Astrid Nora Ressem
For mange er deres første møte med Draumkvedet gjennom skolesangbøker og antologier. Fra 1850 til i dag har generasjoner av samlere, kunstnere, utgivere og forskere gjort utvalg og satt sitt preg på hvordan de har oppfattet balladen, og de har formidlet dette videre til skolebarn, allmenheten og spesielt interesserte. I dette kapittelet får du en oversikt over trykte utgivelser av Draumkvedet, tekster og melodier.
De bibliografiske postene gir informasjon som tittel, forlag og utgivelsesår. Draumkvedet har ukjent opphavsperson, så for å fram historikken, er utgiver, redaktør eller kunstner valgt som hovednavn. Dette er til dels gjort etter skjønn og kan sikkert i noen tilfeller virke inkonsekvent eller uklart, men jeg håper allikevel at det gir mening i en sammenheng der Draumkvedets utgivelseshistorikk er det overordnede temaet.
Mange av publikasjonene har kommet i flere opplag, med både endringer og utvidelser. I stedet for å skrive inn alle utgavene under sine respektive årstall, har jeg valgt å vise historikken ved å sette utgivelsesår i parentes ved siden av år for publikasjonen som er skrevet inn. Der det har vært store endringer og utvidelser, som for eksempel med Lindemans Ældre og nyere norske Fjeldmelodier fra 1853 med utvidede utgaver fram til 1983, viser den bibliografiske posten til den mest fullstendige utgaven. I noen tilfeller mangler Nasjonalbiblioteket førsteutgaven, som for eksempel heftene som til sammen utgjorde Landstads Norske Folkeviser. Da er eldste utgave i NBs eie valgt. Utgivelseshistorikken er gjort rede for under postene.
Utfyllende opplysninger som antall strofer og melodier og annen kortfattet informasjon som er relevant i denne sammenhengen, står i skarpe klammer etter bibliografiske opplysninger. Deretter følger lenke til digital versjon og katalogpost. I dette kapittelet er det i tillegg åtte bibliografiske innførsler som er utdypet med flere opplysninger om boka eller heftet. I disse tekstene har jeg vært opptatt av å synliggjøre kildemateriale som ikke er med i denne oversikten, som annonser, anmeldelser og annet relevant fagstoff.
Denne tematiske inngangen vil ha noe overlapp til kapittelet «Fag og forskning». En god del av tekst- og melodiutgavene har innledningsartikler og kommentarer, og noe av forskningslitteraturen har Draumkvedtekster og -melodier framtredende plassert i utgivelsen. Vinklingen i de to kapitlene er ulik, så her anbefales det å se begge steder.
De fleste av disse publikasjonene vil være tilgjengelige digitalt for de med norsk IP-adresse. En del av dem kan imidlertid kun ses digitalt når man befinner seg i NBs lokaler eller ved Feide-tilknytning.
Den første trykte utgaven med ballader og andre folkeviser i Norden kom ut i 1591: It Hundrede vduaalde Danske Viser, … også kalt «Hundreviseboka». Presten og historikeren Anders Sørensen Vedel (1542–1616) hadde samlet viser fra folkemunne, adelshåndskrifter og flyveblad/skillingstrykk i datidens Danmark. Boka sirkulerte også i den norske delen av riket. Om lag hundre år senere, i 1696, kom det ut ei bok som fikk enda større gjennomslagskraft og spredning. Den danske språkforskeren og folkeminnesamleren Peder Syv (1631–1702) hadde lagt hundre viser til Vedels samling: Et Hundrede Udvalde Danske Viser … Forøgede med det Andet Hundrede Viser, … I Norge ble den gjerne kalt «Tohundreviseboka», «Kjempeviseboka» eller «Peder Syvs visebok». Det er usikkert hvorvidt noen av visene kom fra norske kilder, men i 1812–1814 kom bokverket Udvalgte danske Viser fra Middelalderen, og der kan vi med sikkerhet si at det er bidrag fra Norge. På slutten av 1700-tallet samlet Cornelius Thomas Rønnau, Cornelius Enevold Steenbloch og Rasmus Parelius Drejer viser som de sendte til redaktørene av flerbindsverket. Den siste sentrale utgivelsen som må nevnes innledningsvis, er Jørgen Moes (1813–1882) Samling af Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter fra 1840. Den har viser av ulike slag, både litterære og muntlige og noen få ballader skrevet ned etter norske kilder.
Draumkvedet var ikke med i noen av disse utgivelsene. Det er først på midten av 1800-tallet, som et resultat av et mer systematisk innsamlingsarbeid i Telemark av Olea Crøger, Magnus Brostrup Landstad og Ludvig Mathias Lindeman, at de første tekst- og melodiutgavene med Draumkvedet kom ut.
1850
Moe, Jørgen. 1850 (1964). «Indberetningen fra Cand. Theol. Jørgen Moe om en af ham i Maanederne Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen, for at Samle Folkedigtninger.» I Norske Universitets- og Skole-Annaler: Anden Række. Femte Bind, 272–320. Vedlegg med Draumkvedmelodi, nr. 6: mellom 318–319. Christiania: J. Chr. Abelsted.
[37 strofer. Moe opplyser at «Musikken er nedskreven af Hr. Lindemann efter Hr. Ivar Aasens Sang. Desværre kjendte denne ei Omkvædets Melodi (1964:55).» I Lindemans forarbeid/renskrift til vedlegget, mangler Draumkvedet (NB Mus.ms. 7282)]
Signatur: NB NAZ 3297
Innberetningen med tekst og melodi ble gjenutgitt av Norsk Folkeminnelag i 1964 (NFL 92): Tradisjonsinnsamling på 1800-talet: 56–62 og vedlegg.
Digital versjon
Katalogpost
1853
Landstad, Magnus Brostrup. 1853 (1968, 2002:1, 2017:1). «Draumekvæði.» I Norske Folkeviser: 63–96, 858–859, Meloditillegg ved L.M. Lindeman VII A, tillegg: VII A b og VII A c. Christiania: Chr. Tönsbergs Forlag.
[Innledning, variant A (60 strofer) og B (30 strofer), kommentarer, anmerkninger og meloditillegg (3 melodier). Kom først ut heftevis fra 1852–1853, fem hefter, Draumkvedet var trolig i hefte 2 (1853).]
Digital versjon
Katalogpost
Over 170 år etter boka kom ut, blir Norske Folkeviser fortsatt ansett for å være en av de mest omfattende og viktigste utgavene av folkeviser i Norge. Med meloditillegget har boka over 900 sider og inneholder et bredt utvalg av viser. Presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) begynte arbeidet med å samle viser rundt 1840 og gjorde sammen med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman et pionerarbeid på feltet. Mer om dette i kapittelet «Originalmanuskripter».
Det er først og fremst Landstad som står bak Norske Folkeviser. Lindeman hadde ansvaret for melodiene, men hans navn står ikke på tittelbladet. Han nevnes kun mot slutten av Landstads forord, og da sammen med den tredje bidragsyteren; Olea Crøger: «Musikbilagene skyldes fornemmelig Præstedatteren Jomfru Olea Cröger, der også forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse, samt Organist Lindemans velvillige og kyndige Bistand.» Olea Crøgers rolle var mer sammensatt enn Lindemans. Hun var den som åpnet dørene for Landstad og Lindeman inn mot sentrale sangere i Telemark, hun skrev ned både tekster og melodier, og var også en viktig sangkilde for Lindeman. Lindeman likte ikke Landstads formulering der han ble redusert til å være Crøgers hjelper, og tok til motmæle da det siste hefte med bl.a. melodiene kom ut et halvt års tid senere.
Samtidig som Landstad arbeidet med Norske Folkeviser, var det flere samlere og forskere i Europa som gjorde det samme. Folkeviser ble gjerne brukt for å etablere en nasjonal poesi og i mange tilfeller også en nasjonal ortografi. Den norske autoriteten P.A. Munch ville at den nye norske ortografien skulle være arkaisk, og han anbefalte Landstad å innføre stungen ð, som vi ser i «Draumekvæði».
Boka fikk en blandet mottagelse da den kom ut, og den «beiskaste kritikken» kom fra selveste Sven Grundtvig, som Velle Espeland skriver i artikkelen «’Ukyndighed, uforstand og vandalisme’: Kritikken mot Norske Folkeviser». Landstad kunne ha forsvart seg ved å gjøre originalmanuskriptene tilgjengelige, men det er uklart hvor mye han fikk med seg av kritikken som handlet om i hvor stor grad han hadde redigert tekstene. Etterspørselen av boka var liten i den første tiden etter den kom ut. I telemarksområdet var det bare 7 subskribenter, og fra Vestlandet fikk forleggeren tilbakemeldinger på at de ikke kunne lese et slikt tungemål (se Espelands artikkel).
Landstad skriver i innledningen til «Draumekvæði», at han har fått meddelt «kvædet» fra «Skolemester Nils Svenungsen i Vinie, der for nogle Aar siden ved Döden er afgaaen, og Pigen Maren Ranskeid i Hvideseid. Stumper og Stev, der havde ydet Bidrag, ere fundne alle vide Vegne, hos Kirkesanger Harald Smedal i Aamodtsdal, Olaf Glosimot og Anne Golid i Silgjord, Anne Lillegaard i Mo Præstegjeld o.fl. (1853:66).» Se kapittelet «Originalmanuskripter» for mer informasjon om noen av disse personene og Landstads nedtegnelser etter dem.
Portrett av Magnus Brostrup Landstad. Visittkort.
Fotograf P.M. Thomsen. I Nasjonalbibliotekets eie.
Lindeman, Ludvig Mathias. (1853–1867, 1907, 1963) 1983. «Draumkvæ(d)e.» I Ældre og nyere norske Fjeldmelodier: samlede og bearbeidede form Pianoforte (4. utgave av Øystein Gaukstad): nr. 209, 405 og 635. Oslo: Norsk Musikkforlag.
[Kom først ut heftevis 1853–1867, deretter samlet i utvidede utgaver.
«Draumkvæe», bind 1, hefte 5, nr. 209 (1854) Skien. Christiana: Malling.
«Draumkvæe», bind 2, hefte 3–4, nr. 405 (1861) Thelemarken. Christiana: Malling.
«Draumkvæde», bind 3, hefte 2, nr. 635 (1907) Telemarken. Utg. av Peter Lindeman. Kristiania: Warmuths Musikforlag.]
Digital versjon (1983)
Katalogpost (1983)
Familien Lindeman satte dype spor i norsk musikkliv gjennom flere hundre år, med Ludvig Mathias (1812–1887) som den mest betydningsfulle. Allerede som trettenåring vikarierte han for sin far som organist i Vår Frue kirke i Trondheim, og i 1840 ble han fast kantor ved Vår Frelses kirke i Oslo (Oslo domkirke). Samme år var han involvert i to ulike bokutgivelser: melodibilagene til Samling af Sange, Folkeviser og Stev (Jørgen Moe) og Christelige Psalmer (Wilhelm A. Wexel). Disse utgivelsene markerte starten på to viktige sider av hans virke, folkevisene og salmemelodiene. Det er også på denne tiden han begynner med systematisk innsamling av folkemusikk og folkeviser, og i 1848 får han sitt første stipend fra universitetet for å reise til norske fjellbygder og skrive opp melodier. Etter hvert hadde han nok stoff til å gi ut de første heftene til det som skulle bli hans hovedverk: Ældre og nyere norske Fjeldmelodier, samlede og bearbeidede for Pianoforte. Det første heftet kom i 1853, og samme år hadde han også ansvar for melodibilaget til M.B. Landstads Norske Folkeviser.
I rapporter og brev beskrev han utfordringene med å notere ned det folk spilte og sang for ham, verken rytmer eller intervaller lot seg skrives ned helt som det hørtes. Han var ikke alltid begeistret for måten folk sang på, men han må ha hatt gode evner til å komme i kontakt med ulike mennesker og oppnå tillitt. I sine reiseskildringer beskriver han krevende reiseforhold, men stor gjestfrihet. Alt i alt skal han ha skrevet ned om lag 3000 melodier.
Med unntak av i Norske folkeviser, harmoniserte Ludvig Mathias Lindeman melodiene han ga ut flerstemmig for sangere eller for sang og pianoakkompagnement. Med dette mente han å kunne nå flere. Lindeman var opplært i Bach-tradisjonen, noe som påvirket ham både som komponist, improvisatør og arrangør. Dette er spesielt tydelig i hans harmonisering av Draumkvedet for blandet kor fra 1885: Norske Kjæmpevise-Melodier harmoniserede for blandede Stemmer (enkelt og kanonisk). 6. hefte. (Norheim og Ressem: «Draumkvedet, Lindeman og Lammers», 2012 og Ressem: Norske middelalderballader: Melodier, bind 4, 2016: 200–202).
Ludvig Mathias Lindeman.
Fotograf: Narve Skarpsnoen. Reproduksjon i Nasjonalbibliotekets eie.
1863
Lindeman, Ludvig Mathias. 1863. «Draumkvæde.» I 30 norske Kjæmpevisemelodier: med fuldstændig Text: harmoniserede for 3 lige Stemmer: (2 Tenorer og Bas eller 2 Sopraner og Alt): 26–34. Christiania: Cappelens forlag.
[4 melodier, 60 strofer]
Digital versjon
Katalogpost
1885
Lindeman, Ludvig Mathias. 1885. «Draumkvæde.» I Norske Kjæmpevise-Melodier harmoniserede for blandede Stemmer (enkelt og kanonisk). 6. hefte. Christiania: Carl Warmuths Forlag.
[4 melodier, 15 strofer]
Digital versjon
Katalogpost
M.B. Landstad ble kritisert for å ha satt sammen oppskrifter etter flere sangere i Norske Folkeviser (1853), men noen tiår senere skulle en restitusjon av Draumkvedet få stor betydning for kvadets framtid. Moltke Moe (1859–1913), sønn av Jørgen Moe, ble i 1886 utnevnt til professor i norsk folkespråk med plikt til å forelese om folkeminne, i 1899 endret til professorat i folketradisjoner. Fra 1888 og framover holdt han forelesninger om de norske folkevisene, og i løpet av 1891-1892 holdt han 40 forelesninger om Draumkvedet. Forelesningene trakk til seg store lytterskarer og inspirerte forfattere, musikere og kunstnere som Arne og Hulda Garborg, Thorvald Lammers, Ivar Mortensson-Egnund og Gerhard Munthe. Samtidig arbeidet han med en rekonstruksjon av Draumkvedet. Han la stor vekt på Maren Ramskeids versjon og tok inn strofer fra mange andre oppskrifter og laget sin egen rekkefølge. Moe var opptatt av Draumkvedets mulige slektskap til visjonsdiktning fra middelalderen, og han la spesielt vekt på at sammenhengen med den irske Tundalls visjon ble tydelig.
Moe utviklet Draumkved-restitusjonen over tid. Thorvald Lammers brukte en av de tidlige tekstene på 40 strofer i sitt hefte fra 1901, mens i Knut Liestøls utgivelse av M. Moes arbeider i 1927 er det 52 strofer. I ettertid er det Moltke Moes Draumkvedet som er mest brukt i lesebøker, antologier, framføringer og oversettelser til andre språk.
1899
[Moe, Moltke.] 1899. Draumkvæe. Sommerkursus ved universitetet 1899. Landsmålskursus.
Kristiania: u.n.
[51 strofer. M. Moes restitusjon med kommentarer og ordforklaringer. Særtrykk.]
Digital versjon
Katalogpost
[Moe, Moltke.] 1899. «Draumkvæe». I Sommerkursus ved universitetet 1899. Landsmålskursus. Kristiania: Det Kongelige Frederiks universitet.
[51 strofer. Inneholder flere ballader. Innbundet med Sommerkurs 1894.]
Katalogpost
1901
Lammers, Thorvald. 1901 (1910, 1917, 1923, 1930). «Forord» og «Draumkvæde». I Norske folkeviser: tekst og toner. I: 3–15. Kristiania: Aschehoug & co.
[40 strofer med ordforklaringer «med bistand av professor Moltke Moe» (1901:4). Michael Barnes mener det er Moes tekst fra 1896 (Barnes 1974:66). 4 melodier fra L.M. Lindemans samling.]
Digital versjon
Katalogpost
I Morgenbladet tirsdag 12. november 1901 på s. 3, annonserer Aschehoug forlag: «I alle boglader faaes: Norske folkeviser. Tekst og toner. Udgivet ved Thorvald Lammers. I. Pris 50 øre.»
Dette beskjedne trykket på 27 sider med 11 viser har hatt en langt større betydning enn det man skulle tro ved første øyekast. Barytonsanger, komponist og dirigent Thorvald Lammers (1841–1922) var holdt for å være Norges betydeligste sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Inspirert av Moltke Moes forelesninger begynte han å ta med ballader og andre folkeviser i sitt repertoar.
Både riksdekkende og lokale aviser er rike på gjetord om Lammers opptredener med Draumkvedet, og annonser gir oss informasjon om konsertsteder og program. I Dagbladet mandag 2. mars 1896 på s. 3, finner vi en annonse fra Brødrene Hals’s Koncertbureau: Thorvald Lammers skal synge Draumkvæde og andre kvad og viser i Logens store Sal lørdag 7. mars kl. 8. Inngangsbilletter fra kr. 1.00 til 2.50.
Dette var så vidt vi vet første gang Draumkvedet ble framført på en scene. Han sang det hele uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus, og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken i Kristiania. Pastor Christopher Bruun (1839–1920) skrev en hyllest til Draumkvedet og Lammers’ framføring etter konserten i Johanneskirken i tidsskriftet For kirke og kultur, 1897, s. 193–197: «Som Trondhjems domkirke hæver sig op over alle andre middelalderlige bygninger her i landet, saa hæver draumkvædet sig op over hele vor folkedigtning i evighedens egen majestæt.» Men ikke alle var like begeistret. Bruun fikk motbør fra de som mente at Draumkvedet ikke passet inn i kirkerommet, og det førte til diskusjoner innad i de kristnes rekker, bl.a. i samme tidsskrift året etter.
Lammers’ enorme popularitet, hans omfattende turnevirksomhet der Draumkvedet ofte sto på programmet, og dette lille heftet som både var rimelig og lett å få tak i, har sannsynligvis hatt stor betydning for både status og spredning av Draumkvedet til lek og lærd i byer, tettsteder og hver lille avkrok i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.
Thorvald Lammers. Maleri av Erik Werenskiold.
I Nasjonalmuseets eie (falt i det fri).
1902
Hægstad, Marius og Matias Skard. 1902. «Draumkvæe.» I Læseverk for Ungdomsskolen: 1: Af Litteraturen før 1814: med et tillæg: 103–107. Kristiania: Aschehoug.
[41 strofer med kommentarer og ordforklaringer.]
Digital versjon
Katalogpost
1904
Munthe, Gerhard og Moltke Moe. 1904. Draumkvæde: Et digt fra middelalderen. Publikation nr. 1. Kristiania: Forening for Norsk Bogkunst.
[51 strofer, M. Moes restitusjon. Illustrert av G. Munthe, håndskrevet tekst av A. Sørensen etter forlegg av Munthe.]
Digital versjon
Katalogpost
Gerhard Munthe (1849–1929) var maler, tegner, bok- og tekstilkunstner. Etter å ha jobbet med motiver i naturalistisk stil, utviklet han et eget uttrykk inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjoner til Snorres Kongesagaer og middelalderballader, spesielt Draumkvedet. Som mange andre lot han seg inspirere av Moltke Moes forelesningsrekker om folkeviser på slutten av 1800-tallet.
Allerede i mai 1900, på Foreningen for norsk bogkunsts første møte, ble det bestemt at Draumkvedet skulle bli deres første utgivelse og at Gerhard Munthe skulle illustrere. I sin selvbiografiske bok Minder og meninger (1919:86) beskriver han Draumkvedet som et av «Norges Klenodier. Det er som et tungt Smykke.» Og videre: «Det ble vist meg den Tillid at lade mig illustrere dette Digt, og jeg gik til mit Arbeide med stor Respekt og med – ‘Frygt og Bæven’.» Det er tydelig at han må ha følt andakt overfor Draumkvedet og fortsetter med å beskrive hvordan han nærmer seg det i sitt arbeide: «Draumkvæde virker paa mig som at staa ved Stranden en Nat, naar Skogen suser, og Bølgene slaar taktfaste Slag. Da kommer vi selv i underlige Tanker og laver os store Syner; thi vi er alle visionære, naar vi en enkelt Gang er helt alene og den rigtige Rythme griber Sindet (s. 88).»
Munthe tegnet også teksten fordi det ikke fantes skrifttyper de mente passet Draumkvedets innhold. Ifølge Jan Kokkin i Gerhard Munthe: en norsk designpioner (2018:114), måtte Munthe motvillig bruke M. Moes rettskriving som bygde på Ivar Aasens landsmål og dialekten i Vest-Telemark. Han hadde foretrukket M.B. Landstads etymologiske språk som han mente var mer i takt med kvadets egen tid. I Boknåm (1943: 83–110) får vi nærmere innblikk i Munthes prosess og de tekniske utfordringene i arbeidet med praktboka.
Moltke Moe skulle egentlig skrive innledning og kommentarer til utgivelsen, men han ble forsinket og planen ble så å gi ut dette i en egen publikasjon. Årene gikk og Moe ble ikke ferdig. Wilhelm Munthe forklarer det med Moes vitenskapelige samvittighetsfullhet (Boknåm 1943:87). Til slutt mistet både styret i Foreningen for norsk bogkunst og trykkeriet troen. Men Moe hadde levert forklaringer til de første 28 strofene, og de var allerede satt i sats, klart til trykking. Disponent H. Scheibler tok et avtrykk av denne satsen før den ble destruert, og i 1919 ga han dette unikumet til Universitetsbiblioteket (nå Nasjonalbiblioteket). Manuskriptet er på 32 sider og er bundet sammen med en enklere innbundet utgave av Munthes Draumkvæde. Signatur NB NA/A b 7963. Moes kommentarer i unikumet ser ut til å være de samme som i Moltke Moes samlede skrifter, bind 3 (1927:248–282), men trykket er preget av at satsen hadde blitt ødelagt i løpet av den lange ventetiden.
Gerhard Munthe ved staffeliet i Bøverdalen sommeren 1905.
Fotograf ukjent. I Nasjonalbibliotekets eie.
1906
[Lammers, Thorvald og Moltke Moe]. 1906. Draumkvæde. Kristiania: Cammermeyer.
[51 strofer. Det står Thorvald Lammers med håndskrift øverst på trykket. Tekst M. Moes restitusjon. Pamflett/småtrykk med hele teksten på en side, reklame for noteutgaver på baksiden.]
Katalogpost
En av grunnleggerne til den antroposofiske bevegelsen i Norge, var forfatteren Ingeborg Møller (1978–1964). Inspirert av Moltke Moe og Thorvald Lammers’ utgaver av Draumkvedet, introduserte hun kvadet for Rudolf Steiner på begynnelsen av 1900-tallet. Dette førte til flere gjendiktninger av Draumkvedet til tysk og fra tysk til engelsk i antroposofiske kretser. Også folkeminnesamleren, målmannen og forfatteren Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934) orienterte seg etter hvert i en teosofisk og antroposofisk retning. For ettertiden er han mest kjent for sin rekonstruksjon av Draumkvedet på hele 119 strofer.
I samme periode begynte folklorist, grunnlegger av Norske folkeminnesamling og politiker Knut Liestøl (1881–1952) å gi ut folkeutgaver av ballader og andre folkeviser i samarbeid med Moltke Moe. I den første utgivelsen Norske folkevisor fraa millomalderen (1912) var ikke Draumkvedet med, men i folkeutgaven fra 1920, Norske folkevisor, er kvadet inkludert. Denne kom i mange opplag, også gjenutgitt ved Svale Solheim og Olav Bø. Liestøl oversatte og skrev om Draumkvedet på engelsk, og han spilte i det hele en stor rolle i å holde folkevisene og Draumkvedet framme i folks bevissthet.
En ny generasjon av samlere sørget også for å skrive ned flere varianter av Draumkvedet på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, som Johannes Skard, Rikard Berge og Torleiv Hannaas.
1916
Steiner, Rudolf. (1916) 1958. «Das Traumlied.» I Welten-Neujahr: das Traumlied vom Olaf Åsteson: 10–18. Dornach: Verlag der Rudolf Steiner-Nachlasserwaltung.
[36 strofer. Tysk oversettelse/gjendiktning av Steiner fra T. Lammers Norske folkeviser (utg. 1910). Inneholder to foredrag av Steiner som ikke var med i 1916-utgaven.]
Katalogpost (1958)
1917
Mortensson-Egnund, Ivar. 1917 [1916]. Draumkvædet: (Tilskipa av Ivar Mortensson etter ymse gamle uppskrifter og noko restituera). Kristiania: Kølbelske Bok- og Kunsttrykkeri.
[107 strofer. Særtrykk av Vidar: Tidsskrift utgit av anthroposofisk selskap i Kristiania 1917: 406–414, samling av tidsskrift fra første årgang 1915–1916. Draumkvædet ble trykt i nr. 13, november 1916.]
NB Oslo Aure SM 24
Katalogpost
1920
Liestøl, Knut og Moltke Moe. 1920 (1958, 1967, 1977). «Draumkvædet.» I Norske folkevisor: Folkeutgåve I: Utgåve godkjent av kirke- og undervisningsdepartementet: 31–39, 191–196. Kristiania: Jakob Dybwads forlag.
[52 strofer. Moltke Moes restitusjon med innledning og kommentarer. Gjenutgitt av O. Bø og S. Solheim i 1958 og 1967, O. Bø i 1977.]
Digital versjon
Katalogpost
1921
Hannaas, Torleiv. 1921. «Drauga-kvòi.» I «Folkevisor fraa Sætesdal. Svein Tveiten kvad. Torleiv Hannaas skreiv upp.» Norsk Aarbok. Vol. 2: 149–150.
[11 strofer. Hannaas beskriver teksten som «gamle stev i Draumkved-versemaal» (1921:150).]
Digital versjon
Katalogpost
1922
Noregs ungdomslag, red. 1922 (1923, 1925, 1935, 1941, 1946, 1951, 1961 1973, 1978). «Draumkvædet.» I Norske folkedansar: 1: Dansevisor: 11–16, 109–111. Oslo: Noregs Ungdomslag
[28 strofer, 4 melodier. Med innledning og kommentarer av Knut Liestøl. Fra og med andre utgave i 1923 er boka utvidet, og Liestøl står på tittelbladet. Fra fjerde utgave i 1946 står Liestøl, Klara Semb og Åsmund Svinndal på tittelbladet. Fra sjuende utgave i 1952 står Liestøl og Semb på tittelbladet. Fra og med femte utgave i 1941 er undertittel endret fra Dansevisor til Danseviser.]
Digital versjon
Katalogpost
1925
Liestøl, Knut, red. og M.B. Landstad. 1925. «Droumekvæi.»
I Folkeviser fra Telemarken: 23–27, 162–164. Oslo: Aschehoug.
[26 strofer. Forord og anmerkninger av K. Liestøl.
Digital versjonFeil på fila. Boka er til redigitalisering.
Katalogpost
1926
Mortensson-Egnund, Ivar. 1926. «Draumkvedet.» I Gjallarbrui: Ei diktbok um Draumkvede-skalden: (Ein norsk mystikar i millomalderen): Tillegg: Draumkvedet i ny uppsetjing: 150–177. Oslo: Cammermeyers boghandel.
[119 strofer. Mortensson-Egnunds restitusjon.]
Digital versjon
Katalogpost
1927
Liestøl, Knut, red. og Moltke Moe. 1927. «Draumkvædet.» I Moltke Moes samlede skrifter: III: 197–208. Utgitt ved Knut Liestøl. Oslo: Aschehoug.
[52 strofer. Bl.a. artikkelen «Middelalderens visionsdigtning» 209–247, kommentarer 248–356 og engelsk sammendrag 385–400.]
Digital versjon
Katalogpost
Mortensson-Egnund, Ivar. 1927. Draumkvedet i ny uppsetjing: Med utgreidingar. Oslo: Cammermeyers boghandel.
[119 strofer med Moretensson-Egnunds restitusjon, ordforklaringer og teksten «Grunnesteinen i norsk bokheim: Utgreidingar um Draumkvedet og storskalden Olav Åsteson.»]
Digital versjon
Katalogpost
Trummler, Erich. 1927. Traumlied des Olav Aasteson: im Wortlaut der Norwegischen Volkssprache herausgegeben und zu den alten weisen ins Deutsche übertragen. Stuttgart: Orient-Occident Verlag.
[40 strofer og 4 melodier. Innledning, norsk tekst og tysk oversettelse.]
Katalogpost
I tillegg til folkeutgavene rettet Knut Liestøl seg etter hvert direkte inn mot skoleverket, og andre utgivere av skolesangbøker som Ole Mørk Sandvik, K. Koppang og Leiv Heggstad fulgte på. I 1933 kommer Gerhard Munthes praktutgave Norske folkeviser med bl.a. «Draumkvæde», og i forbindelse med oversettelser til tsjekkisk, engelsk og dansk får vi tolkninger av flere billedkunstnere, bl.a. av Archibald Bajorat med akvatintraderinger utstilt i Mainz i 1965.
1928
Liestøl, Knut, red. og Moltke Moe. 1928 (1930, 1934, 1943, 1947, 1960 m.fl.). «Draumkvædet.» I Utval av norske folkevisor til skulebruk ved Knut Liestøl og Moltke Moe: 17–24, 80–84. Oslo: Jacob Dybvads forlag.
[52 strofer. Tekst M. Moes restitusjon. Forord, innledning og kommentarer.]
Digital versjon
Katalogpost
1932
Sandvik, Ole Mørk og K. Koppang, red. 1932 (1946, 1949). «Norsk folkevise.» Arrangert av Sparre Olsen. I Gymnasiets Sangbok: 80–82. Oslo: Aschehoug.
[10 strofer og 3 melodier arrangert av Sparre Olsen.]
Digital versjon
Katalogpost
1933
Heggstad, Leiv, red. 1933. «Draumkvedet.» I Leseverk for ungdomssskulen. 1: Eldre norsk og dansk litteratur: 82–86, 280–282. Oslo: Aschehoug.
[52 strofer. Tekst Liestøl og Moes restitusjon «tillempa telemål» med ordforklaringer.]
Digital versjon
Katalogpost
Munthe, Gerhard. 1933 (1943, 1986). «Draumkvæde.» I Norske folkeviser: upaginert. Oslo: Dreyer.
[51 strofer. Illustrasjoner av G. Munthe, tekst Moltke Moes restitusjon.]
Digital versjon
Katalogpost
1937
Babler, Otto F. og Rudolf Michalík. 1937. Písen O Snu Olava Aastesona. Hlasy. Vol. sv. 35, Svatý Kopecek: O.F. Babler.
[40 strofer. Tsjekkisk oversettelse av Otto Babler etter Thorvald Lammers’ Norske Folkeviser (1910), se 1901. Illustrert av Rudolf Michalík.]
Katalogpost
1940
Berge, Rikard. 1940. «Draumkvædet»/«Eg la meg ne om joleftan.» I Vinje og Rauland: 1: 142–143. Stavanger: Dreyer.
[11 strofer. Margit Tveiten etter Knut Edland.]
Digital versjon
Katalogpost
1943
Merry, Elanor C. [1943]. The Dream Song of Olaf Asteson: An Ancient Norwegian Folk-Song of the Thirteen Holy Nights from Christmas to Epiphany. London: u.n.
[40 strofer. Forord og engelsk oversettelse av E. Merry fra tysk oversettelse av E. Trummler, se 1927. Hennes gjendiktning er brukt i flere utgivelser senere, bl.a. i 1961, 1988 og 2007.]
Katalogpost
Eleanor Marry’s oversettelse i utgivelse fra 1988.
Kolorert illustrasjon fra 1943-utgaven.Antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner, beskrev Draumkvedet som «av dypesoterisk opprinnelse» (Rudolf Steiner, 1861 – 27. februar – 1961: 4). Han oversatte selv Draumkvedet til tysk (se Steiner 1916). Steiners arbeid fikk stor betydning for videreføringen av Draumkvedets plass innenfor antroposofien, som i arbeidet til Ivar Mortenson Egnund (se 1917, 1926 og 1927) og fram til i dag i Steinerskolen (se også Weisser 2005 og 2010).
Draumkvedet ble senere oversatt til tysk av Erich Trummler, antroposof og teaterinstruktør bosatt i Norge i mange år (se Trummler 1927). Det er Trummlers oversettelse den engelske poeten, kunstneren, musikeren og antroposofen Eleanor Merry (1873–1956) bruker som utgangspunkt for sin oversettelse. Som ung studerte hun i Wien. Der lærte hun tysk og ble etter hvert interessert i Rudolf Steiners lære. Hun møtte ham i 1922 og organiserte senere sommerkurs der Steiner holdt forelesninger.
I forordet beskriver Merry Draumkvedet som en sjelelig og spirituell reise gjennom et vintermørke, og hun introduserer det hele slik: «ONE of the greatest wonders of human existence is the fact that when the profound darkness seems threatening to overwhelm the outer circumstances of life, light pours into the secret places of the soul and it is quickened to new endeavour.»
I Larry E. Syndergaards oversikt English translations of the Scandinavian Medieval Ballads (1995:14), skriver han at «Merry’s own translation is far from recreating the visionary intensity of the Norwegian materials.» Han forklarer det med Rudolf Steiner og antroposofiens grunnleggende tankesett, som til tross for fascinasjonen for Draumkvedet har misforstått det. Syndergaard har støtte i Michael Barnes vurderinger av oversettelser i tilknytning til antroposofiske miljøer i Draumkvedet (1974: 34–36).
Eleanor Merry, ukjent fotograf.
Fotografiet er hentet fra anthropopper.
1946
Liestøl, Knut. 1946. Draumkvæde: A Norwegian visionary poem from the middle ages. Oslo: Aschehoug.
[Sakprosa/forskning med engelsk oversettelse av Draumkvedstrofer med kommentarer. 52 strofer M. Moes restitusjon, 26 strofer J. Moe 1847 etter Anne Lillegård og 30 strofer M.B. Landstad etter Maren Ramskeid]
Digital versjon
Katalogpost
1950
Norman, Christopher. 1950. «The Dream Song. Draumkvædet.» I Norway Sings: A Collection of Norwegian Folk Music. English-Norwegian Edition: 24–25. Oslo: Norsk musikforlag.
[5 strofer på engelsk og norsk. Oversatt av Christopher Norman, arrangert av Torbjørn Knutsen.]
Digital versjon
Katalogpost
1957
Christiansen, Reidar Th. 1957. «Draumkvædet.» I Norske Folkeviser: 37–48 og Anmerkninger III–V. Bergen: Eides forlag.
[56 strofer. Illustrert (tresnitt) av Reidar Johan Berle.]
Digital versjon
Katalogpost
Dal, Erik og Marcel Rasmussen. 1957. Draumkvædet. København: Bianco Lunos forlag.
[52 strofer. Oversatt til dansk og kommentert av Erik Dal etter M. Moes restitusjon, illustrert (tresnitt) av Marcel Rasmussen.]
Katalogpost
1958
Bø, Olav og Svale Solheim, red. (1920) 1958 (1967, 1977). «Draumkvedet.» I Norsk folkedikting: VI: Folkeviser I: 25–48. Oslo: Samlaget.
[52 strofer. M. Moes restitusjon. Innledning av Liestøl (fra 1920-utg.). Tidligere utgitt av K. Liestøl og M. Moe, se 1920.]
Digital versjon
Katalogpost
1964
Liestøl, Aslak, red. 1964. «Draumkvedet.» I Norske folkeviser: I utval: 9–17. Oslo: Det norske samlaget.
[52 strofer. M. Moes restitusjon.]
Digital versjon
Katalogpost
1965
Bajorat, Archibald. 1965. Das Norwegische Traumlied des Olaf Åsteson: 13 Aquatinta-Radierungen. Mainz: Galerie Wingried Gurlitt.
[40 strofer. Tysk oversettelse av Eric Trummler, se 1927. 13 illustrasjoner (akvatintraderinger) og 6 i tillegg av A. Bajorat. Nr. 23 av 50 nummererte eks. Fra utstilling i Mainz 1965.]
Katalogpost
1969
Nordal, Rolv, Hans Stordal og Gjermund Hulaas. 1969. «Fra ‘Draumkvedet’». I Folkeskolens Sangbok: 3: Musikk Og Sang for Ungdomsskolen 7.-9. År. Vol. 3: 76. Oslo: Cappelen.
[5 strofer. Arrangert for fire stemmer av L.M. Lindeman.]
Digital versjon
Katalogpost
Før 1970-tallet er Draumkvedet gjerne omtalt som «heilagvise» eller «gudeleg kvad», men dette endrer seg etter hvert til at Draumkvedet er en del av «legendevisene» eller «legendeballadene». Dette etableres kanskje spesielt gjennom Ådel Gjøstein Bloms doktorgradsarbeid om legendevisene. I samme periode arbeider forskere i Norden med å systematisere de skandinaviske balladene for å kunne danne seg et bilde over varianter og likheter på tvers av de ulike landene. I 1978 kom katalogen The Types of the Scandinavian Medieval Ballads ut, omtalt som TSB-katalogen. Her finner vi Draumkvedet under «Legendary ballads» i underkategorien «Visions» med nummer TSB B 31. Et annet systematisk arbeid som foregår i siste del av 1900-tallet, er Øystein Gaukstads arbeid med melodinedtegnelsene til L.M. Lindeman. Dette resulterte i digitalisering av originalmanuskriptene og et tobindsverk (se 1997 og 2003).
Draumkvedet fortsetter å inspirere billedkunstnere, og av de norske er det spesielt Anne-Lise Knoff med sine koldnålsraderinger, Torvald Moseid med et 70 meter langt broderi og Karl Erik Harrs malerier som imponerer og trekker publikum. Folkeminnegranskeren Olav Bø ble en sentral forsker og formidler av Draumkvedet, og hans tekster brukes ofte som innledninger i ulike utgaver av kvadet.
1971
Blom, Ådel Gjøstein. 1971. «Draumkvedet.» I Ballader og legender fra norsk middelalderdiktning: 239–279. Oslo: Universitetsforlaget.
[30 strofer. M.B. Landstad etter M. Ramskeid. Med innledning og kommentarer.]
Digital versjon
Katalogpost
1973
Blom, Ådel Gjøstein, red. 1973. «Draumkvede.» I Norske balladar i oppskrifter frå 1800-talet: 104–114, 362–363. Oslo: Samlaget.
[Tekster etter Maren Ramskeid og Anne Lillegård.]
Digital versjon
Katalogpost
Christensen, Povl. 1973. Draumkvædet: tekst efter Moltke Moe. Frederikshavn: Peter Langhorn og Janne Høybye.
[52 strofer. Illustrert (tresnitt) av Povl Christensen. Privattrykk, nr. 204 av 240 nummererte eks. Med dansk oversettelse i tillegg til den norske teksten.]
Katalogpost
1974
Bø, Olav og Anne-Lise Knoff. 1974. Draumkvedet. Oslo: Dreyer.
[Innledning av O. Bø, illustrasjoner (koldnål) av A.L. Knoff, tekster etter M. Ramskeid, A. Lillegård og M. Moe.]
Digital versjon
Katalogpost
1977
Bø, Olav, red. (1920, 1958, 1967) 1977. «Draumkvedet.» I Norsk folkedikting: VI: Folkeviser I: 156–174. Oslo: Samlaget.
[52 strofer, M. Moes restitusjon, 30 strofer etter M. Ramskeid og 22 strofer etter A. Lillegård. Innledning av Liestøl (fra 1920-utg.) og O. Bø. Tidligere utgitt av K. Liestøl og M. Moe, og av S. Solheim og O. Bø.]
Digital versjon
Katalogpost
1979
Bø, Olav. 1979. Draumkvedet. Oslo: Fabritius.
[Innledning av O. Bø, illustrasjoner av Hans Gerhard Sørensen, tekster av M. Moes restitusjon og M.B. Landstad etter M. Ramskeid.]
Digital versjon
Katalogpost
1982
Blom, Ådel Gjøstein. 1982. «Draumkvedet.» I Norske mellomalderballadar 1: Legendeviser. Meloditillegg: Øystein Gaukstad og Nils Schiørring: 110–145 og 217–225. Oslo: Universitetsforlaget.
[25 tekstvarianter, 18 melodivarianter. Innledning, oversikt over nedtegnelser som ikke er tatt med i boka, oversikt over samlere og sangere.]
Digital versjon
Katalogpost
Ådel Gjøstein Blom (1919–1990) var folklorist og underviste ved Universitetet i Oslo. Som katolikk ble hun ekstra interessert i legendeballadene og tok en doktorgrad på disse i 1984. Bøkene Ballader og legender fra norsk middelalderdiktning (1971), Norske balladar i oppskrifter frå 1800-talet (1973) og Norske mellomalderballadar 1: Legendeviser (1982) var en del av dette arbeidet. Men dessverre ble det første bindet i det som skulle bli et flerbindsverk med norske ballader møtt med kritikk da det kom ut. Kritikerne hadde innvendinger mot forord, kommentarer, valg av forlegg (redigerte renskrifter) og korrektur, og det ble med dette ene bindet. Se Velle Espelands artikkel «Folkeviser og ballader» i Etnologi og folkloristikk for utdypende lesning. Dette er fortsatt den utgaven som har det største antallet av trykte legendeballadetekster samlet. For Draumkvedets del innebærer det 25 transkripsjoner av de lengste nedtegnelsene. I tillegg er det en liste over 136 kilder som ikke er transkribert og tatt med i boka.
Ådel Blom ga også ut Folkeviser i arbeidslivet (1977) og jobbet med å lage en oversikt over kvedarar. I anledning hennes og Odd Norlands 60-årsdag i 1979, ble det arrangert et seminar i visediktning på Etnofolkloristisk institutt, Universitetet i Bergen. Ådel Blom innledet til et ordskifte om «Hvilken relevans har opplysninger om informantene og bakgrunn, miljø og slektskapsforhold ved utgivelse av balladematerialet» (Tradisjon 1981, vol. 11, s. 31) og tok til orde for at sangerne og deres rolle i lokalsamfunnet bør være en egen forskningsoppgave. Flere vestlandsaviser dekket seminaret.
Bergen Arbeiderblad 16.10.1979, s. 10. Ådel Blom nr. 5 fra venstre.
1984
Røynstrand, Åse. 1984. Ludvig Mathias Lindeman: Samlarferd 1860 og 1861: Oppskrifter: Merknader ved Åse Røynstrand. Oslo: Universitetsbiblioteket, Norsk musikksamling.
[Faksimile av Lindemans nedtegnelser og transkriberte tekster med kommentarer, Draumkvedet bl.a. s. 124 og 201.]
Digital versjon
Katalogpost
1990
Moseid, Torvald. 1990. Draumkvedet: Seljord 2./32. Juli, redigert av Ågot Gammersvik og kunstforening Seljord. Seljord: Seljord kunstforening.
[52 strofer. Moltke Moes restitusjon.]
Digital versjon
Katalogpost
Torvald Moseid (1917–2000) var en billedkunstner mest kjent for sine tre broderte friser: De fire årstidene (1977), Orfeus og Euredike (1985) og Draumkvedet (1994). Moseid brukte 14 år på å brodere det omtrent 70 meter lange Draumkvedet. Frisen er brodert på linstoff, og teknikken er enkel leggsøm. Deler av broderiet ble første gang vist fram offentlig i 1990. Nasjonalbiblioteket har flere kataloger fra utstillinger der teppet er vist fram. Hardanger museum ga ut en nær identisk katalog som Seljord kunstforenings i anledning en utstilling tre år senere. Flere utstillingskataloger i NBs samling viser at teppet også har blitt vist i utlandet, bla. i Skottland (se 1994) og i Tsjekkoslovakia (se 1999).
Moseids broderiteknikk til både Draumkvedet og andre friser er brukt som eksempler i lærebøker i brodering, og hvordan man kan brodere på frihånd. Et eksempel på dette er boka Tegne med tråd: brodere med barn av Inger Øyre (Norges husflidslag 2007: 18–19). Husflidslag har interessert seg spesielt for Moseids arbeid, og under overskriften «Brodert drøm hos Telenor: Tekstil redningsaksjon» i tidsskriftet og medlemsbladet Norsk husflid (2015, årg. 50, nr. 1: 39–42) kan vi lese om prosessen med å finne en fast plassering av draumkvedfrisen. Teppet og Moseids arbeid ble også omtalt i mange aviser og tidsskrifter og ble dermed kjent i større kretser enn for de med særskilt interesse for tekstilkunst og Draumkvedet, bl.a. i Bonytt nr. 4, 1998, s. 133–136 med overskriften «Historiens sus over Moseids fine sting.»
NRKs programrapporter kan gi noen spor til relevante radioprogrammer, som f.eks. denne fra 16. april 1998: «Moseid-teppe» av reporter Mjelva med en sendetid på 25 minutter, klippet ned fra et opptak på 3 timer og 19 minutter. I 1994 sendte NRK TV, i en av episodene fra serien Mellom himmel og jord, en samtale med Moseid om tro, broderi og Draumkvedet.
Fra NRKs serie Mellom himmel og jord.
1993
Munthe, Gerhard. 1993. Draumkvedet. Beste-Serien. Oslo: Samlaget.
[52 strofer. Illustrert av G. Munthe, tekst M. Moes restitusjon, merknader og ordforklaringer ved O. Bø.]
Digital versjon
Katalogpost
1994
Moseid, Torvald. 1994. The Dream Poem (Draumkvedet) 1994. Edinburgh: Royal Norwegian Consulate General.
[52 strofer. Illustrasjoner (broderier) av Torvald Moseid. Engelsk oversettelse fra Studia Norvegica no 3, Oslo 1946. Innledninger av Duncan Macmillan og Sigrid Christie. Utstillingskatalog.]
Katalogpost
1995
Foa, Maryclare og Pauline Wehrle. 1995. The Dream Song of Olaf Åsteson. Llandogo: Old Stile Press.
[35 strofer. Engelsk oversettelse av P. Wehrle, illustrasjoner (tresnitt) av M. Foa. Utgaven er signert og nummerert av kunstner, nr. 60 av 140 nummererte eks.]
Digital versjon
Katalogpost
1996
Harr, Karl Erik. 1996. Draumkvædet: Gåten Fra Telemark. Oslo: Cappelen.
[52 strofer. Illustrasjoner og etterord av K. E. Harr, Tekst etter K. Liestøl og M. Moes utgave fra 1920, Innledning av Sigurd Telnes. Gjenutgitt i 2009 med tillegg på tittelblad og annet forlag: Anne Grimdalens minne. Dalen: www.chiligroup.no.]
Digital versjon
Katalogpost
1997
Bast, Dyveke og Kjersti Grøstad, red., Anne-Lise Knoff. 1997. Draumkvedet: Koldnålsraderingar av Anne-Lise Knoff: Ei vandreutstilling frå Kunst i Skolen. Oslo: Kunst i skolen.
[Tekster av Lajla Frey Nielsen, Olav Bø, Dagne Groven Myhren, Sigurd Telnes. Moltke Moe og Knut Liestøls restitusjon, ordforklaringer og avisinnlegg 1993–1994.]
Digital versjon
Katalogpost
Gaukstad, Øystein, red. 1997. Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster: Etter originalmanuskriptene i Norsk Musikksamling, UBO. Under medvirkning av Erik Henning Edvardsen. Oslo: Novus.
[Transkriberte tekster med kommentarer og innledning. Draumkvedet bl.a. s. 123–128, 155, 162, 456, 550, 605, 607, 816–818. Se Lindeman 2003 for faksimiler.]
Digital versjon
Katalogpost
Harr, Karl Erik. 1997. Draumkvedet: Grimdalstunet: Draumkvedet i Moltke Moes versjon: Artikkel av professor Olav Bø. [1. Juni–31. August 1997. Dalen i Telemark: Grimdalstunet.]
[52 strofer. Utstillingskatalog.]
Digital versjon
Katalogpost
1999
Moseid, Torvald og Otto František Babler. 1999. Písen O Snu Olava Aastesona. Boskovice: O.F. Babler – heirs.
[Tsjekkisk oversettelse av O.F. Babler, se 1937. Illustrasjoner (broderier) av Torvald Moseid.]
Katalogpost
Storm-Mathisen, Jon. (1996) 1999. Draumkvedet: I Broksvalin’ Der Sko Domen Stande: Originaloppskrifter. Oslo: J. Storm-Mathisen.
[Flere tekstvarianter. Revidert fra 1996-utgaven.]
Digital versjon
Katalogpost
Draumkvedet er fortsatt å finne i et bredt spekter av utgivelser; i folkevisesamlinger som hos Lilleba Kvandal, Olav Solberg og Hanne Weisser, i skolesangbøker, tursangbøker og i nye oversettelser. Draumkvedet er også satt sammen med tekster fra Den eldre Edda som «Håvamål» og «Voluspå». I 2016 lanserte Nasjonalbiblioteket et 12-binds verk med middelalderballader, tekster og melodier, deriblant Draumkvedet. Og selv om verken Draumkvedet eller andre ballader med dette har fått en komplett utgave av alle tekstnedtegnelser, korte som lange, er dette arbeidet et godt stykke på vei mot en mer fullstendig og vitenskapelig utgave av ballader i Norge.
2000
Kvandal, Lilleba Lund, red. 2000. «Draumkvedet.» I Norske folkeviser gjennom tusen år: 296–299. Oslo: Cappelen.
[34 strofer, 4 melodier.]
Digital versjon
Katalogpost
Neby, Thor Bjørn og Per Arne Olsen, red. 2000. «Draumkvedet.» I Verden i sang: sangbok for ungdom: ungdomstrinnet, videregående skoler, høgere utdanning: 480–481. Oslo: Norsk musikkforlag.
[10 strofer, 3 melodier.]
Digital versjon
Katalogpost
2003
Lindeman, Ludvig Mathias og Øystein Gaukstad. 2003. Norske folkeviser og religiøse folketoner: Bind 2. Noter. Oslo: Novus.
[Inneholder faksimiler av Lindemans nedtegnelser. Se også bind 1, Gaukstad 1997.]
Katalogpost
Solberg, Olav. 2003. «Draumkvedet.» I Norske folkeviser: våre beste balladar i utval og med kommentarar: 65–71, 208–212. Oslo: Aschehoug.
[30 strofer. Illustrert med folkekunst. Med kommentarer.]
Digital versjon
Katalogpost
2004
Steinsland, Gro. 2004. «Draumkvedet». I Draumkvedet og tekster fra norrøn middelalder: 315–335. Verdens Hellige Skrifter, Oslo: De norske bokklubbene.
[52 strofer. Innledning og ordforklaringer.]
Digital versjon
Katalogpost
2005
Weisser, Hanne. 2005. «Draumkvedet», i Folkevisenes fortellinger: helter, helgener, hverdagens hendelser: 101–118, 216–218. Oslo: Gyldendal akademisk.
[28 strofer, Hulda Garborgs restitusjon, 4 melodier. Innledning.]
Digital versjon
Katalogpost
2006
Pisanti, Tommaso. 2006. Canto Del Sogno: (Draumkvede). Il poeta e l’opera. Napoli: Guida. [52 strofer. Italiensk oversettelse og innledning av T. Pisanti.]
Katalogpost
2007
Jordan, Janet og Eleanor Merry. 2007. «The Dream Song of Olaf Åsteson.» I The Dream Song of Olaf Åsteson: An Ancient Norwegian Folksong of the Holy Nights: 35–59. Edinburgh: Floris Books.
[40 strofer. Engelsk oversettelse av Eleanor Merry fra tysk oversettelse av Eric Trummler, se 1943 og 1927. Illustrert av Janet Jordan, forord av Jonathan Stedall og innledning av Andrew Welburn.]
Katalogpost
2008
Amsrud, Arve og Tormod Bjørnstad, red. 2008. «Draumkvedet». I Sang i Norge: 111. Oslo: Sang i Norge.
[6 strofer, 1 melodi.]
Digital versjon
Katalogpost
2009
Hurum, Egil, red. 2009. «Draumkvedet». I Tursangboka: 18. Utgitt for Den Norske turistforening Musikk i skolen og Sang i Norge. Oslo: Norsk Noteservice.
[6 strofer, 1 melodi.]
Digital versjon
Katalogpost
2010
Weisser, Hanne. 2010. «Draumkvedet.» I Følgesvenner: Sanger om små og store fortellinger: 264–267. Røa: Olifant.
[28 strofer, 4 melodier.]
Digital versjon
Katalogpost
2011
Ressem, Astrid Nora, red. 2011. «Draumkvedet.» I Norske middelalderballader: Melodier: Bind 1: Naturmytiske ballader: Legendeballader: Historiske ballader: 285–299. Redaksjon Velle Espeland, Elin Prøysen og Ellen Nessheim Wiger. Oslo: Norsk visearkiv og Norsk Folkeminnelag/Aschehoug.
[16 melodivarianter. Om sangere og samlere i bind 4 (2016).]
Digital lenke
Katalogpost
2015
Espeland, Velle, Liv Kreken, Børge Nordbø, Elin Prøysen, Astrid Nora Ressem, Olav Solberg og Ellen Nessheim Wiger, red. 2015. «TSB B 31 Draumkvedet.» I Norske mellomalderballadar: TSB B: Legendeballadar: Tekstar: Vitskapleg utgåve. Oslo: Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no.
[Innledning og 4 tekstvarianter.]
Digital lenke
Norge har hatt en lang og brokete utgivelseshistorie når det gjelder viser som vi betegner som ballader eller middelalderballader. Den danske litteratur- og språkforskeren Svend Grundtvig (1824–1883) kom med første bind av Danmarks gamle Folkeviser (DgF) i 1853, og han oppfordret den unge innsamleren Sophus Bugge (1833–1907) til å dra på innsamlingsreiser for så å gi ut en vitenskapelig balladeutgave av de norske balladevariantene. Bugge var en av de som skrev ned flest tekster, men det ble med en utgave i 1858 med 28 viser og de som kom på trykk i DgF. Etter hvert kom Jørgen Moes sønn Moltke Moe (1859–1913) på banen, og det var meningen at han og Sophus Bugge skulle gi ut balladene sammen. Men dette ble det ikke noe av. Moltke Moe spurte så Sophus Bugges svigersønn Rikard Berge (1881–1952) om å samarbeide om en vitenskapelig utgave, men Moe døde før de kom ordentlig i gang. Knut Liestøl (1891–1952) ble utpekt som hans arvtaker, men samarbeidet mellom Liestøl og Berge fungerte ikke. Svale Solheim (1903–1971) var nestemann ut, han var fast bestemt på å gi ut en vitenskapelig utgave, men han døde før han kom ordentlig i gang. Institutt for sammenlignende kulturforskning ved Universitetet i Oslo med sine ansatte skulle føre arbeidet videre, men det ble Ådel Blom alene som ga ut første bind Norske mellomalderballadar 1: Legendeviser i 1982 (se Blom 1982). For utdypende lesning, se Espeland (2013) og Ressem (2015).
På 1990-tallet, under ledelse av Velle Espeland (1945–2024), begynte Norsk visearkiv på arbeidet med å få gitt ut en vitenskapelig balladeutgave. Prosjektet gikk igjennom flere faser, og i 2011 kom det første melodibindet ut i samarbeid med Norsk folkeminnelag (se Ressem 2011). I 2016 kunne arkivets ansatte, som da hadde blitt en del av Nasjonalbiblioteket, feire utgivelsen av 4 melodibind, 7 bind med transkriberte tekster og 1 bind med fagartikler og register sammen med sine samarbeidspartnere. Det ble en storslagen feiring av middelalderballader med Krinkastingsorkesteret og solister i NRKs Store studio. NRK gjorde opptak fra både Nasjonalbiblioteket og konserten, sendt i Hovedscenens serie under tittelen «En kveld med middelalderballader» den 11. desember 2016. Der ble Draumkvedet framført av Kim Rysstad og Kringkastingsorkesteret i et arrangement av komponist Jon Øivind Ness.
Aslak Sira Myhre, Velles Espeland og Arild Erikstad ser på Olea Crøgers nedtegnelse av «Liti Kjersti» i NRKs sending «En kveld med middelalderballader» (11/12-2016).
2020
Lindeman, L.M., Eivind Groven, Ole Mørk Sandvik et al. [2020]. Folkemusikknedtegnelser. Oslo: Nasjonalbiblioteket.
[Nettside med lenker til digitaliserte originalmanuskripter fra innsamlingsreiser på 1800-tallet og første del av 1900-tallet.]
Digital versjon
2022
Moe, Moltke. 2022. «Håvamål.» I Voluspå: Håvamål: Draumkvedet. Ivar Mortensson-Egnund og Moltke Moe: 83–97, 108–112. Oslo: Samlaget.
[52 strofer. M. Moes restitusjon. Forord ved Kristin Fridtun og merknader ved O. Bø.]
Digital versjon
Katalogpost
2023
Strand, Per Kr. Og Stein Styve. 2023. Balladen om en drøm: Draumkvedet i bilder og tekst. Drammen/Lier: Studio 20ti.
[8 strofer. Tekster av S. Styve, illustrasjoner av P.K. Strand.]
Digital versjon
Katalogpost
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Denne NB tema-utgaven retter seg mot de som ønsker å dykke inn i Draumkvedets mangfoldige univers.
I all vesentlighet er dette en oversikt over kilder i Nasjonalbibliotekets samling. Dette er altså ikke en komplett bibliografi over absolutt alt som finnes.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
