Bokbinderfaget har lang tradisjon i Norge, helt siden middelalderen. I tidlig nytid ble faget påvirket av tysk fagspråk og teknikk, som ble innført via Danmark. Som boktrykking ble også bokinnbinding mekanisert og industrialisert i løpet av 1800-tallet. Løse bokbind som kunne settes rett på bokblokken ble masseprodusert i helt like partibind. Disse ble raskt brukt av en voksende forlagsbransje, og de masseproduserte partibindene i lik utførelse kjennetegner forlagsbindet til dags dato. Fra midten av 1900-tallet gikk etterspørselen etter håndinnbundne bøker ned, og i dag er det få som etterspør bokbindernes tjenester. Dette har medført at utdannelsestilbudet for bokbindere i Norge etter hvert er blitt svært begrenset.

I dag er innsikt om bokbind og kanskje særlig eldre bokbind, hvordan de er utført, og hva bindets enkelte deler kalles, delvis gått i glemmeboken. For å bidra til bedre kunnskap om bokbind har vi utarbeidet en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer, en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind på. Listene har to formål. For det første ønsker vi gjennom den alfabetiske listen å bevare bokbindstekniske ord og uttrykk som kanskje med tiden vil dø ut sammen med bokbinderfaget. For det andre, er vårt mål at både den alfabetiske og systematiske listen kan være til hjelp hvis man ønsker å beskrive et bokbind. I tillegg har vi utarbeidet et forslag til hvordan man kan legge inn korte og enkle bindbeskrivelser i elektroniske bibliotekskataloger med begrenset plass til eksemplarspesifikke opplysninger.

Listene er blitt realisert gjennom samarbeid med flere parter. Det internasjonale prosjektet Language of Bindings, utgått fra det engelske forskningssenteret Ligatus Research Centre (University of the Arts, London), ble initiert med et ambisiøst mål om å lage en tesaurus over bokbindstermer, først på engelsk, med den hensikt å legge til andre språk etter hvert. Det skulle være et referanseverktøy som inneholder et sett med retningslinjer for beskrivelse av historiske innbundne bøker med en ny datastruktur basert på semantisk webteknologi. Bidrag til tesaurusen er gjort av en rekke bidragsytere fra 19 europeiske land i løpet av tre workshops, der Nasjonalbiblioteket deltok på to av dem. Norsk er det første språket utenom engelsk som er inkludert i basen.

Vi har også hatt et godt og nyttig samarbeid med den svenske bokbinderen og bokhistorikeren Helena Strömqvist. I tillegg har vi fått gode råd fra Norsk språkråd, men resultatet er vårt eget.