong Magnus 3. Berrføtt (1073–1103).
Skuespillet er en dramatrilogi. Først kommer enakteren Sigurds første Flugt, som foregår i Stavanger i 1122, så kommer treaktsdramaet Sigurds anden Flugt, som er lagt til Skottland i 1127, og til slutt kommer femakteren Sigurds Hjemkomst, som foregår forskjellige steder i Norge på slutten av 1130-tallet.
Sigurd Slembe er tonesatt av flere komponister, bl.a. Rikard Nordraak, Johannes Haarklou og Johan Halvorsen (jf. Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker, NB tema 2, 2017.)
Siste leveåre (1933) er tredje og siste bok i Duuns Ragnhild-trilogi.
Romanen handler om forholdet mellom Ragnhild og mannen Håkon. Håkon tror han har bare ett år igjen å leve og vil gjøre alt han kan for å dø med æren i behold.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1933 (nb.no)
Siælens Sang-Offer er Dorothe Engelbretsdatters debutsamling fra 1678. Dette er den første boken av en norskfødt forfatter som er trykt i Norge og som har en litteraturhistorisk betydning.
Salmene ble utgitt med melodier, noe som gjorde dem ekstra populære. Salmene ble gjenopptrykt så sent som i 1868, noe som viser at sangene har vært i levende bruk nesten 200 år etter at de utkom første gang. Noen av salmene står fremdeles i Norsk salmebok.
Den mest kjente salmen er «Afften Psalme»: («Dagen viger og gaar bort»).
Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket. Se også noteapparatet.
Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.
Sjur Gabriel (1887) er første roman i serien. Det fattige gårdbrukerparet Oline og Sjur Gabriel driver gården Hellemyren, rett nord for Bergen. De lever under harde kår, og Oline tyr ofte til flaska.
Skabelsen, Mennesket og Messias kom ut i 1830 da Wergeland var bare 22 år. Det romantiske og naturfilosofiske diktet er et av verdenslitteraturens lengste dikt og tar for seg jordens tilblivelse og menneskets vesen og historie. Skabelsen, Mennesket og Messias har ikke noe tradisjonell diktform, lyrikken er ispedd dialoger, monologer, sanger og dramatiske opptrinn.
På dødsleiet omarbeidet Wergeland diktet. Den nye og betydelig kortere versjonen ble gitt ut i 1845 med tittelen Mennesket.
Les mer om Skabelsen, Mennesket og Messias på nettstedet «wergeland 2008».
Les mer om Skabelsen, Mennesket og Messias på nettsidene til Wergelandsenteret.
Versjonen i bokselskap.no er basert på Samlede skrifter, Digterverker, 2det bind: Skabelsen, Mennesket og Messias, utgave Herman Jæger, 1920.
Skibet går videre ble gitt ut i 1924 og var Nordahl Griegs første roman. I boka skildrer Grieg uverdige og umenneskelige forhold for sjøfolkene, noe som vakte oppsikt og førte til store protester fra sjømannsstanden. Boka ble likevel en suksesss og ble raskt oversatt til flere språk.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I Skildringer fra Finmarken (Ella) fra 1891 møter vi igjen Lajla fra Fra Finmarken (Lajla) (1881), men denne gangen har hun en birolle.
Ella er datter til Mons Eira, men blir gitt til Aslak Kvæn da foreldrene hennes omkommer i en ulykke. Da Lajla, som nå er gift med handelsmann Lind, oppdager at Aslak ikke behandler barnet godt, adopterer hun barnet. Ella får dermed norsk oppdragelse og skolegang. Men etterhvert opplever hun at det ikke er helt uproblematisk å høre til to folkegrupper.
Som Fra Finmarken (Lajla) er også Skildringer fra Finmarken (Ella) en blanding mellom en roman og en folkelivsskildring. Hele kapitler er viet forklaringer og beskrivelser av samisk levesett og språk.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1891
I begynnelsen av 1880-årene var Kielland inne i en svært produktiv skrivefase. Etter debuten med Novelletter i 1879 ga han i rask rekkefølge ut romanene Garman & Worse (1880), Arbeidsfolk (1881) og Else (1881), samt flere novelletter (Nye Novelletter, 1880) og tre skuespill (For Scenen, 1880). Romanen Skipper Worse ble skrevet i løpet av bare tre måneder og ble utgitt i 1882.
Skipper Worse regnes gjerne som en slags oppfølger til Garman & Worse, men i tid foregår den ca en generasjon før, rundt 1840. Vi får et innblikk i forhistorien til handelshuset Garman & Worse og som i Garman & Worse spiller havet en vesentlig rolle. Men først og fremst handler Skipper Worse om dobbeltmoral, hykleri og maktmisbruk.
Tre forskjellige miljøer skildres og settes opp mot hverandre: Det kristelige lekmannsmiljøet, «Haugianerne», med den maktsyke Madam Torvestad og den pengegriske Jesper Sivertsen i spissen, det lystige skipsmiljøet i «klubben» og overklassemiljøet rundt konsul Garman og handelshuset. Romanens hovedperson, skipper Jacob Worse, binder de tre miljøene sammen.
Se faksimiler av 2. utgave fra 1882 (nb.no)
Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.
Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.
Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.
Skuovvadeddjiid gonagas ble utgitt i 2004 og var Sigbjørn Skådens debutverk. Det episke diktet handler om en ung samisk mann, Jusup, som vender hjem etter flere år som omreisende i Europa. Historien henspiller på sagnet om den evige jøde, og Jusup sammenlignes med jøden. Handlingen er lagt til mellomkrigstiden.
Boken ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2007 og samme år utga Skåden en norsk gjendiktning, Skomakernes konge.
Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.
Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.
I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.
Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.
Smaa Epistler kom ut i 1908. Samlingen inneholder 22 reisebrev og kåserier om litteratur, kunst og samfunn. Her er betraktninger fra og om for eksempel Italia, Spania og England, men også tekster om norske forhold, fiske og estetikk.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1908 (nb.no)
Snorres kongesagaer – også kalt Heimskringla, etter de to første ordene i åpningssagaen, «Kringla heimsins» – er et samlingsverk av sagaer om den norske kongeslekten, fra de legendariske (svenske) ynglingene, via den historiske småkongen Halvdan Svarte på midten av 800-tallet, og frem til slaget på Re i 1177.
Verket består av 17 sagaer, men kan i tillegg deles inn i tre deler: den første består av sagaene fra og med Ynglinge-Saga til og med Olav Tryggvasons saga; den andre består av Olav den helliges saga; den tredje av sagaene fra Magnus den godes saga til og med Magnus Erlingssons saga.
Denne utgaven følger Gustav Storms utgave fra 1899.
Novellesamlingen Sogor fra 1887 ble Per Sivles litterære gjennombrudd. Boken inneholder fem fortellinger, alle fortalt fra et barns ståsted. Et gjennomgående tema er medfølelse med mennesker og dyr som på en eller annen måte skiller seg ut.
Samlingen ble ikke først og fremst skrevet med tanke på barn, men særlig novellen «Berre ein Hund» regnes som en klassiker innen norsk barnelitteratur. Novellen handler om bondegutten Per og hans forhold til hunden Hall, som tilhører en engelsk turist som omkommer i fjellet. Selv om historien er oppdiktet, er skildringene av miljø og natur hentet fra Sivles egen barndom på Vestlandet.
Se faksimiler av 2. utg. fra 1890 (nb.no)
Sølve Solfeng kom ut i 1910 og er nok basert på mange av Aanruds egne minner fra oppveksten i Gausdal.
Den foreldreløse Sølve vokser opp dels hos besteforeldrene på den lille plassen Solfeng og dels på storgården Kjelle. Aanrud skildrer lokalmiljø og hverdagsliv i et bondesamfunn, omringet av storslått natur.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1910 (nb.no).
Novellesamlingen Som kvinder er ble gitt ut i 1895 og var Zwilgmeyers første utgivelse for voksne. Samlingen inneholder seks fortellinger om ulike kvinneskjebner. Novellene er samfunnskritiske og tar særlig opp ugifte kvinners vanskelige kår. På mange måter foregriper Zwilgmeyer en rekke sentrale spørsmål i debatten om kvinnenes stilling i samfunnet.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1895 (nb.no)
Samlingen Sorgenfri kom ut i 1914 og inneholder fire noveller fra aldershjemmet «Sorgenfri». På et av rommene bor seks menn: Konsulen, sirkusartisten Petter Loppa, Teodor Tull, Henrik i senga, visedikteren Julstrup og Anton Gråbein.
I 1918 ga Braaten ut en noe omarbeidet og utvidet versjon med tittel Gamlehjemmet Sorgenfri. Bokselskaps utgave er basert på 1. utgave.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1914.
Se faksimiler av 2. utgave fra 1918.
Skuespillet Sorte svaner ble utgitt i 1898. Stykket handler om kvinners rett til selv å velge sin egen vei i livet, men også om kunstnerens forhold til modellen.
Billedhuggeren Jonathan treffer unge Agnes Reinhart som har reist hjemmefra omtrent uten penger. Hun har ikke noe sted å gjøre av seg og blir med til Jonathans atelier, hvor hun får sove mot å være modell og inspirasjon til hans neste verk. Når verket, en stor marmorstatue, er ferdig og gjør suksess, går Jonathan fra Agnes og forlover seg i stedet med hennes kusine, Ellinor.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1898 (nb.no).
Spansk sommer ble utgitt i 1937 og er en samling reportasjer skrevet under den spanske borgerkrigen. I reportasjene skildrer han livet bak fronten og krigens brutalitet.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Mathilde Schjøtts Statsraadinden ble utgitt sammen med novelletten Tilsidst under psevdonymet Quivis i 1887.
Novellen har undertittel «Kristiania-interiør fra april 1884». I starten av april dette året måtte Christian Selmers ministerium gå av etter at seks av statsrådene var blitt fradømt sine embeter ved riksrett. Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet (også kalt April-ministeriet) ble utnevnt i statsråd 3. april 1884, med virkning fra samme dag.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1887 (nb.no).
Diktsamlingen Stene i strømmen kom ut i 1925 og var Nordahl Griegs andre diktsamling.
Samlingen består av en rekke dikt om kjærlighet og lengsel, men også noen pasifistiske dikt og dikt med bibelske motiver. Noen av diktene, bl.a. det kjente «Kapellet i Wadham College», ble skrevet mens han studerte i Oxford.
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1925 (nb.no)
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.
Storbrylloppe er tredje bind i serien. Det går nedover med Juvik-ætta og gamle verdier står for fall. Søstrene Gjartru og Åsel har forskjellig tilnærming til det nye i tiden.
A. O. Vinjes samling Storegut med episke dikt om Olaf og sønnen hans (basert på virkelige personer fra Telemark på 1700-tallet) ble første gang utgitt som bok i 1866. Mange av diktene hadde tidligere vært trykt i Vinjes tidskrift Dølen. To år senere, i 1868, kom en redigert 2. utgave og det er andreutgavens tekst som har fått et videre liv i nye utgaver. Bokselskaps utgave følger førsteutgaven fra 1866.
Forskjellene mellom 1. og 2. utgave er først og fremst ortografiske, men det er også en del innholdsendringer. For en digital sammenligning av de de to versjonene, se her.
Mange av diktene er tonesatt, se: Kristi Grindes oversikt Musikk til Aasmund Olavsson Vinjes dikterverker (NB tema 4, 2018)
Storhertuginnen av speilsalen av Stein Riverton (pseudonym for Sven Elvestad) er en klassisk detektivroman. Handlingen er lagt til Oslo og omegn i mellomkrigstiden. En mann blir funnet myrdet på Bygdøy. Hvem er han og hvorfor ble han myrdet? Detektivene Krefting og Kjeldsen blir satt på saken og vi følger deres oppklaring av saken.
Mye av handlingen foregår i Speilsalen på Grand hotel i Oslo, eller «Speilen» som den også ble kalt. Sentralt i miljøet som skildres der finner vi Viviana, som går under navnet «Hertuginnen av speilsalen». På hvilken måte er hun involvert i mysteriet?
Elvestad skrev nærmere hundre kriminalfortellinger, Storhertuginnen av speilsalen kom ut i 1931.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1931 (nb.no)
Streik, med undertittelen Arbeiderroman, fra 1891 er Per Sivles eneste roman. Den er skrevet på riksmål, eller dansk, som nynorskmannen Sivle selv sa det.
Hovedtrekkene i handlingen bygger på faktiske hendelser rundt en arbeideroppstand i Drammen ti år før utgivelsen, og den fiktive byen Langestrand er da også lett gjenkjennelig som 1880-årenes Drammen. Romanen oser av sosial indignasjon på vegne av underbetalte og dårlig behandlede trelastarbeidere, og handlingen er til tider svært dramatisk.
Da Streik utkom ble Per Sivle av flere anmeldere kritisert for å ha latt kunstnerisk kvalitet lide på bekostning av den politiske agitasjonen som gjennomsyrer verket. Men boken fikk fornyet oppmerksomhet i forbindelse med radikaliseringen på 1960- og 70-tallet, og regnes i de fleste litteraturhistoriske oversikter som Norges første arbeiderroman.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1891 (nb.no)
I essayet «Strikketøisbetragtninger» skildrer Camilla Collett forholdet mellom kvinner og menn. Hovedpoenget hennes er at kunnskap og dannelse ikke bare skal forbeholdes mennene og at menn har et ansvar for å spre kunnskap til kvinnene. Essayet ble først utgitt anonymt som «Nogle Strikketøisbetragtninger» i avisen Den Constitutionelle 23. og 24. mars 1842. Da hun i 1873 ga ut Erindringer og Bekjendelser. Sidste Blade. Fjerde og femte Række tok hun med en lett bearbeidet versjon av essayet og utstyrte den med en liten innledning («Forerindring»). Det er versjonen fra 1873 som utgis her.
Se faksimiler av førsteutgaven av Erindringer og Bekjendelser. Sidste Blade. Fjerde og femte Række (1873) (nb.no)
Regine Normanns roman Stængt kom ut i 1908. Som i flere av Normanns andre verker foregår handlingen i Stængt i Nordland, og deler av stoffet er nok hentet fra hennes egen oppvekst i Bø i Vesterålen.
Romanen handler om Sara og hennes liv i et ulykkelig ekteskap med en mann som mishandler henne både psykisk og fysisk. I ung alder mister hun sin familie og må ta arbeid først i prestegården og så hos handelsmannen. Der møter hun og forelsker seg i husets sønn, men moren hans setter raskt en stopper for det forholdet. I stedet blir hun nødt til å gifte seg med «Kræmmer-Olai», en mann hun ikke utstår.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no).
I fortellingen Støv (1882) tar Bjørnson for seg temaer som livssyn, tro og barneoppdragelse. I løpet av 1870-tallet hadde han fjernet seg mer og mer fra sin barnetro og den grundtvigianske kristendomslære, noe som kommer til syne i denne fortellingen.
Jeg-stemmen i fortellingen er på besøk hos et ektepar og observerer hvordan ektefellenes forskjellige syn på tro, vitenskap og oppdragelse får alvorlige konsekvenser.
Med Sult (1890) fikk Knut Hamsun sitt gjennombrudd som forfatter, og med tiden er boken blitt en moderne klassiker i europeisk litteratur og et hovedverk i norsk litteraturhistorie.
Ståle Dingstad og Frode Lerum Boasson har skrevet en innledning som gjør rede for blant annet utgivelsen og mottagelsen av Sult, den litteraturhistoriske behandlingen, verkets forskningshistorie, samt den viktigste variasjonen mellom utgavene av Sult.
For å gjøre teksten lettere tilgjengelig for nye lesere er det lagt til noen ordforklaringer og realkommentarer.
Svend har fått tilnavnet «bidevind» fordi han ofte sitter med hodet på skakke i timene på skolen. Han er middels i det meste, sitter midt i klassen og får karakterer omtrent midt i skalaen. De eneste fagene han virkelig behersker er geografi og historie.
Bernt Lies fortelling om Svend «Bidevind» kom ut første gang i 1897 og er blant hans mest kjente verk i dag.
Se faksimiler av 5. opplag fra 1911 (nb.no), med omslagstegning av Severin Vincent Heiberg Segelcke og vignetter av Jacob Kielland Sømme.
Ivar Aasen har ingen omfattende litterær produksjon bak seg, men de få verkene han utga har fått en plass i norsk litteraturhistorie. I 1863 ga han ut diktsamlingen Symra anonymt.
Det mest kjente diktet fra samlingen er «Nordmannen», som de fleste norske skoleelever kjenner som sangen «Millom bakkar og berg». Andre kjente, nasjonalromatiske dikt er «Gamle Norig» og «Dei gamle fjelli». Mindre kjente er dikt som som «Saknad» og «Gløymska». Aasens dikt er påvirket av folkediktingen og av ordspråkene han samlet inn, men innholdet har ofte et allmennmenneskelig perspektiv.
Se temaside om «Nordmannen» på Nynorsk kultursentrums nettsted.
Digital utgave av Symra og andre sentrale verker av Aasen er tilgjengelig på Nynorsk kultursentrums nettsted.
Hør diktet «Nordmannen» opplest av skuespilleren Anderz Eide. Opplesningen er en del av en reklamefilm for Aker fra 2009.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Bondefortellingen Synnøve Solbakken ble Bjørnsons store gjennombrudd som forfatter. Den utkom som føljetong i Illustreret Folkeblad i 1857 før den kom ut som egen bok.
Selv om historier fra bondekulturen ikke var noe helt nytt, var Bjørnson den som ga denne undersjangeren form i Norge. Bondefortellingene har en impresjonistisk stil med mange replikker, gir et idealisert bilde av bøndene og tar opp Bjørnsons viktigste problemstilling: hvordan mennesket kjemper for å overvinne sin egen natur. I Synnøve Solbakken møter vi Torbjørn Granlien som både kjemper mot mørke krefter i seg selv og for å få den vakre og gode Synnøve. Man kan si at det er en histore om hvordan man tar seg fra skyggesiden til solsiden både i konkret og overført betydning. Boken ble tidlig oversatt til andre språk.
Les Sigurd Aa. Aarnes’ innledning og kommentarer
Se faksimiler av utgaven fra 1857 i NB digital:
Tante Ulrikke var Gunnar Heibergs første skuespill, det kom ut i København i 1884. Han hadde arbeidet med stykket helt fra 1877 og det skulle opprinnelig hete «Ministerskifte».
Skuespillet er et sosialt og politisk tendensdrama, en vittig satire over det konservative regime. Hovedpersonen er den radikale og modige tante Ulrikke som holder en tale for sosial frigjøring og for rettferdighet. Modellen er tydelig: kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen.
Til tross for at skuespillet ble refusert ved Christiania Theater og først oppført i 1901, ble det Heibergs gjennombrudd.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1884 (nb.no)
Taare-Offer fra 1685 er Dorothe Engelbretsdatters andre og siste salmesamling.
Etter at den utkom første gang, har den stort sett blitt utgitt sammen med Siælens Sang-Offer. Samlingen ble gjenopptrykt så sent som i 1868. I motsetning til den første salmesamlingen, som er original, er Taare-Offer stort sett en gjendikting av en tysk tekst som tar utgangspunkt i en fortelling fra Lukas-evangeliet. Også i Taare-Offer er det kjærligheten til Kristus som er kjernen i salmene.
Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket.
Det episke diktet «Terje Vigen» er kanskje Ibsens mest kjente dikt. Det ble først sendt ut til Illustreret Nyhedsblads abonnenter som nyttårsgave i februar 1862. I 1871 ble diktet utgitt i diktsamlingen Digte.
Handlingen i diktet er lagt til Napoleonskrigen i starten på 1800-tallet. Danmark-Norge støttet fransk side og ble dermed rammet av den engelske handelsblokaden. I Norge oppstod det kornmangel som følge av blokaden.
Terje Vigen ror til Danmark for å få tak i korn som kan redde familien fra sultedøden. På veien blir han tatt til fange av engelskmennene og når han kommer hjem er både konen og datteren Anna døde. Sorgtynget og hevngjerrig trekker han seg tilbake til en ensom tilværelse i havgapet. Mange år senere treffer han igjen den engelske kapteinen som tok ham til fange. Engelskmannen og hans familie er i havsnød og Terje Vigen får valget mellom å ta hevn eller å redde dem.
I årene 1845–1852 bodde Christian Monsen i Trondheim. Han var pressemann og forfatter, og ble en av stifterne av Trondhjems Arbeiderforening. Throndhjems Mysterier er et slags essay i føljetongstil som oppsummerer Monsens inntrykk av byen. Hans karakteristikker er preget av humor, men også av satire og beskhet.
Verket ble utgitt først i 1856, fire år etter Monsens død.
Se faksimile av Per Opøiens utgave fra 1970 (nb.no).
Mathilde Schjøtts Tilsidst ble utgitt sammen med novellen Statsraadinden under psevdonymet Quivis i 1887.
Natalie Lork er nylig blitt enke med ansvar for to barn. Hun avslår høflig velmenende og driftige personers invitasjoner og «almisser», og reiser i stedet til sitt barndoms paradis hos fru Dahl.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1887 (nb.no).
Henrik Ibsen skrev i overkant av 250 dikt. Her er to av dem: «Bergmanden» og «De sad der, de to –».
«Bergmanden» finnes i tre forskjellige versjoner, her er det gjengitt etter førsteutgaven av Digte (1871).
«De sad der, de to –» kan sies å være et forarbeid til skuespillet Bymester Solness (1892), men ble første gang trykt i Folkeudgaven i 1899.
De to diktene ble, sammen med utdrag av Haugtussa og Norske Huldreeventyr og Folkesagn, lest av Line Verndal da bokselskap.no ble åpnet og presentert 12. oktober 2010.
Anna Munchs roman To mennesker kom ut i 1897 og kan leses som en utvidet versjon av Munchs lille skuespill Dobbeltgængere fra 1893.
Problemstillingen i romanen er at menn og kvinner er så ulike av natur og gemytt at de egentlig aldri kan forstå hverandre eller møtes på like fot. Menn er styrt av sitt driftsliv på et helt annet vis enn kvinner. Dette er også et gjennomgangstema i Anna Munchs forfatterskap.
Les mer i Jorunn Hareides innledning til verket.
To år etter debuten med Digte, utga Obstfelder To novelletter (1895), en liten bok med de to novellene «Liv» og «Sletten». Begge novellene er førstepersonsfortellinger hvor jeg’et forteller om seg selv og om et møte med en kvinne. I «Liv» heter kvinnen Liv, hun er svært ung og hun dør. I «Sletten» ender møtet mellom fortelleren og kvinnen Naomi med etableringen av et kjærlighetsforhold.
Begge novellene er svært stemningsmettede og lyriske i tonen. Natur, lys og årstid spiller en sentral rolle i beskrivelsene og framstår som svært viktig for jeg’et. I sin eksistensielle grubling har jeg’et plassert seg på siden, for ikke å si utenfor, menneskenes latterfylte, lettlivede krets. Fortelleren framstår likevel ikke som egentlig ensom, men står, virker det som, frivillig utenfor menneskenes larmende, moderne og urbane samfunn. Istedet søker jeg’et mening med livet nært naturen, nært verden.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Den lille samlingen fra 1882 innholder de to novellettene «Trofast» og «Karen». Sistnevnte er blant de mest leste Kielland-tekstene og blir ofte brukt til analyseoppgaver i skolen.
Se faksimiler av illustrert utgave fra 1882 (nb.no)
Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.
To Venner (1887) er andre roman i serien. Sivert Jensen skammer seg over sine forfyllede besteforeldre, Oline og Sjur Gabriel, og rømmer til sjøs med barken «To venner». Livet til sjøs er tøft, men reisen blir en dannelsesreise for Sivert.
Tremasteren «Fremtiden», eller Liv nordpå ble utgitt i 1872. I romanen beskriver Lie den nordnorske naturen og folkelivet, og tar særlig opp forholdet mellom det samiske og det norske.
Romanen ble skrevet mens familien Lie oppholdt seg i Roma i flere år tidlig på 1870-tallet. Alle utgivelsene fra denne tiden har det til felles at Lie ønsket å skildre folkeliv fra ulike landsdeler.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1872 (nb.no)
Alexander L. Kiellands lystspill Tre Par fra 1886 handler om samliv, erotikk og seksualmoral, og kan leses som et innlegg i samtidens sedelighetsdebatt.
Stykket regnes ofte som Kiellands beste skuespill.
Se faksimiler av 1. utgave, 1886 (nb.no).
I 1884 hadde fortellinger om skiturer i høyfjellet nyhetens interesse. Lange skiturer til fjells for fornøyelsens skyld, og mer eller mindre litterære skildringer av slike utflukter, var simpelthen nye fenomener. Før 1884 finner vi kun noen få slike beretninger, mens de utover 1880-tallets siste halvdel og framover dukker opp til stadighet. Tekstene vakte oppmerksomhet, både begeistring og forargelse: Mange leste dem som framstillinger av hasardiøse galmannsverk. Vi snakker tross alt om 1880-tallets ekstremsport. Høyfjellet?! Om vinteren?! Hva har de der å gjøre?!
I denne samlingen har Audun Renolen Aasbø samlet og kommentert fortellinger skrevet av Henrik Angell, Fridtjof Nansen og Ludvig Schmelck vinteren 1884.
Samlingen Trold ble først utgitt i 1891 og inneholder 16 fortellinger, bl.a. «Jo i Sjøholmene» og «Andværs-Skarven».
I fortellingene møter vi lyriske skrildringer, overnaturlige vesener og gjenferd, men Lie utforsker også menneskenaturen.
Se faksimiler av Samlede Digterverker, bind 8, 1921 og førsteutgaven fra 1891.
Trold : Ny samling kom ut i 1892, ett år etter den første Trold-utgivelsen (som inneholder 16 fortellinger). Samlingen inneholder 14 nye fortellinger, bl.a. «Moskenæsstrømmen», «Kværnkallen» og «Et Hønsehode».
I fortellingene møter vi lyriske skrildringer, overnaturlige vesener og gjenferd, men Lie utforsker også menneskenaturen.
Se faksimiler av Samlede Digterverker, bind 8, 1921 og førsteutgaven fra 1892.
Samlingen Trækfugle og andre kom ut i 1899 og inneholder 6 noveller: «Chrysanthemum», «Ude i de store kulturlande», «Renæssance», «Virgo immaculata», «Odin i sivet» og «Fête Champêtre».
Se faksimiler av 1. utgave, 1899 (nb.no)
Jonas Lies skuespill Udmeldt af Klubben ble utgitt i 1983 etter å ha blitt funnet i Gyldendal Norsk Forlags arkiver. Sannsynligvis er skuespillet skrevet i 1876, men det ble verken antatt ved teatrene i Danmark eller Norge.
Det er vanlig å se dramaet i et selvbiografisk lys. Hovedpersonen må av økonomiske grunner legge drømmen om å bli journalist til side og heller ty til en mer praktisk løsning, noe man kan gjenkjenne fra Jonas Lies egen ungdom. Grunnen til at stykket ikke ble vurdert som godt nok til en teateroppsetning, var at man mente at det manglet handlingsdrivende konflikter, og ble for novellepreget i formen. Deler av manuskriptet er ført i pennen av hans kone Thomasine Lie, som han hadde et nært samarbeid med.
Les Hans Midbøes etterskrift
«Ulvehiet» er Oskar Braatens mest kjente roman. Den ble utgitt første gang i 1919. I 1933 kom en utvidet utgave (en sammenslåing av de to romanene «Ulvehiet» og Matilde (1920)), versjonen i bokselskap følger førsteutgaven fra 1919.
Tittelen refererer til betegnelsen «gråbeingård» som var kallenavnet på leiegårder på hovedstadens østkant. Beboerne i «gråbeingårder» var fattige arbeiderfamilier og gårdene var gjerne slitte på grunn av dårlig vedlikehold.
Romanens hovedperson, Jonny, flytter som tiåring til «Ulvehiet» med moren. Det kommer fram at de har blitt kastet ut det forrige stedet de bodde og at moren er arbeidsledig. I starten synes Jonny at både gården og leiligheten er flottere enn andre steder de har bodd, men han skjønner etterhvert at det å bo i «Ulvehiet» er å være nederst på rangstigen. Tilværelsen er tøff på de fleste måter, i gården er alkoholmisbruk, sosial nød, slåsskamper og arbeidsledighet helt dagligdags. Jonnys oppvekst skildres realistisk, men med medfølelse, og også med både humor og varme.
Se faksimiler av 1. utgave, 1919
Se faksimiler av utvidet utgave (Ulvehiet : Jonny og Matilde) i Verker, bind 2, 1941
Skuespillet Undine ble utgitt i 1904.
Stykket handler om den 21 år gamle Bodil Herwell. Hun mistet tidlig sine foreldre, men ble adoptert av onkelen, Konsul Herwell. Hun lever tilsynelatende et perfekt, fritt og lykkelig liv, men etter at hun ble sviktet som 18-åring har hun mistet troen på lykken og kjærligheten.
Se faksimiler av førstetrykket, 1904 (nb.no).
Ung må verden ennu være ble utgitt i 1938 og kalles ofte Griegs «russiske roman». I halvannet år i 1933-34 hadde Grieg oppholdt seg i Sovjetunionen for blant annet å studere russisk teater. Første del av romanen omhandler forholdene i Sovjetunionen i første del av 1930-årene, andre del handler om den spanske borgerkrigen og Moskvaprosessene.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I dag huskes Dikken Zwilgmeyer først og fremst for sine muntre barnebøker, særlig de såkalte Inger Johanne-bøkene. Hennes forfatterskap for voksne er av en annen karakter, her tar hun opp tematikk som dobbeltmoral, forsørgelsesekteskap og kvinners utsatte situasjon i og utenfor ekteskapet.
Romanen Ungt sind handler om den unge (ukonfirmerte) Helga Gjørtz. Francis Greve er Helgas lærer i siste klasse på folkeskolen, men han er også den som underviser henne i kurtisens hemmeligheter og gjør henne bevisst om hennes gryende seksualitet. Dette er en syndefallsmyte med omvendt fortegn: her er det mannen som frister kvinnen til å spise av kunnskapens tre. Etterpå blir som kjent ingenting som før.
Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.
Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.
Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett
I tillegg til en noen enkeltdikt ga Olav Aukrust ut to diktsamlinger: Himmelvarden (1916) og Hamar i Hellom (1926). To samlinger, Solrenning (1930) og Norske terningar (1931), ble gitt ut etter hans død i 1929. Her er fem av de mest kjente diktene.
Se faksimiler av annenutgaven (1922) av Himmelvarden (nb.no)
Se faksimiler av førsteutgaven (1926) av Hamar i Hellom (nb.no)
Se faksimiler av førsteutgaven (1930) av Solrenning (nb.no)
Dette utvalget består av ti Bjørnson-dikt og inkluderer vår nasjonalsang, «Ja, vi elsker», og andre kjente dikt/sanger som «Løft dit hoved», «Over de høje fjelde» og «Lokkeleg».
Les mer om diktene på Nasjonalbibliotekets jubileumssider «Bjørnson for vår tid 2010»:
– «Ingerid Sletten»
– «Over de høje fjelde»
– «Tonen»
– «Der ligger et land»
– «Ja, vi elsker»
– «Lokkeleg»
– «Løft dit hoved» (Øyvinds sang)
– «Holder du af mig»
– «Norsk sjømands-sang»
– «Mit følge»
Her er syv av de mest kjente Brun-diktene, blant dem «Norges Skaal» («For Norge, Kjæmpers Fødeland») og Bergenssangen «Udsigter fra Ulrikken» («Jeg tog min nystemte»).
Brun skrev en rekke dikt, først og fremst leilighetsdikt, selskapssanger og oder. I 1791 ga han ut diktsamlingen Samling af Johan Nordahl Bruns mindre Digte. To år etter Bruns død ga sønnen ut en ny og utvidet utgave (Mindre Digte, 2. og forøg. Udg., 1818).
Se faksimiler av diktsamlingen fra 1791. (nb.no)
Olaf Bull var lyriker hele sitt liv og skrev utallige dikt. Han ga ut ni diktsamlinger.
Her er fem av de mest kjente diktene. Fire av dem er hentet fra debutsamlingen Digte fra 1909. Det siste diktet, «Metope», ble utgitt i samlingen med samme navn i 1927.
Se faksimiler av førsteutgaven (1909) av Digte (nb.no)
Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.
Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er transkribert av Aina Nøding fra Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge, 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)
Vilhelm Krags kjente dikt «Fandango» markerte begynnelsen på nyromantikken i Norge. I dette utvalget kan du lese «Fandango» og ni andre Krag-dikt. Alle er hentet fra debutsamlingen Digte fra 1891.
Se faksimiler av førsteutgaven (1891) av Digte (nb.no)
Jørgen Moe ga ut to diktsamlinger: Digte i 1849 og At hænge paa Juletræet i 1855. Sistnevnte ble utgitt på nytt med tittelen En liden Julegave i 1859. Diktene er hovedsakelig naturlyriske og/eller religiøse.
Dette utvalget inneholder seks av de mest kjente diktene, som «Ungbirken» og «Fanitullen».
Se faksimiler av 2. utg. av Digte fra 1856 (nb.no)
Se faksimiler av En liden Julegave fra 1859 (nb.no)
Rudolf Nilsen debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn. Året etter ga han ut samlingen På gjensyn. Da han døde allerede i 1929 etterlot han seg en påbegynt diktsamling, Hverdagen, og denne ble utgitt posthumt senere samme år.
Dette utvalget inkluderer «Nr. 13», «Revolusjonens røst» og fem andre kjente Nilsen-kjente dikt.
Se faksimiler av Samlede dikt, 1990 (nb.no)
Olav Nygard var en av mellomkrigstidens fremste norske lyrikere. Da han døde av tuberkulose allerede som 40-åring hadde han utgitt fire diktsamlinger.
Her er fem av hans mest kjente dikt. Det første diktet, «Døyande gallar», er hentet fra samlingen Kvæde fra 1915. De fire andre er hentet fra hans mest kjente samling, Ved vebande fra 1923.
Les flere Nygard-dikt på Nynorsk kultursentrum – Aasentunets hjemmesider
Per Sivle er i dag mest kjent for arbeiderromanen Streik og sine fortellinger. Men Sivle skrev også en rekke dikt. I 1890-årene fikk han sitt nasjonale gjennombrudd som lyriker. Diktene kan deles i to grupper: dikt om nasjonal selvstendighet og norsk historie og personlige dikt om sorg og lengsel.
I dette utvalget finner du ti av de mest kjente diktene, f.eks. «Vaar-Vôn», «Dan fyrste songen», «Thord Folesson» og «Gøym meg, Mor!».
Se faksimiler av Bersøglis- og andre Viser (1895) (nb.no)
Se faksimiler av Skaldemaal (1896) (nb.no)
Da Christian Braunmann Tullin i 1763 ble utnevnt til rådmann i Christiania, var det ifølge de danske myndighetene i kraft av «sine deilige danske poesier». Her er 20 av de mest kjente diktene.
Tekstene er hentet fra Samtlige skrifter, utgave ved Harald Noreng, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Gyldendal, Oslo 1972-76.
Se faksimiler av Samtlige skrifter (1972-76), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)
I norsk litteraturhistorie er A.O. Vinje best kjent som lyriker. I 1864 ga han ut Diktsamling, men mange av diktene hadde tidligere vært trykket i aviser og tidsskrifter, bl.a. i hans eget blad Dølen. I samlingen finnes viser, læredikt, historiske dikt, leilighetsdikt og sentrallyriske dikt.
I dette utvalget er fem av de mest kjente diktene fra diktsamlingen tatt med.
Se faksmiler av førsteutgaven (1864) av Diktsamling (nb.no)
Les Vinje-dikt på Nynorsk kultursentrum/Aasentunets nettsider.
Johan Sebastian Welhaven utga fire diktsamlinger. I tillegg publiserte han dikt i dagspressen. Her er noen av de mest kjente diktene.
Dikt og kommentarer er hentet fra Ingard Hauges fem binds-utgave av Samlede Verker fra 1990-92.
Les om «Welhaven i musikken» (Bergen offentlige bibliotek)
Som lyriker var Henrik Wergeland usedvanlig produktiv. Her er åtte av de mest kjente diktene.
«Til en Gran» er en ode, dvs. et dikt som hyller en bestemt gjenstand eller person. Diktet ble utgitt i samlingen Digte anden Ring i 1833 (1834).
«Pigen paa Anatomikammeret» ble skrevet i 1837. Noen år tidligere hadde Wergeland studert medisin og man kan anta at han som student hadde vært tilstede ved minst en obduksjon. Anatomikammeret er en allegori for de sosiale forholdene i samfunnet og metaforikken i diktet (kniv-metaforen og lampe-metaforen) brukes gjerne som eksempel på billedbruk i lyrikk.
«Den første Sommerfugl» ble skrevet i 1837. I diktet går dikter-jeg’et fra mismot til mot.
«Med en Bouqvet» er siste dikt i samlingen Poesier fra 1838. Samlingen består av kjærlighetsdikt skrevet til Amalie Sofie Bekkevold som han giftet seg med i 1839.
«Efter Tidens Leilighed» ble skrevet i 1841 og kan leses som et «svar» på kritikken han møtte da han ble Norges første riksantikvar i 1840.
«Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» og «Den smukke Familie» er de tre siste diktene Wergeland skrev – på dødsleiet i 1845.
Les mer om «Til en Gran», «Pigen paa Anatomikammeret» og Wergelands liv og verk på nettstedet «wergeland 2008».
Hør Arne Nordheims «Til en Sommerfulg»
Det finnes knapt den nordmann som ikke har vokst opp med Asbjørnsen og Moes eventyr, i bokform, som teater og hørespill og/eller som Ivo Caprino-filmer. «Asbjørnsen og Moe» er som et kjent varemerke å regne.
De norske folkeeventyrene ble samlet inn på 1800-tallet, men akkurat hvor gamle de er vet man ikke. Det er vanlig å trekke trådene tilbake til middelalderen, men også middelaldereventyrene var sannsynligvis versjoner av enda eldre fortellinger. Gjennom generasjoner har fortellingene blitt gjenfortalt og endret, og akkurat som med balladene finnes det mange forskjellige «oppskrifter» av hver fortelling.
Asbjørnsen og Moe var ikke de første i Norge til å samle og utgi eventyr. Allerede i 1833 hadde historikeren Andreas Faye gitt ut en samling med norske sagn. Men Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger står likevel i en særstilling i Norge, mye på grunn av måten de er skrevet på. De beholdt noe av den muntlige fortellerstilen i utgivelsene sine.
Asbjørnsen og Moes eventyr ble først utgitt som hefter i 1841 og 1843-44. I 1852 kom den første samleutgaven.
Dette utvalget inneholder seks kjente folkeeventyr.
Les mer om folkeventyr (Store norske leksikon)
Se faksimiler av 2. utg. av Norske folkeeventyr fra 1852 (nb.no)
Johan Herman Wessel er kjent for sine muntre vers og fortellinger. I dette utvalget er de tre mest leste fortellingene tatt med: «Herremanden», «Hundemordet» og «Smeden og Bageren».
Se faksimiler av fortellingene i Samlede Digte fra 1862 (nb.no)
Johan Herman Wessel gjorde stor lykke i København med sine små muntre vers. Mange av dem ble til i Det Norske Selskab og er nedskrevet i foreningens protokoller.
I dette utvalget er flere av de mest kjente versene tatt med, f. eks. gravskriftene, «Impromptu over Tandpine», «Afholdenhed! du Vises Dyd» og «Kierlighed og Smørrebrød».
Se faksimiler av småversene i J.H. Wessels samlede Digte fra 1862 (nb.no)
Vegar og villstig kom ut i 1930, innimellom de første utgivelsene av «Ragnhild-trilogien» (Medmenneske (1930) og Ragnhild (1931)). Samlingen inneholder 12 noveller, som alle på sitt vis handler om menneskers (av)veier gjennom livet og livsundring. «Lykke-Per» regnes som en av Duuns beste noveller.
Se faksimiler av 1. utgave, 1930 (nb.no).
Veien frem inneholder et utvalg artikler Nordahl Grieg skrev i forskjellige aviser og tidsskrifter i perioden 1936–1940. De fleste er hentet fra det antifascistiske tidsskriftet ved samme navn som kom ut i totalt 16 utgaver i 1936 og 1937. Nordahl Grieg var redaktør og finansierte tidsskriftet selv.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Mathilde Schjøtts Venindernes Samtale om Kvindens Underkuelse ble utgitt anonymt i 1871. Teksten er skrevet som en samtale mellom fire veninner om John Stuart Mills banebrytande arbeid The Subjection of Women (1868). Schjøtts skrift representerer en viktig, nesten samtidig diskusjon av Stuart Mills radikale synspunkt.
Det klare budskapet i Mills verk er at kvinner og menn bør være fullstendig likestilte på alle områder, både av hensyn til samfunnets beste og av hensyn til kvinners og menns personlige utvikling og lykke. De fire fiktive venninnene Julie, Sophie, Fanny og Elise tar i Schjøtts samtale for seg en del av Mills synspunkter, men snakker også mer generelt om kvinnens kår og stilling.
NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.
Verkfortegnelse over Bjørn Fongaards musikk tar utgangspunkt i en verkliste skrevet av komponisten selv i 1978. Målet med utgivelsen er å gi utøvere, forskere og andre brukere en oversiktlig inngang til Fongaards omfattende produksjon.
Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Se alle utgivelser: www.nb.no/forskning/nb-tema/
Anna Munchs skuespill Vesla ble utgitt i 1909.
Stykkets hovedperson er den lettere naive og uskyldige Elisabeth, kalt «Vesla». Hun drømmer om en framtid med Sven, en bokbindersvenn som drømmer om å bli arkitekt eller ingeniør. Når Svens ukjente og rike far dukker opp, ser det ut til at framtiden er sikret, men livet blir likevel ingen dans på roser for Vesla.
Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)
Romanen Ve’s Mor kom ut i 1903 og var Jølsens debutverk.
Den unge Paula Heiss kommer opprinnelig fra byen, men er gift med den eldre bonden Gerhard Winkel og bosatt på den gamle slektgården hans. Samtidig er hun i et forhold med ungdomsforelskelsen Ove Munk. Paula får én sønn med mannen og én med elskeren.
Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Vi børn fra 1890 var Dikken Zwilgmeyers debutbok og den første av Ingen Johanne-bøkene.
De muntre skildringene, tilsynelatende skrevet av 13 år gamle Inger Johanne, ble en stor suksess, og er blitt lest av stadig nye generasjoner.
Jeg-personen hevder i åpningskapitlet at hun skal skrive «Om ingenting», men i de åtte fortellingene som boken består av skildres familieliv, barneliv og småbyliv.
Knut Hamsuns roman Victoria, med undertittel «En Kærligheds Historie», kom ut første gang i 1898, men regnes fremdeles i dag som en av de beste kjærlighetsfortellingene i den norske litteraturhistorien.
«Møllerens Søn», Johannes, og datteren på den nærliggende herregården, Victoria, elsker hverandre, men klasseskille, sosiale forventninger, pengesorger og andre omstendigheter gjør det vanskelig for dem.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1898 (nb.no).
Fortellingen Vikinger og Skrællinger paa Bygdø har undertittelen «skrevet med blod og tegnet med blæk av vikingen Leiv Hugleikson Litle (da han var tretten somre gammel)» og er en underholdende «guttefortelling» om gutter som tilbringer all sin fritid ute i naturen, gjerne «i strid» med andre gutter. Gjengene «Vikingene» og «Skrællingene» har hver sine områder som må forsvares, og det yppes stadig til strid. I boken beskrives de viktigste «slagene».
Fortellingen er skrevet i sagastil og inneholder både skaldekvad og illustrasjoner.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1908 (nb.no)
Vildanden ble utgitt i 1884. I formen minner stykket om Et dukkehjem og Gengangere med fortettet handling og retrospektiv teknikk. Men Vildanden representerer likevel noe nytt i Ibsens forfatterskap. Fra og med dette stykket går Ibsen i retning av symbolismen og det er først og fremst individet, og ikke samfunnet eller samfunnsgrupper, som er i fokus. I Vildanden tar Ibsen opp konflikten mellom det absolutte sannhetskrav og menneskers livslykke, og det er herfra et av de mest kjente Ibsen-sitatene kommer: «Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
I Sigrid Boos roman Vi som går kjøkkenveien (1930) møter vi den bortskjemte direktørdatteren Helga Breder som er ferdig med artium og ikke helt vet hva hun skal gjøre videre. Helst vil hun på dannelsesreise til Paris, men da faren sier nei til det og hun lar seg tirre opp av vennegjengen, inngår hun i stedet et overilt veddemål om å ha huspost et helt år uten å bli «avslørt».
Mesteparten av boken består av rapporter i form av brev som Helga sender sin venninne Grete fra de forskjellige stedene hun arbeider. Rapportene inneholder muntre beskrivelser av hverdagsliv, selskaper, folk og situasjoner – og også noen hjertesukk. For Helga kan jo i utgangspunktet ingenting om verken matlaging eller husstell, og når hun forelsker seg i sjåføren på Vinger gård blir det vanskeligere og vanskeligere å skjule hvem hun egentlig er.
Vi som går kjøkkenveien ble en stor suksess og måtte trykkes i stadig nye opplag de første årene. Boken er blitt oversatt til mange språk. Den er også filmatisert (i parallell norsk og svensk versjon i 1933 og på engelsk i Hollywood i 1934) og satt opp på teater flere ganger.
Vossa-Stubba ble utgitt i 1887. Samlingen inneholder fem muntre fortellinger, skrevet på dialekt og dels bygget på muntlige tradisjonsfortellinger fra Vossestrand.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1887 (nb.no).
Nordlands Trompet, eller Nordlands Beskrivelse som den også kalles, er Petter Dass’ mest kjente verk. Verket ble påbegynt i 1670-årene og sannsynligvis ikke fullført før i 1690-årene. Først i 1739, 32 år etter dikterens død, ble verket trykket.
Utdraget i bokselskap.no er det såkalte «hilsningsavsnittet», antakelig det mest kjente tekstavsnittet i NordlandsTrompet. Hilsningsavsnittet består av fem hoveddeler: Først tiltalen av publikum, så en invitasjon til middag, deretter en tolkning av måltidsskildringens allegoriske betydning, så en metapoetisk betraktning om skrivingen, og til slutt en konklusjon om at alt må legges i Herrens hender.
Teksten i bokselskap.no følger 1739-utgaven av Nordlands Beskrivelse (utgitt i Bergen) og er basert på Hanne Lauvstads ederte versjon i doktoravhandlingen Helicons Bierge og Helgelands schiær, Universitetet i Oslo 2005. Teksten er utstyrt med tekstkritisk apparat og kommentarer.
Se faksimiler av tekstavsnittet i førsteutgaven av Nordlands Beskrivelse fra 1739 (nb.no)
Romanen Vaaren kom ut i 1914 og leses gjerne i sammenheng med essayet «Det fjerde bud» fra samme år. Temaet er ekteskapets betydning og etiske verdier som plikt, ansvar og trofasthet.
Rose Wegner og Torkild Christensen har kjent hverandre siden de var små. Vennskapet utvikler seg til kjærlighet og de gifter seg. Men etter en dødfødsel drives de fra hverandre.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1914 (nb.no).
Novellesamlingen Vaarnetter utkom i 1901. Samlingen inneholder «Vaarvinden gaar i det grønne», «Før lysene slukner» og 5 andre noveller.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1901 (nb.no).
Vår ære og vår makt er Nordahl Griegs mest kjente og beste skuespill.
Handlingen er lagt til 1. verdenskrig og stykket bytter på å skildre livet til to hovedgrupper, sjøfolkene og skipsrederne. Sjøfolkenes harde arbeid og angsten for å bli torpedert, står i sterk kontrast til skipsrederne luksusliv, kynisme og umoral. Tittelen er ironisk ment og hentet fra Bjørnstjerne Bjørnsons hyllingsdikt til den norske sjømann.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I 1772 utlyste Det danske Selskab for de skønne Videnskaber en pris for beste originale sørgespill. Johan Nordahl Bruns Zarine vant prisen, og stykket ble oppført på den Kongelige Danske Skueplads med stor suksess samme år.
Zarine er et kjærlighetsdrama. Helten Stryange må velge mellom den vakre og modige dronningen Zarine og den gode og trofaste kongsdatteren Rethea, et valg som blir mer komplisert av at intrigemakeren Lorano lusker rundt.
Stykket er skrevet i aleksandrinsk versemål etter fransk-klassisistisk mønster med forbilde i de franske tragedier.
Se faksimiler av 2. utgave, 1778 (nb.no)
