Kommentarene er også tilgjengelige som «pop-up»-noter i teksten.
Hanne Lauvstad har skrevet om Undsets språk, se Undset 2020.
FRÆNDSØMD] sømmelighet mellom frender, dvs. familiemedlemmer
I.
Jørundgaard] gård i Sel i Nord-Gudbrandsdal, øverst på Selsvollene. Kristin vokste opp på denne gården, jf. Kransen.
Skjenne] gården Skjenna i Sel, nederst i dalen Vågårusten
bergtat] lokket inn i berget (av de underjordiske); datteren det er snakk om, het ifølge sagnet Audhild
sed] skikk
husbondsfolkets kvinder] kvinnene i bondens familie (i motsetning til tjenerskapets kvinner)
røle] snakke i ørske
sagtens] gjerne; alltids
Loptsgaard] Loftsgård; gård i Nord-Gudbrandsdalen, sør for Sel. Gården lå i sentrum av dagens Otta. Omtalt i Kransen.
hovmand] mann som er i tjeneste hos en stormann og tilhører hans følge
vanskjæbne] ulykkelig skjebne; ulykke
svor] sverget
hestedreng] stallgutt
maagen] svigersønnen
fø frem] gi underhold; skaffe livsopphold til
gav
til egte] giftet bort
hadlænding] hadelending; person fra Hadeland
Sil] Sel i Nord-Gudbrandsdal
halsstarrig] sta
lovkyndig] hadde kunnskap om lov og rett
Husaby] Erlend Nikulaussøns gård i Skaun i Sør-Trøndelag, Kristins hjem i Husfrue
huskarler] tjenere hos en storbonde eller høvding
haaseter] rorskarer
odelsjord] selveid jord
brukte de det] pleide de å gjøre det
slaattefolket] ekstramannskapene som deltok i slåttonna, dvs. høyslåtten
skuronnen] innhøstingen av kornet
saare] smertelig
fostermors] pleiemors
byde og raade over] kommandere
olderskogen] oreskogen
de dyrkede bøer] innmarka
tyktes ikke mere hende selv] syntes hun ikke lenger var
løste bufæet] slapp kyrne på beite
kveldsverden] kveldsmaten
raadeligst] mest forsvarlig; best
Graahøerne] fjell ved Høvringen, nordøst for Sel
eltet] forfulgt
smaletyv] sauetyv
Raanekampene] fjell ved Høvringen
skoggangsmand] mann som lever en (lovløs) tilværelse i villmarken
Østerdalene] Både Gudbrandsdalen og Østerdalen er navn som tidligere kunne bli brukt i flertall; man tenkte seg hoveddalen som bestående av flere mindre daler eller deler.
huslyden] husstanden
sysle] være opptatt
Møen] jenta
Formo] Simon Andressøns gård sør for Sel
nemme] ta til seg; lære
bød
til] tilbød seg
fæstet] ansatte
husmorstjornet] husmorens arbeid
vasdeplerne] vannpyttene
paa hin siden dalen] på den andre siden av dalen
brem] kant
atterglansen] avglansen
kraget] raget
blikket] blinket
lunder] skogholt av løvtrær
løvsnar] kratt; kjerr
kutet] løp
mastetræ] høye og rette tre (velegnet til å lage mast av)
Bi] vent
friste] prøve
herderne] skuldrene
straalen] pilskaftet
odden] pilspissen
falen] røret som fester pilspissen til pilskaftet
i otten] grytidlig; i grålysningen
eder] Dem (høflig tiltale)
høisætet] det opphøyde setet for bonden eller hans hedersgjest, opprinnelig midt på langsiden av bordet
lerfat] skål av steintøy (brent leire)
lertøi] steintøy
virkedagen] en hverdag
gjæv] fin
gjild] prektig
i skapet nord i kirken] skapet der altersølvet og andre kostbarheter ble oppbevart
ilde tilmote] forlegen; beklemt
maag] svoger
ølskjænk] en bolle med øl
Hvi saa] hvorfor det
drak
til] skålte med
gaardsgaten] adkomsten til en bondegård
sømmelig] passende; i henhold til god skikk
anget] duftet
hen] bort
frænder] personer tilhørende samme famlie
kverkesvull] halsbyll
olm] sint
likere] bedre
kall] gubbe
Dyfrin] Simon Andressøns slektsgård på Romerike, etter alt å dømme oppdiktet
maagkonen] svigerinnen, dvs. Kristin
mén] kroppslig skade eller defekt
bød] sa
i skjemt] for spøk
karret over ilden] ilden var dekket til, det gjaldt å bevare glørne til dagen etter
stryke] legge av sted
veide] drive jakt på
knapt folkehold] sparsom bemanning (mht. tjenere)
riddersfærd] ridderlig fremferd
husbond] ektemann
Høvringen] stor setergrend ca. 8 km nordøst for Sel
II.
ved nons leite] ca. kl. 15; på den tiden man inntok måltidet «non»
aaens løp] elveleiet
kongslys] høyvokst urt
braate] avbrent stykke i skogen
ris] kratt
hint folket] de underjordiske
Mariamesse den sidste] Marimesse, kirkelig festdag 15. august til minne om Jomfru Maria. Det fantes også en marimesse om våren, 25. mars.
havn] beite
rauk] fire og fire nek sammen, til tørk
bringe] bryst
sveipet] kjerret
tykengen] den kraftige engen
haaen] gresset som vokser opp etter høyonna og kan gi etterslått
Ørerne i Birgsi] Børsøra, grusbankene ved utløpet av Børselva. Birgsi er det gamle navnet på Børsa, som ligger ved fjorden et par mil sørvest for Trondheim.
daanet] drønnet
ridestel] rideutstyr
stortidender] store nyheter
Kaupangen] byen, dvs. Trondheim
gjestebud] større selskaper
svend] ung, mannlig tjener
terne] kammerpike i tjeneste hos fornem dame
loftsboder] handelsboder i annen etasje
Nidareid] eidet mellom Nidelva og Trondheimsfjorden mellom Kalvskinnet og Ila i Trondheim. Før byen fikk broer, var dette den eneste atkomsten til (Midt)byen over land. Her lå også byporten.
lekernes avrettede hunder og bjørner] Leker av denne typen, med dyrekamper – bl. a. hunder hisset på bjørner – skal ifølge Troels Frederik Troels-Lunds Dagligt liv i Norden i det sekstende Aarhundrede (1879–1921) ha vært vanlige i Norge også før reformasjonen.
avrettede] avlivede
stunde] lengte
Silkeserk] underskjørt av silke
syrcotte] lang, vid, ermeløs overkjortel
storslagtningen] hovedslaktingen om høsten
vold] makt
likesæl] likeglad
løk] dyp bekk med svak strøm
bøtet] reparerte
kaute] stolte
ildeset] uglesett
lot
haant om] foraktet
dølerne] gudbrandsdølene, dvs. lokalbefolkningen
vadmelskjortel] løstsittende kjole av vadmelstøy
moseflyer] skrånende fjellsletter dekket av reinmose eller -lav
kuvet] raget
drage aande] trekke pusten
heimhaugene] det kuperte terrenget bortenfor Jørundgård
alvemøen] huldra
aasyn] ansikt
barnbyrden] fødselen
bergkongen] kongen for de underjordiske
I] De (høflig tiltale)
hodeskaal] hodeskalle
let] farge
hamlit] ansiktsfarge
herdebred] bred over skuldrene
sæleste] lykksaligste
fru Maria] jomfru Maria
tystladen] stillfarende, taus
Tautra] Tautra kloster, etablert av cicerciensermunker i 1207. Tautra er også navnet på den øya i Trondheimsfjorden hvor klosteret lå (og fortsatt ligger).
Lensviken] Lensvik ligger ved fjorden ca. 30 km vest for Trondheim (sjøveien) i det som i dag heter Orkland kommune
Nidaros] byen ved utløpet (osen) av Nid (Nidelva), dvs. Trondheim. De to navnene på byen ble brukt parallelt fra seinmiddelalderen av.
lindebarnet] spedbarnet
høvisk] høflig
utarvinger] arvinger som ikke nedstammer fra arvelateren i rett nedadgående linje (til forskjell fra livsarvinger)
Flaakjæftet] sleivete i språkbruken
varskudde] varslet (om fare eller risiko)
ombudsmænd] tjenestemenn
skilte sig fra liv og sjælefrelse] tok livet av seg
skyldte] beskyldte
sverdhjalte] sverdhåndtak
bursvalen] den smale, åpne gangen bygd utenpå et hus
overlydt] høyt
lænde] terreng
pynten] fremspringet (av fjellet)
kaate] glade; viltre; lystige
hug] lyst
graa og sortmengede vadmelskofter] grå vadmelskofter iblandet sort
litet syner] knapt kan skjelnes
skjær] moden
fjøsternen] budeia
vierbaand] bånd flettet av tynne, seige kvister (av treslaget vier)
rikset] knirket
svisset] viftet
Erlerne] linerlene
ledet] åpningen i gjerdet (som lukkes med løse stokker)
kveen] innhegningen
knæ] knær
haarsilen] silen med bunn vevd av hestetagl
flidde] rakte
melkeboden] rommet hvor melken ble oppbevart
halvdør] horisontalt delt dør, som kunne holde dyrene inne samtidig som den slapp lyset inn
gruen] det åpne, murte ildstedet
flagreskin] flakkende lys
avspist] spist ferdig
pallen] forhøyningen inntil veggen
svam] svevde
hukkrende] hutrende
av utnord] fra nordvest
baulet] buret, ga fra seg en sterk og grov lyd
sætervangen] setervollen
baren] barkvistene
ringer og traug] trekar av forskjellig slag
selsvæggen] veggen på seterhuset
utslaatten] uinngjerdet eng som ligger for seg selv
biet] ventet
gjønet] fjaste; tullet
vandt] var i stand til å
trefoten] krakken (med tre bein)
ostesnei] ostebit
glomørjen] glørne
kjoleskjøtet] fanget
skyr] surmelk
skjaaruten] gluggen (trukket med gjennomsiktig innvollshinne)
ljoren] åpningen i taket (avtrekk til røyken fra grua)
sipret] rislet
vangen] vollen
fornummet] merket; følt
vildnatten] en natt utenfor menneskelig kontroll
kuven] fjelltoppen
krystet] presset seg
troldenes nat] villnatten
tynes] pines til døde
skrømtede] hyklede, uekte
kotkjærring] fattigkone
dejer] tjenestejenter
lænderne] hoftene; i korsryggen
bølingen] buskapen; kyrne
kauet] ropte
kjørne] kyrne
regnet] vurderte det
aaringers] det årlige utbyttes
teigers] åkres og engers
møde] møye; besvær
omsut] omsorg
kved] ynket seg
Pactum serva
hold din tro] motto inngravert på sverdet Erlend hadde fått av sin hirdkamerat Sigmund Torolfssøn
Holm] Nidarholm kloster på Munkholmen utenfor Trondheim
raad og daad] både rådslagning og handling
Raasvold] gården Rosvold i Børsa
turniment] ridderturnering
panserserk] skjorte brukt under brynje
corselet] et lite korsett
brynjestakk] en kort brynje
staalhjalte] stålhåndtak
haandfanget] håndtaket
klinge] sverd(blad)
fagne] motta
fæstemø] forlovet kvinne
sengefælle] sengekamerat
hirden] kongens garde
heimen] verden
sengestokken] sengekanten
jordet] begravd
Halvardskirken] Oslos første domkirke oppført i Gamlebyen tidlig på 1100-tallet. Ruinene finnes fortsatt.
silde] seint
likstenen] gravsteinen
stevnet] møttes
hin] den (fjerne)
mælet] sagt
jordegods] jordeiendommer
psalteret] rekken av 150 bønner som svarer til antallet av rosenkransens perler og av Davids salmer i Det gamle testamentet
fasterne] fastene, de pålagte periodene uten inntak av mat
bundet hende til] pålagt henne
almisser] gave til en fattig; barmhjertighetsgave
Sira] herr; tittel for prester
terminerte] vandret omkring og samlet inn almisser
Helgeland] Nordland sør for Saltfjellet
prædiket] prekte, forkynte
verfaren] svigerfaren
abbed] fader; tittel brukt på forstanderen i et munkekloster
kaupangen] byen, dvs. Trondheim
Laurentiusbussen] busse: frakteskip
hjemmefølge] brudeutstyr
hvælvet] himmelhvelvingen
trevent] tregt
rælingen] rekka; kanten av båten
forstavnen] den forreste delen av fartøyet
Korsfjorden] møtet mellom fire fjordarmer i Trondheimsfjorden: de to som går inn til utløpene av henholdsvis Orkla og Gaula, den som strekker seg vestover i retning Agdenes, og den som bøyer mot øst forbi Byneset
Gaularos] utløpet av Gaula
ørerne i Birgsi] Børsøra
agterover] bakover
rorbænker] tofter
løftingen] dekket over akterrommet i båten
kjertesvein] tjener som holder talglyset for kongen
sin drotten] kongen sin
bussen] frakteskipet
landtaugene] de lette tauene som ble kastet i land og deretter brukt til å trekke inn den tykke trossa
tiljerne] gulvlemmene
skjaalygten] en lykt med en hinne av innvoller istedenfor glass
spurt] fått vite
hallerne] hellingene
vadet] vadestedet (hvor hesten kunne krysse elven)
vierbuskene] krattet av treslaget vier
selet] seterbua
ledstolpen] portstolpen
forbud] forvarsel
bønlig] bønnfallende
ovhete] svært varme
grant] tydelig
benveien] snarveien
Olavsmesse leite] olsoktider
raak] magesaft
arme vesalingen] stakkars gutt
kved] ynket seg
ætmænd] etterkommere
lænd] hofte
forbud] forvarsel
stunder] lengter
huskarler] tjenere
fruerstuen] kvinnenes hus
Smaasvenden] den lille gutten
haandfor] kjente på
styng] lungebetennelse
sotten] sykdommen
slog en aare] åpnet en blodåre (det man kaller årelating)
lindt] varlig; lett
hug] attrå; lyst
Hellig Olav] Olav Haraldssøn (Olav den hellige), norsk konge 1015–1028, falt i slaget på Stiklestad 1030
III.
svaledrik] svalende leskedrikk
helligdommene] relikviene
bønnehold] å holde bønner
dumpt] på en ubestemt, knugende måte
bulle] amulett
indviet] helliggjort
Sankt Mikaels berg] Mont-Saint-Michel, en tidevannsøy på nordkysten av Frankrike. Legenden forteller at biskopen av Avranches i 708 fikk pålegg av erkeengelen Mikael om å bygge et kloster og en kirke der på øya.
sagte] lavmælt
Sankt Mikaels kveld hver høst] St. Mikaels minnedag, 29. september
laget] forutbestemt
viet muld] helliget jord
gaten] passasjen
lokjøringen] kjøringen av korn til tresking
fotefjed] skritt
tjodveien] hoved- eller allfarveien
overvold] makten
blikket] blinket
mulm] mørke skyer
gry] daggry
bares] forekom
løndom] hemmelighet
fetlagde gapmund til gut] fetladne, stadig gapende gutt
baare] bølge
kingel] spindelvev
træ] kors
ført om i legd] ført omkring fra gård til gård for å få underhold
draugen] vetten; den underjordiske
fæstensring] forlovelsesring
svøpte] pakket; viklet
armbogen] albuen
lutet] bøyd
gren] sutret
sjøbrott] brenning; bølge
den bænkestubben] det korte stykket av benken
karmstolen] stolen med armlener og ryggstø
menløse] uskyldige
Haugen] Erlends gård sør i Dovre, 11 km nordvest for Jørundgård.
fru Aashild] Erlends moster. Hun og hennes mann Bjørn Gunnarssøn bodde på Haugen, jf. Kransen
Konungahelle] Konghelle, grenseby mot Sverige i Båhuslen (som var norsk land frem til 1658)
systrunger] fettere
banemand] drapsmann
karsk] sprek
skiftet] utvekslet
kviekalver] kalver av hunkjønn
hine] de (fjerne)
søp] trakk inn
vinterrug] rug som blir sådd om høsten (og modnes sommeren etter)
nybrutte] nylig opparbeidede
op i under] overrasket
saaløipen] tinen med såkorn
dagmaalstid] omkring dugurd, dvs. ca. kl. 10
husfolket] tjenestefolkene
bie] vente
monne] vel kunne
ilm] duft
hodedynen] hodeputen
flidde] rakte
træskurden] treskjæringen
fæstensgaver] forlovelsesgaver
IV.
Dyfrin] Simons slektsgård på Romerike, sannsynligvis oppdiktet
ottefuld] engstelig
Eiken] vanlig gårdsnavn flere stede i landet, om enn ikke på Romerike
byrdig] ættet
frændeløs] uten familie
tre markebol] den svarte for tre mark i årlig bygslingsavgift
kom i mandsskade] begikk drap
kaat] lysten; lystig
i hugen] til sinns
brudekonerne] de gifte kvinnene som pyntet bruden
støkket] rykket til
Kruke] Kruke i Vågå
Klemensmesse] kirkelig festdag 23. november til minne om St. Clemens
vokskjerter] vokslys
Eyabu] Øyer i Sør-Gudbrandsdalen
storingen] storkaren
skriftemaal] individuell syndsbekjennelse i kirken
den hovtrange hesten] hest som har vondt for å få; hest med for tørre hover, slik at nerven bak i hoven kommer i klem
veidemand] jeger
handel og vandel] handelsvirksomhet
lekte] spilte
kvike] levende
den ridderen
kvad om
fé] Geirmund synger visa om «Villemann og Magnhild»
lyde paa] lytte til
Biskopshamar] Hamar, der bispesetet og domkirken lå
maal] språk
nemmet] lært
hullet og tonet] småsang og nynnet
gran] fin
aarestue] hus med åpent ildsted, der røyken gikk opp gjennom en åpning (ljore) i taket
husbondsfolket] bonden og hans familie (i motsetning til tjenerskapet)
Loftet] huset i to etasjer
stiffaren] stefaren
uhøvisk] usømmelig
slaapen] slapp
græmme sig saa meget] føle så mye bitterhet
ut-forgræmmet] helt ut herjet av sorg og bekymring
skosvend] personlige tjener
velling] grynsuppe
ukringt] besværlig
velgang] trivsel
lønlige] skjulte
fornam] følte
undseelse] å føle seg brydd
kvernhus] kvern
fæstemand] forlovede
svalen] den smale, åpne gangen bygd utenpå et hus
Mandvik] Storgården lå i Brunlanes, lengst sør i Vestfold. Selve middelaldergodset finnes ikke lenger, men navnet Manvik er bevart.
kirkesadler] utsmykkede damesaler til bruk for den som skulle ri til kirke
Raumarike] Romerike
førefaldet] vårløsningen
skjemte over] spøke med
bukrev] magesyke
staar hos] står ved hans side
fæstemø] forlovede
lot
om] sa
vennesæl] omgjengelig, sosial
skeid] å ri om kapp
skoldet] kokt og flådd
staldbrødre] venner
Den sidste rasten] det siste veistykket (man kan gå før man tar en pause)
lønske] underfundige
hetet] bredte seg varme
prov] bevis
i lyse] når det var lyst
dro tappen ut av skaaret] åpnet døren
valt] rullet
margfulde] sterke
Lindveiret] mildværet
efter fjeldpanderne] langs det nakne fjellet
Helgemesse] allehelgensmesse; kirkelig festdag 1. november, til minne om alle helgener
bløte] regnvær
kvernvand] vann til å drive kvernene
Laagen] Gudbrandsdalslågen
tynet] utpint
mælerne] sandbakkene
prestebolet] prestegården
tiende] skatt; en tiendedel av avlingen skulle tilfalle kirken
Simons og Juda messedag] kirkelig festdag 28. oktober til minne om apostlene Simon (seloten) og Judas (Taddeus)
brukt] pleid
skrifte] skriftemål, individuell syndsbekjennelse overfor presten
veidet] drev jakt
hørte messen] var til gudstjeneste
frilledatter] uekte datter
kaute] stolte, hovmodige
turet] ranglet
gjæte] vokte på
volde] forårsake
Gjildere] flottere, mer ærefullt
hugnad] glede
Romundgaard] prestegården i Sel
stubben] ljåstubben, de korte stilkene som står igjen etter at kornet er slått.
badstuevæggen] veggen på badstua, dvs. det lille huset hvor man tok badstue
bardager] strid
hildre] lokke, dåre
hugskot] innfall
voldført] voldtatt
stedt sig til] fått ansettelse
hovmandsvæsenet] riddertjenesten
kommet ut av berget] sluppet fra de underjordiske
kjerten] vokslyset
ildhuset] huset som ble brukt til matlaging, brygging eller vasking
Mostermanden] onkelen
kvaeklump] en klump av kvae, dvs. størknet balsam av nåletrær; kan brukes som en form for tyggegummi
alt kvindekyn] alle kvinner
moster] tante; mors søster
ard-okserne] plogoksene
Medalheim] gård i Øyer (henimot Gausdal), nevnt i Aslak Bolts jordebok (1433) som ødegård
likeste] beste
Skaun] området sør for Trondeheimsfjorden mellom elvene Orkla og Gaula
Musudal] Musdal i Øyer
skjenet] rent omkring (og drevet utukt)
tinget] rettsmøtet. Tingene hadde i middelalderen lovgivende, dømmende og politisk funksjon. I dette tilfellet dreier det seg sannsynligvis om Eidsivating, som begge parter sognet til. På 1300-tallet ble tinget holdt på Hamar.
skyldt til] i slekt med
gaa for borde] skaffe til veie alt som skulle på bordet i bryllupet, som duker, lysestaker, kanner og bekken til håndvask før og etter måltidet
V.
Katrinsmesse] karimesse; kirkelig festdag til minne om den hellige Katarina fra Alexandria. Festdag: 25. november.
Olavskirken] trekirke i Trondheim reist av Magnus den gode der faren Olavs lik ble tatt i land etter slaget på Stiklestad i 1030, senere ombygd til steinkirke
tilgave] gave som brudgommen skulle gi bruden som tilskudd til medgiften
gammens] gledens
houldsæt] odelsætt, ætt av selveiende bønder
jevngifte] en jevnbyrdig mann
byrd] herkomst
rikesmands] stormanns
Laugarbru] I virkeligheten heter gården ved broen i Sel Laurgård, Undset bodde en stund der sommeren 1917.
huget] likte
lot haant om] foraktet
satte på mere fe] alet opp flere kalver (istf. å slakte dem)
nautene] kuene
sturtet] falt (døde) om
hugge ned] slakte
buféet] storfeet, kuene
kotkarlstellet] fattigmannspraksisen
Paalsmessetider] Pålsmesse feires 25. januar til minne om apostelen Paulus’ omvendelse
jorddrot] eier av en stor landeiendom
bygselsmænd] leilendinger, dvs. bønder som leier den jorda de dyrker
hin] førstnevnte
da fæstet blev sluttet] da bygslingsavtalen ble inngått
ombudsmænd] fullmektiger
leilændinger] bønder som leier eller bygsler jord (på livstid)
overfærd] overgrep
ulov] lovløs fremferd
aasyn] ansikt
første mand] formann; særlig betrodde mann
utæskende] utfordrende
slaapne] nonchalante
lensmand] underordnet tjenestemann ansatt med ansvar for skattinnkreving, retts- og politioppgaver
haandgangne mann] livvakt; hirdmann
letfærdighet] lettsindighet
niddings] æreløs manns
sitt lag] sin væremåte
herresveiner] kongsmenn
ætstor] høyættet
kurteis] høvisk
Sundbumændene] Sundbu er en gård i Vågå, tilhold for lendmannen (den lokale overherren) og den gjeve Gjesling-ætten.
lyst utlæg] dømt fredløs
hjemmestedt] hjemmehørende
mødrene æt og odel] ætt og odel (arverett til gårder) på morssiden
Borgesyssel] et (administrativt) område tilsvarende Østfold fylke
vaageværer] personer fra Vågå
norddøler] personer fra Nordgudbrandsdal
lendermandsætten] En lendermann, alternativt lendmann (Undset bruker begge), var en høyættet person med myndighet over et distrikt. Gjeslingene hadde hatt telt flere lendmenn opp igjennom.
makeskifte] bytte eller fordele sine faste eiendommer
djerve] kjekke; greie
fædrenegaard] odelsgård på farssiden
svaksindet] enfoldig
løs av seder] usedelig
Vaagevandet] Vågåvatnet
ynket inderlig] syntes inderlig synd på
udød] ulykkesdød
Lavrans Lagmandssøns] Lavrans Bjørgulfssøn, Kristins far, tilhørte en slekt av lovkyndige. Det fortelles innledningsvis iKransen at «Lavrans var av den slegt som her i landet blev kaldt Lagmandssønnerne. Den kom ind fra Sverige med hin Laurentius Østgøtelagmand som tok Bjelbojarlens søster jomfru Bengta ut av Vreta kloster og rømte til Norge med hende.»
egde] fra Agder
Raumarike] Romerike
brukt at gjeste hos] pleid å besøke
raadsmands] gårdsbestyrers
tidende] nyhet
tilforn] tidligere
dagmessen] gudstjenesten kl. 9 om morgenen
vermor] svigermor
julegildet] juleselskapet
midfaste] en dag midt i fasten (som utgjør de siste 40 dagene før påske)
Kvam] bygd i Gudbrandsdalen, mellom Vinstra og Otta
odelsmændene] de som opprinnelig hadde hatt odelsrett på gården
lovbydningen] det juridiske forspillet til salget
hjemmelen] gyldigheten (av kjøpet)
opsitterens kone] kona til han som faktisk drev gården
skaale] bu
nonstid] ca. kl. 15, dvs. på den tiden man inntok måltidet non
slarvet] løsmunnet
ætledet ham] påtok seg farsskapet og erklærte ham for «ekte»
aaren] ildstedet
indulgens] avlat
ulag] dårlig humør
sysselmandens] Sysselmannnen var kongelig tjenestemann og hadde øverste administrative og rettslige myndighet i et syssel, dvs. et område tilsvarende flere kommuner.
lensmand] underordnet tjenestemann ansatt med ansvar for skattinnkreving, retts- og politioppgaver
brevskaper] brev
sysselmandsting] ting sammenkalt av en sysselmann til kunngjøring av vedtak og dommer fra lagtinget
embede] (statlige) stilling; i Husfrue blir Erlend utnevnt til sysselmann
likesæl] likegyldig
vyrdet] respektert
lest] lot til å
ænse] bry seg om
klerken] sekretæren; skriveren
skrivebrettet] tavlen han brukte som skriveunderlag
vokset] voks (intetkjønn på dansk) som ble brukt til forsegling av brev og dokumenter
rede] klar
kleven] (al)koven
jevninger] likemenn
rikesmænds] stormenns
undsagt] tatt avstand fra
hirdmændenes rækker] kongens garde
randt ham i hugen] kom til ham som et minne
skiplet] snudd om på; ødelagt
timelige] verdslige
from] gudfryktig
fortænkt] undrende; mistroisk
sæl] salig
aget] tøylet
bursloftet] soverommet (i annen etasje)
gjemmer] private oppbevaringssteder (hvor ting holdes gjemt eller forvart)
disciplin] (lat. disciplina eller virga disciplinaris) kjepp til å tukte sitt legeme med
ihvorsom er] ihvertfall
sedelig] moralsk
triver han den] griper han fatt i den
bøtet for sig] tok imot
faldt ut] gjorde et utfall
feggerne] far og sønner
Lunde] gård (og grend) rett sør for Vinstra
skurte] gnisset
nedkjøvd] presset ned
bøerne] innmarka (jordene, åkrene, havnehagene osv.)
gimsteiner] juveler
mandsbane] drapsmann
Sakesløs] uskyldig; uten å kunne anklages for noe
skitatrast] trost (som skiter)
Puken og] Faen heller
blaaundrende] sterkt undrende
følgesvender] væpnet mannskap
balgen] skjeden
lærhosen] hose: en slags krysning mellom bukse og strømpe, som omslutter beinet fra hoften til vristen
hukret] snakket med skjelvende røst
lyser drapet paa dig] kunngjør at du står ansvarlig for drapet
Selv melder tidenden] nyheten spres av seg selv
at si dig paa] å anføre mot deg
tev] lukt; stank
støkke] gi et lite hikst
hamlêten] ansiktsfargen
forke] gafle; spa med høygaffel
leikvolden] idrettsplassen; vollen til idrett og lek
riddersveins] våpendragers; væpners
veidet] jaget; drevet jakt på
skaalen] bua hvor drapet fant sted
slynge] fatle
kong Haakon] Håkon 5 Magnusson, konge 1299–1319
for med hærskjold] dro i krig
hertugernes] de svenske hertugene Valdemar og Erik, yngre brødre av kong Birger
kry] stolt
kaat] uforsiktig
staalhue] stålhjelm
otte] frykt
mundsmak] liten smak
leding] hærtog
lodd] skjebne
brynjeserk] kjortel båret utenpå brynjen
hint] det som hendte den gang
ank] uro
kvit] skuls
Hvi saa] hvorfor det?
jertegn] varsel; overnaturlig tegn
hin] den andre, dvs. Simon
landsvistbrevet] brevet om retten til å bli værende i landet, selv om han som drapsmann risikerte å bli lyst fredløs
kyrr] rolig
langfasten] de 40 dagene fra fastelavn til påske
blekkastenen] den flate steinen ved åren (ildstedet), som skulle skjerme mot trekk fra døren
aarestue] hus med åpent ildsted (åre)
brugdebænken] toseter uten armlener
gjorde sig tilgode] nøt maten
mark] vektenhet tilsvarende 214,32 gram
skrifte] motta skriftemål fra
faar vel at svare saarbøter] må pent finne meg i å betale bot for de sårene jeg har forvoldt
skjøtet] dokumentet som beviser eiendomsretten
svarer] betaler (i leie)
sagte] lavmælt
miskund] barmhjertighet
eslet] bestemt for
lagnad] skjebne
lamt] uten kraft
skorre] rake sammen glørne
ildkarren] ildraken
VI.
ølgilde] gjestebud hvor det skjenkes øl
gammen] moro
løse] ugifte; uten forpliktelser
satte ting] lekte ting (offentlig forsamling)
stevninger] innkallinger til rettsmøte
klagemaal] anklager
retterbøter] forordninger (tillegg til gjeldende rett)
kong Haakons] Haakon 5 Magnussons
Bjørgvin] Bergen
liderlig] slibrig
gapsnak] flåsete snakk
vyrdet] enset
melbøle] kiste til å oppbevare mel i
dagverden] dugurden, formiddagsmåltid som ble inntatt ca. kl. 10
uvæsen] leven
til maals] på blink
hindelek] sanglek med symbolsk fremstilling av frieri
stabbedans] dans i bryllup rundt en stor huggestabbe; etter tur skulle brudeparet og siden andre par bite samtidig av samme brødstykke e.l. (og drikke av samme kopp), og deretter danse rundt stabben
olderskogen] oreskogen
stanse] bli
tjodveien] hoved- el. allmannaveien
lavet] gjorde et praktfullt inntrykk
gjæte] passe på
vene viv] vakre kone (spøkefullt)
i høien loft] i taket
høienloftssalen] festsalen
mjødhornet] drikkehornet med mjød
fotpallen] fotskammelen
vindkvern] skralle, trehjul med vinger som kan bevege seg klaprende i vinden
sagte] stille
svalen] den smale, åpne gangen bygd utenpå et hus
vaarknipen] fôrknipen om våren, før dyrene kan slippes på beite
svam] svevde
skjære fagring] lyse skjønnhet
lag] vesen; væremåte
høibaaren] fornem
halsmotet] halsgropen
yl] varme
gnidret] gnikket
skilgjeten] ektefødt
kindpust] ørefiker
nidding] æreløs person
frændsømd] hva som sømmer seg mellom familiemedlemmer
brøt min far paa stigen] la min far på pinebenk
sekret] segl (privat, ikke embetssegl)
Veøy] «den hellige øya» Veøya i Romsdalsfjorden, ca. en mil sørøst for Molde. I middelalderen hadde den kaupang og flere kirker, og var en naturlig stopp for pilegrimmer på vei til Nidaros.
Holm] Munkholmen i Trondheimsfjorden
attertale] omlaging; det å la en avtale gå om igjen
gravet] utformet
segl] figur eller tegn som er rettsgyldig merke for en person eller institusjon
æsker jeg dig] ber jeg deg innstendig
jog] styrtet; føk
baroner] kronvasaller; lavadelsmenn
Ringheim] gård på Toten, omtalt i Husfrue. Helga Josteinsdatter på Sundbu var fra Ringheim.
kyn] slekt
snabler] lange, fremstikkende tupper
middagsleite] middagstid; midt på dagen
almandveien] hovedveien
tavern] vertshus
skytningshuset] vertshuset
smaafolk] fattigfolk
slinden] stokken som går fra vegg til vegg i et tømmerhus, velegnet til å tørke klær på
Mjøs] Mjøsa; mjøsisen
pendinger] mynter
Hamarkaupang] handelsbyen Hamar
lest han ikke se] lot han ikke til å se
Granheim] gård i Kvam
faa] gi; overrekke
Svenden] den unge tjeneren og vakten
raumrikinger] romerikinger
i sit brød] i sin tjeneste
stede sig til] la seg ansette hos
uforlikt] uvenner
bygselgaard] utleid gård
buret og bøljet] brummet og brølt (som stuter)
i høienloftet] oppe i annen etasje
ræddes] bli redde
lage det skikkelig] gjøre det ordentlig i stand
sprunget] revnet
sporer] metallpigger bak på ridestøvler, evt. med små takkete hjul på
tjoret] tauet eller lenken som holder et dyr festet til en påle, men som likevel gir det en viss bevegelsesfrihet (f.eks. til å beite)
Bjarkøridderens] Erling Vidkunsson (omtalt i Husfrue) var Norges mektigste mann etter at den norske kongeætten (Hårfagreætten) døde ut i 1319. I 1323 ble han utpekt til drottsete (riksforstander) så lenge kongen, Magnus Eriksson, var mindreårig, dvs. til 1332. Erling Vidkunssøn eide blant annet godsene Bjarkøy (rett nord for Harstad) og Giske (nord for Ålesund).
skjæmte] ødela; fordervet
sin tro] sitt troskapsløfte
øm over] sår med hensyn til
krucifikset] figuren av Kristus på korset
samtenget] var forbundet
vituge] forstandige
herresveinerne] (kriger)svennene som var i tjeneste hos en landsherre eller adelsmann
dulgt] skjult
prestefrillen] prestens elskerinne
frille] elskerinne
drengen] guttungen
valne] tafatte
egtehjon] ektepar
kjendt] gitt
lønlig] hemmelig
grødes] leges; gro
hans kjødelige frændekone] en kvinne han var genetisk beslektet med
turet] feiret
hug] attrå; lyst
hugskott] innfall; innskytelser
blodets baand] slektskapsbånd
et dimitte nobis debita nostra, sicut et nos dimittibus debitoribus nostris] Fadervårs fjerde bønn (Matt 6,12): «og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere»; i bibelteksten (Vulgata) står «dimittimus», ikke «dimittibus».
sicut et nos dimittibus creditoribus nostris] som vi og forlater våre skyldnere (dem vi står i gjeld til). Feilen («dimittibus» for «dimittimus») gjentas her.
paa en gjerd] på en måte
kvikne] få liv
faavitug gap] uvettig tulling
vold] makt
gav det til pris] lot andre få vite det
flettet naken] kledd naken (jf. hudflette)
voldført] voldtatt
selvtredje] i følge med to mann (selv var Erlend den tredje)
gjesting] besøk
porthus] horehus
treget] angret
tavernsgaarden] gjestgivergården
soleglad] solnedgang
valt] rullet
brækkerne] bakkene
Ula-aaen] Ula renner fra Rondane og ned til Selsverket fra nordøst.
sadelbuen] den buede delen av det trestykket som danner setet i en hestesal
junker Haakon] prins Håkon; Håkon Knutsson (ca. 1328–1350) var sønn av hertuginne Ingebjørg Håkonsdatter og Knut Porse, og halvbror av kong Magnus Eriksson.
til funds] til møtes
trygd] sikkerhet (mot overfall, svik, bl.a. ved forlik i drapssak)
fællerne] kameratene
stædig] sta
lønraad] hemmelige planene
kaar] muligheter
tidender] nyheter
beskelig] inderlig
fredsælt] fredelig
slike hugg] sånn bank
langfædrene] forfedrene
lagmand] dommer
Steigen] Lagmannsgården i Steigen ligger lengst vest på Engeløya, ca. 22 mil nord for Bodø.
Sigurd lagmand
som du røvet konen fra] lagmann Sigurd Saksulvson hadde en kone som den 18-årige Erlend Nikulausson røvet. Erlend forteller Kristin om dette i Kransen.
raaket] stien
tumlende] tøylende
kunde skjelne] tydelig kunne høre
snevellingen] snøsørpen
faat ram paa] rammet
jepet han] sa han ironisk
Forarger dit øie dig, saa riv det ut] Matt 5, 28–29: «Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.» Jf. Matt 18,9 og Mark 9,47.
rendingen] de langsgående trådene i veven
Abisag hin Sunnamittiske] Det fortelles om kong David og den vakre Abisag fra Sunem i 1 Kong 1–2.
vævskeen] den lange, smale kamlignende rammen som man trer renningstrådene til en vev gjennom, og som man slår til veftet med
Tristan hin fride og Isodd bjarte og Isodd svarte] Tristan den vakre og Isodd den lyse og Isodd den svarte; middelalderromansen om den umulige kjærligheten mellom ridderen Tristan fra Cornwall og den Irske prinsessen Isolde (også kalt Isodd, Isolt o.l.). Fortellingen er bevart i mange versjoner.
grumt] grusomt
mødom] jomfrudom
Bathseba] Bibelsk person fra 2 Sam 11: gift med Uria, begjært av kong David
Bretland] de keltiske delene av de britiske øyer
vanført] funksjonshemmet
dokkerne] smilehullene
gladmælt] munter i stemmen
kved] ynket meg
kveiket] tente
splint] flis
læste
over] fremsa en bønn
knæhund] skjødehund
Sankt Simon apostel] Simon seloten; den andre apostelen ved navn Simon omtales helst ved sitt tilnavn, Peter.
attraa] begjær
skinsyke] sjalusi
Det volder ikke jeg] det rår ikke jeg over
karvet] skåret med kniv, inngravert; jf. Jer 17,1: «Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss; den er inngravet på deres hjertes tavle»; se også Ordsp 3,3.
messedag] dagen for gudstjeneste (i kirken)
I.
sit tarv] sine interesser
maalemner] diskusjonene
vadmelsbønder] simple bønder (kledd i vadmel)
torpare] husmenn
ringeagtet] så ned på
folker han sig vel] blir det vel folk av ham
dyrgrip] verdigjenstand
beilet til farens yndest] forsøkt å oppnå farens sympati
ridderloftet] huset eller rommet hvor riddere ble innkvartert
psalteret] Salmenes bok i Det gamle testamente
fastedag] dag som var bestemt for faste
ilde ved] trist til sinns
ung hirdsvein] ung mann som tjente ved hirden
kurteisi] belevne opptreden
seder] dannelse
somme] noen
Oplandene] det indre Østlandet
almuen] de brede lag av folket
mostersøn] fetter
Jon Haftorssøn av Sudrheim] Jon var eldste sønn av Havtore Jonsson til Sørum (Sudrheim) på Romerike og kong Håkon V Magnussons uekte datter Agnes. Han deltok sammen med broren Sigurd og Erling Vidkunnsson i det første opprøret mot kong Magnus Eriksson i 1330-årene.
Haakon Haalegg] Håkon den langbeinte, dvs. Håkon V Magnusson
spurtes] hørte man
Giske] gods ved Ålesund hvor Erling Vidkunsson og hans familie holdt til.
Ivar Ogmundssøn
bedste støtte] Ivar var med på å inngå den norsk-svenske avtalen om kongefellesskap under Magnus Eriksson i 1319. I 1334 styrte han landet som drottsete mens kong Magnus var på frierferd til Nederlandene.
skjøv bakpaa] bidro med sitt
mælte] ytret seg
hans jevningers lag] samvær med hans standsfeller
taale overfærd] finne seg i å lide overlast
odelsjord] selveid jord
len] land tilstått fra kongen
erkestolen] erkebispestolen (i Nidaros)
Gandvikskysten] kysten langs Kvitsjøen
dagtinging] forhandling
slore] dra/slepe på
stedes] gjøres presentable
blekket] fiket
byttingerne] vanskapningene; bytting: eg. et underjordisk barn som har tatt plassen til et menneskebarn
Vargøy] Vardø med Vardøhus festning
huld] nådig
tilhaande] til tjeneste
halser] mannfolk
arge list] lumske knep; uttrykket er særlig godt kjent fra de eldste danske oversettelsene av Luthers salme «Vår gud han er så fast en borg», også der brukt om djevelen
giljekunster] forførelseskunster
eggende later] utfordrende oppførsel
daam] fornemmelse, duft, tone
dulgt] skjult
vyrdsløst] uvørent
tvere] mutte, sure
nemmet] lært
hovmandsseden] eden som menn i en høvdings tjeneste må avlegge
frillebørn] uekte barn
armingen] stakkaren
fostret] oppdratt
ordet] ymtet
drotsetens] kongens stedfortreders
hirdtjenesten] militærtjeneste i kongens hird, dvs. garde eller livvaktstyrke
korsmesse] 3. mai; korsmess ble feiret både vår og høst, om våren til minne om at keiser Konstantins mor, Helena, skulle ha funnet Kristi kors og nagler og reist korset på Golgata.
nonsøkten] dagens tredje arbeidsøkt, mellom dugurd (ca. kl. 10) og non (ca. kl 15)
frændekone] kvinnelige familiemedlem
Ulvsvoldene] nordvest for Sel, på veien mot Vågårusten
barnsseng] barselseng
grannekone] nabokone
spurte] fikk vite
Raumsdalen] Romsdal
bryghuset] huset hvor det ble brygget øl
briskelaag] avkok av einer, fungerte som både konserveringsmiddel og smakstilsetning til ølet
høvelig] passende
holdet] muskulaturen
Hvitsøndags vaakenatten] pinseaften (jf. eng. whitsun); natten før de store kirkelige festdagene var gjerne våkenatt (med tidebønner, såkalte vigilier)
tiendelaaven] låvebygningen hvor korntienden (kornskatten) ble innlevert
buret] stabburet
ottesang] den første av dagens tidebønner (matutin)
utjuldøgnet] den siste dagen (døgnet) i julen
skoggangsmænd] fredløse
braatagnet] tidde brått
niddinger] uslingene
stupestokken] bøddelens blokk
skyld til] i slekt med
fæstensøl] gjestebud for å feire forlovelse
troloves] forloves
førstevennen] den hun først hadde innlatt seg med
nennet neppe] hun hadde neppe hjerte til
ribbalder] villstyringer
-rytningerne] -sverdene (korte, knivliknende sverd)
opnavn] kallenavnet
Sankt Olav] Olav den hellige
Rosten] et veistykke nord for Sel i retning Dovre
finnegammen] samehytta
Toldstadskogen] skogen tilhørende gården Tolstad, en storgård og gammel kongsgård i Vågå
bød] formante
korset] merket med korsets tegn
fæhusdøren] fjøsdøra
krote] utbrodere, dekorere
jødisk færd] gudsbespottelig oppførsel
paternoster] Fadervår
Ave] Ave Maria (bønnen)
vievand] innviet vann
høionnen] slåttonna; den intensive perioden med høyberging
tyndet] kvesset
bugaardstunet] tunet mellom uthusene
bile] tømmermannsøks
brandhake] stang med jernhake til nedrivning av murer e.l. i brennende bygninger
staldnovet] hjørnet av stallen
gildre] felle
vindskikrydset] der de skrå vindskiene krysser hverandre øverst i gavlen på et hus
tev] stank
haker] brannhaker
rafter] takbjelker
mjød] drikk av gjæret honning tilsatt vann
bærer du deg for] klager du over
møie] besvær
hadde barn under beltet] gikk gravid
graagrugget] uklar og grå
pjutret] kvitret
blokken] bøddelens blokk, ovenfor kalt stupestokk
let] fargen
aaklædet] sengeteppet
svangen] fotbuen
lodd] andel
muruens knugende vegt paa brystet] muru: mare, et overnaturlig kvinnelig vesen som plager sovende ved å sette seg knugende på deres bryst (jf. mareritt)
anden heimen] skjærsilden, hvor sjelene ble lutret etter døden
lyte] feil eller skavank
ydmyk hug] ydmykt sinn
timelig] verdslig
tanden] den utbrendte delen av veken
grisne] glisne
revet] viklet (som en reivunge)
II.
boken] Bibelen
godt nemme] god læreevne
fru Vitskaps] den personifiserte visdoms, jf. Ordsp 1,20–33 og 8,1–9,18).
nidkjærhet] strenghet
lektor] leser (under gudstjenesten)
den lifligste honning] Bielignelsen – at det å lese kan sammenlignes med å fly fra blomst til blomst for å samle nektar og lage hinning – var mye brukt i middelalderen. Den kan føres tilbake til et brev av den romerske filosofen Seneca, Ep. 84, hvor han redegjør for sine tanker om litterær imitasjon.
ekscerpter] utdrag
prente] skrive
boken om Hellig Olav og hans jertegn] Passio et miracula beati Olavi (Hellig Olavs lidelse og undergjerninger)
helligmandssagaer] helgenvitaer, såkalt hagiografi, en svært utbredt litteraturform i middelalderen
fransiscanerne] tiggermunkene; munkeordenen ble grunnlagt av den helllige Frans fra Assissi.
sandhellig] kanonisert
ætfar] forfar
kunde bare læse
ikke godt selv] Mange av de få som hadde tilegnet seg lesekunsten, kunne bare kjenne igjen en tekst de først hadde lært utenat.
kjende sig] dra kjensel på
vokstavlen] tretavlen som på den ene siden var dekket av et vokslag; slike tavler ble i middelalderen brukt til å skrive på med griffel.
nemme] ta til seg
det første tegn som skulde løses op i flere bokstaver] den første ligaturen; ligaturer ble brukt for å spare plass i en tid da skrivematerialet var et dyrt knapphetsgode.
laant hus] overnattet
Romundgaard] prestegården i Sel
svender og fanter] væpnere og tjenere
djaknen] diakonen; en geistlig, i rang under biskop og prest
Bekelar] Bekelaar, i den sørlige delen av dagens Nederland
Nordlandene] Skandinavia
orlov] tillatelse til å reise
uttalt] snakket ferdig
prim] tidebønnen som bes eller synges kl. 6 eller 7 om morgenen
i sit brød] i sin tjeneste
væbner] våpendrager, riddersvenn
indsegl] segl (avtrykk i voks) laget med signetring
likt til det] sannsynlig
hynder] (sitte)puter
kjørreler] kar
raket] barbert
hine] de
velske] bretonske (fra Nordvest-Frankrike); her refereres det helst til sagnkretsen omkring kong Arthur.
sarcenet] silke av det aller fineste og dyreste slaget, gjerne brukt som kantbånd
skrydd] oppstaset
flæmingen] flamlenderen
Bien venu] (fr.) velkommen
samrøder] samtaler
soldnerer] leiesoldater
Breidin] Bræe, gård sør i Sel, beliggende omtrent der elven Otta renner ut i Lågen
hjemføding] person som har levd hele livet på samme sted, uten å ha reist
pukens] Fandens
fagne] hilse (velkommen)
kjætte] (hunn)katt
forn] tidligere
luser] avluser
sagte] stille
stunder] lengter
stavkaren] den omvandrende tiggeren
Ingebjørgskottet] hytta til Ingebjørg
heldet] den bratte skråningen
baren] barkvistene
solegladsskyer] solnedgangsskyer
nøkkerosebladene] bladene til den gultblomstrende vannplanten
skredet] mengden
tjæreblom] engtjæreblom, plante i nellikfamilien
smørball] ballblom, plante i soleiefamilien
sløkens] høytvoksende plante i skjermplantefamilien
blomsterfraade] blomsterflor
kringskaaret] bolleklipt
litmose] korkje, grå eller gråhvit lavart, som vokser på stein og ble brukt til å farge tøy rødt
forbud] forvarsel
bedst] ikke før
bortbygslet] leid ut
stavkarl] omvandrende tigger
hybølet] huset
rydningsmandens] nybyggerens gård
Corpus Domini] (lat.) nattverdsbrødet
færaak] kutråkk
kingel] spindelvev
sidlændt] bløt; myrlendt
løvrunner] løvbusker
fryvilen] møllen
sydet] bruste
høl] kulp
kaaret] valgt
gildeskaalen] gjestebudshuset
tyristikke] pinne av feit tyrived, til opptenning eller (kortvarig) lys
det gulvfaste bohave] de gulvfaste møblene
Aaren] ildstedet
tyribranden] tyristikken
ljore] takluke (åpning for røyken fra åren)
smaahespler] små garnnøster
romt] rommelig
løvverk] ornamentikk
menneskelignelser] avbildninger av mennesker
fus] lysten, ivrig
Bremen] By med bispesete i det nordlige Tyskland, sørvest for Hamburg.
Lynn] Havneby i England (East Anglia); på 1300-tallet antakelig den tredje viktigste.
Huggebasser] slåsskjemper
Soldnere] leiesoldater
leiesvender] menn som lar seg leie til et (uverdig) oppdrag
Sold] lønn for leid eller vervet soldat
grev Jacob] Jacob Nielsen, sønnesønns sønn av danskekongen Valdemar Seier, ble i 1287 lyst fredløs i Danmark, men umiddelbart etterpå adlet i Norge. Under Håkon 5 Magnusson falt han i unåde, og hans len, Halland (kystområdene sør for Göteborg), ble inndratt. Grev Jacob døde ca. 1310.
drustelig] staselig
snæres] fanges (i snare)
Den som drager sverd, han skal miste sit liv ved sverdet] referanse til Matt 26,52: «Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.»
læsten] bibelteksten slik den blir lest i kirken
fremfarne fædre] avdøde forfedre
leding] leidang; forsvaret
heimtufterne] sine hjemsteder
aat av treet] referanse til Bibelens skapelsesberetning, 1 Mos 3.
kapitlet] kollegiet av prester
kjegl] krangling
trætte] ordstrid
fredsæle] fredelige
tiken] tispa
sess og sete] sitteplass, plass og rang
sæle] salige
frodes] vokse
tilerne] bordveggen (med mellomrom mellom bordene)
gaardsledet] porten til gårdstunet; et led er en åpning i gjerdet, med løse stokker istedenfor grind
monne] det spørs om
havnehagen] hestehagen; det inngjerdede beitet for hestene
otten] grålysningen
III.
byde til] tilby
forløpet sig] snakket uoverveid
bære stille] utholde i stillhet
sut] bekymring
taalemot] tålmodighet
kvarv bort] forsvant
kløvhester] pakkhester
Holm] Nidarholm kloster på Munkholmen i Trondheimsfjorden
bolsteret] underdynen (til å ligge på)
linnets overdrag] putevar
skifter sind] ombestemmer seg
det øvre stokverket] annen etasje
husnoverne] hushjørnene
udød] fatale endelikt
ved dette leite] på denne tid
brev og skjøte] overdragelsesbrev og skjøte, dvs. papir som beviser eiendomsretten.
landskylden] bygselsavgiften
gaar] går igjen; spøker
tagall] taus
Aarle] tidlig
Sta Luciaaftens dag] dagen før Lucia-dagen, dvs. 12. desember
nidmørkt] bekmørkt; ifølge folketroen var natten til 13. desember (Lussi langnatt) årets lengste.
jalken] vallaken (den kastrerte hingsten)
kløv] bør; oppakning festet til en kløvsal
høgstdags leite] midt på dagen
otte] ank; uro
ved dagmaalstid] til formiddagsmat (ved 10–11-tiden)
vinterhalven] vinterhalvåret
skjerdingen] den regulerbare smijernsinnretningen til å henge kokekar i over åpen ild (i åren, ovnen eller peisen)
laag] utkok
øienstrøst] gammel legeplante, mye brukt i middelalderen, særlig mot øyensykdommer
svalegræs] svaleurt
farald] en farsott
mod] sliten
kjeglet] kranglet
torslaatten] tordenbrak
kvidefulde] smertefulle
hjonene] ektefellene
blev klipøiet] glippet med øynene
veidemand] jeger
fyrgetyve] førti
nidkjær] ivrig; streng
sognebørn] dem som tilhørte kirkesognet
djerv] modig
frilleliv] syndig samboerskap
følgekone] konkubine; katolske prester forutsattes å leve i sølibat (fra 1139)
tok prestevigsel] ble innviet til sitt embete som prest
sjørøver-jarlen, herr Alf av Tornberg] Alv Erlingsson, Magnus Lagabøtes tremenning, døde ca. 1290. Han tilhørte den gjeve Tanberg- eller Tornberg-ætten fra Norderhov på Ringerike. Som jarl og sysselmann i Sarpsborg fikk han ord på seg for å drive med piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip.
var omfram] lå foran
biskopsdømmet] bispedømmet, dvs. Hamar.
Hamarskaupang] handelsbyen Hamar
biskop Halvard] Halvard (Halvor) II, biskop 1320–1349
domkapitlet] kollegiet av prester tilknyttet domkirken
grøtsten] kleberstein
Paternoster] Fadervår
Mariaverset] Ave maria, bønn til den hellige jomfru («Ave Maria, gratia plena»)
Viken] området omkring Oslo-fjorden
Sankt Thomas] Thomas Becket, engelsk rikskansler og erkebiskop av Canterbury (1118–1170)
Den nye Sankt Olavs og Sankt Thomas’ kirke i Sil] Kirken i Sel var viet sankt Olav og sankt Thomas; jf. Kransen, kap. 1.2).
sit maalemne] sin sak
sin sending] sitt bud
hvordan jeg maar] hvordan det står til
bæres mig for] forekommer meg
einvirkesgaarden] Middelalderens einvirkesgård var på ett spann; den ga ett spann smør i avkastning. En normalt stor gård var på fire spann, altså fire ganger så stor.
dimme] svake
draugene] gjenferdene
herr Bjørn og fru Aashild] Aashild var Erlends moster, Bjørn Gunnarsson hennes mann. Jf. Kransen.
tavler] oversikter
vâret] advart
Vorfrues] jomfru Marias
medynk] medlidenhet
delet mellem Hov og Jarpstad og bonden i Musudal] Sira Eirik refererer til en eindomstvist i Musdal i Øyer.
utburd] gjenferd etter drepte barn
følgeengel] skytsengel
æske] utbe seg
Pater noster] Fadervår
vyrding] aktelse, respekt
buskapen] husdyrene
hagerne] de inngjerdede beitemarkene
braanet] smeltet
bedst] mens
Gangdagsuken] uken omkring Kristi himmelfartsdag
brohalserne] de delene av broen som forbinder den med land
aabakken] elvebakken
rækster] drivgods
der var et sveip] vannet gikk i en sving
Utlaaven] låven i utmarka, et stykke fra gården
sneilingerne] snøbygene
sopte like imot] feide rett imot
skyernes velte] haugene av skyer
elvegnyet] bruset fra elven
Forfatterens note gir oss en til dels ganske unøyaktig dansk oversettelse av profeten Hoseas 6,1–3 i Vulgatas (den latinske bibelens) versjon, om enn noen fraser er sløyfet og Allelúia tilføyd til slutt. «vivemus in conspectu eius» er ikke oversatt: «vi skal leve for hans åsyn».
djaknerne] diakonene; geistlige i rang under biskop og prest
tørnet] støtte mot broen
kuvende] hvelvende
alba] messeserk
stolaens] stola: langt, bredt bånd (med frynser i endene) som katolske geistlige bærer om hals, skulder og i kors over brystet
purpurblaat] rødblått; fiolett som purpur
høerne] de rundede fjellene
kampen over Formo] Formokampen (1407 moh.) ved Høvringen, kan ses fra dalbunnen
litaniet] kirkebønnen som blir lest eller sunget vekselvis av prest og menighet
det nordre skib] den nordlige delen av det store, langstrakte kirkerommet hvor menigheten sitter. Ettersom kirkene ble orientert og oppført øst–vest, innebærer «det nordre skib» evt. tverrskipet mot nord, hvor belysningen var dårligere.
kleven] soverommet
biler] økser
haker] fløterhaker
skrudene] sine liturgiske drakter
høgstdagsleite] middagstid
som var i lægd] som hadde kost og losji (fordi de var fattige)
bygsle] leie
fardag] flyttedag, den dagen tjenestefolk kunne bytte arbeidsgiver. Det var én flyttedag om våren og én om høsten, etter hvert fastlagt til 14. april og 14. oktober.
skosvend] personlige tjener
gjorde barnsøllet] arrangerte barselgildet
sit løsøre] sine rørlige eiendeler (motsatt fast eiendom)
en eneste teig] et eneste stykke
tilgave] gave som en brudgom skulle gi bruden som tilskudd til medgiften
holdt sin kirkegang] gått til kirke
ubyrdig] ufruktbar
raadsmandsstuen] bestyrerboligen
gangdagen] dagen da de gikk i prosesjon med det hellige kors; særlig brukt om en av hverdagene før Kristi himmelfartsdag
Bartolomæusmesse] festdag for apostelen Bartolomeus, 24. august
Mariamesse] Marimesse om våren falt på 25. mars. Det fantes òg en marimesse om høsten (15. august).
spurte] fikk vite
rølet så mangt] sa så mye rart
dyreveide] reinsdyrjakt
lunethet] omskiftelig humør
vredesmod] sinne
lot om] sa
olderskogen] oreskogen
kumme] skål; forsenkning
yl] varm solluft
olderkjerrene] orekjerrene
noset] snuste
saater] hauger med halvtørt høy
stuttorven] den kortskaftede ljåen
sattmaalet] forliket
maar] formår
skilte sig ilde ved] kom dårlig fra
blikt] glimt; blink
ølkjengen] ølbollen
Benedictus tu in muliebris – mulieribus] velsignet [er] du blant kvinner (Luk 1,42); latinen er ikke helt korrekt. «Benedictus» står i hankjønn istedenfor hunkjønn (benedicta), og ablativen («mulieribus») blir korrekt først i annet forsøk. Dagens Vulgata-tekst har for øvrig «inter mulieres», ikke «in mulieribus».
almissegjerd] det å gi almisser (barmhjertighetsgaver til fattige)
krucifikset] en figur fremstillende Kristus på korset
glæp] synder
skriftet dem] bekjent dem (overfor presten, skriftefaren)
bøtet] sonet
Sankt Simon Apostel] Simon seloten, en av Jesu apostler, ikke å forveksle med Simon Peter.
Sankt Mikael] erkeengelen Mikael
Jomfru Marias fødselsdag] Nativitas beatae virginis Mariae blir i den katolske kirken feiret 8. september.
Drottens] kongens, dvs. himmelkongen Kristus
skraaen] pergamentbiten; pergamentstykket
det krydshvælvede loft] taket med de to såkalte tønnehvelv som møtes i en 90 graders vinkel
orlov] tillatelse
sentens] visdomsord
staver] vers (forbundet med bokstavrim)
helsebot] helsebringende virkning
nidmørke] belgmørke
lønsk] underfundig
lægge sig i gulvet] føde
nærkone] (kvinnelige) fødselshjelper
ottendedag jul] åtte dager etter jul, dvs. 1. januar
IV.
Paalsmesse] kirkelig festdag 25. januar til minne om apostelen Paulus’ omvendelse
slog sig] avtok
Fagaberg] prestegården Fåberg nord for Lillehammer
Hamar litle] Lillehammer
skindkræmmerer] skinnhandlere
gjørlig] tydelig
hin] den andre (Simon Reidarssøn, ikke Simon Darre)
optrutnet] opphovnet
kyrr] i ro
løent] loddent (av rim)
bøer] marker
rendt] skutt, vokst
hjemmehagen] hagen omkring husene
navnen] navnebroren
vandrenniler] småbekker
liflig] herlig
fælne] redde
Roaldstad] herberge sør for Hundorp drevet av munker fra Olavsklosteret i Hamar
mødige] utmattende
feig] døende; døden nær
hildersynet] febersynet
ordet] ymtet
i utrængsmaal] til ingen nytte
forfælt] forferdet
skikke] sende
vyrdet] brydd deg om
tinget] avtalt
Jomfru Marias jertegnsbok] Det fantes flere mirakelfortellinger om Maria. Filologen Carl Richard Unger utga i 1871 en slik samling under tittelen Mariu saga.
kaat] livskraftig
dagbrækningen] grålysningen
fermt et lag] sikker en måte
loven] håndflaten
grøde] lege
laget] skjebnebestemt
symphyticarot] valurt (Symphytum officinale), en art i rubladfamilien som ble innført som legeplante (sårmiddel) til Norge i middelalderen
svaleblom] øyentrøst (Euphrasia officinalis), legeplante særlig brukt mot øyensykdommer; jf. folkeeventyret «Jomfru Maria og svalen»
græsgaarden] urtehagen
abbedissen] lederen for nonneklosteret; forstanderinnen
Greklandshavet] havet omkring Hellas
Norderlandene] Norden, Nord-Europa
en atterglans] et gjenskinn
ten] tein, pinne av tre med skive i den ene enden, til å holde i under spinning
spiren med uldhodet] spiret med ulltotten (ullen som skal spinnes til tråd på en rokk)
ut-bedrøvet] nitrist
sengetjeldet] forhenget foran sengen
sagte] lavmælt
laget] forhåndsbestemt
ordtøk] ordtak
tok tjenesten] fikk den siste olje, dødssakramentet
hugen] tankene
svaledrik] drikk som kjøler og lindrer
døver] lindrer
hugsvalelse] trøst
somt] noe
Udrengelig] stakkarslig
gravøllet] begravelsen
er paa folkemund] blir snakket om
baarne til æt og odel] født til avstamning og eiendom
voldt] forårsaket
Drottensviker] kongesviker, forræder
kjælesveinen] blautfisken
visen om Knut i Borg] Middelalderballaden «Knut i Borg» (TSB D 172) handler om Liti Kjersti, som har to friere, Knut i Borg og kong Herre Svein. Hun velger Knut i Borg, men da kommer kongen uventet i bryllupet og dreper Knut. Deretter tar han med seg brura til sengs. Etter at kongen er sovnet, tar Liti Kjersti et sverd og dreper kongen. Balladen er utgitt i Norske mellomalderballadar. TSB D Riddarballadar 1. Tekstar. Vitskapleg utgåve, Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2016: https://www.bokselskap.no/boker/riddarballadar1/tsb_d_172_knutiborg
sømd] sømmelighet
armoden] fattigdom
sagte] lavmælt
læg] ikke-geistlig; ulærd
skriftet ham] tok imot hans syndsbekjennelse
den sidste olje] dødssakramentet
viaticum] (lat.) den siste nattverd
Drottens] himmelkongens, Kristi
ilde budd] dårlig forberedt
forlate sig paa] stole på
utfriet] befridd
kvikner] våkner til liv
vaandet] ynket
middagsleite] middagstid
sprængt en hest] ridd i full gallopp
Breidin] Bræe, gård sør i Sel, beliggende omtrent der elven Otta renner ut i Lågen
spurt] fått vite om
koret] den delen av kirken hvor alteret befant seg (og hvor sangkoret tidligere pleide å stå)
fæstet bo] bosatte seg
V.
dagtinget] parlamenterte
hvitsøndagstider] pinsetider
svartnaglerne] pupillene
fæste mig bort] stå for forlovelsen
raader til] anbefaler (ekteskapet)
haandfalden] forvirret
gjesting] besøk
gammen] fornøyelser
Ælin] gård i Tune i Østfold
uoverlagt] ubetenksom
byde til] tilby
dugurd] formiddagsmåltidet som ble inntatt ca. kl. 10
berge] få i hus
orde] snakke
gjeitskor] geitrams (Chamerion angustifolium)
vandtruget] vanntrauet
aaserne] takbjelkene
nordgavlen] gavlveggen mot nord
bordskuten] veggen av bord (utenpå tømmerveggen)
tiljerne] gulvbordene
et hynde] en sittepute
hodedyner] hodeputer
leie] sovested
drog i] kledde seg i
torparhustru] kona til en husmann
klinge] sverdblad eller kårde
løste hende] opphevet forlovelsen; løste henne fra hennes løfte
haandsalsbruddet] avtalebruddet; håndsal: en overenskomst inngått ved håndslag
vægelsind] ustadighet
voner] forhåpninger
vesalkone] stakkarslig kone
tue] vaskeklut
lime] kost, sopelime
kleven] soverommet
stedet] ryddet
Dominus] (lat.) herre; adelsmann
Miles] (lat.) ridder
Elvesyssel] syssel (administrativ enhet) i Bohuslen, ned mot Kungelv (grensen mot Sverige rett nord for Göteborg)
einhyrningen] enhjørningen
sjøliljebladene] sjølilje: en klasse av pigghuder, dvs. hvirvelløse dyr i havet (sjøstjerner og sjøpiggsvin utgjør andre klasser), minner av utseende om liljer
kastalénen] den kastiljanske hesten
stormgjødde] gjødde skarpt og voldsomt
blodvaagen] rødmen
tignarmænd] menn av høy rang
stedt] ryddet
hugskott] innfall
kraa] krok
halsknuten] den øverste halshvirvelen
repet over barken] galgetauet over huden (på halsen)
frist] utsettelse
Udrengelige] stakkarslige
halser] mannfolk
einvig] tvekamp
paa holm] i holmgang; duell på en holme, på liv og død
mjaa] slank
Hodelinet] hodetørklet av (hvitt) lin
lauge sig] vaske seg, bade
fly] insekter
ta paa og sy og sømme] sette i gang og sy (sy og sømme er synonymer)
Friggja-græs] ukjent plante
Hofvinsspitalen] Hofvin hospital (i Aker); omtalt i Kransen.
brukeren] forpakteren
smale] sau
fuldrettes] fullbefaren; eg. «med rett til fulle bøter for påført rettskrenkelse»
Haugsbrekken] gård i bakken (brekken) nedenfor Haugen, hvor Erlend bor
jevngifte] jevnbyrdig gifte
drotsviker] kongesviker
landraadsmand] landsforræder
umakelig] ubekvemt
i kirkens ban] utstøtt av kirken
Forgjort] forbannet
Margretmessedagen] festdagen for Sankt Margareta fra Antiokia, oftest feiret 20. juli, i folketroen kalt Marit vassause. Dagen skulle tradisjonelt gi nedbør, noe som var lite velkomment i slåtten.
øde] ødelegge; kaste bort
aarle] tidlige
Gerdarud] Lavrans Bjørgulfsøns arvegård Skog lå i Gerdarud (Oppegård) sør for Oslo. Den ble overtatt av hans bror Åsmund da Lavrans flyttet til Jørundgård.
hodelag] den delen av et seletøy som legges om hodet på hesten
ubyrdigheten] ufruktbarheten
opyngede] foryngede
findes] finner hverandre
tømmerne] tøylene
yl] solvarme
VI.
rødlet] frisk og rødlig
julemalt] malt: spiret korn (især bygg) brukt som råstoff i ølbrygging, i dette tilfellet skal det brygges øl til jul
fare ut av veien] abortere; jf. uttrykket å være på vei om å gå gravid
sømmestolen] systolen (med oppbevaringsmulighet under)
gittergrunder] bunn i form av et gittermønster som danner grunnlag for broderi
Gregorsmesse] kirkelig festdag 12. mars til minne om pave Gregor den store, som ble kanonisert umiddelbart etter sin død i 604 evt. Gregorsmesse ble gjerne oppfattet som vårjevndøgn.
vedskaalens] vedskjulets
trug] trau; (tre)fat
hvetestomp] hvetebrød
naver] grovt håndbor
sneilingen] en vindbyge med snø
Dovre rise] bergtrollet Dovre
Høilandsskogen] Høylandet er det gamle navnet på Hølonda, tidlegere egen kommune sør for Skaun. Skogsområdet kalles i dag Kjølen.
mjaaryggen] korsryggen
lænderne] hoftene
ættartalet] fortegnelse over folk i en ætt
tylvter] tolv
brøst] feil
Korsmessedags aften] kvelden før korsmess, dvs. 3. mai. Korsmess ble feiret både vår og høst, om våren til minne om at keiser Konstantins mor, Helena, skulle ha funnet Kristi kors og nagler, og reist korset på Golgata.
Loptsgaard] senere bokstavert Loftsgård; gård i Nord-Gudbrandsdalen, sør for Sel. Gården lå i sentrum av dagens Otta. Omtalt i Kransen
mætten] mat nok
tok i] satte i
ed] kraftuttrykk
fosterfar] pleiefar
tjenestehjon] tjener
sagte] lavmælt
husternen] stuepiken
hestelægeret] uværsskuret for hestene
Illmanddalen] dal i Rondane, på vannskillet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Fotruten mellom Rondvassbu og Bjørnhollia går gjennom Illmanndalen.
indgangskonen] hun som skulle i kirke første gang etter barnefødslene
tyende] tjenere
mathug] matlyst
undfaat] unnfanget
Miskunds dronning] barmhjertighetens dronning; jomfru Maria
dørkindet] dørkarmen
korbuen] buen som skiller koret i en kirke fra skipet
drev ham i utlegd] lyste ham fredløs
Sæle] hellige
Fader, forlat dem
] Luk 23,34
Paternoster] (lat.) Fadervår; Matt 6,9–13
uten svig] oppriktig
skaal] drikkebeger
bærme] bunnfall (i vin o.a.)
jertegn] mirakel
vesalbarnet] det pjuske lille barnet
mødige] utmattende
sicut et nos dimittibus debitoribus nostris] (lat.) slik vi òg forlater våre skyldnere (Matt 6,12); i bibelteksten står «dimittimus», ikke «dimittibus».
Maria Magdalenas fest] feiring 22. juli
VII.
Matheusmesse] Mattismesse til minne om apostelen Mattheus/Mattias 24. februar
fermes] konfirmeres (katolsk)
under biskopens haand] til biskopens håndspåleggelse
formessen] messen som ble holdt om morgenen, umiddelbart etter ottesang
raadsmandsstuen] gårdsbestyrerboligen
lest ikke se] ga inntrykk av ikke å se
haaen] gresset på engene (før etterslåtten)
grahester] hingster
øykene] gampene
mugen] allmuen
lignelsen] figuren
gitterhjelm] hjelm med gitterbeskyttelse for ansiktet
spangebrynje] brynje av smale metallplater, til forskjell fra ringbrynje
In pace
Noster] (lat.) [Hvil] i fred. Simon væpner. Vår far, etterkommer av herr Andres Gudmundsson, ridderen.
vaabensvend] våpendrager
trev] grep
klerk] geistlig
prestedøren] døren i kirkens kor, bestemt til inngang for presten
kirkegaardshelgen] kirkegårdsfreden
læsedjakn] diakon som har til oppgave å lese evangeliet (i messen)
faa bli stedt for] få møte
langhuset] skipet
før] tykk
brynhætter] øyebryn
vokstavle] tavle til å notere på med griffel
trøster dig til] våger
undanførsel] underførsel; det å fri seg fra klagemål
æske] kreve; utbe seg
byde borgen] tilby kausjon
maalsmænd] talsmenn
biskopsskrudet] bispedrakten
mitra] bispelue (høy og spiss)
korkaapens] bispens ytterplagg
hurderne] dørene
at dølge med] å være dekke for
raadsmanden] gårdsbestyreren
paa min bak] bak min rygg
da byde I dem] da må De be dem
æsker] ber
ulempelig] ubeleilig
tækkedes jeg] tok jeg til takke; fant jeg meg i
kot] hytte
fælde ned] avkrefte; slå til jorden
bane] en voldsom død
tro og fæstemaal] troskapsløfte og forlovelse
landraadsmand] forræder
drotsviker] kongesviker
fermingen] konfirmasjonen
Hestnæs] gården til Bård Peterssøn på Møre, hvor Erlend og broren tilbrakte en del av ungdommen
sammødre bror] halvbror med samme mor
Skogheim] storgård på Østlandet
frændsømdspild] kjønnslig forbindelse mellom så nærtstående familiemedlemmer at det strider mot kanonisk lov
tilforn] før; for lenge siden
grimeskaftet] utstående rem på hestegrime som snører den sammen, og som bindselet er festet i
barnehøllik] barnelue
almugesmænd] allmuesmenn; menn av den uopplyste og uprivilegerte delen av befolkningen
høialteret] hovedalteret i koret
apsis] halvrunde hvelvede nisje bak alteret
skrudhus] sakristi; et rom i kirken (vanligvis bak eller ved siden av koret) hvor bøkene og de hellige kar oppbevares, og hvor presten under gudstjenesten oppholder seg når han eller hun ikke er inne i kirken
hostien] nattverdsbrødet
kirkelyd] menighet
liktraa] spedalskhet (lepra); sykdommen ble oppfattet som svært smittsom, derfor kunne ikke smittede oppholde seg blant friske folk
tilsteder] tillater
kirkedrotter] kirkekonger
Folkemugen] folkemengden
støpulen] kirketårnet
spurt gny] fått høre bråk
I vilde nævne vor far at være død mand] Skikken var å kalle opp barn etter døde, ikke levende, familiemedlemmer. Dermed ville oppkalling av en person som ennå var i live, innebære at han eller hun likevel var å oppfatte som død.
bardagen] striden
byde borgen] tilby kausjon
halser] mannfolk
tøvende] nølende
ulikt] lite trolig
stykker] henseender
sættared] ed til bekreftelse av inngått forlik
tylvtared] det at en person avlegger ed samtidig som elleve andre personer avlegger ed på at den førstes ed er sann
Ullinsyn i Vaagaa] den gamle prestegården i Vågå, som ligger omtrent tre mil nordvest for Sel
Dalene] Nord-Gudbrandsdal
svivyrding] utskjemmelse
staalhuer] stålhjelmer
glavind] stakevåpen
hugning] fekting
bondeledingen] bondehæren
formene] nekte
later] manerer
indtraslet] innviklet
sake] saksøke; anklage
bonden] ektemannen
borgen] kausjon
niste sig ut] utstyre seg med niste
bordhold] underhold med mat og drikke
kraasedisk] lekker matrett
fattighjonet] den fattige
indfor] i nærvær av
pretter] knep
Skog] Lavrans Bjørgulfsøns arvegård Skog lå i Gerdarud (Oppegård) sør for Oslo
Ringheim] gård på Toten. Ramborg fødte sitt første barn der.
sprang] blondekant
haandduk] håndkle
skiftet] arveoppgjøret
virket] laget
taatt] historien
juleveitslen] julegildet
aaret før fru Eufemia dronning døde] Dronning Eufemia, som var gift med Haakon 5 Magnusson, døde i 1312.
kong Haakon] Haakon 5 Magnusson, norsk konge 1299–1319
té] vise
hardla] svært
til funds] til møtes
biskopssvendene] biskopens menn
fredhelgen] freden; vern av lov og rett
haardelig] hardt
sira min] min herre
David og fru Batseba
Urias ridder] referanse til en historie fra 2 Sam 11 i Det gamle testamente om Kong David og soldaten Urias’ hustru (Batseba)
bansmand] bannlyst mann
vagtmandskapet] vaktstyrken
bondemug] flokk av bønder
sagte] lavmælt
banlyste] ekskommuniserte; utestengt fra kirken
lofthus] hus med loft; hus i to etasjer
bjorkagge] tønne med sterkt (særlig utenlandsk) øl
raadsmandsstuen] gårdsbestyrerens hus
spændet] spennen
tok blod av hende] fikk henne til å blø
bugaarden] innhegningen foran fjøset (for ungdyrene)
jalken] vallaken
trøstet han sig ikke til] våget han ikke
dølge] skjule
Vaagerosten] den lange bakken fra Selsådalen opp mot Vågå
sakesløs] uskyldig
gaardsledet] gårdsporten, stengt med løse stokker (led) istedenfor grind
VIII.
upser] bratte bergvegger
Silsaadalen] dalen vestenfor Sel, der Selsåen renner
draaget] dalen
glammet] gjødde
Kyrie Eleison, Christeleison, Kyrieleison, Christeleison] Herre, forbarme deg, Kristus, forbarme deg (repetert); dvs. det gamle bønneropet som senere er blitt brukt i kirkens liturgi, både den katolske og den lutherske.
Jesus Redemptor omnium – Tu lumen et splendor patris –] (lat.) Jesus, alles løskjøper – du, faderens lys og stråleglans; to verselinjer fra en gammel julesang («Christe, redemptor omnium») skrevet på 500-tallet. Lavrans synger (uventet) en yngre versjon av sangen, hvor det første ordet, «Christe», er byttet ut med «Jesus».
berghaller] bergskråninger
kvellet] vellet
kuver] runde fjell
kamper] frittstående fjell
moseflyerne] de mosedekte skråningene
svalstiljerne] gulvet i svalen (svalgangen utenfor huset)
vægsprunge] sprekk i veggen
Brekken] Haugsbrekken (nabogården)
kastalenen] den kastiljanske hesten, Soten
bondemug] flokk bønder
siljuteinerne] seljerenningene
elvesnoen] det kalde draget langs elven
livet om] dekket til
ilmen] duften
haandlover] håndflater
vandrennil] liten bekk
staaman] kortklipt, oppstående man
gav mig fri paa min ed] lot meg gå mot at jeg ga mitt æresord på at jeg skulle komme tilbake
stinget] stakk
fælle] kamerat
grøde] lege
tør] behøver
kvislet] det hvite ullteppet
den sidste tjenesten] den siste olje; dødssakramentet
hjonelag] ekteskap
djakner] diakoner
Herrens legeme] nattverdsbrødet
I.
et lavt sveip] en lavtliggende sving
forn] gammel
tuften] grunnen hvor huset hadde stått
teigerne] åkrene
bonden i haugen] tuftekallen; nissen
høgstdagsleite] middagstid
geitskor] geitrams
skreppen] skrattende lyd
fly] insekter
heimku] ku som beiter hjemme på gården (mens de andre er på setra)
olderkrattet] orekrattet
kvellet] vellet
vierbusker] vier: buskvekst av slekten Salix, med lysegrønne, sølvskimrende blader
Stargræs] starr, plante i slekten Carex, med trekantet stengel og smale blad
myrdun] myrull
myrhatten] myrhatt: plante i rosefamilien
sydet] kokt
sat paa] brygget
leikarvolden] leke- eller idrettsplassen
buhagen] det inngjerdede beitet i nær tilknytning til gården
tagall] taus; fåmælt
vennesæle] omgjengelige
fagring] fagerhet
syrestrant] stilk av planten syre (engsyre, hestesyre o.fl.)
gav agt paa] merket seg
veiding] jakt
utlaaven] låven i utmarka; utløen
brøst] feil
læske] lette
attraa] lengsel
terner] tjenestejenter
bur] stabbur
ildhus] hus med åpent ildsted (brukt til matlaging, brygging eller klesvask)
hestehagen] det inngjerdede hestebeitet
gnelre] krangle
hugget] formet med øks
lænderne] hoftene
talle] nedtråkket sauemøkk (i sauefjøs)
runner] renninger
opyngede] foryngede
laget] forhåndsbestemt
fli sig] vaske og stelle seg
farang] en liten epidemi
sotteseng] sykeleie
Sotten] sykdommen
hugen] hodet; sinnet
vidvaaken] spillende våken, årvåken
likstraa] likseng (til beskuelse)
skjønt nok paa] satt tilstrekkelig pris på
veitslerne] gildene
spurte] fikk vite om
diger] tykk
slutrygget] lut i ryggen
logn] rolig
anstand] verdig holdning
tuftekall] nisse
Surøiet var han blit] rennende øyne hadde han fått
beite unna for] unngå
forlenet med sysselen paa Hedemarken] hadde fått tildelt Hedmarken som len
Skaun] område sør for Trondeheimsfjorden mellom elvene Orkla og Gaula, siden 1890 med status som egen kommune. Husaby ligger i Skaun.
Ridabu] i Vang, like øst for Hamar
renlevnet] sølibat
aabøle] hovedgård; den gården man ikke bare eier, men også bor på
Gimsøy] benediktinerkloster på klosterøya i Skienselva, grunnlagt like etter 1150
bod] botsøvelser
sin frændekone] sitt kvinnelige familiemedlem
jevninger] jevnbyrdige (mht. sosial rang)
Sudrheimsmændene] mennene fra storgården Sudrheim (Sørum) på Romerike, der kongens fettere holdt til
holde] forsvare
gaa ham tilhaande] gå i hans tjeneste
kreppet] bøyde seg
mostermanden] mannen til morens søster
æsket] ba
Sankt Bernhards bøker] bøkene til cisterciensermunken Bernhard fra Clairvaux (1090–1153)
ræddes] frykte for
skiftet sine rigdomme] foretok arveoppgjør
Gjenløserens milde moder] jomfru Maria
vakk] skvatt
Det stapplet] det ble gått stolprende og usikkert
bander] forbanner
forskutt] vist bort
lægge felag] gå i kompaniskap
Skjoldvirkstad] ikke lokalisert (oppdiktet?) gård
født og baaren] født (ordene er synonymer)
nærskyldte] i nær familie
frændskapet] familieforbindelsen
fostre] fostersønn
frændesind] brorskap, kjærlighet og pliktfølelse mellom frender
nemme] talent
idræt] virksomhet
Blakarsarv] (historisk) gård i Lom
klerk] geistlig
vyrdet han hverken] brød han seg verken om
nenne] få seg til
Hint folket] folket på den andre siden; de underjordiske
hildret] lokket
barnsengskonerne] barselkvinnene; de fødende
byttinger] barn av underjordiske
forgjort] forhekset
bulykke] lykke med husdyrene
velske] franske
prædikebroder] dominikanermunk
hin velske grevefrue
Tomas Akvinas] Thomas Aquinas (fra Aquino), italiensk teolog, middelalderens mest berømte kirkelærer (1225–1274). Hans mor, Theodora, var grevinne av Teano.
Norges rikes raad] På 1300-tallet bestod riksrådet av landets fremste geistlige og verdslige aristokrater. Det styrte landet i samarbeid med, eller på vegne av, kongen.
skifte] dele
sin dronning, fru Blanche] dronning Blanche eller Blanca (av Namur i Belgia), fra 1335 gift med kong Magnus Eriksson
herrestevnet] herredagen; møtet mellom kongen og riksrådet fant sted i juli 1343
Vardberg] Varberg festning og slott ved kysten i Halland, ca. syv mil sør for Göteborg
junker Haakon] sønn av kong Magnus og dronning Blanka, født 1340
rikesmænd] stormenn
Bjarne Erlingssøn] sønn av den tidligere riksforstanderen Erling Vidkunsson
tarv] interesser
id] gjerning
dolkeskjeftet] dolkeskaftet
hans mindremænd] de som står under ham sosialt
grid] personlig sikkerhet
paa vidotta] på en lang vandring i et stort område, uten mål og mening
Tunsberg] Tønsberg, med festningen Tønsberghus, fungerte på 1300-tallet som kongens viktigste tilholdssted i Norge, en slags hovedstad
faavit] uforstand, tåpelighet
jernblaastrerne] virksomhetene med utvinning av jernmalm fra myr
landskyldsvarer] varer som leilendingen (brukeren) betaler gårdeieren i leie eller landskyld
avdraatt] avkastning av fedrift, særlig smør og ost
traat] harskt
svartaar] uår
tryte] skorte; gå tomt
opsittere] leilendinger
lise] lettelse
ferm] driftig
suggen] purka
staldtrevet] det åpne loftet over stallen
Jonsmesse] sankthans, 24. juni
fremvokstringer] unggutter
aabiten] frokosten
hvetestomp] hvetebrød
Fauskar] Løten i Hedmark; gården Rognheim kan se ut til å være oppdiktet
paa seks markebol] så stor at den svarte for seks mark i årlig bygslingsavgift
færd] fremferd
syslen] forvaltningsområdet; en syssel tilsvarte flere kommuner, omtrent som et fylke
huget] lysten
tarv] interesser
ringe] ubetydelig; dårlig
stangen] slåen
novicer] aspiranter
utredet] betalt
bedemænd] menn som overbrakte innbydelser
turing] festing
daamen] (det ubestemmelige) preget
læsten] Bibelen
pilt] guttunge
husling] nattverd; alterets sakrament
Gud] Kristus
svivyrdet] hånte
sagte] lavt
kved] ynket seg
bringen] brystet
Grum] grusom; slem
Olavsgildet] et brorskap som med utgangspunkt i Onarheim på Tysnes samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger
heimehagen] det inngjerdede beitet som lå nærmest husene
Mikaelsmesse] mikkelsmesse, minnedag for erkeengelen Mikael, 29. september
brødrelaget] klosterbrorskapet
bøen] gården
guldfegre] gulmaure; plante i maurefamilien (Galium verum)
blaabjelle] blåklokke (Campanula rotundifolia)
muserter] knollerteknapp (Lathyrus montanus); har også vært brukt som navn på fuglevikke (Vicia cracca)
tykengen] den delen av engen hvor gresset er tettest og kraftigst
arnen] ildstedet
gjeitskor] geitrams
II.
nærsøkenhet] nærgåenhet
Ysaias spaamand] profeten Jesaja (tidl. Esaias), som hadde fått i oppdrag å forkynne for israelittene om dom og frelse. Jesaja ble regnet som en av de «fire store» profeter.
graaskindsforet kappe] kappe foret med ekornskinn (gråverk: ekornets vinterpels)
forvovne] vågale
huget henne ilde] likte hun dårlig
misgjort] gjort urett
spurte] fikk vite
nennet] hatt hjerte til
stygget] vemmedes
vesalingen] stakkaren
monne] kanskje kunne
lest ikke] lot ikke til å
vaskestøen] vaskeplassen
aabredden] elvebredden
kolelampen] tranlampen
rovekrullen] halekrøllen
ombud] embete
biskopstienden] en fjerdedel av tienden, dvs. den delen av tienden som tilfaller biskopen
Raumsdal] Romsdal
handelsfelag] kompaniskap
nærskyldt til] i nær familie med
Bjørgvin] Bergen
jevndigert] et like tykt
skrydd] pyntet
stevnetiden] tiden for kjøpstevne eller marked
hestedrift] flokk hester som drives
Bartolomæusmesse] festdag for apostelen Bartolomeus, 24. august
gungret] dundret
frohatten] skummet
Hovland] sannsynligvis oppdiktet gård
vringlet] innviklet
fienden] djevelen
ubotamaal] en forbrytelse som ikke kan sones med bøter, men straffes med ubetinget fredløshet
skjært] jomfruelig
kjertestikkerne] lysestakene
turer hjemkommerøllet] feirer brudens innflytting i brudgommens hus
nødtørftigste] nødvendigste
bohave] møbler
stedet] ryddet
sengebunad] sengetøy
hynder] sitteputer
røkte med brisk] renset med røyk fra einerved
similiebrød] fint hvetebrød
malmstake] lysestake av støpejern
kleven] soverommet
tømmermandsbiler] økser brukt til husbygging
tyndøkser] økser med tynt blad
teljet] hugget til
huljern] jern til bruk i treskjæring
banesaar] det såret som tok livet av ham
viv] kvinne
ovrikt] usedvanlig rikt
brændt sølv] rent sølv
sølvmaler] ringer og kroker av sølv (til lukking av kjolelivet)
kaprun] kragehetten
agat] smykkestein
sprang] blonder
firskafts] vevd med fire skaft, dvs. lange trelinjaler på en vev
aaklæde] senge- eller veggteppe
III.
voldført] bortført
klosterhelg] noe hellig sted
forvovent] dumdristig
vinde op] stå opp
kotkarlsunger] fattigmannsunger
knaper] unge (lav)adelsmenn
risunger] barn utenfor ekteskap
bolstrer] puter, evt. dyner
aarfugler] orrfugler (i skoghønsfamilien)
sagte] lavmælt
utrængsmaal] uten tvingende grunn; i utide
Neset] Byneset (vest for Trondheim)
mislynt] lunefull; i ujevnt humør
giljet] beilet til; gjorde kur til
lit] stol
tiest] oftest
nidmørket] bekmørke
hyllet] omsluttet
søp ind] rakk inn
skindkuften] skinnjakken
ildsmoren] ilden under asken
ildjernet] fyrstålet (til å slå ild)
knøsket] knusket; tørket, lett antennelig sopp (kjuke) til opptenning
nestet kobberspændet] sydde kopperspennen
morgenbiten] frokosten
venkone] elskerinne
sagte og indætt rasende] lavt og med undertrykt raseri
vesalkonen her] denn stakkars kvinnen
Tvi vorde dig] fy for skam
fare utlæg] bli forvist/fredløs
maal] saker
tar bøter] tar imot erstatning for den urett han er blitt påført
karsk] frisk og rask
tignarmænd] rangspersoner
forinden] før (barnet blir født)
reises opp] rehabiliteres (gjennom oppkallingen)
sandhellig] helgenerklært
revet] viklet i tøyremser; reivet
Maanedsdagen] på dagen én måned
frændsømmelig holdning] holdning som sømmer seg mellom familiemedlemmer
freidig] ubekymret
skjortesprette] spenne til å feste skjorten i kraven med
kosterne] gjenstandene
matmaals] måltidene
lignelsen] maleriet
Guds mor] jomfru Maria
Sankt Josef] Josef, jomfru Marias mann
Egypterlandet] Egypt (jf. Matt 2,13)
prædikebroder] dominikanermunk
hin dag] den dagen for lenge siden
hjemmefølge] utstyr som en brud får med seg hjemmefra
henrykkelse] ekstase
fuldristet] fullt beskrevet
slutrygget] lutrygget (fordi det ene beinet er kortere enn det andre)
knødd] fast i fisken
hy] hud
fylkingen] flokken
skuten til vævstuen] skuret som var bygd i forlengelse av vevstuen
borgen] sikkerhet; garanti
tinge] forhandle
lektien] epistellesningen
orationen] bønnen (før lesningen)
brev] skriftlig bekreftelse
holdt hun sin kirkegang] gikk hun til gudstjeneste
Jonsmesse] sankthans, 24. juni
IV.
skaareflis] flis (etter bruk av øks)
fem fjerdingaar] fem fjerdedels år
skurd] ornamenter i tre
fløi] vindretningsviser
vindskikrydset] krysset mellom to vindskier, dvs. bord lagt langs kanten av taket på et hus, øverst i mønet
undermænd] underordnede
smaafolket] folkene som lever under fattigslige kår
huglagt] forelsket seg i
langfædrene] forfedrene
raadelysten] herskesyk
tyrispikker] flis av tyri (feit furu)
matmild] gavmild med hensyn til mat
Bartolomæusmesse] festdag for apostelen Bartolomeus, 24. august
aapenhaandet] raus; gavmild
svirebrødre] drikkebrødre
skinsyk] sjalu
herberge dem] gi dem husly
jevnkristen] medkristen
vaag] materie
smaabarns vand] urin fra små barn
indlægsfolk] fattigfolk som er bortsatt på en gård
nidding] usling
ligne] sammenlikne
Sjælegaver] gaver gitt til kirken, til frelse av avdødes sjeler
giftermaalshjælp] økonomisk help til å bli gift
tærepengen] økonomisk støtte til livsopphold
tversækken] den todelte sekken (som legges tvers over hesteryggen, foran salen)
Rostkampen] fjellet vest for Haugen, 908 moh.
Dovrebygden] Dovre, bygda nord for Sel
boter] lapper
brunladne] brunlige
lavgule] gule av lav
Feginsbrekka] stedet på Byåsen der pilegrimmene for første gang fikk se byen (Nidaros) under seg. Navnet betyr «gledens bakke» (norr.).
kaupangen] byen; kjøpstaden
Strind] Strinda, området utenfor byen Nidaros
Frostas blaa berg] åsryggen på halvøya Frosta, sentralt i Trondheimsfjorden
ringet] omga
sætervang] setervoll
Lurlok] lokketoner (som skulle kalle kyrne til gårds)
hjemvé] hjemlengsel
gov av sne] snøfokk
Skibaugerne] skituppene
driven] snøfonnen
bandet] forbannet
raak] sti
skjønne paa] verdsette
dygd] gode egenskaper
kjætelammet] kjæledeggen
Romaborg] Roma
Jorsal] Jerusalem
Toftar] Tofte, gammel storgård (krongods) i Dovre
raadelysten] herskesyk
brekken] bakken
gnidderet] kvitringen
smaatiting] småfugler
lignelser] bilder
rækster] drivgods
almandsveien] den vanlige ferdselsveien; allfarveien
virkesmænd] arbeidsmenn; håndverkere
Andabu] Andebu i Vestfold
ledeløs] lealaus
haremor] lite omsorgsfull mor
fransiscanermunkene] tiggermunkene (tilhørende franciscanerordenen)
Andebyggen] mannen fra Andebu
barfotmunkene] tiggermunkene
Skidan] Skien
ordenen] munkeordenen
Gimsøy] Gimsøy kloster, på Klosterøya like utenfor Skien, eide mye land i Telemark
nid og nag] hån og uvilje
ukanonisk] uten hjemmel i kirkeretten
tider] tidebønner
refektoriet] spisesalen
kutten] munkekappen
kutet] løp
Hjerdkinn] Hjerkinn, på Dovre
sidlændt] myrlendt
eimet] dampet
maaneskjære] månesigd
på hin siden] på den andre siden
Gauldalen] dalføre i Trøndelag, strekker seg fra Rørosvidda til Trondheimsfjorden
kongeveien] hovedferdselsåren over Dovre, fra Hjerkinn til Oppdal
vikværingerne] de fra Oslofjord-området
vespertid] tid for vesper, dvs. aftensang
draaget] senkningen i landskapet
melbærlyngen] melbær: en plante i lyngfamilien
grusmæler] grusbakker
Hil og sæl] lev vel (oppr. «måtte du være frisk og lykkelig»; her brukt som oversettelse av lat. ave
fem Ave] fem bønner, dvs. «Ave Maria»
gjenløsningens] soningsofferet utgjør kristendommens kjerne: Menneskenes syndegjeld innløses ved hjelp av Kristi blod
Gloria patri et filio et spiritui sancto] (lat.) Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd; fra en kort hymne til bruk i den kirkelige liturgien
ups] bratt bergvegg
saalstuen] herberget; veikroa
Drivdalen] Gjennom Drivdalen renner elva Driva, fra Dovre og nordover til Oppdal. Derfra snur dalføret mot vest og kalles Sunndalen. Driva har sitt utløp ved Sunndalsøra. Gjennom Drivdalen går den gamle kongeveien Vårstigen.
baatlodden] plassen i båtlaget
minoritterne] fransiskanerne
gardianen] forstanderen (for munkeklosteret)
Slagn] Slagen, nordøst for Tønsberg. Osebergskipet ble i 1904 utgravd her.
Updal] Oppdal
Soknadalen] Soknedal, bygd og gammelt kirkesogn i midtre Gauldal
Staurin] Støren, bygd i midtre Gauldal, beliggende omtrent der Gaula skifter kurs rett nordover
forne] tidligere
Vatsfjeldet] Vassfjellet i Klæbu, øst for Melhus
Jon Baptist] Johannes døperen
Sankt Edvins] Om broder Edvin og hans siste hvilested på Vassfjellet fortelles det i Husfrue (se særlig del 3, kap. 2). Broder Edvin var helgen bare på folkemunne.
bind] bandasjer, fatler o.l.
tavernshus] vertshus
panis angelorum] (lat.) englenes brød. Forbindelsen mellom nattverdsbrødet og den såkalte manna som Gud lot falle fra himmelen under jødefolkets ørkenvandring (2 Mos 16), trekkes av Thomas Aquinas i hans hymne «Lauda Sion» iht. Sal 78,25.
V.
Sionsborgen] Sverresborg, forsvarsverk på Byåsen utenfor Nidaros, oppført av kong Sverre på 1180-tallet. Betegnelsen Sionsborg kan referere til kong Davids borg i Jerusalem, eller den kan bety «utsiktsborgen» iht. norr. sjon.
De graaklædte søstrene] Nonnenes drakt var vevd av ufarget ull, hvit eller grå.
Rein] Reins kloster i Rissa på Fosen (på den andre siden av Trondheimsfjorden). Klosteret var blitt opprettet av Skule Bårdsson omkring 1230, noen år før han forsøkte å erobre kongemakten fra Håkon Håkonsson. Ruinene finnes fortsatt som kulturminne. Erlend Nikulaussøn ættet ifølge teksten fra Skule Bårdsson (oldefar).
Sankt Bernhards regel] Bernhard fra Clairvaux tilhørte cistercienserordenen, men etterlot seg ingen klosterregel. Trolig feil for «Sankt Benedikts regel».
otten] grålysningen
fast] skjønt
slotsfjeldet] trolig Sverresborg (selv om det var en festning og ikke noe slott)
portkastellet] trolig et tretårn med en overbygning over en port inn til Sverresborg
det forfaldne virke] den forfalne befestningen
lest ikke høre] lot som om hun ikke hørte
trillebroken] magisk bukse som trollet bruker for å komme fort frem
skreien] flokken
tagnet] ble tause
lønsk] lurt
ukjurer] råtasser
Feginsbrækka] stedet på Byåsen der pilegrimmene for første gang fikk se byen (Nidaros) under seg
vindrosse] vindkast
Steinbergene] også kalt Steinberget
virket] befestningen
Nidareid] eidet mellom Nidelva og Trondheimsfjorden på strekningen Ila–Kalvskinnet
gjeilerne] veier med gjerde på begge sider, særlig om slike som fører fra utmarka til fjøset
raak] sti
Kristkirken] Nidarosdomen
koret] den delen av kirken hvor høyalteret ligger
likstener] gravsteiner
dumpe] knugende
traa] lengsel
provent] den livsvarige forsørgelsen i klosteret
Bratøren] Brattøra, grusørene ved Nidelvas utløp
hvitskjæving] delfin
sjøbønder] fiskerbønder; bønder som driver fiske ved siden av driften av en mindre gård
hilsæl] vær hilset
skutt sammen] spleiset
Olavsvaka] olsok, 29. juli
langhuset] kirkeskipet
skrinet] helgenskrinet
Andebyggerne] folkene fra Andebu
mungaat] øl
vildret hun] gikk retningsløst
Øvre Langstræte] Øvre langgate
korsbrødregaarden] kannikresidensene nord og vest for Nidarosdomen (en kannik (korsbror) er et medlem av domkapitlet (prestekollegiet ved domkirken)
veiten] smuget
stengar] mur av stein
nona hora] den niende time, ca. kl. 15
humlehagen] hage til dyrking av humle, en slyngplante brukt som koserveringsmiddel og smakstilsetning i øl
prædikebrødrenes] dominikanermunkenes
Predikarliv] dominikanerklosteret i Nidaros
konventet] brorskapet i klosteret
biskop Nikulaus Arnessøn] Niklas Arnesson (ca. 1150–1225) ble utnevnt til biskop i Stavanger i 1189, året etter i Oslo. Han måtte krone Sverre til konge i 1194, men stiftet deretter baglerpartiet og forble en innbitt motstander av den etablerte kongemakten til sin død.
indklædt] opptatt i brorskapet
tilstede] tillate
bugaarder] avlsgårder
Inderøen] Inderøya, halvøy med godt jorbruksland innerst i Trondheimsfjorden
forfaret klosterets gods] latt klosterets gods forringes
carceret] klosterets fengsel
Munkabu] Munkeby kloster i Frol utenfor Levanger tilhørte også cistercienserne. Klosteret synes å ha forfalt etter opprettelsen av de nye klosteret på Tautra i 1207.
ustadighet] dårlig impulskontroll
kjæte] lystighet
ormeedder] ormegift
sporden] enden; halen
uhuslet] uten å ha fått nattverden
raadsmand] gårdsbestyrer
nocturne] nattlige gudstjeneste
mugen] folkemengden
saatedannede smaataarn] små tårn med form som en høysåte
lysespiker] pigger man kunne feste vokslys på
organdur] orgeldur
bumber] trommer
strengeleker] harper o.l.
tjenesterne] ritualene, de forskjellige formene for altertjeneste
starvet] slitet
paa bursloftet] i stabburets annen etasje (brukt som soverom sommerstid)
utsæd] såkorn
brækkerne] bakkene
skomedalen] den dunkle dalen
syner] viser seg
høikorets] det opphøyede koret, et par trinn over kirkeskipet
gimstener] juveler
vigilie] nattlige tidebønn
ottesangen] matutin, den første av dagens tidebønner
lægedomsjertegn] mirakuløse helbredelser
tev] stank
skjeftet] satte skaft på
senetraad] dyresener
Virakskyerne] røykskyene fra brent harpiks (en slags røkelse)
Jeg vil staa op og gaa hjem til min far] Luk 15,18, fra lignelsen om den fortapte sønn: «Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig».
VI.
nonneboet] nonneklosteret
hans ætfar] Skule Bårdsson
Bakke] Bakke nonnekloster tilhørte benediktinerne og lå øst for Nidelva (Bakklandet)
takmerker] grenser
søsterlaget] klosterfellesskapet
Klemenskirken] trekirken som ble bygd da Olav Tryggvason grunnla Trondheim i 997. Den brant i 1344.
været krepphændt] hatt bøyde hender
indklædt] opptatt i klosterfellesskapet
sæle] salige (avdøde)
kong Haakon Haalegg] Håkon 5 Magnusson, konge 1299–1319. Tilnavnet betyr «langbein».
sløid] håndarbeid
jevne] vanlige, ikke høyættede
klausuren] isolasjonen
stiftelsen] institusjonen
verdsligvise] verdenskloke
timelige] verdslige
kong Skule] Skule Bårdsson gjorde krav på kongetittelen vinteren og våren 1240.
generalkapitlet] generalforsamlingen
ordenens moderkloster, Tart i Burgund] Det første cisterciensiske nonneklosteret ble grunnlagt i 1132 i Tart i Burgund, bare noen få kilometer fra munkeklosteret i Citaux, som var cisterciensernes moderhus.
filsbenstaarn] elfenbeinstårn
sekulærprest] prest som ikke er medlem av en orden, men har sin ordinasjon knyttet til et bestemt bispedømme
kanonisk ret] kirkerett
proventskone] kvinne med livslang forsørgelse i klosteret
sigill] segl; rettsgyldige merke
skapular] skulderstykke
refektoriet] klosterets spisesal
minoritternes general] fransiskanernes leder
ovlærde] høylærde
Bonaventura] Johannes Bonaventura (1221–1274), kardinal i den katolske kirke, kåret til helgen i 1482. Den aktuelle boken må være Meditationes vitæ Christi, (Meditasjoner over Kristi liv). Det finnes bevart en anonym svensk oversettelse utført ved klosteret i Vadstena ca. 1400.
kapitelstaver] initialer/begynnelsesbokstaver i kapitler, slike bokstaver var i påkostede manuskripter gjerne illuminert eller fargelagt
almissefolket] fattige som levde av almisser eller nådegaver fra de privilegerte
spurlag paa] nyss om
middel] penger
dormitoriet] klosterets sovesal
bodssalmerne] de syv salmene (i Salmenes bok) som gir særlig uttrykk for syndserkjennelse og bønn om syndstilgivelse
lægbroder] ordensbror som ikke er presteviet eller forpliktet til korbønn og studier, men særlig tar seg av praktiske oppgaver
fienden] djevelen
fristet
morshjerte] satte
morshjerte på prøve
alt] alltid
flydd] rømt fra
sval] svalgang
røsket] rykket opp
smykket] utsmykket, f.eks. ved illuminasjon
kunstige] kunstferdige
bugaarden] avlsgården
Lægsøstrene] ordenssøstrene som tok seg av de praktiske oppgavene i og utenfor klosteret, og som ikke var forpliktet til korbønn og studier
med slik sidsømd] som det sømmer seg i et kloster
snaget] snuste etter mat
værene] fiskeværene
Jomfru Marias messedager] marimesse vår og høst, hhv. 25. mars og 15. august
Kristi legemsfest] høytid (til minne om innstiftelsen av nattverden og alterbrødets forvandling til Kristi legeme) som feires første torsdag eller søndag etter treenighetssøndag
Sankt Andreas apostels dag] andresmesse, 30. november
aartidhold] markering av årsdagen for en slektnings død e.l. med sjelemesser, bønner og gaver til de fattige
liktraa] spedalskhet
utgjerd] betaling av leie i form av varer
rekreationen] hvilerommet
underlydende] underordnede
førdugurd] frokost
overfærd] vold
Steinker] Steinkjer
laksegaard] gjerdelignende innretning som leder laksen inn i garn eller annen felle
VII.
gardmose] messinglav eller gullmose
støvregn] fint, lett duskregn
Nativitas Mariae] Jomfru Marias fødselsdag (nativitas beatae virginis Mariae) blir i den katolske kirken feiret 8. september
sæte] bety
spurt fra] hørt om
hafellen] gjerdet
homret] knegget dempet, med lukket munn
haale] glatte
hugsvalelse] lindring
paa skrømt] uoppriktig
sæd] skikk
taleporten] port i kloster med klausur (isolasjon) hvor besøkende kan snakke med dem som bor i klosteret
letteskute] let, hurtig seilskute
fehirden] den embedsmannen som hadde ansvaret for kongens kasse. På 1300-tallet var Norge delt i fem fehirdsler, deriblant én i Trondheim.
Bjarne Erlingssøn] sønn av den tidligere riksforstanderen, Erling Vidkunsson
herrestevnet] herredagen; møtet mellom kongen og riksrådet
Skaalholtbiskopen] Skålholt var det ene av to bispeseter på Island, knappe ti mil øst for Reykjavik.
kareler] finsktalende innbyggere av Karelen i Finland og Russland
ingrer] personer tilhørende en østersjøfinsk folkestamme i det tidligere Ingermanland
leding] leidangen, forsvaret av fedrelandet
rytterhøvedsmand] leder for kavaleriet
Orkladal] Orkdal; dalføret strekker seg fra Oppdal til Orkanger
Brevene] dokumentene
et snevert litet kothardi] en tettsittende liten hettejakke
død fra verden] gått i kloster
nævne eder op] kalle Dem opp
bo i bu sammen] dele hus
brok] bukser
satt] til forlik
kved] ynket seg
fattes] feiler det
farald] farsott; pest
Jonsklosteret] augustinerkloster i Bergen helliget Johannes døperen. Klosteret lå på sørsiden av Vågen og ble opprettet en gang mellom 1160 og 1180.
Nordneset] Nordnes, halvøya som stikker ut mellom Vågen og Puddefjorden
borgsvendene] de unge guttene som gjorde tjeneste på byborgen, Sverresborg
Mikalsklosteret] Munkeliv kloster på Nordnes, med en steinkirke viet erkeengelen Mikael
ban] ekskommunikasjon
farmen] lasten
koggen] lasteskipet
bore i sænk] ødelegge og senkes
Skreden] flokken; skaren
valt] vrimlet frem
vandt op] heiste
lot staa] seilte for fullt
Vaagen] havnen i Bergen
Moldøsundet] Måløystraumen i Nordfjord
gaat mist om] gått glipp av
Rissa] bygdelag på Fosen, med Reins kloster
In nomine patris et filii et spiritus sancti] (lat.) i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
fateburet] spiskammeret
kalmusroten] vannplante med tykk, krypende jordstengel, mye brukt i folkemedisinen og ble også dyrket i klosterhagene
skarn] avføring
Strømmen] Straumen, forbinder innsjøen Botnen med fjorden. Reins kloster ligger i sørenden av sjøen, et par kilometer sør for Straumen.
dræpsotten] den dødelige sykdommen (svartedauden)
strykende bør] god seilevind
kaste] spa
id] virksomhet
teriak] gammelt universallegemiddel
lindveir] mildvær
sin fæle skrukken] sine fæle, hese skrik
lader] fremferd
nemmet] lært
spurte] hørte
doblet] spilte hasardspill
porthusterner] prostituerte
skytningsstuer] vertshus
rist] hvile
paternosterbaand] rosenkrans; et slags perlekjede man bruker under bønn: én bønn pr perle.
Hel] i norrøn mytologi herskerinnen i dødsriket eller den personifiserte død; jf. helvete
bloter] ofrer
gravgaardsgrinden] kirkegårdsgrinden
Pestgygren] gyger: jotunkvinne, guddommelig motstander av menneskene. Hel: i norrøn mytologi tar hun i mot de døde i underverdenen Hel
sjaalygt] lygt med skjå (innvolshinner) istf. glass
kved] klynket
kliningen] den påsmurte lefsa
mæskede] tykke
bygge dere bu] sette bo
fiendens] djevelens
kny] mukke; protestere
refst] refselse
gammen] fornøyelse
lot av] lot være
i bølet hennes] der hun holder til
leiested] gravsted
ting] offentlig møte
Credoveiten] gatesmug i Trondheim
somt] noe
brøt] bendte
blodvaagen i hende selv] blodet som skylte gjennom henne
gistent] utett
støtte] jevne
bretterne] plankene
Pater noster
in terra] Fader vår, du som er i himlene. Komme ditt rike. Skje din vilje i himmelen, så også på jorden. (Kristin glemmer den første bønnen: Helliget vorde ditt navn.)
Panem nostrum quotidianum da nobis hodie] Gi oss i dag vårt daglige brød.
tangslæderne] sledene som ble brukt til å frakte tang (til jordforbedring)
aadselstanken] stanken av den råtnende kroppen
Det som du har gjort
mot Ham selv] Utsagnet er ikke noe direkte sitat, men basert på Matt 25,40.
stræbepiller] støttepilarer
esler] tiltenker
skrubne hold] grove huden
tiest] oftest
øientjener] person som med tanke på egen fordel gjør sin plikt når noen ser det, men som ellers er upålitelig
viaticum] nattverd (på dødsleiet)
nennet ikke] orket ikke tanken på å
lydgluggerne] gluggene foran klokken(e) i klokketårnet
sagte] lavt; stille
rygges] rokkes
om saa alle berg ramler sammen] Jf. Jes. 54,10.
nænsomt] forsiktig
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Korset er tredje og siste bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin i siste del av hennes liv.
I 2020 var det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerte jubileet med en digital tekstkritisk utgave av første bind av trilogien. I 2023 kom en tilsvarende utgave av Husfrue, og nå kommer Korset.
Utgaven er utstyrt med en innledning om mottakelsen og en redegjørelse om tekstetablering, utgaver og varianter. Se innledningene i Kransen for innganger til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.
Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
