Brev til Arne Garborg

av Karen Sundt

Forord

Ideologiske og politiske maktkamper i partiet Venstre midt på 1880-tallet, fikk virkninger også i den lille lokale venstreavisa Østlandsposten i Larvik, der Karen Sundt (1841 –1923) var fungerende redaktør/redaksjonssekretær i et års tid fra 1886. Uenigheten på venstresiden dreide seg i stor grad om sedelighet og forholdet mellom kjønnene. Utgivelsen og beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine (1886) og Hans Jægers Fra Kristiania-bohêmen (1885) var sentrale i samfunnsdebatten. Moral og kjønn sto også sentralt i den lokale maktkampen i Østlandsposten, skal vi tro brevet fra Karen Sundt til Arne Garborg (1851 –1924), skrevet 20. desember 1887 (NB Brevs. 140).

I begynnelsen av brevet presenterer Sundt seg for Garborg som en «Fremskridtkvinne»; en selvbevisst pioner og kvinnelig avisredaktør til venstre i det politiske landskapet. Hun skriver at Østlandspostens eiere ville pålegge henne å følge en moderat politisk linje, mot hennes vilje. Og grunnen til at hun ikke ble kastet fra stillingen før, var at avisen solgte bra under hennes redaksjonelle linje.

Det var «et privat kjærlighetsforhold hun den gang stod i» som førte til at hun ble kastet fra stillingen, forteller hun. Sundt skriver åpenhjertig om sine problemer og sorger og tar for gitt at hun skal få sympati av den radikale litteraten. Hun visste at Garborg hadde skrevet den omstridte romanen Mannfolk i 1886, og trolig også at han derfor ble degradert i riksrevisjonen (Obrestad 2001). Sundt tenkte nok at Garborg var på linje med henne ideologisk og politisk, og hun håpet tydeligvis også å utvikle en nærmere relasjon til den ti år yngre forfatteren. I alle fall håpet hun at han ville bruke hennes livshistorie i en ny roman. Det hun nok ikke visste var at Garborg nylig hadde giftet seg med Hulda Bergersen (1862 –1934). Hadde hun visst det, hadde hun kanskje ikke skrevet så åpent om lengsler og erotiske erfaringer?

Om Sundt fikk svar fra Garborg er ikke godt å si. Men han tok i alle fall vare på brevet, som pr. i dag er det eneste kjente bevarte originalbrev fra Karen Sundts hånd.

Etter at Sundt forlot Østlandsposten, hadde hun aldri mer redaksjonelle oppgaver i pressen. Hvem og hva det skjebnesvangre kjærlighetsforholdet egentlig besto i, er det ingen som vet. Sundt fikk «merke at opprør mot ideologisk undertrykking i høy grad får materielle konsekvenser» (Haave 1977). Hun fikk føle på kroppen hvor mye «gammeldags moral» som fantes innenfor partiet Venstre og i samfunnet ellers, og hun ble nødt til å ta konsekvensen av det. I forbindelse med omstendighetene i Østlandsposten gikk hun inn i en personlig og religiøs krise og kom ut av den som en hardtarbeidende skribent som livnærte seg ved å produsere kolportasjefortellinger for det brede lag. Ideen om såkalt «fri kjærlighet» blir ikke forfektet som noe ideal i Sundts bøker, men fortellingene hennes berører ofte kvinnenes muligheter og begrensninger i og utenfor ekteskapet.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Arne Garborg

Brevet til Arne Garborg 20. desember 1887 (NB Brevs. 140) er det eneste kjente bevarte originalbrev fra Karen Sundts hånd. I brevet presenterer Sundt seg for Garborg som en «Fremskridtkvinne»; en selvbevisst pioner og kvinnelig avisredaktør til venstre i det politiske landskapet.

Sundt tenkte nok at Garborg var på linje med henne ideologisk og politisk, og hun håpet tydeligvis også å utvikle en nærmere relasjon til den ti år yngre forfatteren. I alle fall håpet hun at han ville bruke hennes livshistorie i en ny roman.

Les mer..

Om Karen Sundt

Karen Sundt var forfatter og journalist. I 1885–1886 ble hun Norges første kvinnelige avisredaktør, i avisen Varden.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.