Trond Haugen
Det er ingen liten oppgave å skulle presentere Stand der Forschung når det gjelder Draumkvedet. Det enestående visjonsdiktet er blitt diskutert og analysert innenfor ulike fagområder og humanvitenskapelige tradisjoner, som filologien, folkeminnevitenskapen, litteraturvitenskapen, antroposofien, historiefaget og musikkvitenskapen. Å yte intellektuell rettferdighet til alle disse forskjellige inngangene til det fenomenet vi kaller Draumkvedet ville ikke bare være umulig, men antakeligvis også forvirrende. I dette kapitlet finner du allikevel et forsøk på å samle de bokutgivelsene og tidsskriftsartiklene som utgjør de sentrale delene av vår eksisterende kunnskap om Draumkvedet.
Materialet blir framstilt i en kronologisk katalog, med enkelte historiske nedslag i forskningstradisjonen. De fortolkende kommentarene i disse nedslagene lar seg lese som et forsøk på å systematisere Draumkvedet-forskningen i en historisk-kritisk framstilling. Hvert nedslag utlegger og belyser utvalgte øyeblikk eller epoker som har vært avgjørende for forskningshistorien. For mange vil nedslagene framstå med en viss litteraturvitenskapelig slagside. Dette skyldes utelukkende forfatterens egen begrensete faglige bakgrunn, og ingen bevisst desavuering av andre tradisjoner. Vi er uansett sikre på at kapitlets omfattende henvisninger til Draumkvedet-litteraturen vil være til hjelp for alle som beskjeftiger seg med denne merkelige visa; uansett faglig legning eller vitenskapelig tilhørighet.
Faksimile av de første strofene i Ole Bjørnsons vise om telebøndene med melodiangivelsen «Det gamle saakaldte Drougkvæe», fra avisa Budstikken 28. juli 1813.
Den første kjente omtalen av Draumkvedet eller Drougkvæe i norsk bokhistorie står i Christiania-avisa Budstikken 28. juli 1813. Da publiserte kirkesanger og seinere ordfører i Kviteseid Ole Bjørnsen visa «Tellebøndernes Følelser i Anledning Sverigs Fordring paa Norige, yttrede i efterstaaende Sang, skreven i det tellemarkiske Bondesprog». Melodiangivelsen som fulgte visa, lyder som følger: «Mel. Det gamle saakaldte Drougkvæe». Nå er det ikke sikkert at denne henvisningen viser til Draumkvedet, men den viser til en svært vanlig variant av tittelen – enten til Draumkvedet eller et annet kvad – som seinere ble kjent fra innsamlerne som skrev ned de eldste variantene av Draumkvedet. Den fascinerende melodiangivelsen er skrevet ned en generasjon før det fantes en trykt utgave av Draumkvedet. Dermed vitner den om at alt ved fenomenet Draumkvedet strengt tatt er usikkert; tittel, leksikon, språk, restitusjon, komposisjon, muntlig tradering og ikke minst datering. La studiene begynne!
1813
Bjørnsen, Ole. 1813. «Tellebøndernes Følelser i Anledning Sverigs Fordring paa Norige, yttrede i efterstaaende Sang, skreven i det tellemarkiske Bondesprog af Bjørnsen, Kirkesanger og Skolelærer i Hvidesø». I Budstikken. 28. juli 1813. Nr. 47: 370–371.
Faksimile fra Jørgen Moes innberetning til det akademiske Kollegium ved
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania
i Norske Universitets- og Skole-Annaler fra 1849.
Den trykte historien om Draumkvedet begynner strengt tatt med Jørgen Moes innberetning til det akademiske Kollegium ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Sommermånedene 1847 hadde Moe reist gjennom Telemark og Setesdal for å samle inn norsk folkediktning. I denne innberetningen, som ble publisert første gang våren 1849 i det andre heftet av Norske Universitets- og Skole-Annaler, 2. Række 5, finner vi den eldste trykte tekstetableringen av Draumkvedet. I dette heftet finnes også et musikkbilag med den eldste melodinotasjonen, utført av Ludvig M. Lindeman etter Ivar Aasens melodi. Innberetningen ble seinere trykket Jørgen Moes Samlede skrifter, og i Norsk folkeminnelags skrifter fra 1964. Noen få år seinere, i 1853, utga Magnus Brostrup Landstad sin variant av diktet i Norske Folkeviser. Vi kan derfor si at Draumkvedet ble etablert som middelalderballade i perioden 1849–59. P. A. Munchs anmeldelse av Norske folkeviser i Morgenbladet, og Sophus Bugges to lengre artikler om mytologien i Draumkvedet og om de gamle norske folkeviser sørger for at vi kan hevde at det også var i dette tiåret forskningen på Draumkvedet begynte.
1849
Moe, Jørgen. 1849. «Indberetning fra Cand. theol. Jørgen Moe om en af ham i Maanederne Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen, for at samle Folkedigtninger». I Norske Universitets- og Skole-Annaler (2. Række 5, hefte 2). Christiania: J. Chr. Abelsted.
Katalogpost
Litografi av Jørgen Moe ved C. Simonsen, utgitt av Chr. Tønsberg,
Em. Bærentzen & Co. lith. Inst. Eier: Nasjonalbiblioteket.Jørgen Moe (f. 1813) hadde allerede i 1837, to år før han tok teologisk embetseksamen, begynt å samle inn norske folkeeventyr sammen med Peder Christen Asbjørnsen. I 1841 publiserte de det første av fire hefter med Norske Folkeeventyr: Samlede ved P. C. Asbjørnsen og Jørgen Moe. På 1840-tallet reiste han blant annet i Telemark, Ådalen, Hedalen, Hardanger, Voss, Sogn, Hallingdal, Setesdal og Åseral i jakten på den norske folkediktningen. Moes betydning i Draumkvedet-forskningen er knyttet til innberetningen hans fra reisen hans gjennom Telemark og Setesdal sommeren 1847, som ble publisert i andre hefte av Norske Universitets- og Skole-Annaler (2. Række 5) i 1849. Der etablerte han den første trykte restitusjonen, med til sammen 37 strofer, basert på to nedtegnede tradisjoner A og B, samt en opptegnelse etter Niels Sveinungsen C, av teksten til Draumkvedet. I et melodibilag til Asbjørnsens og Moes innberetninger til det akademiske kollegium i samme nummer finnes også den eldste nedtegnelsen av melodien til Draumkvedet.
Faksimile fra melodibilaget til Peder Chr. Asbjørnsens og Jørgen Moes reiseberetninger i Norske Universitets- og Skole-Annaler fra 1849.
Asbjørnsen, Peter Christian, Jørgen Moe [og Ludvig Mathias Lindeman]. 1849. «Bilag til Cand. Asbjørnsen’s Reiseberetning (No 1–5) og til Cand. Jørgen Moe’s Do (No 6). Univ. Ann. II. V. 2.».
I Norske Universitets- og Skole-Annaler (2. Række 5, hefte 2). Christiania: J.Chr. Abelsted.
Katalogpost
Landstad, Magnus Brostrup. 1949. «Prøver af ‘Folkeviser, samlede i øvre Thelemarken og udgivne av M. B. Landstad’». I Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. 1849, vol. 3: 329–375
Digital versjon
Katalogpost
1850
Lindeman, Ludvig Mathias. 1850. «Indberetning fra Ludv. M. Lindeman om den af ham i Maanederne Juli og August 1848 foretagne Reise for at optegne Folkemelodier. (Hermed Musikkbilage)». I Norske Universitets- og Skole-Annaler (2. Række 5, hefte 4) Christiania: J. Chr. Abelsted.
Katalogpost
1853
Landstad, Magnus Brostrup. 1853. Norske Folkeviser. 1. Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Landstad, Magnus Brostrup. 1853. Norske Folkeviser. 2. Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Faksimile fra artikkel om Magnus Brostrup Landstad
i Ny illustreret Tidende 18. mai 1879.I 1849 publiserte også presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (f. 1802) de første prøvene av sine innsamlete folkeviser i en artikkel i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. I denne smaksprøven hadde han ikke plass til Draumkvedet, men han omtalte det som et av de eldste og beste stykkene i sitt materiale. Fire år seinere, i 1853, trykket Landstad to varianter av visa i boka Norske Folkeviser. A-varianten besto av 60 strofer og er en restitusjon hvor Landstad hadde tatt seg store friheter i forsøket på å samle de ulike nedtegnelsene og fragmentene til et samlet kunstnerisk hele. B-varianten holdt seg relativt strengt til den kilden Landstad mente var den fullstendigste og mest ordnete, nemlig varianten etter Maren Ramskeid (Maren Olavsdatter Sandland) fra Kviteseid. Ramskeids meddelelse besto av 30 strofer, der de to siste allerede av Landstad ble regnet som et seinere tillegg. Landstads Norske Folkeviser avsluttet dermed det første steget i den tekstkritiske etableringen av Draumkvedet. Utgivelsen representerte også et mer gjennomgripende filologisk forsøk på å gi folkevisene et særegent gammelnorsk preg, blant annet ved å bruke såkalt stungen d ‘ð’ og gammelnorsk ‘á’ for ‘å’. Historikeren og språkforskeren Peter Andreas Munch anmeldte Landstads utgivelse over tre numre i Morgenbladet 4.–8. mars 1853.
Faksimile fra innledningsversene i Draumkvedet fra
Magnus Brostrup Landstads Norske folkeviser fra 1853.
Munch, Peter Andreas. 1853. «Literatur. Norske Folkeviser, samlede og udgivne af M. B. Landstad, 1ste og 2det Hefte. Christiania 1852 og 1853, paa Chr. Tønsbergs Forlag» [anmeldelse]. I Morgenbladet. 4.–8. mars 1853, nr. 63, 66 og 67.
Digital versjon 1. del
Digital versjon 2. del
Digital versjon 3. del
Katalogpost
1853–1855
Lindeman, Ludvig Mathias. 1853–55. Ældre og nyere norske Fjeldmelodier: Samlede og bearbeidede for Pianoforte. 1. Christiania: Malling.
Katalogpost
1854–55
Bugge, Sophus. 1854–55. «Mythologiske Oplysninger til Draumekvædi». I Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. 1854–55: 102–121.
Digital versjon
Katalogpost
Professor Bugge. Foto: Carl Størmer. Eier: Nasjonalbiblioteket.Mens Landstad og Moe tok de første stegene i den tekstkritiske restitusjonen/etableringen av Draumkvedet, og P. A. Munch skrev den første omfattende kritikken av Landstads utgivelse av den, var det språkforskeren Sophus Bugge som innledet den tradisjonelle humanistiske forskningen på visa. Høsten 1854 publiserte han studien «Mythologiske Oplysninger til Draumekvædi» i første halvdel av Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur 1954–55. Bugges komparative analyse av de mythologiske forestillingene, skikkelsene og hendelsene i Draumkvedet, gjerne med filologisk utgangspunkt, trakk interessante forbindelser både til vestlig og østlig mytologi, og inviterte dermed leseren til å studere visas proveniens og internasjonale forbindelser. Bugge arbeidet med Draumkvedet og norske folkeviser i mange år. Først gjennom utgivelsen av boka Gamle norske Folkeviser (1858), som Bugge selv presenterte som innberetning fra sin stipendreise i øvre Telemark sommeren 1856, deretter i flere kortere artikler. I løpet av 1850-tallet ble Draumkvedet en del av det felleseuropeiske studiet av folkediktning. Visa ble referert til i andre del av Svend Hersleb Grundtvigs Danmarks gamle Folkeviser, og diskutert i Wilhelm Mannhardts «Nachträge und Berichtigungen zu den germanischen Mythen» fra Zeitschrift für deutsche Mythologie und Sittenkunde i 1859.
Faksimile fra Sophus Bugges artikkel «Mythologiske Oplysninger til Draumekvædi» i Norsk Tidskrift for Videnskap og Litteratur fra 1854.
Bugge, Sophus. 1854–55. «Rettelser og Tillægg til Afhandlingen om Draumekvædi». I Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. 1854–55: 192.
Digital versjon
Katalogpost
1856
S. [pseudonym]. 1856. «Landstads ‘Norske folkeviser’» [anmeldelse]. I Correspondenten. 19. januar 1856.
Digital versjon
Katalogpost
Grundtvig, Svend Hersleb (red.) 1856. Danmarks gamle Folkeviser. 2. København: Samfundet til den danske Literaturs Fremme, Thieles bogtrykkeri.
Digital versjon
Katalogpost
1859
Mannhardt, Wilhelm. 1859. «Nachträge und Berichtigungen zu den germanischen Mythen». I Zeitschrift für deutsche Mythologie und Sittenkunde. Vol. 4: 418–449.
Digital versjon
Katalogpost
1863
Lindemann, Ludvig Mathias. 1863. 30 norske Kjæmpevisemelodier med fuldstændig Text: Harmoniserede for 3 lige Stemmer (2 Tenorer og Bas eller 2 Sopraner og Alt). Christiania. J. W. Cappelens Forlag.
Digital versjon
Katalogpost
1865
Røst, Olaf. 1865. «En gudelig Vise fra Norges Middelalder».
I Kirkeligt Folkeblad: Et Ugeskrift for Kirke og Kristendom. 1865 vol. 3, nr. 16. Ny Række: 127–128.
Digital versjon
Katalogpost
1867
[Reitan, A]. 1867. «Om Ludv. Lindemans Melodier til Sangene i Læsebogen». I Den norske Folkeskole: Et Ugeskrift for Lærere og andre Venner af Oplysningen. Vol. 2, nr. 44. Tredie Række: 347–351.
Digital versjon
Katalogpost
1875
Munch, Peter Andreas. 1875 «Anmeldelse av Landstads ‘Norske folkeviser’» [opptrykk av anmeldelsen i Morgenbladet 4.–8. mars 1853]. I Samlede Afhandlinger. 3. 1851–1856 Christiania: Alb. Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
1877
Moe, Jørgen. 1877. Indberetning til det akademiske Kollegium om en i Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen for at samle Folkedigtninger» [opptrykk av innberetningen fra Norske Universitets- og Skole- Annaler 1849]. I Samlede skrifter. 2. Kristiania: Alb. Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
1879
Daae, Ludvig. 1879. Norges helgener. Kristiania: Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
«Liv Bratterud af Bø herad fortæller æventyr for Moltke Moe» sommeren 1878.
Foto: Halvor H. Skogen. Eier: Nasjonalbiblioteket.
Etter at Draumkvedet var etablert som folkevise og middelalderballade på 1850-tallet, og hadde blitt gjenstand for de første historisk-filologiske studiene ved Sophus Bugge, går det en stund før forskningen på visa skyter fart igjen. Oppblomstringen i interesse mot slutten av 1890-tallet skyldes kanskje først og fremst Jørgen Moes sønn, folkloristen og språkforskeren Moltke Moe (f. 1859). Over noen semestre fra 1888 og til og med høstsemesteret 1890 holdt han en rekke forelesninger om Draumkvedet ved Universitetet i Oslo (Se SAMLAs digitalisering av manuskriptene til Moes forelesninger). Ti år seinere publiserte han, i samarbeid med den germanske filologen Hjalmar Falk, boka Draumkvæe: Sommerkursus ved universitetet 1899, landsmålskursus. Den fornyete forskningsinteressen fikk også resonans i en mer folkelig interesse. Moes forelesninger forberedte så å si Thorvald Lammers’ populære framføringer av Draumkvedet rundt århundreskiftet, Hulda Garborgs arbeider for den tradisjonelle sangdansen, den antroposofisk-eksistensielle tolkningen av Draumkvedet med Ivar Mortensson-Egnund i spissen, samt introduksjonen av Draumkvedet i skolens leseverker med Marius Hægstad. I 1908 utga Moe studien «Limbus puerorum» om noen strofer i Draumkvedet i Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde, mens foredraget «Middelalderens visjonsdigtning» ble publisert i samarbeid med Falk 1911. Selv om Catharinus Elling ikke tok for seg Draumkvedet i Vore Folkemelodier fra 1909, så bør hans studie av folkemusikkens tonale og rytmiske oppbygning nevnes som en viktig impuls for seinere musikkvitenskapelig Draumkvedet-forskning.
Faksimiler fra Moltke Moes manuskript «Indledning til Folkeviserne I.
Forelæsninger 1888–1889» fra Norsk folkeminnesamlings arkiv (NFS MoeM hovedserie) og hans seinere publikasjon Draumkvæe:
Sommerkursus ved universitetet 1899, landsmålskursus fra 1899.
1894
Feilberg, Henning Frederik. 1894. «Et kapitel af folkets sjæletro». I Aarbog for dansk Kulturhistorie. 1894: 55–125.
Digital versjon
Katalogpost
1897
Bruun, Christopher. 1897. «Draumkvædet i Johanneskirken». I For kirke og kultur. 1897, vol. 4: 193–197.
Digital versjon
Katalogpost
1898
A. S. 1898. «Nogle bemerkninger i anledning stykket om ‘Draumkvædet’ i aprilnummeret 1897». I For kirke og kultur. 1898, vol. 5: 78–80.
Digital versjon
Katalogpost
Bruun, Christopher. 1898. «Tilsvar til A. S. Fra Christopher Bruun». I For kirke og kultur. 1898, vol. 5: 81–92.
Digital versjon
Katalogpost
1899
Falk, Hjalmar og Moltke Moe. 1899. Draumkvæe: Sommerkursus ved universitetet 1899, landsmålskursus. U.s.: U.n.
Digital versjon
Katalogpost
1900
Helland, Amund. 1900. Norges land og folk: Topografisk-statistisk beskrevet. 8: Bratsberg Amt. (Topografisk-statistisk beskrivelse over Bratsberg Amt: Første del: Den almindelige Del). Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Mortensson-Egnund, Ivar. 1900. «Luraljod fraa fyrndeheimen».
I Syn og Segn. Vol. 4: 1–11, 82–96.
Digital versjon
Katalogpost
1901
Lammers, Thorvald. 1901. Norske folkeviser: Tekst og toner. 1. Aschehoug, 1901
Digital versjon
Katalopost
1902
Christensen, Hjalmar. 1902. Vort litterære liv. Kristiania: Det norske aktieforlag.
Digital versjon
Katalogpost
Hægstad, Marius og Matias Skard (red.). 1902. Læseverk for Ungdomsskolen. 1: Af Litteraturen før 1814: Med et Tillæg. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
1903
Helland, Amund. 1903. Norges land og folk: Topografisk-statistisk beskrevet. 10: Lister og Mandals amt Byerne og herrederne. (Topografisk-statistisk beskrivelse over Lister og Mandals amt Byerne og herrederne: Første del: Den almindelige Del). Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
1904
Tybring, Georg Fredrik. 1904. «La vision de St. Ansgar». I For kirke og kultur. 1904, vol. 11: 296–300.
Digital versjon
Katalogpost
1908
Falk, Hjalmar. «Til Fenrismyten». I Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde: Med tillæg: To ungdomsbreve fra Sophus Bugge: Fortegnelse over Sophus Bugges trykte arbeider [Sophus Bugge]. Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Moe, Moltke. 1908. «Limbus puerorum». I Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde: Med tillæg: To ungdomsbreve fra Sophus Bugge: Fortegnelse over Sophus Bugges trykte arbeider [Sophus Bugge]. Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
1909
Elling, Catharinus. 1909. Vore Folkemelodier. Kristiania: Jacob Dybwad.
Digital versjon
Katalogpost
Aubert, Karl. 1909. «Breve fra Sophus Bugge til Svend Grundtvig. Meddelt ved Karl Aubert». I Maal og minne: Norske studier. 1909, [vol 1]: 52–64.
Digital versjon
Katalogpost
Jørgensen, Ellen. 1909. Helgendyrkelse i Danmark: Studier over Kirkekultur og kirkeligt Liv fra det 11te Aarhundredes Midte til Reformationen. København: H. Hagerups forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Fra Rikard Berges fotoarkiv.
Fra venstre: Rikard Berge og Sveinung Sørenson, kalt Totaksluggen, Rauland. Fotografert 1905. Foto: Berge Rikard/konservator (CC BY-ND 4.0 DEED).
På mange måter er det en mager oppgave å skrive en krønike over Draumkvedets forskningshistorie. Det norske forskningsmiljøet, dominert av den nasjonale folkeminnegranskningen, arbeider med sine perspektiver, uten de helt store bidragene fra øvrige norske og internasjonale forskningsmiljøer. I 1909 fikk Knut Liestøl en nyopprettet dosentstilling i landsmål ved Universitetet i Oslo, og i 1917 overtok han Moltke Moes embete som professor i folkeminnevitenskap. Liestøl skulle komme til å dominere den norske forskningen på Draumkvedet i lang tid framover, først med utgivelsen Norske folkeviser fra middelalderen: Med indledninger og anmerkninger (sammen med Moltke Moe) og seinere med en rekke mindre arbeider, som introdusør, kritiker og kanskje også portvokter på 1920- og 30-tallet. Hans viktigste studie av Draumkvedet er den internasjonalt anlagte Draumkvæde: A Norwegian visionary poem from the middle ages fra 1946, hvor Liestøl gjør rede for de eksisterende variantene og kommenterer den eksisterende forskningen på Draumkvedet. Hans kanskje viktigste bidrag er erkjennelsen av at Moltke Moes restitusjon først og fremst må betraktes som en kunstnerisk bragd, og at alt vi strengt tatt sitter med når vi leser Draumkvedet er «genuine remainders», dvs. rester av noe genuint eller originalt.
En annen sentral forsker på Draumkvedet dukker også opp rundt 1910-tallet, folkeminnegranskeren Rikard Berge. I et halvt århundre bidro han med en rekke artikler om folkevisene generelt og Draumkvedet spesielt. Berge var født i Rauland, og hans lokale kunnskap om innsamlings- og overleveringskulturen i Telemark – dessverre med enkelte innslag av det tidlige 1900-tallets frenologiske romantikk – bidro bl.a. med flere nye oppskrifter av Draumkvedet etter Margit Tveiten og Eivind Auversækre. Berge skrev også viktige bøker om sentrale norske folkeminnesamlere som Olea Crøger og M. B. Landstad.
I 1914 kom Catharinus Ellings Vore Kjæmpeviser, som var den første substansielle musikkvitenskapelige undersøkelsen av melodiene til Draumkvedet.
Knut Liestøl og Moltke Moes Norske folkeviser fra middelalderen fra 1912 og
Catharinus Ellings Vore Kjæmpeviser. Belyst fra musikalsk Synspunkt fra 1914.
1911
Falk, Hjalmar og Moltke Moe. 1911. «Middelalderens visionsdigtning». I Festskrift til H.F. Feilberg fra nordiske sprog- og folkemindeforskere på 80 års dagen den 6. august 1911. Kristiania: Bymaals-lagets forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut. 1911. «Jøtnarne og joli». I Festskrift til H.F. Feilberg fra nordiske sprog- og folkemindeforskere på 80 års dagen den 6. august 1911. Kristiania: Bymaals-lagets forlag.
Digital versjon
Katalogpost
1912
Grüner-Nielsen, H. og Leiv Heggstad. 1912. Utsyn yver gamall norsk folkevisedikting. Kristiania: Olaf Norlis forlag.
Digital versjon
Katalogpost
1913
Liestøl, Knut. 1913a. «Norsk eventyr- og folkeviselitteratur».
I Nordmanns-forbundet (Oslo). 1913 vol. 6, nr. 3: 167–179.
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut. 1913b. «Norsk eventyr- og folkeviselitteratur».
I Nordmanns-forbundet (Oslo). 1913 vol. 6, nr. 4: 253–259.
Digital versjon
Katalogpost
Olrik, Axel. 1913. Danske folkeviser i utvalg. 1: Første samling København: Gyldendal.
Digital versjon
Katalogpost
1914
Falk, Hjalmar. 1914. Sólarljóð. Kristiania: Jacob Dybwad.
Digital versjon
Katalogpost
Elling, Catharinus. 1914. Vore Kjæmpeviser: Belyst fra musikalsk Synspunkt. Kristiania: Jacob Dybwad.
Digital versjon
Katalogpost
Paasche, Frederik. 1914. «St. Michael og hans engle. En studie over den ældre katolske skaldedigtning, Draumkvædet, og særligi Sólarljód». I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforsking. Vol. 1–2, nr. 1: 33–74.
Digital versjon
Katalogpost
Paasche, Fredrik. 1914. Kristendom og kvad: En studie i norrøn middelalder. Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Hannaas, Torleiv. 1914. «Johannes Skar». I Syn og segn. 1914,
vol. 20: 206–215.
Digital versjon
Katalogpost
1915
Anon. 1915. «Bjellands-bruna, Bjellands-bruna». I Grannen: Samlingsblad til segn og soga for Flekkefjord og bygdene. 1: 12.
Digital faksimileutgave
Katalogpost
1916
Mortensson Egnund, Ivar. 1916. «Draumkvædet. Tilskipa etter ymse gamle uppskrifter og noko restituera». I Vidar. Vol. 1, november 1916: 406–414.
Katalogpost
Mortensson Egnund, Ivar. 1916. «I andre heimen. Reisa hans Olav Aasteson». I Vidar. Vol. 1, desember 1916: 431–446.
Katalogpost
Fritzner, Joh. 1916. «Barnerim og smaavers. Uppskrivne av provst Joh. Fritzner. Or samlingane etter Sophus Bugge». I Norsk folkekultur. Vol. 2: 144–152.
Digital versjon
Katalogpost
Steiner, Rudolf. [1916]. Olaf Åsteson (Das Wachen des Erdgeistes). Vortrag gehalten im Berliner Zweig am 7. Januar 1913. Nur für Mitglieder. Als Manuskript gedruckt. [Berlin] U.s.: U.n
1917
Berge, Rikard. 1917. «Norskt folkevisearbeid. Stutt utsyn». I Norsk folkekultur. 3: 1–33.
Digital versjon [opptrykk]
Katalogpost
1918
Heggtveit, H.G. og Rikard Berge. 1918. Olea Crøger. (Norske folkeminnesamlarar II, 1). Risør: Erik Gunleiksons forlag.
Digital versjon
Katalogpost
1920
Koht, Halvdan. 1920. «Folkeminne-vitskap». I Norsk historisk videnskap i femti år 1869–1919. Kristiania: Grøndahl & Søns Bogtrykkeri.
Digital versjon
Katalogpost
Berge, Rikard. 1920. M.B. Landstad. (Norske folkeminnesamlarar II, 2). Risør: Erik Gunleikson.
Digital utgave
Katalogpost
Liestøl, Knut og Moltke Moe. 1920. Norske folkevisor. 1. Kristiania: Jacob Dybwads forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Mortensson Egnund, Ivar. 1920. «Draumkvæde-skalden». I Norsk Aarbok. 1920: 30–55.
Digital versjon
Katalogpost
1921
Liestøl, Knut. 1921. «Folkedikting». I Norske bygder.
1: Setesdalen. Kristiania: Alb. Cammermeyer.
Digital utgave
Katalogpost
Berge, Rikard. 1921. «Raandov – Rúnólfr». I Norsk Aarbok. 1921: 18–28.
Digital utgave
Katalogpost
Hannaas, Thorleiv. 1921. «Folkevisor fraa Sætesdal. Svein Tveiten kvad. Thorleiv Hannaas skreiv upp». I Norsk Aarbok. 1921: 141–159.
Digital utgave
Katalogpost
Sandvik. O. M. og Gerhard Schelderup (red.). 1921. «Vor folkemusik». I Norges musikhistorie. 1. Kristiania: Eberhard B. Oppi – kunstforlag.
Digital versjon
Katalogpost
Oftelie, Thorleif. 1921. «Draumkvæde-skalden». I: Telesoga. 46: 3–10.
Digital versjon
Katalogpost
Undset, Sigrid. 1921. «Nogen tanker om de nordiske folkeviser fra middelalderen». I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. 1921, vol. 3, nr. 16: 1–39.
Digital versjon
Katalogpost
Christopher Bruun. Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Norsk Folkemuseum.
I perioden fra århundreskiftet til slutten av 1920-tallet er det mulig å snakke om en mer generell åndelig-religiøs interesse for Draumkvedet. Allerede presten Christopher Bruuns forsvar for Thorvald Lammers framføring av folkevisa med det merkelige hedensk-katolske innholdet i Johanneskirken, i tidsskriftet For kirke og kultur i 1897, viser hvordan det religiøse innholdet i visa både har skapt debatt og vekket lesernes nysgjerrighet. På 1910-tallet skrev litteraturhistorikeren og den kristne humanisten Fredrik Paasche en artikkel om de katolske elementene i Draumkvedet i litteraturtidsskriftet Edda og utga den omfattende studien Kristendom og kvad: En studie i norrøn middelalder. Paasche var særlig opptatt av St. Mikael (som i katolsk tro veide sjelene på dommens dag). Det var Paasche som skrev kapitlet om Draumkvedet i Bull og Paasches Norges litteraturhistorie som kom i 1924.
Teologen, landsmålsmannen og anarkisten Ivar Mortensson-Egnund fattet også interesse for Draumkvedet, kanskje som en følge av Moltke Moe og Hjalmar Falks analyser av kvadet som middelaldersk visjonsdiktning. Allerede i 1915 presenterte han en egen restitusjon av Draumkvedet i tidsskriftet Vidar, og i 1926 utga han restitusjonen med 119 strofer i diktboka Gjallarbrui: Ei diktbok um Draumkvedeskalden (ein norsk mystikar i millomalderen). Mortensson-Egnund var særlig opptatt av skalden og mystikeren som hadde skrevet diktet.
Under et opphold i Norge på denne tida ble antroposofen Rudolf Steiner kjent med Draumkvedet. Med støtte fra Ingeborg Møller oversatte han den til tysk, og i 1913 holdt han det første av flere foredrag om visjonsdiktet i Berlin. Gjennom Steiner-bevegelsen la han grunnlaget for en over hundre år lang antroposofisk og pedagogisk interesse for Draumkvedet.
I 1921 skrev katolikken, middelalder-entusiasten og seinere nobelprisvinner Sigrid Undset artikkelen «Nogen tanker om de nordiske folkeviser fra middelalderen» i litteraturtidsskriftet Edda. Undset bidro dermed med en katolskorientert åndelig belysning av Draumkvedet. Det som skilte Draumkvedet fra andre tilsvarende folkeviser som for eksempel den irske «Lyke-wake dirge», var ifølge Undset at den vitnet om middelalderens dramatiske pilgrimsferder over høyfjellet i Norge.
Fredrik Paasches Kristendom og kvad fra 1914 og 1921-årgangen av litteraturtidsskriftet Edda der Sigrid Undset publiserte
sin artikkel om de nordiske folkevisene.
1922
Liestøl, Knut og Moltke Moe. 1922. Norske folkevisor. 2. Kristiania: Jacob Dybwads forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Ruud, Martin B. 1922. «The Draumkvæde: A Norwegian Vision Poem of the Thirteenth Century». I Scandinavian Studies and Notes. 7, 1921–23: 52–57.
Digital versjon
Katalogpost
1923
Skulerud, Olai. 1923. «Utsyn over åndslivet i Telemark». I Norsk Aarbok. 1923: 60–104.
Digital versjon
Katalogpost
Lund, Signe. 1923. «Olafsmesse i Vang». I Musikbladet og sangerposten: sammensluttet tidsskrift for norske musikvenner, sangere og sangforeninger. 15, 1923: 125.
Digital versjon
Katalogpost
1924
Liestøl, Knut. 1924. «Gaglemyrane». I Festskrift tilegnet førstebibliothekar A. Kjær av venner 26. september 1924. Kristiania: Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut og Moltke Moe. 1924. Norske folkevisor. 3. Kristiania: Jacob Dybwads forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Bull, Francis og Fredrik Paasche. 1924. Norges litteraturhistorie.
1: Norges og Islands litteratur, indtil utgangen av middelalderen. Kristiania: Aschehoug.
Digtal versjon
Katalogpost
Berge, Rikard. 1924. Norsk sogukunst. Kristiania: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
1925
Hannaas, Thorleiv. 1925. «Vestegde-målet». I Norske bygder.
2: Vest-Agder. (Midttun, Gisle og Hans Aall (red.)). Bergen: John Grieg.
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut. 1925. «Folkediktning». I Norske bygder. 2: Vest-Agder (Midttun, Gisle og Hans Aall (red.)). Bergen: John Grieg.
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut. 1925. «Johannes Skar». I Gamalt or Sætesdalen. 1. [Ny auka utg.]. Oslo: Samlaget
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut. 1925. «Til Draumkvædet». I Heidersskrift til Marius Hægstad fraa vener og læresveinar 15. juli 1925 [medforfatter/bidragsyter Marius Hægstad]. Oslo: Norli.
Digital versjon
Katalogpost
Landstad, Magnus Brostrup og Knut Liestøl (red.). 1925. Folkeviser fra Telemarken. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
1926
Liestøl, Knut og Rolf Laache. 1926. «Aktstykke til soga um nordisk folkeminnegransking. Ny samling ved Rolf Laache og Knut Liestøl». I Maal og minne. 1926: 1–63.
Digital versjon
Katalogpost
Mortensson-Egnund, Ivar. 1926. Gjallarbrui: Ei diktbok um Draumkvedeskalden. Tillegg: Draumkvedet i ny uppsetjing. Oslo: Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
1927
Due, Alf. [1926/27] «Draumkvädet. Das mittelalterliche norwegische Traumlied». I Die Singgemeinde. 3: 109–117.
Liestøl, Knut. 1927. «Tvo verk um Draumkvædet». I Syn og segn. 1927, vol. 33: 427–432.
Digital versjon
Katalogpost
Mortensson-Egnund, Ivar. 1927. Grunnsteinen i norsk bokheim: Utgreidingar um Draumkvedet og storskalden Olav Åstason: (Med Draumkvedet i ny uppsetjing). Oslo: Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
Mortensson-Egnund, Ivar. 1927. Draumkvedet: I ny uppsetjing: Med utgreidingar. Oslo: Cammermeyer.
Digital versjon
Katalogpost
Moe, Moltke. 1927. «Draumkvædet». I Samlede skrifter. 3 (red. Knut Liestøl). Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Thesen, Rolv. 1927. «Boksjá. Draumkvedeskalden». I Syn og Segn. 1927, vol 33: 191–192.
Digital versjon
Katalogpost
Trummler, Erich (red). 1927. Traumlied des Olav Asteson (AASTESON): Im Wortlaut der norwegischen Volkssprache herausgegeben und zu den alten Weisen ins Deutsche übertragen. Stuttgart: Orient-Occident Verlag.
Katalogpost
1928
Liestøl, Knut. 1928. Utval av norske folkevisor: Til skulebruk. Oslo: Jacob Dybwads forlag.
Digital versjon
Katalogpost
1929
Wilhelmsen, Finn. 1929. «Draumkvedet». I Norden: Tidsskrift for det norske Amerika. 1929, vol. 1, nr. 5–6: 19–20.
Digital versjon
Katalogpost
1930
[Munthe, Wilhelm]. 1930 «Draumkvæde og Gerhard Munthe og Emil Hannovers brevveksling om Foreningen for norsk bokkunsts første bokverk. Meddelt ved Wilhelm Munthe». I Norsk bokkunst. 1921–1930, vol. 2: 41–54.
Digital versjon
Katalogpost
Berge, Rikard. 1930. Bygdedikting fraa Telemarki: 21: Smeddal-ætti. Risør: Erik Gunleikson.
Digital versjon
Katalogpost
1931
Liestøl, Knut m. fl (red.). 1931. Nordisk kultur: samlingsverk.
9: A. Folkevisor. Stockholm: Bonnier.
Digital versjon
Katalogpost
1932
Steiner, Rudolf. 1932. Weltenneujahr: Das Erwachen d. Menschenseele aus d. Geistesschlaf d. finster Zeit: Vortr., geh. in Dornach am 31. Dez. 1914. U. n.: Philos.-Anthropos. Verlag.
1933
Heggstad, Leiv (red.). 1933. Leseverk for ungdomssskulen. 1: Eldre norsk og dansk litteratur. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
1934
Lindeman, Trygve. 1934. «En interessant uropførelse. L. M. Lindemans Draumkvæde». I Tonekunst. 1934, nr. 8: 92.
Digital versjon
Katalogpost
1935
Skjødt, Helge L. 1935. «De katolske elementer i trylleviserne».
I Danske studier. 1935: 8–38 og 97–123.
Digital versjon
Katalogpost
1936
Olsen, Magnus. 1936. «Gjøre bro for ens sjel». I Maal og minne. 1936: 210–212.
Digital versjon
Katalogpost
1937
Liestøl, Knut. 1937. «Det norrøne folkeviseumrådet». I Maal og minne. 1937: 81–129.
Digital versjon
Katalogpost
1940
Berge, Rikard. 1940. Vinje og Rauland. 1. Stavanger: Dreyers Grafiske Anstalt
Digital versjon
Katalogpost
1941
Liestøl, Knut. 1941. «Til Draumkvædet». I Saga og folkeminne. Oslo: Norli.
Digital versjon
Katalogpost
1944
Midttun, Olav. 1944. «Folkevisone våre. – Draumkvædet». I Norsk musikkliv. Vol 11, nr. 3: 2–5.
Digital versjon
Katalogpost
Professor Dag Strömbäck, Uppsala mars 1957.
Foto: Uppsala-Bild/Upplandsmuseet (CC BY-NC-ND 4.0 DEED)
Det skjedde lite nytt på forskningsfronten rundt Draumkvedet på 1930- og 40-tallet i Norge. I 1946 utga Knut Liestøl sitt hovedverk på engelsk Draumkvæde: A Norwegian visionary poem from the middle ages (se tidligere kommentarer til Liestøls forskning).
Samme år publiserte svenske Dag Strömbäck artikkelen «Om Draumkvædet och dess källor» i tidsskriftet Arv (1/1946). Hans kritiske undersøkelse av flere sentrale forestillinger i Draumkvedet, ikke minst forestillingen om gjallarbrua, stilte grunnleggende spørsmål ved den norske forskningstradisjonens antakelser om de direkte tekstkritiske forbindelsene mellom Draumkvedet og andre middelaldervisjoner. Strömbäck hevdet at man heller bør betrakte kvadet som et poetisk produkt skapt av en rekke ulike hinsidesforestillinger, som fant sin egen form i folkevisediktningen. «Konsekvensen av det sagda», skriver Strömbäck, «torde också bli att man snarare får räkna Draumkvædet till senmedeltiden än till högmedeltiden» (1946: 70).
I 1949 kom Hans Midbøes Draumkvedet: En studie i norsk middelalder. Midbøes særegne litteraturpsykologiske analyse av Draumkvedet endte spekulativt med å datere teksten til Storbritannia på 1200-tallet. Mot slutten av studien antydet Midbøe – riktignok i form av et spørsmål – at forfatteren kan ha vært fransiskanermunken broder Ivoer (Ivar) fra Minors-ordenen.
Knut Liestøls Draumkvæde. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages fra 1946 og Hans Midbøes Draumkvedet fra 1949.
1946
Liestøl, Knut. 1946. Draumkvæde: A Norwegian visionary poem from the middle ages. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Liestøl, Knut. 1946. «Scottish and Norwegian Ballads». I Studia Norvegica. Vol. 1: 1–16.
Katalogpost.
Strömbäck, Dag. 1946. «Om Draumkvædet och dess källor». I Arv. 1/1946, vol. 2: 35–70.
Katalogpost
1948
Bugge, Andreas. 1948. «Dommedagssvalen ved Verdens Ende».
I Museum: Kunsthistoriske studier. I. [C. Elling (red.)]: 56–57.
Liestøl, Knut. 1948. «Draumkvæde». I Syn og segn. 1948, vol. 54: 49–65.
Digital versjon
Katalogpost
1949
Liestøl, Knut. 1949. Moltke Moe. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Midbøe, Hans. 1949. Draumkvedet: En studie i norsk middelalder. Oslo: Gyldendal
Digital versjon
Katalogpost
1950
Sandvik, Ole Mørk. 1950. Ludv. M. Lindeman og folkemelodien: En kildestudie. Oslo: Tanum.
Digital versjon
Katalogpost
Mannsåker, Dagfinn. 1950. «Draumkvædet. En studie i norsk middelalder» [bokanmeldelse]. I Kirke og kultur. Årg. 55, nr. 1: 447–448.
Digital versjon
Katalogpost
1951
Liestøl, Knut og Klara Semb (red.). 1951. Norske folkedansar.
1: Danseviser (7. utgåva). Oslo: Noregs Boklag.
Digital versjon
Katalogpost
1952
Visted, Kristofer og Hilmar Stigum. 1952. Vår gamle bondekultur. 2. Oslo: Cappelen.
Digital versjon
Katalogpost
1954
Hoffmann, Ludwig. 1954. Im Traumlicht der Ewigkeit: Jenseitserlebnisse u. Forschungsergebnisse im Einklang mit d. Himmelsreise Olaf Astasohns. Kempten/Allg.: [Ludwig Hoffmann]
Jørgensen, Theodore (red.). 1954. The trumpet of Nordland by Petter Dass: And other masterpieces of Norwegian poetry from the period 1250–1700: with the famous illustrations of the painter Thorolf Holmboe: translated and edited by Theodore Jorgenson. Northfield, Minn.: St. Olaf College Press.
Katalogpost
Giovanni Gonnet og Sigmund Skard med bilde av Dantes byste i forbindelse med Universitetsbibliotekets 700-årsmarkering av Dantes fødselsår,
Aftenposten 19. mai 1965.
På 1950- og 60-tallet kom stadig nye Draumkvedet-forskere til. Olav Bøs studie av Draumkvedets metriske tradisjon i artikkelen «Draumkvædet og gamle-stevet» fra etnologi- og folkloristikktidsskriftet Norveg, etablerte en viktig forbindelse mellom balladen og gamlestevet. Det engelske sammendraget vitner om at teksten også henvendte seg til det som var i ferd med å bli et internasjonalt forskningsmiljø.
I 1958 kom svenske Karl-Ivar Hildemans bok Medeltid på vers. Hildeman videreutviklet Strömbäcks kritiske skepsis til Draumkvedets høye alder, og foreslo en terminus ante quem (dvs. seneste datering) så seint som rundt 1550, da tankegodset fra den katolske middelalderen fortsatt var levende i den ny-reformatoriske litteraturen.
Utover på 1960-tallet ble det gjort flere konkrete komparative studier av Draumkvedet og andre sentrale middelaldertekster. Mattias Tveitane leste Draumkvedet opp mot det apokryfe skriftet Visio Pauli i artikkelen «En norrøn versjon av Visio Pauli» i Årbok for Universitetet i Bergen i 1964. Italienske Giovanni Gonnet sammenliknet Draumkvedet med Divina Commedia i artikkelen «Draumkvæde og Divina Commedia» fra Edda i 1966, med påfølgende debatt mellom Tveitane og Gonnet.
I 1968 publiserte Magne Myhren den første av flere inngående språkvitenskapelige detaljstudier av teksten i artikkelen «’I uteksti’ – eit utolka ordlag i Draumkvædet» fra Maal og minne. Selv om disse bidragene ikke er like ambisiøse som Moltke Moes eller Knut Liestøls studier, vitner de om at forskningen på Draumkvedet i løpet av etterkrigstida forplikter seg overfor internasjonale fagmiljøer. Slik sett forbereder de det vi kan kalle den store kritiske vendingen i Draumkvedet-forskningen på 1970-tallet.
Faksimiler fra Giovanni Gonnets artikkel om Draumkvedet og Dantes Divina Commedia og Mattias Tveitanes kritiske kommentar til Gonnet, begge fra 1966-årgangen av litteraturtidsskriftet Edda.
1955
Bø, Olav. 1955. «Draumkvædet og gamle-stevet».
I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1955, vol. 5: 77–102.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Olav. 1955. «The Dream Song and the Old-Stev (Summary)». I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1955, vol. 5: 103–104.
Digital versjon
Katalogpost
Midttun, Olav. 1955. «Landstad og folkeviseutgaven hans». I Kirke og kultur. 1955, vol. 60, nr. 4: 217–227.
Digital versjon
Katalogpost
1956
Dal, Erik. 1956. Nordisk folkeviseforskning siden 1800: Omrids af text- og melodistudiets historie og problemer især i Danmark (Universitets-Jubilæets Danske Samfunds skriftserie). København: Schultz.
Katalogpost
1957
[Moe, Moltke] 1957. Draumkvædet: Text efter Moltke Moe: Træsnit af Marcel Rasmussen: Efterskrift og dansk oversættelse af Erik Dal. København: Bianco Luno
Katalogpost
Christiansen, Reidar Th. 1957. «Knut Liestøl in memoriam».
I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1953, vol. 3: 1–16
Digital versjon
Katalogpost
1958
Paasche, Fredrik. 1958. Møtet mellom hedendom og kristendom i Norden: Olaus Petri-forelesninger ved Uppsala universitet våren 1941 [red. Dag Strömbäck]. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
[Bø, Olav]. 1958. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 3: Datering-epiphania [red. Finn Hødnebø]. Oslo: Gyldendal.
Digital versjon
Katalogpost
Hildeman, Karl-Ivar. 1958. Medeltid på vers: Litteraturhistoriska studier. Stockholm: Almqvist & Wiksell.
Finnes i Norsk visearkivs referansesamling, Nasjonalbiblioteket. NVA H10 Hi.
1961
Dal, Erik. 1961. Tre ballader: Harpens kraft, Veta klosterrov, Drømmekvadet. København: Reitzel
Robberstad, Knut. 1961. «Lov og rett i folkevisone: III. Draumkvædet». I Olivant. 1961, nr. 5: 13.
Katalogpost
Liestøl, Aslak (red.). 1964. Norske folkeviser: I utval. Oslo: Samlaget, 1964
Digital versjon
Katalogpost
[Norsk folkeminnelag (red.)]. 1964. Tradisjonsinnsamling på 1800-talet: Stipendmeldingar frå P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, L. Lindeman, S. Bugge, M. Moe. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital versjon
Katalogpost
Bugge, Sophus. 1964 [1857] «Indberetning til collegium academicum om en i Sommeren 1856 med offentligt Stipendium foretagen Reise i øvre Telemarken for at undersøge de der bevarede Kjæmpeviser og andre Folkedigtninger». I Tradisjonsinnsamling på 1800-talet: Stipendmeldingar frå P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, L. Lindeman, S. Bugge, M. Moe (Norsk folkeminnelag (red.)). Oslo: Universitetsforlaget.
Digital versjon
Katalogpost
1965
Tveitane, Mattias. 1965. «En norrøn versjon av Visio Pauli».
I Årbok for Universitetet i Bergen: Humanistisk serie. 1964, nr. 3: 1–30.
Digital versjon
Katalogpost
1966
Gonnet, Giovanni. 1966. «Draumkvæde og Divina Commedia».
I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforsking. Vol. 66: 25–40.
Digital versjon
Katalogpost
Tveitane, Mattias. 1966. «Kommentar og kritikk. Draumkvedet og Divina Commedia. Forsøk på presisering av problemet». I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforsking. Vol. 66: 217–222.
Digital versjon
Katalogpost
Gonnet, Giovanni. 1966. «Réponse de Giovanni Gonnet». I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforsking. Vol 66: 222–224.
Digital versjon
Katalogpost
1967
Lindholm, Dan. 1967. Das Traumlied vom Olav Åsteson (ill. Walther Roggenkamp). Stuttgart: Verlag Urachhaus.
Katalogpost: HK3 (ikke registrert i Oria)
Seeman Erich, Dag Strömbäck og Bengt R. Jonsson. 1967. European Folk Ballads (European Folklore Series. 2). København: Rosenkilde og Bagger.
Katalogpost
1968
Myhren, Magne. 1968. «’I uteksti’ – eit utolka ordlag i Draumkvædet». I Maal og minne. 1968: 59–62.
Digital versjon
Katalogpost
1969
Holzapfel, Otto. 1969. Die mittelalterliche skandinavische Volksballade: Eine Bibliographie (Volkskde.-Forum, Bibliogr. 3). Marburg: O. Holzapfel.
1970
Strömbäck, Dag. 1970. «Om Draumkvædet och dess källor».
I Folklore och Filologi: Valda uppsatser utgivna av Kungl. Gustav Adolfs Akademien 13.8 1970. (Acta Academiæ Regiæ Gustavi Adolphi. 48). Uppsala: Almqvist & Wiksell.
Brynjulf Alvers Draumkvedet. Folkevise eller lærd kopidikting fra 1971.
Den store kritiske vendingen i Draumkvedet-forskningen skjedde på 1970-tallet. Da publiserte Brynjulf Alver sin kritiske undersøkelse av innsamlingen og restitusjonen av Draumkvedet som middelalderballade i boka Draumkvedet: Folkevise eller lærd kopidikting (1971). Ifølge Alver hadde den estetisk-litterært motiverte etableringen av diktet skygget for en mer nøktern fortolkning av de mange ulike variantene og fragmentene fra et svært avgrenset geografisk område i Telemark. Heller enn å forstå Draumkvedet som en annerledes og ikke-episk ballade med røtter i middelalderens visjonsdiktning tar Alver til orde for å forstå den som en gammelstevrekke etablert gjennom folkelige, lokale tradisjoner. Det var ikke kvedarane, men de lærde innsamlerne som skapte middelalderballaden Draumkvedet. Alver formulerer denne moderne vitenskapelige kritikken med fynd og klem: «Noko så kaudervelsk finn vi aldri elles i norske balladar» (Alver 1971: 129–130). Han antyder derfor at Draumkvedet ikke trenger å dateres lengre tilbake i tid enn til 1700-tallet. For Alver gjør ikke det teksten mindre verdt. Samme år skrev Ådel Gjøstein Blom et kapittel om Draumkvedet i boka Ballader og legender der hun fastholdt balladens enhet og (relativt) høye alder.
Tre år etter Alvers kritiske oppgjør med den romantiske Draumkvedet-forståelsen publiserte Michael Barnes den største internasjonale studien av Draumkvedet og dets varianter, Draumkvæde: An edition and study (1974). Hans kritiske gjennomgang av forskningshistorien gir gode vitenskapelige presentasjoner og vurderinger av de ulike forskernes innsatser; fra fra Jørgen Moes og M. B. Landstads innsamlingsarbeid, via Moltke Moes estetiske restitusjoner og fram til Brynjulf Alvers og Ådel Gjøstein Bloms samtidige bidrag. Selv om Barnes åpenbart deler Alvers kritiske blikk på den romantiske tradisjonen i Draumkvedet-forskningen, mener han Alvers studie er skjemmet av slurv og trykkfeil. Barnes mener Alvers datering av Draumkvedet til 1700-tallet er svakt begrunnet, og avviser den som like dogmatisk som Moltke Moes datering til 1200-tallet. Barnes studie kommenterer dessuten de ulike variantene, oppskriftene og språket i Draumkvedet, slik at også internasjonale lesere kan få en dypere forståelse av denne tekstens særegne edisjonsfilologiske bakgrunn.
Ådel Gjøstein Bloms Ballader og legender fra 1971
og Michael Barnes Draumkvæde. An edition and study fra 1974.
1971
Alver, Brynjulf. 1971. Draumkvedet: Folkevise eller lærd kopidikting. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital utgave
Katalogpost
Blom, Ådel Gjøstein. 1971. Ballader og legender: Fra norsk middelalderdiktning. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital utgave
Katalogpost
Myhren, Magne. 1971. «Nokre problem i Draumkvædet».
I Tradisjon. 1/1971: 73–76.
Digital versjon
Katalogpost
Solheim, Svale. 1971. «Sophus Bugge». I Biographica: Nordic Folklorists of the Past: Studies in Honour of Jouko Hautala (red. Dag Strömbäck). København: Nordisk Institut for Folkedigtning.
Katalogpost
Strömbäck, Dag. 1971. «Moltke Moe». I Biographica: Nordic Folklorists of the Past: Studies in Honour of Jouko Hautala (red. Dag Strömbäck). København: Nordisk Institut for Folkedigtning.
Katalogpost
Thøgersen, Mogens. 1971 «Han bles i luren lange – Om sjælevejning med dommedagsbasuner». I ICO – Den iconographiske Post: Et nordisk blad om billeder. 1/1971: 11–13.
Katalogpost
1972
Gaukstad, Øystein. 1972. Ludvig Mathias Lindeman: Bibliografi.
II: Folkemusikk. Oslo: Tanum.
Digital versjon
Katalogpost
Barnes, Michael. 1972. [Anmeldelse av Brynjulf Alvers Draumkvedet, folkevise eller lærd kopidiktning]. I Maal og minne. 1972: 82–92.
Digital versjon
Katalogpost
Barnes, Michael. 1972. «Draumkvæde – How Old is It».
I Scandinavica. 11: 85–105.
Katalogpost
Bø, Olav. 1972. Utsyn over norsk folkedikting. Oslo: Samlaget.
Digital versjon
Katalogpost
Tveitane, Mattias. 1972. «Henrykt til himmel og helvete. Folkelige visjoner og deres kulturhistoriske bakgrunn». I Tradisjon. 2/1972: 38–48.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Magne. 1972. «Nye synsmåtar på Draumkvedet» [Anmeldelse: B. Alver. Draumkvedet – Folkevise eller lærd kopidikting]. I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforsking. Vol. 72: 52–54.
Digital versjon
Katalogpost
[Haakonsen, Daniel m. fl.] 1972. «Norske folkeviser». I Norrøn litteratur og norske folkeviser (red. Haakonsen m. fl.). Oslo: Gyldendal.
Digital versjon
Katalogpost
1973
Blom, Ådel Gjøstein og Olav Bø (red.) Norske balladar: I oppskrifter frå 1800-talet. Oslo: Samlaget.
Digital versjon
Katalogpost
1974
Barnes, Michael P. 1974. Draumkvæde: An edition and study. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Olav. 1974. [«Innleiing»]. I Draumkvedet (red. Olav Bø). Oslo: Dreyer.
Digital versjon
Katalogpost
Bonafede, Cecilie Wiborg. 1974. La Norvegia in Italia: Scelta bibliografica delle traduzioni di opere letterarie di autori norvegesi, storie della letteratura norvegese, opere critiche e linguistiche. Napoli: [Annali dell’Istituto Universitario Orientale di Napoli].
Digital versjon
Katalogpost
[Moe, Moltke]. 1974. Draumkvedet (ill. Anne-Lise Knoff, red. Olav Bø). Oslo: Dreyer.
Digital versjon
Katalogpost
1975
Barnes, Michael. 1975. «Draumkvæde i Rikard Berge’s manuscriptes: A supplement to Draumkvæde, an edition and study (1974)». I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1975, vol. 18: 111–134.
Digital versjon
Katalogpost
Blom, Ådel Gjøstein. 1975. «Michael Barnes Draumkvæde: An edition and study» [anmeldelse]. I Tradisjon: Tidsskrift for folkeminnevitskap. 1975, vol. 5: 81–84.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Olav. 1975. «Draumkvedet – Kenntnisse und Vermutungen».
I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1975, vol. 17: 155–172.
Digital versjon
Katalogpost
Johannesen, Georg. 1975. Om «Norges litteraturhistorie»: Fagkritisk pamflett. Oslo: Novus.
Digital versjon
Katalogpost
Berge, Rikard. 1975. Vinje og Rauland. 3. Oslo: Dreyer.
Digital versjon
Katalogpost
1976
Strömbäck, Dag. 1976. «Resan till den andra världen. Kring medeltidsvisionerna och Draumkvædet». I Saga och sed. 1976: 15–29.
Digital versjon
Katalogpost
Piø, Iørn. 1976. «[«Michael Barnes Draumkvæde: An edition and study» [bokmelding]. I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1976, vol. 19: 211–214.
Digital versjon
Katalogpost
1977
Alver, Brynjulf. 1977. «To folkloristiske studiar: [bokmelding:
M. Barnes. Draumkvædet; I. Engelstad. Fortellingens mønstre. En strukturell analyse av norske folkeeventyr]». I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforsking. Vol 77: 243–245.
Digital versjon
Katalogpost
Grambo, Ronald. 1977. «Folkloristic Research in Norway 1945–1976. Ideas and results in profile. An introductory essay».
I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1977, vol. 20: 221–285.
Digital versjon
Katalogpost
1978
Jonsson, Bengt R., Svale Solheim og Eva Danielson. 1978. The Types of the Scandinavian Medieval ballad: a descriptive catalogue. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital versjon
Katalogpost
Berge, Rikard. 1978. Folkeminnegransking (red. Myhren, Magne). Stavanger: Noregs boklag.
Digital versjon
Katalogpost
1979
Bø, Olav. 1979. [«Innleing»]. I Draumkvedet (red. Olav Bø m.fl.). Oslo: Fabritius.
Digital versjon
Katalogpost
1980
Isaacson, Lanae H.. 1980. «’Draumkvædet:’ The Structural Study of an Oral Variant». I Jahrbuch für Volksliedforschung. 25. Jahrg.: 51–66.
Petersson, Einar G. 1980 «Einn atburður og leiðsla um Ódáinsakur». I Gripla. IV. (RIT 19). Reykjavik: Stofnun Árna Magnússonar.
Digital versjon
Katalogpost
1982
Blom, Ådel Gjøstein, Niels Schiørring og Øystein Gaukstad (red.). 1982. Norske mellomalderballadar. 1: Legendeviser. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital versjon
Katalogpost
1983
Blom, Ådel Gjøstein. 1983. Norsk legendevisemateriale – en muntlig overlevert diktning: Studie over formler og litterær innvirkning. Oslo: [Å. Gjøstein Blom]
Digital versjon
Katalogpost
Hildeman, Karl Ivar. 1983. «Norske mellomalderballadar.
1. Legendeviser. Ådel Gjøstein Blom» [anmeldelse].
I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1983, vol. 26: 185–189.
Digital versjon
Katalogpost
1984
Blom, Ådel Gjøstein. 1984. «Fra restitusjon til kildekritikk – en forskningshistorisk oversikt». I Tradisjon: Tidsskrift for folkeminnevitskap. 1984, vol. 14: 91–102.
Digital versjon
Katalogpost
Danielson, Eva. 1984. «Norske mellomalderballadar.
1. Legendeviser. Ådel Gjøstein Blom» [bokmelding]. I Tradisjon: Tidsskrift for folkeminnevitskap. 1984, vol. 14: 103–104.
Digital versjon
Katalogpost
1985
Fet, Jostein. 1985. New Norse literature in English translation 1880–1982: A bibliography. Volda: Møreforsking and Møre og Romsdal distriktshøgskule.
Digital versjon
Katalogpost
Blom, Ådel Gjøstein. 1985. Norsk legendevisemateriale – en muntlig overlevert diktning: Studie over formler og litterær innvirkning. Oslo: Solum.
Digital versjon
Katalogpost
Strömbäck, Dag. 1989. Den osynliga närvaron: Studier i folktro och folkdikt (red. Gerd Jonzon). Hedemora: Gidlund.
1990
Kvalsvik, Bjørn Nic. 1990. «Hermeneutikk og teksttolkning». I Den filologiske vitenskap (red. Odd Einar Haugen og Einar Thomassen). Oslo: Solum
Digital versjon
Katalogpost
1991
Weisser, Hanne. 1991. «Draumkvedet: den merkeligste av alle heilagvisene». I Steinerskolen. 4/1991: 1–11.
Digital versjon
Katalogpost
1992
Bitustøyl, Kjell, 1953 «Draumkvedet på Ripilen». I Årbok for Telemark. Årg. 38: [108]–111.
Digital versjon
Katalogpost
Georg Johannesens Draumkvede 1993 fra 1993.
Mens 1980-tallet i norsk Draumkvedet-forskning i stor grad tilhørte Ådel Gjøstein Bloms arbeid med middelalderballaden og legendevisene, med Øystein Gaukstad og Nils Schiørring i de melodikritiske kulissene, så må vi kunne si at 1990-tallet tilhørte Georg Johannesen. I 1993 publiserte Georg Johannesen boka Draumkvede 1993: Tre essay om norsk folkediktning. Johannesen er ikke like grundig i sin forskningshistoriske kritikk som Michael Barnes, men er like skeptisk til middelalderdateringen som Brynjulf Alver var. Det Johannesen mangler i vitenskapelig presisjon, tar han igjen i underholdningsverdi. Johannesens bok kan leses som en pamflett mot den forventa nasjonalromantiske opphaussingen av Draumkvedet som middelalderballade og som vitnesbyrd om den norske identitetens byrge natur i forkant av OL på Lillehammer. Hans utilslørte kritikk av den store overflatiskheten i norsk litteraturforsking kommer bl.a. til uttrykk da han et øyeblikk forestiller seg Draumkvedet som framtidig kulturtiltak, og lar Maren Ramskeid flys inn med helikopter for å overvære Draumkvedet «som ballettopera i Det Norske Teatret på Litlehamar i 1994» (1993: 411). Johannesens pamflett er en god kritisk start for alle som ønsker å studere Draumkvedet.
Man kunne tenke seg at den kritiske vendingen i Draumkvedet-forskningen på 1970-tallet hadde gjort det vanskeligere å studere Draumkvedet på alvor og i nytt lys. Heldigvis er det ikke slik. I 1994–95 trykte Bengt R. Jonsson sin artikkel om dateringen av Draumkvedet, «Om Draumkvædet och dess datering» i Sumlen: Årsbok för vis- och folkmusikforskning i Sverige. Der fastholdt han Draumkvedets status som middelalderballade, ut fra et argument om at kvadet uansett er nødt til å forstås innenfor en sjanger som utfoldet seg i Norge fra rundt 1290 og fram til 1320-tallet.
I 1995 redigerte Øyvind T. Gulliksen boka Draumkvedet som ble utgitt av Telemark historielag i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi. Antologiens 16 bidrag vitner om at Draumkvedet uansett overlever som muntlig kvad, brukssalme og ikke minst lokal-nasjonaldiktning i Telemark. De mange artiklene i tidsskriftet Steinerskolen viser at balladen har en levende betydning for antroposofene og Steinerskolens lærere og elever.
1993
Johannesen, Georg. 1993. Draumkvede 1993: Tre essay om norsk folkedikting. Oslo: Samlaget
Digital versjon
Katalogpost
Christensen, Terje. 1993 «Ivar Mortenssons Draumkvede-verk».
I Libra. Årg. 21, nr. 3–4: 127–132.
Digital versjon
Katalogpost
1994
Hodne, Bjarne. 1994. Norsk nasjonalkultur: En kulturpolitisk oversikt. Oslo: Universitetsforlaget.
Digital versjon
Katalogpost
Mjöberg, Jöran. 1994. De såg himmel och helvete: En komparativ studie i dröm- och visionsdiktning. Malmö: Carlsson.
Digital versjon
Katalogpost
Kvamme, Bodil m. fl. (red.). 1994. Draumkvedet. Oslo: Det norske teatret.
Digital versjon
Katalogpost
1995
Gulliksen, Øyvind T. (red.) 1995. Draumkvedet. [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Moe, Moltke. 1995 «Draumkvædet: Færden til dødsriket».
I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Olav. 1995. «Det vi veit og det vi ikkje veit om Draumkvædet». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Dagne Groven. 1995. «Katedral eller stavkirke: Genredrøfting og tro i Draumkvedet». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Jonsson, Bengt R. 1995. «Något om Draumkvædet». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Magne. 1995. «Draumkvædet: Fylledrøs, stevsamling eller folkevise». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Barnes, Michael. 1995. «Draumkvædet revisited». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Fjågesund, Peter. 1995. «Draumkvedet og Europa: Visjonsdiktningen som litterær sjanger». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Luthen, Eivind. 1995. «Draumkvedet som pilgrimsepos».
I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Hellemo, Geir. 1995. «Visjonære forbilder for Draumkvedet».
I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Solberg, Olav. 1995. «Der kende eg atte Gullmor mi: Jomfru Maria i Draumkvedet». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Jurickova, Miluse. 1995. «Draumkvedet sett med tsjekkiske øyne». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Knoff, Anne Lise. 1995. «Mitt arbeid med Draumkvædet: Fra ide til illustrasjon». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Lystrup, Sigmund. 1995. «Kunstnaren i Olav Åstesons fotefar».
I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Dagne Groven. 1995. «Draumkvedet i kveding og kunstmusikk». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Haukaas, Jon. 1995. «Om opphavet til ordet uteksti i Draumkvedet». I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Stykket, Sigrid Aksnes. 1995. «Draumkvedet – ein brukssalme frå Vest-Telemark: Georg Johannesens Draumkvedet 1993».
I Draumkvedet (red. Øyvind T. Gulliksen). [Bø]: Telemark historielag, i samarbeid med Telemark kyrkjeakademi.
Digital versjon
Katalogpost
Fløtra, Jorunn. 1995. Moltke Moe som folklorist [Norsk folkeminnelags skrifter, nr. 140]. Oslo: Aschehoug/Norsk folkeminnelag.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Magne. 1995. «Døme or folkevisemål i ordboksredigering». I Ord om ord: Årsskrift for Avdeling for leksikografi. 1/1995: 38–48.
Digital versjon
Katalogpost
Syndergaard, Larry E. 1995. English translations of the Scandinavian medieval ballads: An analytical guide and bibliography. Turku: The Nordic Institute of Folklore.
Digital versjon
Katalogpost
1996
Fetveit, Leiv. 1996. «Nytt og gammalt om Draumkvedet. Tidsskrift for Telemark Historielag nr. 16, 1995» [anmeldelse]. I Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. 4/1996: 365–367.
Digital versjon
Katalogpost:
Telnes, Sigurd. 1996. «’Vil du meg lye, eg kveda kan –’. Langt attende i tida, seinhaust og Draumkve’alder». I Draumkvædet: Gåten fra Telemark [Karl Erik Harr]. Oslo: Cappelen.
Digital versjon
Katalogpost
Harr, Karl Erik. 1996. «En dirrende ôm av kirkeklokker. ‘Å kunne eg fara til Telemork og leva ei sumarstund –’». I Draumkvædet: Gåten fra Telemark [Karl Erik Harr]. Oslo: Cappelen.
Digital versjon
Katalogpost
Jonsson, Bengt R. 1996. Om Draumkvædet och dess datering: Särtryck ur Sumlen. Årsbok för vis- och folkmusikforskning 1994–1995. Stockholm. Svenskt Visarkiv.
Katalogpost
Andreassen, Eyðun, and Olav Solberg. 1996. Visions and Identities: Proceedings from the 24nd International Ballad Conference of the Kommission Für Volksdichtung (Société Internationale D’ethnologie Et De Folklore), Tórshavn June 26th to June 30th 1994. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementa. Vol. 22. Tórshavn: Tungulist.
Katalogpost
1997
Lindholm, Dan. 1996/97. «Draumkvedet. Litt om dets opprinnelse og skjebne gjennom tidene». I Steinerskolen. Årg. 58, nr. 4/årg. 59, nr. 1: 40–49.
Digital versjon
Katalogpost
Weisser, Hanne 1996/97. «Draumkvædet sett med forskerøyne» [Intervju med Michael Barnes]. I Steinerskolen. Årg. 58, nr. 4/årg. 59, nr. 1: 33–39.
Digital versjon
Katalogpost
Weisser, Hanne. 1997. «Draumkvedet i skolen: nytt liv i gammel ballade». I Steinerskolen. Årg. 58, nr. 4/årg. 59, nr. 1: 2–19.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Olav. 1997. «Om Draumkvedet». I Draumkvedet: Koldnålsraderingar av Anne-Lise Knoff (red. Dyveke Bast og Kjersti Grøstad). Oslo: Kunst i skolen.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Dagny Groven. 1997. «Diktning og tro i Draumkvedet».
I Draumkvedet: Koldnålsraderingar av Anne-Lise Knoff (red. Dyveke Bast og Kjersti Grøstad). Oslo: Kunst i skolen.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Dagny Groven. 1997. «Draumkvedet i norsk musikkliv».
I Draumkvedet: Koldnålsraderingar av Anne-Lise Knoff (red. Dyveke Bast og Kjersti Grøstad). Oslo: Kunst i skolen.
Digital versjon
Katalogpost
Telnes, Sigurd. 1997. «Spor etter Draumkvedet i natur og miljø».
I Draumkvedet: Koldnålsraderingar av Anne-Lise Knoff (red. Dyveke Bast og Kjersti Grøstad). Oslo: Kunst i skolen.
Digital versjon
Katalogpost
[Bast, Dyveke og Kjersti Grøstad]. 1997. «Debattinnlegg» [med avisfaksimiler av debattinnlegg rundt Georg Johannesens Draumkvede 1993]. I Draumkvedet: Koldnålsraderingar av Anne-Lise Knoff (red. Dyveke Bast og Kjersti Grøstad). Oslo: Kunst i skolen.
Digital versjon
Katalogpost
Moe, Karin. 1997. «Melding av Georg Johannesens Draumkvede 1993». I Johannesens bok: Om og til Georg Johannesen (red. Arnfinn Åslund). Oslo: Cappelen.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Olav. 1997. «Draumkvedet». I Karl Erik Harr: Draumkvedet: Grimdalstunet 1. juni–31. august 1997 [Moltke Moe, Karl Erik Harr og Olav Bø], [trykt tidligere i Bø 1974]. [Skien]: [Grimdalstunet].
Digital versjon
Katalogpost
Distler, Flemming. 1997. Stavkirkernes billedsprog: fordybelse og tolkning. Århus: Forlaget Stillits.
Digital versjon
Katalogpost
Nes, Otto. 1997. «Innledning». I M. B. Landstad: Fra salmer til skjemteviser (red. Otto Nes). Oslo: Cappelen.
Digital versjonv
Katalogpost
Lindeman, Ludvig Mathias. 1997. Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 95: Tekster: Etter originalmanuskriptene i Norsk musikksamling, UBO (red. Øystein Gaukstad og Erik Henning Edvardsen). Oslo: Novus.
Digital versjon
Katalogpost
1998
Espeland, Velle. 1998. «Olav Bø som folkeminnegranskar».
I Norveg: Tidsskrift for etnologi og folkloristikk = Journal of Norwegian ethnology and folklore studies. 1998, vol. 41, nr. 2: 3–9.
Digital versjon
Katalogpost
Riis, Emmanuel. 1998. «Draumkvede frå Kviteseid» [Landstads oppskrift etter Maren Ramskeid]. I Gamalt frå Kviteseid: Årsskrift. 13/1998. Kviteseid: Kviteseid historielag.
Digital versjon
Katalogpost
Lie, Stein Olav. 1998. «Draumkvedet-Symposiet i Telemark Fyller 5 År». I Kulturnytt. Årg. 20, nr. 4: 26–27 og 51.
Digital versjon
Katalogpost
1999
Solberg, Olav. 1999. Norsk folkedikting: Litteraturhistoriske linjer og tematiske perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Storm-Mathisen, Jon. 1999. Draumkvedet: I Broksvalin’ der sko domen stande: Originaloppskrifter. Oslo: [J. Storm-Mathisen].
Digital versjon
Katalogpost
2000
Stockmar, Stephan. 2000 «Das Traumlied vom Olav Åsteson Über die Gjallarbrücke und durch die ‘Höhlung der geistigen Welt’.
I Drei. 12/2000: 18–25.
Digital versjon
2001
Andersen, Per Thomas. 2001. «Norsk litteratur og mystikkens erfaringer». I Mysteriets time (red. Per Thomas Andersen). Oslo: Gyldendal
Digital versjon
Katalogpost
Daliot, Yisrael. 2001. Klingende ord: Samtaler med Arne Nordheim. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon]
Katalogpost
Skaare, Hans Tarjei. 2001. «Visjonslitteratur: Om Innvielse, Dante Og Draumkvedet». I Steinerskolen. Årg. 63, nr. 4: 38–46.
Digital versjon
Katalogpost
2002
Bø, Gudleiv og Magne Myhren (red.). 2002. Draumkvedet: Diktverket Og Teksthistoria. Oslo: Novus.
Katalogpost
Espeland, Velle. 2002. [Anmeldelse av Draumkvedet: Diktverket og teksthistoria (Gudleiv Bø og Magne Myhren)]. I Tidsskrift for kulturforskning. Vol. 1, nr. 3–4: 145–147.
Digital versjon
Katalogpost
Kleivane, Elise. 2002. «Draumkvedet: essay med vekt på Maren Ramskeid sin versjon». I Kirke og kultur. Årg. 107, h. 2: [163]–167.
Digital versjon
Katalogpost
2003
Solberg, Olav. 2003. Norske folkeviser: Våre beste ballader. Oslo: Aschehoug.
Digital versjon
Katalogpost
Solberg, Olav, Herleik Baklid og Peter Fjågesund (red.). 2003. Tekst og tradisjon: M.B. Landstad 1802–2002 [HiT skrift nr. 4/2003]. Porsgrunn: Høgskolen i Telemark.
Digital versjon
Katalogpost
2004
Myrvoll, Klaus Johan. 2004. «Gudleiv Bø og Magne Myhren. Draumkvedet. Diktverket og teksthistoria» [anmeldelse]. I Maal og minne. 2/2004: 210–219.
Digital versjon
Katalogpost
Skaare, Hans Tarjei. 2004. «Visjonslitteratur – Om innvielse, Dante og Draumkvedet». I Mellom ståsted og omstendigheter (red. Peder Christian Kjerschow). Lillehammer: Nansenskolen, Norsk humanistisk akademi.
Digital versjon
Katalogpost
Steinsland, Gro. 2004. «Innledende essay». I Draumkvedet og tekster fra norrøn middelalder (red. Gro Steinsland). Verdens hellige skrifter. [Oslo]: De norske bokklubbene.
Digital versjon
Katalogpost
Christensen, Terje. 2004. «Noen videnskapelige og uvidenskapelige betraktninger omkring Draumkvedet». I Libra: Tidsskrift for antroposofi. 2004, vol. 32, nr. 3.: 107–111.
Digital versjon
Katalogpost
Ressem, Astrid Nora, Reimund Kvideland og Brynjulf Alver. 2004. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840–50-åra. 1 [Crøger, Olea]. Oslo: Norsk folkeminnelag.
Digital versjon
Katalogpost
Ressem, Astrid Nora, Reimund Kvideland og Brynjulf Alver. 2004. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840–50-åra. 2 [Crøger, Olea]. Oslo: Norsk folkeminnelag.
Digital versjon
Katalogpost
Hodne, Ørnulf. 2004. «Draumkvedet analysed» [Bokanmeldelse av Draumkvedet: diktverket og teksthistoria (Gudleiv Bø og Magne Myhren)]. I Arv. Vol. 60: 291–294.
Digital versjon
Katalogpost
Bø, Gudleiv. 2004. «Sæl er den –: om straff og nåde i Draumkvedet». I Årbok for norsk folkemusikk. Årg. 13: 61–73.
Digital versjon
Katalogpost
2005
Weisser, Hanne. 2005. «Draumkvedet». I Folkevisenes fortellinger: Helter, helgener, hverdagens hendelser (red. Hanne Weisser). Oslo: Gyldendal akademisk.
Digital versjon
Katalogpost
2006
Nes, Otto. 2006. «To drømmedikt: Finnegans wake og Draumkvedet». I Bokvennen: Bladet for bokelskere. 2006, vol. 18,
nr. 2: 32–36.
Digital versjon
Katalogpost
Anderson, Martin. 2006 [Anmeldelse av Draumkvedet / Arne Nordheim; [utøvere] Njål Sparbo, Unni Løvlid, Carl Høgset, Rasmus Høgset, Torunn Østrem Ossum, Åshild Breie Nyhus, Mats Claesson, Grex Vocalis, Kringkastingsorkestret, Ingar Bergby].
I Klassisk musikkmagasin. Årg. 8, nr. 4: 60.
Katalogpost
Pisanti, Tommaso. 2006. Canto del sogno (Draumkvede). Napoli: Guida Editori.
Katalogpost
2007
Wellendorf, Jonas. 2007. «Når engle skælver. Vredens dag i norrøn litteratur». I Arr: Idéhistorisk tidsskrift. Vol. 19, nr. 4: [3–13].
Digital versjon
Katalogpost
2008
Versto, Stein. 2008. «For månen skin’e, og vegjine falle så vide: Draumkvedet i våre hjarterom». I Spelemannsbladet. Årg. 67,
nr. 8: [10]–13.
Digital versjon
Katalogpost
2009
Mæhle, Leif. 2009. «Kongens visjon og diktarens ‘… at draumen skal opna seg’». I Diktarar på leiting: Litterære studiar og artiklar (Leif Mæhle). Oslo: Novus forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Prøysen, Elin, Velle Espeland og Astrid Nora Ressem. 2009. «Draumkvedet – det store visjonsdiktet». I Norske ballader: 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Oslo: Norsk visearkiv.
Digital versjon
Katalogpost
Steinnes, Jenny. 2009. «Om å tenke opplysningsprosjektet på nytt – på nye og gamle måter». I Verden satt ut av spill: Postmoderne pedagogiske perspektiver (red. Stephen Dobson og Kjetil Steinsholt). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Storm-Mathiesen, Jon. 2009. «Draumkvedet. Basert på originalmateriale av ord og toner». I Sjeleild mot elementer: Festskrift til Rolf Nyboe Nettum på 90-årsdagen 17. juni 2009. (red. Gudveig Henryette Aaby og Gudleiv Bø). Oslo: Novus.
Digital versjon
Katalogpost
Granlie, Jan. 2009. [Anmeldelse av: Draumkvedet/Opheim Versto, Seglem]. I Jazznytt. 1/2009: 64.
Digital versjon
Katalogpost
Kjøk, Jarnfrid. 2009. [Anmeldelse av: Draumkvedet / Berit Opheim Versto, Karl Seglem]. I Spelemannsbladet. Årg. 68, nr. 2: 29.
Digital versjon
Katalogpost
2010
Ringstrøm, Bjørn. 2010. «Draumkvedet illustrert». I Numer: Tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst. 4 = 86 (2010): 12–19.
Katalogpost
Ole Karlsens anmeldelse av Norske middelalderballader i Dag og tid, 10. februar 2017.
Fra tida rundt årtusenskiftet har sentrale deler av forskningsinnsatsen rundt Draumkvedet vært knyttet til Norsk visearkiv. Visearkivet hadde det faglige ansvaret for balladedatabasen Ballader i Norge (sammen med Norsk folkeminnesamling og dokumentasjons-prosjektet på Universitetet i Oslo), og digitaliserte balladeoppskrifter og korrekturleste balladenes melodi- og tekstkilder. Etter å ha blitt innlemmet i Nasjonalbiblioteket i 2014 fullførte miljøet den påbegynte samlete vitenskapelige kildeutgaven med de norske middelalderballadene med både tekster, melodier og biografier. Redaksjonen besto av Velle Espeland, Liv Kreken, Maren Dahle Lauten, Børge Nordbø, Elin Prøysen, Astrid Nora Ressem, Olav Solberg og Ellen Nessheim Wiger. I november 2016 sluttførte prosjektet utgivelsen av tolv bind med norske middelalderballader (fire analoge bind og åtte digitale). Draumkvedet blir først og fremst behandlet i det første bindet av Norske middelalderballader fra 2011, mens innsamlingsarbeidet dokumenteres utførlig i det fjerde bindet med undertittelen Biografier, registre og tillegg fra 2016.
I tillegg til å delta i utgivelsen av Norsk middelalderballader har professor i nordisk litteratur Olav Solberg publisert en rekke større bidrag til Draumkvedet-forskningen på 2000-tallet.
I vår egen tid legger vi også merke til at yngre forskere innenfor den moderne sanglyrikkforskningen plukker opp hansken og studerer Draumkvedet videre. I 2020 publiserte Even Igland Diesen, som har en doktorgrad på norsk raplyrikk fra Høgskolen i Innlandet, artikkelen «Tradisjon og fornyelse i Draumkvedets teksthistorie» i tidsskriftet Nordisk poesi.
2011
Jonsson, Bengt R. og Olav Solberg. 2011. «Vil du meg lyde»: Balladsångare i Telemark på 1800-talet. Oslo. Novus.
Digital versjon
Katalogpost
Stigar, Petter. 2011. «Den skapende hukommelse: Trond Kvernos Matteuspasjon som levende historie». I Studia musicologica Norvegica. 37: [126]–151.
Digital versjon
Katalogpost
Solberg, Olav. 2011. «’Paa gammelt Maal og paa Pergament’: har det funnest ein skriftleg norsk balladetradisjon?». I Maal og minne. 2/2011: 67–95.
Digital versjon
Katalogpost
Ressem, Astrid Nora. 2011. Norske middelalderballader, melodier.
1: Naturmytiske ballader, legendeballader og historiske ballader. Oslo: Aschehoug
Digital versjon
Katalogpost
2012
Solberg, Olav. 2012. «Voices of Laughter in Norwegian Ballads».
I Balladen-Stimmen: Vokalität als theoretisches und historisches Phänomen (red. Glauser, Jürg) [Beiträge zur nordischen Philologie, b. 40]. Tübingen und Basel: Francke Verlag.
Digital versjon
Katalogpost
2013
Aabø, Arne T. 2013. «Anne Lillegård – balladesongaren frå Eidsborg». I Tokke historielag Årsskrift 2013: 24–42.
Digital versjon
Katalogpost
2014
Ressem, Astrid Nora. 2014. Norske middelalderballader, melodier.
2: Ridderballader, kjempe- og trollballader. Oslo: Scandinavian Academic Press.
Digital versjon
Katalogpost
2015
Berge, Rikard. 2015. Vinje og Rauland. 2. [opptrykk]. Vinje: Vinje kommune.
Digital versjon
Katalogpost
2016
Ressem, Astrid Nora. 2016. Norske middelalderballader, melodier.
4: Biografier, registre og tillegg. Oslo: Scandianavian Academic Press.
Digital versjon
Katalogpost
Kverndokk, Kyrre. 2016. «Telemarken revisisted – om immateriell kulturarv i 1890 og i dag». I Folkeminner: Medlemsblad for Norsk folkeminnelag. 2016/64: 10–19.
Digital versjon
Katalogpost
Rise, Harald. 2016. «En norsk orgelstil? – Om nasjonale spor i norske orgelverker 1850–2010». I Studia musicologica Norvegica. 42, nr. 1: 76 –100.
Weisser, Hanne. 2016. «Sangen som følgesvenn: inn i middelalderen med ‘Draumkvedet’». I Steinerskolen. 4 (2016):
50–57.
Digital versjon
Katalogpost
2017
Grepstad, Knut. 2017. Kanskje-komponisten Ivar Aasen: Gamle rykte og ny informasjon: Med tillegg: To artiklar om to melodiar som vi har etter Ivar Aasen. Bergen: K. Grepstad.
Digital versjon
Katalogpost
Landro, Jan H. «Olav Åsteson. Han heve sove så lengje». I Frå Nora til Karl Ove: Og 84 andre personar i norsk litteratur. Oslo: Samlaget.
Digital versjon
Katalogpost
Amundsen, Arne Bugge. 2017. «The reformation and rituals».
I Arv. Vol. 73 (2017): [115]–133.
Digital versjon
Katalogpost
2018
Kokkin, Jan. 2018. «Bokkunst». I Gerhard Munthe: En norsk designpioner. Stuttgart: Arnoldsche Art Publishers.
Digital versjon
Katalogpost
Nordby, Terje. 2018. «Draumkvedet: Torvald Moseid: Broderi».
I Hellig jul [julehefte] (red. Solveig Slettahjell). Oslo: Egmont Publ.
Digital versjon
Katalogpost
Solberg, Olav. 2018. «Draumkvedet Og Kloster-Lasse: Religion Og Balladediktning Etter Reformasjonen». I Ballads Tórshavn. Tórshavn: Fróðakapur & H. N. Jacobsens Bókahandil Faroe University Press.
Katalogpost
2019
Nordby, Trond. 2019. Folkelige toner: Over djupe skoger. Oslo: Pax forlag.
Digital versjon
Katalogpost
2020
Diesen, Even Igland. 2020. «Tradisjon og fornyelse i Draumkvedets teksthistorie». I Nordisk poesi. Vol. 5, utg. 1: 6–21.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Dagne Groven. 2020. «Katedral eller stavkirke. Genredrøfting og tro i Draumkvedet». I Sølverblommer: Festskrift til Dagne Groven Myhren på 80-årsdagen 19. september 2020 (red. Gudleiv Bø). Oslo: Novus forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Myhren, Dagne Groven. 2020. «Draumkvedet i kveding og kunstmusikk». I Sølverblommer: Festskrift til Dagne Groven Myhren på 80-årsdagen 19. september 2020 (red. Gudleiv Bø). Oslo: Novus forlag.
Digital versjon
Katalogpost
Arentzen, Thomas. 2020. «Landscape Theology: Exploring the Outfields of the Telemarkian Dream Song». I Landscapes: The Journal of the International Centre for Landscape and Language. 10, nr. 1 (2020): 1–29.
Katalogpost
Solberg, Olav. 2020. Harpe og Sverd: Litteraturhistoriske essay om den norske balladen. Oslo: Cappelen.
Katalogpost
2023
Furubotn, Are August Flannagan og Mathilde Øverland. 2023 «Rundt Draumekvedets litterære skjermbål og sjel, til ære for Prosopopeia». I Prosopopeia. 2023, vol. 30, nr. 3–4: 85–99.
Digital versjon
Katalogpost
Solberg, Olav. 2023. Tones tragedie: Balladesongaren Tone Høna: Ei livsskildring. [Drammen]: Skriveakademiet.
Digital versjon
Katalogpost
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Denne NB tema-utgaven retter seg mot de som ønsker å dykke inn i Draumkvedets mangfoldige univers.
I all vesentlighet er dette en oversikt over kilder i Nasjonalbibliotekets samling. Dette er altså ikke en komplett bibliografi over absolutt alt som finnes.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
