Astrid Nora Ressem
Før fonografen og muligheten for å kunne gjøre lydopptak, var det transkribering med blyant og penn som gjaldt når ord og melodi skulle dokumenteres. Innsamlerne strevde med å gjengi dialekter, rytme og tonalitet. Noen hadde med seg preferanser om hvordan det egentlig skulle være og justerte tekst og melodi deretter, mens andre forsøkte å notere ned det de faktisk hørte. Uansett bakgrunn og hvordan de tenkte, hadde 1800-tallets pionerer et lidenskapelig forhold til folkevisene, og de anså det som svært viktig å skrive ned så mange viser som mulig og bringe dem tilbake til alle de som ikke lenger husket dem. Som M.B. Landstad så berømmelig skriver i forordet til Norske Folkeviser (1853:IV): «Under disse Omstændigheder faldt den Tanke mig ind, at ogsaa jeg burde række min Haand til for om muligt at redde et gammelt Familiesmykke ud af det brændende Huus».
Originalmanuskriptene er kanskje det materialet som er vanskeligst å finne fram i. Det er kladder og renskrifter, avskrifter og arrangementer, det er tekster midt i et manuskript med vanskelig lesbare håndskrifter osv. Siden dette gjør at det ikke er så lett å finne det man leter etter, har jeg i dette kapittelet valgt å ta med et bilde som viser enten et utsnitt eller hele teksten og melodien. Der det er relevant er det tatt med annen informasjon om manuskriptet og hvilke oppskrifter samlerne valgte å trykke i bøkene de ga ut, samt biografier over sangerne eller andre. I denne materialtypen er det vist til manuskriptets signatur i stedet for katalogposten.
Med unntak av et par klausulerte manuskripter, er alle originalmanuskripter tilgjengelig digitalt for alle. I en del tilfeller må man ha norsk IP-adresse for å kunne lese bøker og artikler det er henvist til i kommentarene. Man kan også søke om utvidet tilgang til nettbiblioteket. For andre originalmanuskripter, se Norsk Folkeminnesamling og Rikard Berges samling i Telemark museum.
1840-årene
Svenungsen/Sveinungsson, Niels. 1842. «Drouqveen.» Tekstoppskrift sendt til Olea Crøger med følgebrev datert 20.10.1842.
NB Ms.fol. 1803e:1 og e:2, «Magnus Brostrup Landstad: Kjempeviser og stev. Originale opptegnelser».
Digital versjon oppskrift
Digital versjon følgebrev
I samme manuskriptsamling ligger også en udatert nedtegnelse av Draumkvedet med Landstads håndskrift etter Niels Sveinungsson: «Droumeqvei»: NB Ms.fol. 1803 e:3.
Digital versjon
Nils Sveinungsson (1779–1847) var klokker og skoleholder i Vinje. Han var huslærer for M.B. Landstad, og de to ble venner livet ut. Gjennom mange år hadde han samlet vers fra gamle folk i flere bygder, og han fikk høre at «ingen er så dum at han ikkje kan nokre vers av ‘Draumkvedet’, men ingen er heller så klok at han kan det heile.» Det finnes to tekster av Draumkvedet fra Nils Sveinungssen. Teksten i Nasjonalbibliotekets samling er på 61 strofer. Den andre ligger i Norsk folkeminesamling og er på 22 strofer. Folklorist og folkemusiker Rikard Berge skriver om Sveinungsson i Vinje og Rauland (bind III: 254–288) at han allerede som barn var uvanlig glad i lese, og han viste etter hvert interesse for mange fagfelt. Han tegnet stjernekart og han diktet, fikk trykt ei lærebok i matematikk i tillegg til ei sangbok og flere kristne bøker. I 1827 skal boksamlinga hans ha vært på 347 bøker. Han lærte seg mange språk og samlet på dialektord fra Vinje og nabobygdene. I 1827 var boka fylt med 5000 ord, og i 1867 ble denne samlingen lånt ut til språkforskeren Ivar Aasen.
Gaange/Gonge, Hølje Nirisen. 1847. «Ole Oknesen.» I et hefte «afskrevet for Jomfru Crøger i september 1847 af mig: Hølje Nirisen Gaange.»
NB Ms.fol. 1803b, s. 17(a), «Magnus Brostrup Landstad: Kjempeviser og stev. Originale opptegnelser».
Digital versjon
Over tittelen står det: «Anvisning til en Deel Viser som jeg ei kan udenat, saa at jeg ei her kand nedskrive dem:» Under oppskriften står det: «Denne Vise bestaaer af mange Sangvers.»
I 1847 fikk Olea Crøger flere viser og stev fra Hølje Nirisson Gonge (1819–1889). Han ble født i Seljord av det litteraturprofessor Olav Solberg beskriver som særdeles kloke og begavede foreldre. I 12-årsalderen ble han vanfør, trolig etter en ulykke. Solberg skriver i Vil du meg lyde (2011: 266) at «han vart sitjande lam i kubbstolen resten av livet. Det var ikkje minst dei gode evnene som berga Hølje Gonge og gav meining i kvardagen. Han var ein framifrå treskjerar. Han las bøker og sette seg inn i det som gjekk føre seg i samtida, og han skreiv opp folketradisjon av ymse slag, deriblant balladar.» I Rikard Berges liste over instrumenter i Telemarks-fela fram til 1825 (1943:26) er det oppgitt ei hardingfele gjort av Gonge: «Denne Fiol er gjord af Hølje Nirisen Gaange 1883», sammen med en beskrivelse av fela.
Landstad, Magnus Brostrup. Udatert [før 1848]. «Draumkvædi.» Tekstoppskrift etter Maren Ramskeid, Brunkeberg, Kviteseid i Telemark.
NB Ms.fol. 1803e:5, «Magnus Brostrup Landstad: Kjempeviser og stev. Originale opptegnelser».
Digital versjon
Maren Olsdatter Ramskeid (f. 1817) ble født av husmannsfolk på gården Heggtveit i Brunkeberg. Balladeforsker Bengt R. Jonsson mener at hun var tjenestepike på en av Sandlandsgårdene da hun var i konfirmasjonsalderen. I innledningen til «Draumkvæði» i Norske Folkeviser (1853:66) skriver Landstad at Maren Ramskeid er rundt 30 år når han møter henne, og han beskriver henne som «Pige». Jonsson tolker dette som at Landstad må ha skrevet ned etter henne før hun giftet seg i 1848 med husmannen Bjørgulv Olsson. I 1852 emigrerte ekteparet med deres to døtre til Amerika (Vil du meg lyde 2011:334–337). Det er ellers lite vi vet om hun som sang kanskje den viktigste og mest sammenhengende versjonen av Draumkedet på 1800-tallet. Hun skal ha lært kvadet av sin far Olav Gunleiksson, som igjen hadde lært det av sin far Gunleik Jørundsson, født i 1725.
Crøger, Olea. Trolig 1840-årene. Omkvedstekst fra Krestense Eivindsdatter Trae, Åmotsdal.
NB Ms.fol. 1803a 1:6, «Magnus Brostrup Landstad: Kjempeviser og stev. Originale opptegnelser».
Digital versjon
Krestense Eivindsdatter Trae (f. 1804) ble født i Åmotsdal på gården Trae som hun senere drev med ektemannen, men gården ble pantsatt og solgt. Bengt R. Jonsson skriver i Vil du meg lyde (2011:296) at de senere blir leilendinger og innerster. De hadde ti barn, flere av dem døde unge. I 1845 emigrerte de til Amerika. Olea Crøger skrev ned tre ballader etter henne og sendte dem i et brev til M.B. Landstad i 1853.
Landstad, Magnus Brostrup. 1840-årene. «Draumkvædet.» Tekstoppskrift etter Aslak Olsen Aartveit, Vinje, Telemark.
NB Ms.fol. 1803e:4, «Magnus Brostrup Landstad: Kjempeviser og stev. Originale opptegnelser».
Digital versjon
Aslak Olsson Aartveit (1789–1869) ble født i Rauland, giftet seg tre ganger, ble enkemann to ganger, og bodde på flere gårder i Vinje sogn. I 1865 hadde han og kona to kyr, ni sauer og to geiter. Bengt R. Jonsson er usikker på om Aartveit sang for Landstad eller om det var bare for Sophus Bugge, men håndskrift og Aartveits navn på dette manuskriptet kan tyde på at han også var en av Landstads kilder. Rikard Berge forteller om ham: «Aslak Aartveit var ein staaleg kar, rettig snedden og heller litenvoren og førlagd. Han var au heiltupp andlitsven. […] Det var ikkje vent men sterkt, kvedarmaalet hans Aslak. Han rauta og let seg fælsleg til, og var spurd kvedar.» (Vil du meg lyde 2011:618–621).
Landstad, Magnus Brostrup. Trolig 1840-årene. «NB. Af Draumkvædet [i margen].»
NB Ms.4° 740 1, «Beskrivelse over Øvre-Thelemarken».
Digital versjon
Dette er trolig forarbeid til Norske Folkeviser (1853). Blyantskrevet, ca. midt i manuskriptet.
Landstad, Magnus Brostrup. Trolig 1840-årene. «Redaktions Forsøg. Draumkvædi.»
NB Ms.Fol. 1803e:6, «Magnus Brostrup Landstad: Kjempeviser og stev. Originale opptegnelser».
Digital versjon
Forarbeid til Landstads Norske Folkeviser (1853).
Lindeman, Ludvig Mathias. 1840-årene. «Draumkvæe». Melodioppskrift etter Ivar Aasen. «Indberetning fra Cand. Theol. Jørgen Moe om en af ham i Maanederne Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen for at samle Folkedigtninger.» I Norske Universitets- og Skole-Annaler: Anden Række. Femte Bind, Melodi nr. 6. 1850: 272–310, melodibilag mellom 318–319. Kristiania: J. Chr. Abelsted.
Signatur: NB NAZ 3297
Ivar Aasen (1813–1896) var språkforsker og dikter, født i Ørsta. I 1845 var Aasen på reise i Telemark, og han ble kjent med M.B. Landstad som rådet ham til å ta inn hos en av de kjente balladesangerne, skoleholder Olav Glosimot. Der ble han nesten fire måneder, og det er ikke utenkelig at det er fra Glosimot Aasen plukket opp denne melodien til Draumkvedet. Jørgen Moe opplyser om at Ivar Aasen dessverre ikke kunne omkvedets melodi. Aasens melodi er senere utgitt og sunget med ulike omkvedstekster og -melodier, bl.a. i Landstads Norske Folkeviser, melodibilag nr. VII og i Lindemans Ældre og nyere Fjeldmelodier nr. 405.
Så vidt vi vet er originalmanuskriptet til denne Draumkvedmelodien tapt, men vi tar det allikevel med her da det er en av Lindemans sentrale nedtegnelser. NB har Lindemans manuskript med de fem første melodiene i bilaget (NB Mus.ms. 7282) til Asbjørnsens reiseberetning. Men den 6. melodien, Draumkvedet mangler. Knut Grepstad har skrevet en artikkel om «Draumkved-melodien og Ivar Aasen», trykt bl.a. Kanskje-komponisten Ivar Aasen (2017: Tillegg).
Moes innberetning med Lindemans meloditillegg ble gjenutgitt av Norsk Folkeminnelag i 1964: Tradisjonsinnsamling på 1800-tallet. Stipendmeldingar frå P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, L. Lindeman, S. Bugge, M. Moe (NFL 92). Innberetningen uten meloditillegget er gjenutgitt flere ganger, blant annet i Ørnulf Hodnes Jørgen Moe og folkevisene (2009) der han skriver om J. Moes innsamling av viser, men også mer generelt om samlere og sangere på midten av 1800-tallet.
Lindeman, Ludvig Mathias. Udatert. «Draumkvæde». Melodioppskrift etter Axel Christian Smith Arbo, Skien, Telemark.
NB Mus ms 2454f, «Ludvig Mathias Lindeman: Utkast til utgivelser av norske og svenske folkemelodier».
Digital versjon
Axel Christian Smith Arbo (1825–1906) ble født i Åmli i Agder, utdannet seg til lege og jobbet i en periode på Rikshospitalet og i nedre Telemark. Han studerte også botanikk og skrev lærebok og underviste i faget. Axel Arbo var også en ivrig fjellvandrer og besteg Galdhøpiggen allerede i 1855. Han var opptatt av språk og dialekter og skrev både på riksmål og på landsmål (Norske middelalderballader: Melodier: Bind 4, 2016:28).
Originalmanuskript mangler, og det er derfor usikkert om Lindeman er samleren. Melodien er her arrangert for fire stemmer, ført i pennen av Lindeman. Han brukte melodien både i Norske Folkeviser melodibilag, tillegg nr. VII c og i Ældre og nyere norske Fjeldmelodier nr. 635.
1851
Lindeman, Ludvig Mathias. 1851. «Mit Belte.» Melodioppskrift etter Axel Christian Smith Arbo, Skien, Telemark.
Kladd: NB Mus.ms. 6875e:578, nr. 53b. «Ludvig Mathias Lindeman: [Folkemelodier II]».
Digital versjon kladd
Renskrift: NB Mus.ms. 6874a:578, nr. 53b. «Ludvig Mathias Lindeman: [Folkemelodier]».
Digital versjon renskrift
Se biografi om Axel Smith Arbo over. Lindeman har oppgitt «Mit Belte» som tittel, og over tittelen står det «Draumkvedi» og «(Se Landstad)». Det var ikke uvanlig at den humoristiske Beltevisa ble blandet sammen med Draumkvedet, noe vi blant annet ser i Niels Svenungsen tekstoppskrift (se første post), og Lindeman brukte melodier til disse to visene om hverandre. Denne melodien brukte han til Draumkvedet både i Norske Folkeviser, melodibilag, tillegg nr. VII b og i Ældre og nyere norske Fjeldmelodier nr. 209.
1853
Lindeman, Ludvig Mathias. 1853. «Idde Hermo.» Melodioppskrift etter Olea Crøger, Seljord, Telemark.
NB Mus.ms. 6874a, nr. 10, «Ludvig Mathias Lindeman: [Folkemelodier]».
Digital versjon
Her er melodien brukt til balladen om Idde Hermo, og bak tittelangivelsen står det «Den gamle Stævmelodi, uden omkvæd», altså er den også brukt til gammelstev. I Landstads Norske Folkeviser, melodibilag til nr. XLI «Den gamle Stevtone», skriver Lindeman: «Efter denne Melodi synges flere af de gamle Viser og især Draumkvedit og Hermod Ille med og uden Omkvæd. Se Hermod Ille, til hvilken den samme Melodi er anfört med sit eiendommelige Omkvæd.» Melodien ble trykt med Draumkvedtekst i Lammers’ Norske Folkeviser i 1901, og han brukte den i sine framføringer.
Olea Crøger (1801–1855) ble født i Heddal prestegård i Notodden kommune. Faren var opplysningspresten Johannes Crøger. Av mora Helle Margrethe Neumann lærte hun husarbeid, kunstveving, søm og musikk, og hun ble sendt til Christiania for å komplettere utdanningen. Olea Crøger underviste etter hvert i sang og musikk ved lærerskolen i Kvitseid og startet et sanglag der. Senere var hun også huslærer hos Landstadfamilien i Seljord. Etter at faren døde brukte hun sammen med to andre ugifte søstre farsarven til å kjøpe plassen Hegnin i Seljord, der de dyrket opp flere mål ny jord. Hun leste mye og hadde kontakt med mange diktere, kunstnere og vitenskapsmenn. Både Olea Crøger og M.B. Landstad begynte å samle viser rundt 1840, og Crøger hadde god kjennskap til ei rekke med gode kvedare i Telemark.
Allerede i 1842 hadde Olea Crøger et manuskript med ballader og stev som hun ønsket å gi ut, anslått til ei bok på rundt 200 sider, og hun reiste til Christiania og oppsøkte forlegger Malling for å få det utgitt. Malling kjøpte stevsamlingen hennes og fikk folkevisesamlingen til gjennomsyn. Den sendte han til Jørgen Moe. Ifølge sønnen Moltke Moe foreslo han for Crøger at hun kunne overlate folkevisesamlingen til ham mot et honorar. Men ingenting hendte, og Crøger ba om å få tilbake manuskriptet. I Morgenbladet 26. september 1843 står det en subskripsjonsinnbydelse «paa Norske Folkeviser samlede af en norsk Dame», men Crøger hadde ennå ikke fått tilbake manuskriptet. Til slutt vender hun seg til M.B. Landstad og i et brev datert 10. april 1844 (NB Brevs. 751) bønnfaller hun ham om hjelp. Hun ber ham om å være redaktør og utgiver, men situasjonen er komplisert, manus var fortsatt ikke returnert til henne, og Malling påstår nå at det er hans. Det er usikkert om Crøger noen gang fikk tilbake folkevisesamlingen.
Olea Crøgers bidrag til Landstads Norske Folkeviser (1852–1853) er betydelig, både på tekst- og melodisiden. Hun sang for både Lindeman og Landstad, hun samlet viser og stev, sagn og eventyr, både tekster og melodier, hovedsakelig i siffernotasjon. Hun samarbeidet også med Hans Seeberg om å skrive ned melodier i vanlig notasjon (Olea Crøger: Lilja bære blomster i enge. 2004).
1861
Lindeman, Ludvig Mathias. 1861. «Draumkvæi». Melodioppskrift etter Olav Ansteinson Søning (Syning) i Mo, Telemark.
NB Mus.ms. 2456:5/1861, nr. 108, «Ludvig Mathias Lindeman: Folketoner fra årene 1860 til 1878 m.m.».
Digital versjon
Olav Ansteinsson Søning / Syning (1804–1880) ble født i Mo i Telemark og giftet seg i 1835 med Aasne Knutsdotter Vistadhaugen, søster av Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr, en av sangerne som trolig kunne flest ballader i Telemark og Norge på 1800-tallet. Ifølge Rikard Berge hadde Olav vært trommeslager i ungdommen og underholdt i mange bryllup i Mo og omegn. Han skal ha sunget ballader og andre viser med hard og skarp røst, så det ljomet i veggene. Rikard Berge skrev ned følgende historie i 1913: «Olav Ansteinsson kvad for ein Tidemand [Lindeman]. Han skreiv upp mange visur etter ‘n. ‘Nu faar du synge første vers for mig af hver vise’, sa [Lindeman]. «Sko eg søngje hardt?’ sa’n, han hadde so hardt og gnelt maal. ‘Ja, saa hardt du bare orker,’ segjer hin. Og Olav sette til so det svara i veggine. Daa maatte son til [Lindeman] til læ. Daa slo [Olav] Anateinsson neven i bordet: ‘Du tar kje læ aat meg, du gut’e,’ sa ‘n, ‘eg hev kvéi førr i dag, eg’. ‘Ja, du har sunget før i dag’, sa [Lindeman].» Olav Ansteinsson døde som fattiglem (Vil du meg lyde 2011:502–503).
Lindeman publiserte denne melodien og tre andre i 30 norske Kjæmpevisemelodier (1863:26–34) i 1863. I et håndskrevet manuskript kan vi se forarbeidet til harmoniseringen av denne melodien:
NB Mus.ms. 2454f. «Ludvig Mathias Lindeman: Utkast til utgivelser av norske og svenske folkemelodier».
Digital versjon
1863
Lindeman, Ludvig Mathias. 1863. Melodioppskrift etter Tone Marteinsdatter Høna/Kolberg, Lårdal i Telemark.
NB Mus.ms. 6851, nr. 33, «Ludvig Mathias Lindeman: [Melodier optegnede Sommeren 1863]», kladd.
Digital versjon
Renskrift: NB Mus.ms. 6853, nr. 33, «Ludvig Mathias Lindeman: [Melodier optegnede Sommeren 1863]».
Digital versjon
Lindeman brukte ikke denne melodien i noen av sine trykte utgivelser.
Tone Marteinsdatter Kolberg / Høna (1805–1877) ble født på plassen Myrbø under gården Heggtveit østre i Lårdal. Hun giftet seg aldri. Tone Marteinsdatter var en av de store balladesangerne med et stort repertoar på minst 53 ballader. Jørgen Moe, Sophus Bugge, L.M. Lindeman og Hans Ross skrev opp etter hennes sang. Ifølge Rikard Berge sang hun gjerne over alt, «Ho kva kór ‘o fór», men hun likte ikke at andre sang (Vil du meg lyde, 2011:418–420). Olav Solberg har gravd dypere ned i Tone Marteinsdatters historie og fant et brev som viser at hun var mistenkt for barnefødsel i dølgsmål (i det skjulte). Dette var en alvorlig beskyldning, og hun kom i arrest og senere på tukthuset i Kristiansand. I ettertid måtte hun leve i hjembygda med stor skam. Hun satte seg da et mål om at hun skulle bli den beste balladesangeren av alle (Tones tragedie, 2023).
Lindeman, Ludvig Mathias. 1863. Melodioppskrift etter Ingebjørg Thronsdatter Hasledalen i Mo, Telemark.
NB Mus ms 6851, nr. 49, «Ludvig Mathias Lindeman: [Melodier optegnede Sommeren 1863]», kladd.
Digital versjon
Renskrift: NB Mus.ms. 6853, nr. 33, «Ludvig Mathias Lindeman: [Melodier optegnede Sommeren 1863]».
Digital versjon
Lindeman brukte ikke denne melodien i noen av sine trykte utgivelser.
Ingebjørg Thronsdatter Hasledalen (1821–1877) ble født i Mo i Telemark av husmannsfolk, konfirmerte seg rett etter påske i 1838 i Skafså, giftet seg i 1842 og fikk ni barn i løpet av en periode på tjue år. I 1865 hadde familien seks geiter. Både Sophus Bugge og L.M. Lindeman skrev ned etter henne, og hun kunne ballader, gamlestev, barnerim og regler. Mannen hennes var eventyrforteller (Vil du meg lyde, 2011:476–477).
Udatert (mellom 1850- og 1880-tallet)
Sperati, Paolo. Udatert. «Tone til Drumkvædi, optegnet af Sperati.» Melodioppskrift etter ukjent sanger, ukjent sted med Lindemans håndskrift.
NB Mus ms 6889, «[Paolo] Sperati: ‘Hava me gløymt vaare gamle Stev ‘».
Digital versjon
Teksten er et gammelstev, men melodien er også brukt til Draumkvedet.
Paolo Sperati (1821–1884) ble født i Veneria Reale ved Torino, Italia. Han debuterte som organist allerede som niåring og da han var 13 år ble han ansatt som militærmusiker i Genova. 17 år gammel ble han sanginstruktør og visedirigent for et omreisende italiensk operaselskap. Han endte etter hvert opp i Christiania og ble ansatt som kapellmester ved Christiania Theater. Han dirigerte etter hvert flere korps, orkester og sangforeninger. Han skal ha samarbeidet med L.M. Lindeman om en utgivelse av noen av Brorsons religiøse sanger, og i 1855 skrev Ivar Aasen syngespillet Ervingen med musikk ved Sperati. Der finner vi en melodi som ble brukt til Draumkvedet, samme melodi som Lindeman skrev ned etter Aasen en gang på 1840-tallet. Her i en utgave av Ervingen fra 1898, s. 76, nr. 5 med gammelstevtekst. Syngespillet ble svært populært og framført over hele landet av både profesjonelle og amatører.
Lindeman, Ludvig Mathias. Udatert [før 1885]. «Draumkvæde.»
NB Mus.ms 2440, «Ludvig Mathias Lindeman: [Norske Kjæmpevise-Melodier harmoniserede for blandede Stemmer enkelt og kanonisk]».
Digital versjon
NB Mus.ms 2441:6, s. 7–13, «Ludvig Mathias Lindeman: ‘Norske Kjæmpevise-Melodier harmoniserede for blandede Stemmer enkelt og kanonisk’».
Digital versjon
Dette er en harmonisering av flere melodier og er et forarbeid til «Draumkvæde» i Norske Kjæmpevise-Melodier harmoniserede for blandede Stemmer (enkelt og kanonisk), 6. hefte, 1885. Christiania: Warmuth. I denne utgivelsen brukte Lindeman 4 melodier og et tekstutdrag fra A-versjonen i Landstads Norske Folkeviser, 15 av 60 strofer. Peter Lindeman skriver i en artikkel i Musikbladet og Sangerposten (1922, nr. 3:22–23) at hans far var spesielt spent på å få høre de to polyfone avsnittene i strofe 2 og 5 hvor hver av de fem stemmene har en avansert kontrapunktisk sats. Han hadde ligget våken om natten og tenkt ut hvordan dirigenten måtte markere rytmen i åttendeler for at det skulle fungere for koret. Ludvig Mathias Lindeman fikk dessverre aldri hørt verket framført, da uroppførelsen skjedde først 11. mai 1934.
1926
Mortensson-Egnund, Ivar. 1926. «Draumkvedet i ny uppsetning tilskipa av Ivar Mortensson-Egnund 1926.» Blyantskrevet avskrift ved Eline Skovgaard. På omslaget dedikasjon fra Ivar Mortensson Egnund til David Monrad Johansen datert 27. juli 1926. 50 bl. + bl. 37 b + omslag.
NB Ms.4° 3431 D:3, «David Monrad Johansen: Etterlatte papirer». Klausulert.
Udatert (tidlig 1900-tallet)
Groven Eivind. Udatert. «Omkvæ’ til Draumkvæe.» Melodioppskrift etter Eivind Auversækre, Høydalsmo, Lårdal, Telemark.
NB Mus.ms.a 5561 1:a, s. 76, nr. 204. «Eivind Groven: ‘Folketonar og slåttar.»
Digital versjon
Dette manuskriptet er gjerne kalt «Den store bokji».
Eivind Auversækre (1835–1939) ble født i Høydalsmo i Telemark. Han ble over hundre år gammel, hadde god helse og stor arbeidskapasitet som gårdbruker, tømmermann og håndverker. Både faren og broren var balladesangere. Til Auversækres 100-årsdag skrev Ketil Kvaale en artikkel der han beskriver hans sterke og nære forhold til viser og hans innlevelse i historiene: «Han kunde graate naar han song visa om ‘Alv ligge sjuk’, og neven liksom knytte seg om sverdskaftet naar han kvad om Aasmund Fregdagjæva. For honom var fortelgjingi i visa full av røynlegdom. Han livde heilt med. Sat han i godt lag ei høgtidshelg, var han aldri naudig til aa kveda. Ikkje sjeldan kunde han stoppe upp midt i eit vers og taka til aa røda om folki og hendingane i visa. Han livde slik med at alt vart livande, og – det var no dette gjekk fyre seg.» (Vil du meg lyde, 2011:425–428.)
Groven, Eivind. Udatert. «Draumkvedet», skisser og studier.
NB Mus.ms.a 7122, «Eivind Groven: Notater og kladder».
Ikke digitalisert, kan kun bestilles til gjennomsyn på Spesiallesesalen, NB Oslo.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Denne NB tema-utgaven retter seg mot de som ønsker å dykke inn i Draumkvedets mangfoldige univers.
I all vesentlighet er dette en oversikt over kilder i Nasjonalbibliotekets samling. Dette er altså ikke en komplett bibliografi over absolutt alt som finnes.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
