Kirsti Grinde: Musikk til Aasmund Olavsson Vinjes dikterverker
NB tema 4, Nasjonalbiblioteket / bokselskap.no, Oslo 2018
ISBN: 978-82-7965-372-1 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-373-8 (epub), 978-82-7965-374-5 (mobi)
ISSN: 2535-3810
Publisert: 2018. Sist oppdatert: november 2020
Teksten er lastet ned fra bokselskap.no

Kirsti Grinde

Musikk til
Aasmund Olavsson Vinjes dikterverker

NB tema 4
Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no
Oslo 2018
  1. Forord
  2. Innledning
  3. Hovedregister
  4. Register over titler og førstelinjer
  5. Komponistregister

Forord

NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Den består av emne- og forfatterbibliografier, diskografier, biografier og andre oversikter. Serien gir kvalitetssikrede tematiske innganger til Nasjonalbibliotekets egen samling så vel som til andre relevante samlinger.
Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Hver utgave har en introduksjon om innhold, kilder og bakgrunn, samt om de prinsipper som ligger til grunn for utvalg, presentasjonsform m.m.
Serien NB tema inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere. Nevnes kan Henrik Wergeland (1808–1845), Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). På «sangens vinger» har disse og mange andre diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter.
Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr. 7 i 2003.
Arbeidet med å registrere musikk til Henrik Wergelands tekster har pågått gjennom flere år. I 2003 tok det for alvor fart og ble intensivert på grunn av det tilstundende 200-årsjubileet for dikterens fødsel i 2008. Resultatet kom i 2010 (revidert utgave i 2011), Musikk til Henrik Wergelands diktning, publisert av Nasjonalbiblioteket som en oversikt i pdf-format, tilgjengelig gjennom bibliotekets nettside og katalog. Registeret var utarbeidet av Kirsti Grinde og Anne Jorunn Kydland. I den digitale utgaven i NB tema føyes det til opplysninger innhentet i de senere årene.
I 1982 ga Øyvind Anker og Kirsti Grinde ut oversikten Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker i samarbeid med personalet ved bibliotekets musikkseksjon (som bar navnet Norsk musikksamling, den gang en del av Universitetsbiblioteket). Etter å ha vært i bruk i mange år er oversikten gjennomgått på nytt, omarbeidet og betraktelig utvidet av Grinde.
Tilskyndet av Ibsen-året 2006 startet Grinde på et tilsvarende register over Musikk til Henrik Ibsens dikterverker, og 200-årsjubileet for Aasmund Olavsson Vinjes fødsel i 2018 ga anledning til å samle tonesettinger til Vinjes tekster. Planen er å supplere med flere tilsvarende oversikter innenfor serien NB tema.
Grindes intensjon med oversiktene er ikke å lage historiske fremstillinger hvor de eldste forekomstene til enhver tid er tilgodesett, men et hjelpemiddel til å finne melodiene. Når en sang er hentet fra en sangantologi/visesamling, noteres dette med «I:»-henvisning.
Eksempel:
I: Norsk visebok : norske vise- og sangtradisjoner gjennom 500 år.
Når sangen er hentet fra et musikkverk/en samling fra en og samme komponist, brukes ikke «I:»-henvisning.
Betegnelsen «partitur» er i bruk når det er flere enn én stemme og disse stemmene står under hverandre.

Innledning

Titlene i hovedregisteret er hentet fra A.O. Vinjes Skrifter i Utval, bind 3, Samlaget, [Kristiania] 1897 og Skrifter i samling, bind 5, Samlaget, Oslo 1993.
I registeret over titler og førstelinjer er alle anvendte titler og førstelinjer i utgangspunktet tatt med (med henvisning til tittelen i hovedregisteret). Der hvor innførslene er nesten identiske og kommer under hverandre, er bare én innførsel beholdt. Titler på folketoner og «lånte» melodier, dvs. melodier som er brukt til andre tekster, er ikke tatt med i registeret.
I komponistregisteret er alle nevnte komponister tatt med, enten melodien er komponert til Vinjes tekst eller opprinnelig til en annen tekst. F. eks. er Rudolf Bays melodi Dannebrog (Vift stolt paa Kodans Bølge = At far min kunne gjera), en melodi som brukes ofte, ikke bare hos Vinje.
I arbeidet med Vinjes dikterverk har jeg hatt stor hjelp fra forskningsbibliotekar Øyvind Norheims private register over sanger i diverse sangbøker. Personalet i musikkseksjonen ved Nasjonalbiblioteket har ikke minst medvirket til det endelige resultatet.

Hovedregister

I hovedregisteret er titlene fra Skrifter i samling, bind 5 (Samlaget, Oslo 1993), her forkortet SS, og A.O. Vinjes Skrifter i Utval, bind 3 (Samlaget, [Kristiania] 1897), her forkortet SU, benyttet.
Illustrasjon

Attergløyma

(Hardt at halda ut)
SS 5, s. 89–91
(Dølen I. No. 18. 20. Februar 1859)

Attersyn

(Eg tenker paa somangein sloknad Dag)
SS 5, s. 211–12
(Dølen V. No. 1. 10. Marts 1867)

Blomen min

(Det stod ein Blom inni Hagen min)
SU 3, s. 107–08

Den 4de November

(Der var en Tid Normanna-Folket skiltes)
SS 5, s. 51–53
(Christiania-Posten 1854, No. 2212)

Den Bekken som siklar so speglande rein

(—)
SS 5, s. 196

Den Særde

(Mitt Hjarta har voret i Livets Strid)
SS 5, s. 87–88
(Dølen I, No. 14. 23. Januar 1859)
Illustrasjon

Der du gjekk fyre

(Dit Fet gjev Vænger til Foten min)
SS 5, s. 241–42
(Dølen VII. No. 24. 12. September 1869)

D'er Strid med det

(Strida maa vi allesaman)
SS 5, s. 128
(Dølen II. No. 8. 11. December 1859)

D'er tungt

(Af Livet eg fekk ein Haust utan Vaar)
SS 5, s. 212–13
(Dølen V. No. 6. 14. April 1867. (Elsk og giftarmaal))

Det stend Age av Kongens Umbodsmenner

(So var det eingong han Kaptein Riis)
SS 5, s. 285–87
Illustrasjon

Det syng fyr Storegut

(Han gjekk i Skogen Storegut)
SS 5, s. 294–95
Den dag kjem aldri er strofe 2

Drivdalen

(Her er so vænt, det kann meg grøta)
SS 5, s. 158
(Ferdaminni, 1861)

Du naar Maalet

(Til det, som du hev' din Hjartehug)
SS 5, s. 91
(Dølen I. No. 19. 27. Februar 1859)

Dølen til Lesaren

(Tvo Gonger før eg ute var)
SS 5, s. 203
(Dølen IV. No. 1. 1. Oktober 1865)

Daa Olav lærde lesa

(Dei segja, at Livet det lid og det skrid)
SS 5, s. 260–63

Eit Syn

(Ei Gjente eg saag, som gjorde meg fjaag)
SS 5, s. 118–19
(Dølen I. No. 47. 11. September 1859)

Et Vennestykke

(Tro ei Venner)
SS 5, s. 69

Faderen til den heimanfarande Sonen

(So maa du daa, min beste Gut)
SS 5, s. 171–73
(Illustreret Nyhedsblads Nytaarsgave 1861)
Illustrasjon

Fedraminne

(At Fa'r min kunde gjera)
SS 5, s. 226
(Serprent. Dølen VI. No. 1. 2. Februar 1868)

Fraa Sundnes

(Her ser eg fagre Fjord og Bygdir)
SS 5, s. 164
(Ferdaminni, 1861)

Fyremaal

(Vegen vita, paa Villstig venda)
SS 5, s. 122–23
(Dølen I. No. 1. 23. Oktober 1859)

Gaml' Olav paa Legd

(Paa Legd eg ligg)
SS 5, s. 315–16

Gamle Moder

(Du gamle Mor! du sliter arm)
SS 5, s. 151
(Dølen II, No. 34. 9. December 1860)

Gamle Ueland

(Det beste Hovud, som der sat i Thinget)
SS 5, s. 244–46
(Dølen VIII. No. 3. 16. Januar 1870)

Grytebekken er ute og skyter

(Han Grytebekken slengde burt ein Dag sin kvasse Ljaa)
SS 5, s. 310–13

Guten

(Du drøymer om at verda Mann)
SS 5, s. 80–81
(Dølen I. No. 7. 5. December 1858)

Jenta

(Ver ikki so modlaus, unge Jenta)
SS 5, s. 79–80
(Dølen I. No. 6. 28 November)

Jolevise

(Os er idag ein Frelsar fødd)
SS 5, s. 84
(Dølen I. No. 10. 26. December 1858)

Jøtunheim

(Me standa her som paa eit storknat Hav)
SS 5, s. 299–302

Kjende eg sovist!

(Kjende sovist eg Herrens Veg)
SS 5, s. 253
(Blandkorn, 1867)

Kunnskap skal styra Riki og Land

(Kunnskap skal styra Riki og Land)
SS 5, s. 101
(Dølen I. No. 24. 3. April 1859)

Langs ei Aa

(Du Skog! som bøygjer deg imot)
SS 5, s. 159
(Ferdaminni, 1861)

Lat ikki det Vonde vara

(Tek eg burt fraa meg mi Ro)
SS 5, s. 112
(Dølen I. No. 37. 3. Juli 1859)
Illustrasjon
Illustrasjon

Leitande etter Blaamann

(«Blaamann», «Blaamann», Bukken min!)
SS 5, s. 143
(Dølen II. No. 25. 8. April 1860)

Lenda

(Sjaa no skal du høyra om Lenda fraa Land)
SS 5, s. 223–25
(Blandkorn, 1867)

Naar ikki lenger du elska kann

(Det fyrste du hever at gjera Mann)
SS 5, s. 119
(Dølen I. No. 48. 18. September 1859)

Olav høyrer Musik og Song i Byen (Fjellguten)

(Den fyrste Gong eg kom til Byen)
SS 5, s. 267–68

Paa Hamars Ruiner

(Vi staa og synge paa Hamars Grav)
SS 5, s. 69–70
(Særtrykk, Drammens Tidende, 1857, nr. 183)

Profetens Syn

(Ein Dal Profeten Esekiel saag)
SS 5, s. 163–64
(Ferdaminni, 1861)

Sang ved Russelaget 1857

(Studenter vi ere og Børnenes Sko)
[Ikke funnet i SS]
(Drammens Tidende, 1857, nr. 189)

Skandinavsang

(Norden er et Søskend-Lag)
SS 5, s. 29

So skal Gjenta hava det

(Den fagre Gjenta skal ut og blenkja)
SS 5, s. 159
(Ferdaminni, 1861)

Song paa Eidsvoll den 17de Mai 1859

(No fyrti og fem Aar er' farne idag)
SS 5, s. 107–08
(Dølen I. No. 31. 22. Mai 1959)

Song til ein Folkefest

(I gamle Dagar galt det paa med Kniven godt at køyra)
SS 5, s. 112–14
(Serprent. Dølen I. No. 38. 10. Juli 1859)

Storegut er bukjær

(Han Storegut ingenting drog seg fraa)
SS 5, s. 306–08

Storegut er med til Kongen

(So til Kongen me foor, og var elleve Mann)
SS 5, s. 287–88

Storegut er med til Røldalsmessa

(I Kyrkja til Røldal eit Bilæt hekk)
SS 5, s. 298–99

Storegut fell i Giftetankar

(I livet hev' det so som so meg gjenget)
SS 5, s. 304–06

Storegut gjeng med Otte

(Her einsam eg gjæter i Hugen heit)
SS 5, s. 309–10

Storegut verd atterfunnen

(Um nokre Aar der und' ein Stein)
SS 5, s. 313–15

Storegut verd vitjad av Huldra elder Rove-Guro

(Han Storegut laag seg i Borddals-Bud)
SS 5, s. 308–9

Tankarne dine

(For Tankarne dine maa du liva)
SS 5, s. 112
(Dølen I. No. 35. 19. Juni 1859)

Til Barnet

(Les og vex! Det høyrer til)
SS 5, s. 174
(Feragen: Øvelsesbog i Læsninga af Haandskrifter. 1861)

Til den sovende Malene

(Aa kjære væne, ikki drøym)
SS 5, s. 158

Til Kvinna

(Vi alle Kvinna lika)
SS 5, s. 136
(Serprent. 29. December 1859. Dølen II. No. 11. 1. Januar 1860)

Til Pulten min

(So ikke lenger her i Fred)
SS 5, s. 228–29
(Dølen VI. No. 5. 1. Marts 1868)

Trudom

(Guds Riki er eit Fredens Riki)
SS 5, s. 88
(Dølen I. No. 15. 30. Januar 1859)

Tyteberet

(Tyteberet uppaa Tuva)
SS 5, s. 103
(Dølen I. No. 26. 17. April 1859)

Ved Mjøsen

(Slikt Land so vænt, så rikt og stort)
SS 5, s. 118
(Dølen 1. No. 46. 4. September 18591)

Ved Rundarne

(No ser eg atter slike Fjøll og Dalar)
SS 5, s. 156–57
(Ferdaminni, 1861)

Velkommen til os være

(—)
[Ikke funnet i SS]

Veslegut (Bjørn Vesle)

(D'er fælt so vondt, ja hutte-tu)
SS 5, s. 241
(Hornbæk: Sange for Skole og Hjem. I. 1869)

Vaar Niste

(Den beste Niste paa Livsens Ferd)
SS 5, s. 179
(Dølen III. No. 5. 11. Mai 1862)
Illustrasjon

Vaaren

(Enno ei Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma)
SS 5, s. 147–48
(Dølen II. No. 33, 3. Juni 1860)

Vaarkjenning

(Det spretter i Lauv og det skyt Knupp)
SS 5, s. 213
(Dølen V. No. 10. 12. mai 1867)

Register over titler og førstelinjer

A

B

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

W

Y

Å

Komponistregister

Anonymus

  • Faderen til den heimanfarande Sonen
  • Fraa Sundnes

Egen melodi

  • Dølen til Lesaren
  • Gamle Ueland
  • Jøtunheim
  • Profetens Syn

Norsk folketone

  • Den Særde
  • Det syng fyr Storegut
  • Drivdalen
  • Daa Olav lærde lesa
  • Fedraminne
  • Fraa Sundnes
  • Grytebekken er ute og skyter
  • Kunnskap skal styre riki og land
  • Langs ei Aa
  • Leitande etter Blaamann
  • Lenda
  • So skal Gjenta hava det

Svensk folketone

  • Fraa Sundnes

Tysk folkemelodi

  • D'er Strid med det

Alnæs, Eyvind (1872–1932)

  • Blomen min
  • D'er tungt
  • Der du gjekk fyre
  • Det syng fyr Storegut
  • Du naar Maalet
  • Langs ei Aa
  • So skal Gjenta hava det

Alvestad, Olaus (1866–1903)

  • Song til ein Folkefest

Arntzen, Carl (1801–77)

  • Sang ved Russelaget 1857
  • Song paa Eidsvoll den 17de Mai 1859

Baden, Conrad (1908–89)

  • Vaarkjenning

Bay, Rudolf (1791–1856)

  • Fedraminne
  • Til Kvinna
  • Velkommen til os være
  • Veslegut

Beck, Thomas (1899–1963)

  • Tyteberet

Behrens, Johan Diederich (1820–90)

  • Gamle Moder
  • Kunnskap skal styra riki og land

Beyer, Frants (1851–1918)

  • Drivdalen
  • Til den sovande Malene

Bjelke-Andersen, Olga (1857–1940)

  • Den Bekken som siklar so speglande rein

Bredsdorff, M.

  • Fedraminne

Brørs, Sturla (1890–1986)

  • Lat ikki det Vonde vara

Bøhn, Gustav (1875–1956)

  • Fraa Sundnes

Delius, Frederick (1862–1934)

  • Ved Rundarne

Dyrholm, Aage

  • Gamle Moder

Eggen, Arne (1881–1955)

  • Det syng fyr Storegut
  • Gaml' Olav på legd
  • Jolevise
  • So skal Gjenta hava det
  • Storegut er bukjær
  • Storegut er med til Røldalsmessa
  • Storegut fell i giftetankar
  • Storegut gjeng med Otte
  • Storegut verd vitjad av Huldra elder Rove Guro

Frøhlich, Th.

  • Drivdalen
  • Fraa Sundnes

Grieg, Edvard (1843–1907)

  • Attergløyma
  • Den Særde
  • Eit Syn
  • Et Vennestykke
  • Fyremaal
  • Gamle Moder
  • Guten
  • Jenta
  • Langs ei Aa
  • Naar ikki lenger du elska kann
  • Paa Hamars Ruiner
  • Trudom
  • Tyteberet
  • Ved Rundarne
  • Veslegut
  • Vaaren

Groven, Eivind (1901–77)

  • Den Særde
  • Det stend Age av Kongens Umbodsmenner
  • Det syng fyr Storegut
  • Gaml' Olav paa Legd
  • Grytebekken er ute og skyter
  • Jøtunheim
  • Lenda
  • Storegut er bukjær
  • Storegut er med til Kongen
  • Storegut verd atterfunnen
  • Ved Rundarne

Grøndal, Magnar (1919–2010)

  • Vaar Niste

Gunneng, Edvard (1883–1974)

  • Faderen til den heimanfarande Sonen

Hartmann, Johan Peter Emilius (1805–1900)

  • Leitande etter Blaamann

Haslerud, Christian (1834–1921)

  • Fedraminne
  • Gamle Moder
  • Veslegut

Heide, Harald (1876–1956)

  • Det syng fyr storegut

Helleland, Johannes (1840–1913)

  • Eit Syn

Heradstveit, Bård (1888–1969)

  • Den Særde

Hoel, Ragnfrid Rise (1910–2005)

  • Det syng fyr Storegut
  • Drivdalen

Holst, Elling (1849–1915)

  • Ved Rundarne

Hovland, Per Egil (f. 1947)

  • Ved Rundarne

Haarklou, Andreas (1896–1979)

  • Det syng fyr Storegut

Haarklou, Johannes (1847–1925)

  • Fraa Sundnes

Haavie, Anne (1809–88)

  • Leitande etter Blaamann

Islandsmoen, Sigurd (1881–1964)

  • Ved Rundarne

Karlsen, Kjell Mørk (f. 1947)

  • Naar ikki lenger du elska kann

Kielland, Olav (1901–85)

  • Vaaren

Kjerulf, Halfdan (1815–68)

  • Gamle mor

Koppang, Ole (1842–1934)

  • Daa Olav lærde lesa

Kvandal, Johan (1919–99)

  • Drivdalen
  • Fraa Sundnes

Lie, Harald (1902–42)

  • Kjende eg sovist
  • Langs ei Aa

Lindeman, Ludvig Mathias (1812–87)

  • Den 4de November
  • Det syng fyr Storegut
  • Fedraminne
  • Fraa Sundnes
  • Gamle Moder
  • Langs ei Aa
  • Lenda
  • Vaaren

Lindeman, Peter (1858–1930)

  • Attersyn

Lystrup, Geirr (f. 1949)

  • Ved Mjøsen

Løne, Knud Henderson (1835–?)

  • Veslegut

Mendelssohn-Bartholdy, Felix (1809–47)

  • Fedraminne

Mo, Hans (1835–1920)

  • Fedraminne
  • Fraa Sundnes
  • Jøtunheim

Nordstoga, Odd (f. 1972)

  • Drivdalen
  • Vaaren

Nutzhorn, Heinrich (1833–1925)

  • Sang ved Russelaget 1857

Nørregaard, Georg

  • Ved Rundarne

Okkenhaug, Paul (1908–75)

  • Faderen til den heimanfarande Sonen

Olsen, Sparre (1903–84)

  • Det syng fyr Storegut
  • Drivdalen
  • Fraa Sundnes
  • Jøtunheim
  • Kunnskap skal styra Riki og Land
  • Tankarne dine
  • Tyteberet

Prestkvern, Ivar (1871–1958)

  • Den Særde
  • Tyteberet

Reissiger, Friedrich August (1809–83)

  • Langs ei Aa

Ring, Oluf (1884–1946)

  • Kunnskap skal styra riki og land

Rung, Henrik (1807–71)

  • Drivdalen

Samuelsen, Jørund Fluge (f. 1972)

  • Der du gjekk fyre

Sande, Olav (1850–1927)

  • Attersyn
  • Faderen til den heimanfarande Sonen
  • Gamle Moder
  • Jøtunheim
  • Langs ei Aa
  • Tyteberet

Sandvik, Ole Mørk (1875–1976)

  • Veslegut

Schjelderup, Gerhard (1859–1933)

  • Den Særde
  • Leitande etter Blaamann

Schjelderup, Mon (1870–1934)

  • Det syng fyr Storegut

Silcher, Driedrich (1789–1860)

  • Tyteberet

Sletten, Jacob (1872–1936)

  • Jøtunheim

Solheim, Adolph

  • Ved Rundarne

Steenberg, Julius (1830–1911)

  • Gamle Moder

Stuntz, Johan Hartman (1793–1859)

  • Skandinavsang

Svensen, Karl (1859–1932)

  • Fedraminne

Sørensen, Jørgen (f. 1929)

  • Eit Syn

Søraas, Lars (1862–1925)

  • Jøtunheim

Tanger, A. [Asbjørn?]

  • Den 4de November

Tischendorf, Gabriel (1842–1932)

  • Det syng fyr Storegut

Udbye, Martin Andreas (1820–89)

  • Ved Rundarne

Ulfrstad, Marius Moaritz (1890–1968)

  • Fedraminne
  • Jøtunheim

V.

  • Tankarne dine

Willassen, Torbjørn (1949–2008)

  • Det syng fyr Storegut

Wennerberg, Gunnar (1918–1901)

  • Olav høyrer Musik og Song i Byen (Fjellguten)


Noter:
n1. Forbokstavene E.H. som av Lindeman ble angitt som opphav til «No ser eg atter» i melodisamlingen til Seips visebok (1877), er blitt tolket som Engebret Hougen (1826–1891). Et manuskript i Nasjonalbiblioteket beviser imidlertid at E.H. = Elling Holst: Blant Holsts noter står melodien både som skisse og skrevet ut for sang og piano til Vinjes tekst (Mus.ms. 4177, eske 323), se ovenfor. Vinjes dikt Ved Rundarne («No ser eg atter») og Ivar Aasens dikt Sumarkvelden («Velkomen atter») har samme versemål, ottava rima. I noen sangsamlinger kobles følgelig Holsts melodi til Aasens dikt, for eksempel i Norsk Tonesamling (nr. 596), med Elling Holst oppgitt som komponist (arr. av Paul Okkenhaug). Også i Tonesamling til 'Norsk songbok' for ungdomsskular og ungdomslag ved Olaus Alvestad (Andre uppl., Kristiania, Cammermeyer, 1913, nr. 157, s. 105–106) er Holsts melodi satt til Aasens dikt, men her er «E. Hougen» notert som komponist. Dette kan være grunnen til at melodien i mange sangbøker feilaktig er tillagt Hougen. Melodien er også blitt anonymisert, kanskje endret noe og formidlet videre som «folketone», jfr. Eivind Groven: «Vinje-song», 2. sats i orkesterverket Fjelltonar.

Kirsti Grindes Musikk til Aasmund Olavsson Vinjes dikterverker er lastet ned gratis fra bokselskap.no