Utvalgte dikt

av Olav Nygard

Eg andar hol i kvitan is

Utgitt i diktsamlingen Ved vebande, 1923

Eg andar hol i kvitan is paa rute,
legg eine auga aat og gløser ut.
Seg losnar du ell dregst du til, du knute
som knytte deg ein dag daa dimd og grut
og gygreskodde la meg bleik paa pute
og gav meg blundedrykken beisk som lut.
Aa, hjarta var for sterkt, eg fekk kje blunde;
men drykken vann daa verk: eit liv vart bunde.

Eg andar hol paa isen: Sol og klaare,
eit hav av blaatt med gyllte render paa;
slik himel daa, – det er som alt var bore
av englevengjer, stillt i flog! Aa sjaa
paa fjella! Her hev meister skore
eit relief – ei hand med gudetraa,
med hugsynsbivring, brand i bein og sansar;
d’er berre grjot, – men fjell og dalar dansar!

Sjaa dagen hev kje hov i sine hender;
d’er sylv som drys, d’er gull –. I svaneham
sig burt ei skarlakssky; um himmelstrender
glid violette bylgjur att og fram;
d’er fredlyst alle himlar, alle grender,
ei høgtidstille, skir og undersam.
Naar verda sine villskerider gløymer
ho er eit voggebarn som smiler, drøymer.

Men sjukestova tyngjer; græmestunder
sit naglefast i veden; kvar den skaut,
kvar stokk der augo laag daa feberblunder
som raude bylgjur gjenom sjæla braut,
dei ber eit minne, livfullt som eit under
men tungt som mara; det var blod som gaut
den raude rygd i dette bilætfylgje
som dansar yver vegg lik draug paa bylgje.

Eg gjeng til dørs og kjenner smil paa munnen,
d’er bylgjekambar av den gledeflaum
som bryt seg songfræg gjenom hjartebrunnen
i bringedjuve, riv med stryk og straum
dei graae vettebol som raadde grunnen,
og skirest som ein blaaøygd morgondraum.
Det tonar inn som spana svalevengjer
i flog strauk yve hundra harpestrengjer.

Eit mæle vaknar liksom sus i skogen;
eg kvekk med hand paa døralaasen lagd.
Daa spør det stilt og fast: «Seg er du mogen
fyr dagsens glede, fyr den store bragd?»
Eg stamar: «Mogen – sjølve barnehugen
er skapt fyr glede –.» Eg vert nedatt tagd:
«Kann du sjaa draugedans med smil paa munne?
Du stod nok strid, men du hev ikkje vunne.

Du rømer og vil drukne dine minne;
men dette rom skal sjaa den same strid
sin annan gong.» «Men skal eg sitje inne
i draugelag mi heile livetid?»
«Til denne tunge striden du kann vinne.»
«Daa ligg eg bleik, daa drys det dogg i lid.»
«Daa ligg du bleik i smil; daa hev du bunde
ein krans til livsens drott; daa kann du blunde.»

Eg bøygjer hovud, tegjer, freistar berre
aa lyfte hand til livd som fyr eit slag;
men avgjerdsstunda ek seg nær og nærre,
eg lyt nok velje, velje same dag.
«Du strenge bodords-berar, hels din herre
eg vel meg gløymsle fram fyr draugelag.
Det lyt vel heite at eg vilde røme;
men staupe var for djupt og beiskt aa tøme.»

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte dikt

Olav Nygard var en av mellomkrigstidens fremste norske lyrikere. Da han døde av tuberkulose allerede som 40-åring hadde han utgitt fire diktsamlinger.

Her er fem av hans mest kjente dikt. Det første diktet, «Døyande gallar», er hentet fra samlingen Kvæde fra 1915. De fire andre er hentet fra hans mest kjente samling, Ved vebande fra 1923.

Les flere Nygard-dikt på Nynorsk kultursentrum - Aasentunets hjemmesider

Les mer..

Om Olav Nygard

Lyrikeren Olav Nygard døde allerede som 40-åring, men rakk å utgi fire diktsamlinger. Diktningen hans fikk ikke umiddelbart stor oppmerksomhet, men i ettertid har Nygard fått en betydelig plass i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.