Charlotte Piene og David Stephen Grant
Mange komponister og arrangører har på ulike måter latt seg inspirere av Draumkvedet, og i Nasjonalbibliotekets samlinger er mange av disse verkene bevart i noter og/eller lyd. I dette kapittelet har vi begrenset utvalget til verker som er befestet skriftlig i noter og hvor en grafisk komponent kan regnes som primærkilde til verket.Vi har i tillegg valgt å ta med en lydinstallasjon av Natasha Barrett selv om den strengt tatt faller utenfor utvalgskriteriene. Dette skaper en naturlig avgrensning mot kapittelet «Lydopptak av folkesang». Vi har funnet fram til verkene først og fremst ved søketreff i tittel eller fritekstsøk i metadata. Det vil derfor finnes verker i samlingene som på ulike måter baserer seg på eller er inspirert av Draumkvedet som vi ikke har fanget opp. Likevel håper vi at utvalget gir innsyn i ulike objekter og materialtyper knyttet til et verk som kan finnes hos NB, og dermed et godt utgangspunkt for videre arbeid og forskning.
Skillet mellom komponist og arrangør kan være uklar. Der opphaveren er kreditert som arrangør opplyser vi om dette, ellers bruker vi betegnelsen komponist.Dette er likevel ikke helt konsekvent, da enkelte krediteringer er forskjellige i ulike kilder. Det er ikke gjort vurderinger av bearbeidelsesgraden i verkene. Nedtegnelser, derunder materiale etter Lindeman, er å finne i kapitlene «Tekst- og melodiutgaver» og «Originalmanuskripter».
Verkene er organisert kronologisk etter (antatt) komposisjonsår, eller, når dette er ukjent, den tidligste dateringen funnet i andre kilder. Forkortelsen u.å. (uten år) brukes når dateringen er ukjent eller usikker. For hvert verk følger en liste med objekter i NBs samlinger, med lenker til katalogposter og/eller digitalisert materiale der dette er tilgjengelig. For lenker til digitalt materiale må brukeren være oppmerksom på at det finnes ulike tilgangsbegrensninger: noe ligger fritt tilgjengelig, mens annet får man bare tilgang til fra norske IP-adresser. Enkelte lenker forutsetter at du er koblet på NBs nettverk, og noe krever til og med at du er registrert i NBs systemer som forsker eller ansatt. Man kan derfor oppleve at lenker virker å være døde, eller at de peker til metadata framfor en visning av det digitale objektet. Dette er ingen god brukeropplevelse, men vi har likevel valgt å ta med lenker til materiale med begrenset tilgang, da lenkene i seg selv stadfester at det finnes digitalt materiale.
1895
Teilman, Christian. U.å. Drömmeri [Draumkväde]. For piano.
1911
Eggen, Erik. U.å. Draumkvædet: gamalt norskt gudelegt kvad i ord og tonar fraa paa lag aar 1220. = Draumkvædet: norsk religiøs folkevise frå 13. hdr. For blandet kor, soli og orgel.
1921
Johansen, David Monrad. 1921. Draumkvædet: gammel norsk folkepoesi. Opus 7. For mannskor.
1933
Egge, Klaus. 1933. Draumkvedesonate: sonate over Draumkvede-tonane. = Klaver-Sonate no. 1. Verk 4. For piano.
1935
Beck, Thomas. 1935. Draumkvædet [arr.]. For solo og blandet kor.
1936
Olsen, [Carl Gustav] Sparre. 1936. Draumkvædet. = The dream-lay. Opus 22. For sopran- eller tenor-solo, blandet kor, resitasjon og orkester.
1962
Nielsen, Ludvig. 1962. Draumkvedet: et liturgisk oratorium for 2 kor, baryton-solo, 2 orgler, instrumenter (trompet,horn-fløyte, obo), resitasjon, skriftlesing, menighetssang.
1963
Groven, Eivind. 1963. Draumkvæe. Opus 51. For soli, blandet kor og orkester.
Eivind Groven (1901–1977) vokste opp i Lårdal i Vest-Telemark, i et miljø der folkemusikken stod sterkt. Han spilte både hardingfele og seljefløyte fra han var barn, men det er kanskje som komponist og forsker vi kjenner ham best. Hans nysgjerrighet og utforskertrang når det gjelder tonene som befinner seg mellom tonene i 12-tonesystemet vårt og renstemtheten var noe som preget hans komposisjonspraksis og virke som komponist.
Utviklingen av et renstemt orgel ble hans hovedarbeid gjennom mange år, og dette gjorde ham også internasjonalt kjent. Man kan oppleve orgelet i Eivind Grovens Orgelhus på hans tidligere eiendom på Ekeberg i Oslo.
Portrett av komponist og musiker Eivind Groven, Trefoldighetskirken Oslo 1953. Foto: Ukjent, fra Nasjonalbibliotekets billedsamling.I 1963 skrev han ferdig sitt Draumkvæe for kor, tenorsolist og orkester, og det ble urfremført to år senere, 8. april 1965, av Musikkselskapet Harmonien i Bergen. Medvirkende var tenor Olav Ryan og dirigent Karsten Andersen. Verket har et godt rotfeste i middelalderballadens eget melodimateriale, men Groven har også utarbeidet mye eget musikalsk materiale og melodier.
«Musikken anvender de melodiene som Draumkvæe etter folketradisjonen har vært sunget på. Men jeg har også vært nødt til å komponere atskillig nytt melodistoff. Musikken har et sterkt rytmisk preg. Jeg har tenkt meg at det skal være mulig å oppføre verket også som ballett.»
– Eivind Groven, fra tekst i Harmoniens programblad fra urfremføringen, 8. april 1965.
Fra E. Groven sin programtekst i Harmoniens programblad, ved urfremføringen 8.april 1965. Programblad fra Nasjonalbibliotekets småtrykksamling.
Nielsen, Ludvig. 1963.Se også Nielsen 1980 (Opus 23B). Passacaglia over Draumkvedet. Opus 23. For orgel solo.
1969
Bakke, Ruth. 1969. Passacaglia on «Draumkvedet»: An Old Norwegian folk tune for janitsjarkorps.
Portrettfoto av Ruth Bakke. Lisens: CC BY 2.0 DeedRuth Bakke (f. 1947) er organist, kordirigent og komponist. Hun begynte sine studier ved Bergen Musikkonservatorium og Universitetet i Oslo, og fortsatte som Fulbright-stipendiat i USA. Bakke betrakter farger og rytmikk som sentrale kompositoriske elementer, og hun er dessuten interessert i improvisasjon, både i sine komposisjoner og sitt virke som organist. Hun har komponert flere orkesterverker, og har også benyttet seg av elektronikk, blant annet i Dolorosa (1998) for tape og Body & Soul (2000) for slagverk og live-elektronikk, som begge er komponert i anledning kunstutstillinger.
Passacaglia on «Draumkvedet» for janitsjarkorps ble skrevet i 1969, og har blant annet blitt fremført av Sjøforsvarets musikkorps ved Borealisfestivalen i Bergen i 2021: «Det musikalske temaet fra Draumkvedet endres, vandrer gjennom ensemblet og vokser til store, nærmest filmatiske klanger.» (Bergens Tidende, fredag 19. mars 2021, 48)
Første musikkside fra Passacaglia on «Draumkvedet» av Ruth Bakke (NB noter).
1976
Kvandal, Johan. U.å.Se også Kvandal 1997 (Opus 15A). Draumkvæde. Op. 15. For sopran, blandet kor og klaver/orgel.
1980
Nielsen, Ludvig. 1980.Se også Nielsen 1963 (Opus 23[A]). Passacaglia over Draumkvedet. Opus 23B. For orkester.
1989
Kverno, Trond. 1989. Triptychon II: Tre ikoner fra «Draumkvedet» = Three icons from «Draumkvedet». For orgel solo.
1993
Nordheim, Arne. 1993. Draumkvedet. For soli, kor, hardingfele, elektronikk og instrumentalensemble.
Første musikkside fra partituret til Arne Nordheims «Draumkvedet».
Renskrift i svart blekk på kalkerpapir. NB Mus.ms.a 7962:a.Arne Nordheim (1931–2010) ble utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo, med senere studier i København og Stockholm. Han komponerte både konsert- og scenisk musikk, og elektroniske lydkilder ble etter hvert en viktig del av instrumentariet. Ved siden av sitt virke som komponist var han aktiv i foreningslivet, blant annet som formann i både nyMusikk og Norsk Komponistforening. Verklisten er omfattende og favner bredt, og Nordheim står utvilsomt igjen som en av 1900-tallets viktigste norske komponister.
Nordheims musikk ble brukt under både åpnings- og avslutningsseremoniene til OL på Lillehammer i 1994, og musikkteaterforestillingen Draumkvedet ble uroppført på Det Norske Teatret onsdag 19. januar 1994 som en del av den Olympiske kulturfestival. Dekningen i dagspressen før premieren vitner om høye forventninger til det som hittil var «det største enkeltløftet i Det Norske Teatrets historie.» (Dagbladet, søndagsbilag, 16. januar 1994, 18-19) I et intervjuNB noter DAT 558/2. fra programmet Midt i musikken sendt på NRK P2 8. desember 1993Antatt sendingsdato. kunne Nordheim fortelle at han var spesielt opptatt av å få fram «den andre siden, altså Auroheimen», som han ikke syntes tidligere tonesettinger hadde lykkes med: «Jeg har et veldig godt grep på helvete, skulle jeg tro.»
I forkant ble det debattert om innholdet og tematikken i Draumkvedet i det hele tatt passet seg i tilknytning til OL. F.eks. uttalte forfatter Georg Johannesen: «Folk i dag har ingen følelse av hva ‘Draumkvedet’ står for. (…) La meg konkludere slik: ‘Draumkvedet’ er det motsatte av OL på Lillehammer.» (Dagbladet, søndag 3. oktober 1993, 5) Oppsetningen fikk likevel positiv omtale og Nordheims musikk ble ofte spesielt trukket frem: «’Draumkvedet’ er blitt en mektig forestilling som sprenger grensene for det vi i dag er vant til å oppleve på en scene. (…) Arne Nordheims musikk [er] avgjørende for ‘Draumkvedet’.» (Nationen, fredag 21. januar 1994, 23); «Resultatet er eit storslagent song- og musikkspel, eit knyttneveslag mot sansane. Noko ikkje minst musikken til Arne Nordheim byggjer opp under.» (Varden, torsdag 20. januar 1994, 12); «Nordheims Draumkvedet rommer et helt univers de 100 minuttene den varer, og la det være sagt med det samme: Komponisten har her overgått det meste av det han tidligere har skrevet i den musikkdramatiske formen.» (Morgenbladet, fredag 21. januar 1994, 6); «Jeg er ikke i tvil om konklusjonen: Arne Nordheim har skrevet ett av sine aller beste verk i det større format (…).» (Klassekampen, lørdag 22. januar 1994, 25)
En CD-utgivelse i 2006 med verket fremført av Grex Vocalis, Kringkastingsorkesteret m.fl. ble hedret med Spellemannprisen i kategorien Samtidsmusikk.
Se programblad og teksthefte fra oppsetningen på Det norske teatret i 1994, som også ble gjenstand for analyse i en nordisk antologi om scenografisk kunst. Se Harald Flor, «Draumkvedet som visuellt drama.» I Det andra rummet, red. Ingamaj Beck og Claus Lynge (Stockholm/Stehag: Brutus Östlings Bokförlag Symposion, 1997), 133–136.
Arne Nordheim. U.å. Ukjent fotograf.
Blant positiver fra arkivet etter avisa Totens Blad i Nasjonalbiblioteket.
1995
Kleiberg, Ståle. 1995. Olavs Draum. For sopran og instrumentalensemble.
1997
Kvandal, Johan. 1997.Se også Kvandal 1976 (Opus 15). Draumkvædemelodiene bearbeidet for blandet kor og instrumentalensemble. Opus 15A.
1999
Ugland, Johan Varen. 1999. Meditasjoner over Draumkvedet. For damekor, klarinett og orgel.
2002
Habbestad, Kjell. 2002. Un rêve Norvégien. Op. 65. For saksofon og janitsjar.Finnes også i versjoner for saksofon og orkester, og saksofon og sinfonietta. (NB noter)
2005
Tveit, Sigvald. 2005. Vil du meg lyda: Draumkvedet [arr.]. For blandet kor.
2008
Karlsen, Kjell Mørk. 2007.Se også Karlsen 2015 (Opus 157B). Sinfonia Norvegica: orgelsymfoni nr. 4. Opus 157.
2014
Gjeilo, Ola. 2014. Dreamweaver. For blandet kor, piano og strykeorkester.
2015
Karlsen, Kjell Mørk. 2015.Se også Karlsen 2008 (Opus 157). Symfoni nr. 11 = Sinfonia Norvegica. Opus 157B. For orkester.
2016
Erikson, Trond. 2016. Defragmentering av en folketone. For klaver.
Ness, Jon Øivind. 2016.Se også Ness 2018. Draumkvedet [arr.]. For kveder og orkester.
2018
Ness, Jon Øivind. 2018.Se også Ness 2016. Draumkvedet (utvidet versjon) [arr.]. For kveder og orkester.
Jon Øivind Ness (f.1968) er en sentral komponist i den norske og internasjonale samtidsmusikken. Stilmessig beveger han seg mellom den klassiske samtidsmusikktradisjonen og en progressiv popkultur. Eksempler på dette er sitater fra popkulturen, og blant annet hans arrangementer av Bowie-låter til samtidsensembler.
Han har i sitt virke som komponist utviklet et eget harmonisk system, der alle akkorder i en progresjon virker dominantisk til neste akkord. Dette gjør blant annet materialet velegnet til å improvisere over, og i tillegg har han mulighet til å nærme seg særtonaliteter fra flere ulike kulturer, deriblant den norske folkemusikken. Kombinert med utstrakt bruk av mikrotonalitet dannes det dermed særegne, nye klangunivers. Dette legger mye av grunnlaget for hans versjon av Draumkvedet, arrangert for Kim Rysstad og Kringkastingsorkesteret. Her har han laget en harmonisk progresjon, hovedsakelig basert på akkordene ciss-moll og fiss-moll. Iblandet mikrotoner med intervaller man ofte finner igjen i folkemusikken dannes det et orkestralt, klanglig underlag til Rysstads tradisjonelle kveding av Draumkvedet-melodiene. Verket er blitt fremført flere ganger, og i 2021 ble det gitt ut på plate med Kringkastingsorkesteret under ledelse av dirigent Christian Eggen.
«Kringkastingsorkesteret og Eggen spiller sylkvasst, og Ness’ mikrotonale modernisme kontrasterer fint med Rysstads mer tradisjonsbundne melodier. Ness’ rike klanglandskap plasserer innspillingen like naturlig ved siden av Arne Nordheims musikkteaterversjon fra 1994 eller Ragnar Søderlinds kirkeopera fra i fjor, som Sondre Bratland og Agnes Buen Garnås mer konvensjonelle tolkninger.»
– Anmeldelse i Ballade 18. januar 2021, Ola Nordal
2019
Barrett, Natasha. 2019. Draumkvedet. Lydinstallasjon, 16-kanaler.
Natasha Barrett (f.1972) er en britisk-norsk komponist og lydkunstner. Hun har lenge hatt en sentral rolle i musikkmiljøet i Norge, og arbeider hovedsakelig med elektronisk/akusmatisk musikk. Samtidig skriver hun også for musikere, som hun ofte kombinerer med live-elektronikk.
Barretts lydinstallasjon Draumkvedet ble bestilt av Tilman Hartenstein ved Vest-Telemark Museum. De hadde lenge ønsket å lage en permanent utstilling om visjonsdiktet, og med en komponist som Barrett med på laget kunne dette bli noe helt nytt. I en forhåndsomtale av konsert og utstillingsåpning i januar 2020 (Vest-Telemark blad, tirsdag 31. desember 2019, «Draumkvedet – konsert og utstilling», 31.), forteller Hartenstein at «Draumkvedet er eit av dei mest kjende bidrag til kulturhistoria frå Øvre Telemark. Men kvadet er ei immatriell kulturarv og ikkje lett å formidle i eit museum. Difor har det stort sett blitt presentert i konsertform eller i sekundære kunstuttrykk. Det finst ein lang rekkje musikk- og biletkunstverk basert på Draumkvedet som er blitt framført/utstilt mange stader i landet. Ei permanent formidling av Draumkvedet som munnleg forteljing, historisk kjelde og kulturelt ikon manglar derimot.»
Installasjonen er et stedsspesifikt verk, laget for et rom som er helt dempet og lydtett, med 16.1-kanals høyttalere i 3D-oppsett.Høyttalerne er hengt opp «etasjevis» i rommet, slik at man som lytter opplever lyden fra flere retninger; rundt seg (bak, sidene og foran) og over – og/eller under seg. Rundt i rommet vises det fotografier med utsnitt av Borgny Svalastogs moderne billedvever. Disse bildene illustrerer historien, og blir lyst opp synkront med musikken. På den måten flytter fokuspunktet i musikken seg rundt, som igjen gjør at lytteren også endrer sin lytteretning. Det blir et spill mellom en fysisk bevegelse i musikken og den roterende publikummer.
I forbindelse med utstillingsåpningen ble verket fremført som en konsert der Barrett brukte noe av lydmaterialet fra installasjonen, sammen med Ellen Nordstoga som kvedet diktet. De har brukt Maren Ramskeid sin versjon etter M.B. Landstad fra 1840-årene. Nordstoga er godt kjent med Draumkvedet fra før og har fremført det utallige ganger, men aldri på denne måten. Med lydopptak fra hjemtraktene i Telemark og stavkirken de befant seg i, seg selv og kvederen Halvor Håkanes som underlag, ble det en helt ny musikk- og formidlingsopplevelse. Etter konserten 5. januar, 2020, stod det i avisa (Vest-Telemark blad, tirsdag 7. januar 2020, «Ei ny reise gjennom Draumekvedet», 1, 14–15) at Barrett aldri hadde hørt om Draumkvedet før hun ble spurt om å lage verket, og fikk være med på en tur rundt i indre Telemark der det antas at diktet stammer fra, samt Eidsborg stavkirke der konserten skulle finne sted. I flere teorier omtales dessuten Eidsborg stavkirke som stedet hvor Draumkvedet kan ha oppstått. Hun gjorde flere opptak der inne for å komponere med, blant annet av de to kvederne. De var der hver sin dag, og Barrett ga dem frihet til å velge hvilken referansetone de ville synge på. Med det oppstod det flere interessante mikrotonale klanger mellom de to stemmene, og i en blanding med akustikken fra den gamle stavkirken, er det hovedsakelig dette som utgjør materialet for hele komposisjonen.
Eidsborg stavkirke. Foto: Mittet & Co. AS, 1964.I en omtale i Tidsskriftet Folkemusikk: bladet for folkemusikk og folkedans i 2023 (Folkemusikk: bladet for folkemusikk og folkedans. 2023 Vol. 82 Nr. 1, «Eit Draumkvad er så mangt», 30.) skriver Audun Stokke Hole om utstillingen, tilknytningen til Telemark, samt om andre tolkninger av det store middelalderdiktet som er blitt fremført de seneste årene av forskjellige utøvere.
Söderlind, Ragnar. 2019. Draumkvedet: ein kyrkjeopera. Opus 123. For soli, kor og barokkensemble.
Ragnar Söderlind. Foto: Lisbeth Risnes/Nasjonalbiblioteket.Ragnar Söderlind (f. 1945) er komponist, orkesterdirigent og professor emeritus i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Den symfoniske klangen preger den store produksjonen som komponist. I perioden 1975–2020 har han skrevet 11 symfonier, og noen av dem inkluderer utvidede besetninger og/eller kor. Han har dessuten skrevet flere operaer, musikk til balletter, oratorier og kantater, der kirkeoperaen Draumkvedet, op. 123 er et av hans nyeste større verk.
Verket inneholder flere av de kjente Draumkvedet-melodiene, men han har også flettet inn protestantiske salmer. Foruten et forspill, følger operaen gudstjenesteformatet. Verket er halvannen time langt og ble uroppført i Uranienborg kirke i Oslo 6. januar 2020; 13. dag jul. I programmet til konserten har Söderlind skrevet:
«Helt siden tidlig 1970-tall har jeg tumlet med Draumkvedet. Diktet og melodiene hadde jeg kjent siden gymnastiden, men ikke reflektert over det som en mulig kilde til komposisjon. Til det var oppgaven for stor og vanskelig på det tidspunktet. Men senere, på begynnelsen av 80-tallet og som komponist med en opera på baken, kikket jeg alltid i dramahylla når jeg var innom på Hoved-Deichmann for å finne stoff. Det var et blått hefte som tok min oppmerksomhet: Hjallarbrui sto det utenpå med H først. Videre stod undertittelen: Draumspel av Knut Horvei, ein diktarbonde frå Bolstadøyri. Jeg leste så øyet var stort og vått. Jeg var fascinert. Jeg leverte inn et scenario til en opera over Draumkvedet pluss scener fra Horveis Hjallarbrui til den nyansatte operasjefen, Bjørn Simensen. Men samtidig følte jeg at oppgaven var for stor. Jeg var på det tidspunktet ikke moden for å skrive musikk til et drama med så mye galskap. Det hele døde bort ved at jeg fikk bestillinger på andre typer verk. Nå fulgte operaene på rad, og med Draumkvedet som den siste er det i alt blitt ti stykker.»
I en forhåndsomtale av verket i avisen Vårt Land (Vårt Land, lørdag 4. januar 2020, «Gjør Draumkvedet til kirkeopera», 26), står det at Söderlind fra før hadde en del skisser til det som kunne bli hans «Draumkvedet» en gang, med noen melodier som man tydelig kan kjenne igjen fra folkevisa, men som han samtidig har «vridd og vrengt på etter hvert som stemningen stiger og synker».
Sider fra vokalpartituret til Söderlinds Draumkvedet, op. 123.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Denne NB tema-utgaven retter seg mot de som ønsker å dykke inn i Draumkvedets mangfoldige univers.
I all vesentlighet er dette en oversikt over kilder i Nasjonalbibliotekets samling. Dette er altså ikke en komplett bibliografi over absolutt alt som finnes.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
