Kort om språket i Kransen

Sigrid Undsets språk i Kransen har flere kjennetegn. Det mest iøynefallende er Undsets bruk av arkaismer, dvs. gammelmodige ord og uttrykk som etterligner det norrøne språket i første halvdel av 1300-tallet, den perioden som romanens handling er lagt til. Dette bidrar til tekstens middelalderske stilpreg (jf. f.eks. tjodvei, etter norrønt þjóðvegr ‘hovedvei, allfarvei’). Et annet typisk trekk ved Sigrid Undsets språk er danismer, dvs. danske ord og uttrykksmåter. Undset hadde dansk mor og morsslekt, hun var født i Kalundborg og bodde der til hun var to år. Dette har nok påvirket språket hennes. Det er imidlertid først og frem litterære kilder som har påvirket språkføringen i Kransen: Sjangre fra middelalderlitteraturen, både norrøne sagaer og ballader (folkeviser), har vært sentrale inspirasjonskilder for forfatteren. Litteraturen har Sigrid Undset kjent både i norske og danske oversettelser, i tillegg var hun bevandret i det norrøne språket og kunne lese den norrøne litteraturen på originalspråket. Mange av arkaismene i Kransen forekommer i dansk form, f.eks. toft (for tuft, dvs. ‘tomt’), dølge (dansk form som tilsvarer norrønt dylja, i betydningen ‘skjule, holde hemmelig’). Talemålet i Norge på 1300-tallet er generelt ikke forsøkt gjengitt i Kransen, annet enn slik det er filtrert gjennom det litterære skriftspråket. Setningsbygningen i replikkene gjengir en viss muntlighet: «skal ikke jeg ha nogen kiste jeg da» (s. 244). Dessuten gjengis noen idiomatiske uttrykk og ordtak, som er sitert i normalisert skriftspråklig form, f.eks. «ataatligget kokke lager ataatbrændt grøt», s. 243 (merk den norske formen lager, ikke dansk laver).

Sigrid Undsets språk er ikke minst preget av rettskrivningen og bøyningsformene som gjaldt i hennes samtid. Noen eldre språklige trekk kan gjøre teksten vanskelig å forstå for moderne lesere, og bare disse blir omtalt her. Den første store rettskrivningsreformen i riksmålet, datidens bokmål, kom i 1907. Vi finner noen spor av den nye rettskrivningen hos Sigrid Undset. En viktig endring i 1907-reformen var at hard konsonant (p, t, k) erstattet bløt konsonant (b, d, g). I Kransen finner man hard konsonant flere steder, f.eks. i kaape for dansk kaabe, ut for dansk ud og nøken for dansk form nøgen (moderne norsk naken). Bruken av harde konsonanter er imidlertid ikke konsekvent. Undset skriver f.eks. strag for moderne norsk strak. Ellers er det en del danske ordformer i Kransen som hører til riksmålet før 1907, som sved (substantiv, moderne norsk form svette), provst (moderne norsk form prost). Den neste store rettskrivningsreformen fra 1917 ser ikke ut til å ha påvirket språket i Kransen i det hele tatt. Undset holder fast slikt som ble endret i denne reformen, som den grafiske varianten aa for å, og rettskrivningsdetaljer som enkeltkonsonant i utlyd for dobbelt (snip, ikke snipp), æ for e (frænde for frende), ld for ll (guld for gull), nd for nn (mand for mann). I tilfellet bigsel (for bissel) har vi en uvanlig stavemåte som ellers er mest kjent fra nynorskspråklige sammenhenger og som er påvirket av dialektuttale (norrøn form beizl, dansk bidsel). Et annet uvant trekk for moderne lesere kan sammenskrivninger som allevegne og levvel være.

Når det gjelder bøyningsformer, kan man særlig merke seg at Undset konsekvent bruker flertall på -er av nøytrumsord: Dette er en fornorskning av den danske flertallsformen på -e (brever, flertall av brev, og huser, flertall av hus, mens moderne norsk har flertallsformene brev og hus). Slike former kan virke uvante på moderne lesere. Også eldre, danske flertallsformer som børnene for moderne norsk barna finner vi flere steder i teksten. Det samme gjelder danske preteritumsformer som redet for ridd. Likeledes finner man en typisk dansk verbalsubstantivtype som buldren (‘buldring, det å buldre’) flere steder. Passivformer av verb i preteritum brukes også langt hyppigere enn det som er alminnelig i moderne norsk (vistes for ble vist, dvs. ‘var synlig’).

Setningsbygningen i Kransen har også noen gjennomgående trekk. Her kan særlig påpekes at Undset ofte utelater ordet at i leddsetninger («jeg tykte, jeg maatte da se hende»). Leseren kan også merke seg den foreldede/arkaiserende bruken av uten som subjunksjon/underordnende konjunksjon: «der er ingen berging uten I holder fast ved ham [Gud] ved bøn og rop» (s. 145). Også her er det alminnelig med «at» i moderne norsk (uten at …). I ett tilfelle brukes uten også som (sideordnende) konjunksjon (som kan erstattes med «men»): «det var ikke prester uten det var tiggermunke» (s. 70). Dette er en arkaiserende gjengivelse av norrønt útan med samme funksjon og betydning.

Ordforklaringene (verbalkommentarene) tar hensyn til ordenes betydning i den aktuelle konteksten. Derfor er også hele uttrykksmåter tatt ut og forklart, siden en forklaring av enkeltord i slike tilfeller ofte ikke ville være nok for å forklare betydningen. Forhåpentlig vil kommentarene bidra til å gjøre teksten i Kransen lettere å forstå for moderne lesere.

Ordforklaringer

Kommentarene er også tilgjengelige som «pop-up»-noter i teksten.

s. 3

jordegods] jordeiendommer
Sil] norrøn form av Sel, navn på bygd i Gudbrandsdalen
husbond] (her:) ektemann
hin] den
kong Haakon den gamle] Håkon 4. Håkonsson (1204–1263)
sott] (alvorlig, ofte dødelig og smittsom) sykdom
forlikte sig med] forsonte seg med
frænder] slektninger
fremvokstring] ung gutt
hirden] livvakten, krigsfølget og hoffet til kongen

s. 4

ti] for
vanskjæbne] uheldig skjebne, ulykke
mø] jente
fæstet bo] bosatte seg
ærinder] ærender
tiender] skatt, opprinnelig tiendepart av avling eller inntekt, betalt som avgift til kirken
frædsel] fredsommelig
høvisk] dannet, høflig
veidemand] jeger, fangstmann
leilændinger] bønder som leier jord av en jordeier

s. 5

skjæmmet sig] mistet sitt friske og sunne utseende, tapt seg
revselser] irettesettelser
gladlynt] glad til sinns
synge for] være forsanger
lekte] (her:) danset
vaakenætterne paa kirkebakken] nettene før en kirkefest, da man holdt seg våken

s. 6

loftet] sovehuset
rosten] det bratte, lange veistykket
Vaage] eldre skriveform av Vågå, navn på bygd i Gudbrandsdalen)
husfolkene] tjenestefolket
tyndtøllet] det alkoholsvake ølet
mask] fast stoff, masse som blir igjen etter ølbrygging
langfasterne] de syv ukers lange fasteperiodene fra askeonsdag (onsdagen etter fastelavn) til påske
lænd] hofteparti og nederste del av ryggen
levvel] farvel
svalen] svalgangen, det smale, åpne utbygget på husetsvender] unge tjenere

s. 7

skjendtes med] kranglet med
spinding] (bunt) spunnet garn
hodelin] linskaut brukt av gifte kvinner
indtun] eldre gårdstun som folkenes hus (bolighus, stabbur o.a.) er gruppert omkring, til forskjell fra uttun
uttun] eldre gårdstun som uthusene er gruppert omkring, til forskjell fra inntun
vandt sig] snodde seg

s. 8

skjemte] spøkte, tøyset
fingerguld] gullring
ved hvitsøndagstide] ved pinsetider (første ledd etter norrønt hvítasunnudagr ‘første pinsedag’)
mandvoksen] (om ung jente) gifteklar, kjønnsmoden
gi op aanden] dø
beiling] frieri
bueskud] lengde, avstand som (omtrent) svarer til den lengdestrekning man kan skyte over med en bue
vievand] innviet vann til bruk i katolsk gudstjeneste

s. 9

barnet var avlet i langfasten] i langfasten før påske skulle man helst avstå fra kjønnsliv
sognebud] besøk av presten hos syke og døende
de hellige kar] kar til bruk i gudstjenesten, bl.a. kalk (drikkebeger) til nattverden
sølvduen med Guds legeme] sølvkaret formet som en due til oppbevaring av nattverdsbrødet
hadde forskyldt] hadde gjort seg fortjent til
bespottelig] blasfemisk, som spotter, håner noe hellig

s. 10

elvegnyet] elvesuset
gufset] blåste
kloppen] den lille broen av stokker
høl] fordypning med dypt vann, kulp
bigslet] (staveform av bisselet) toleddet jernstykke i hodelaget til å legge i munnen på hesten
hauket] ropte, lokket (med høye melodiske rop)

s. 11

tinge med dem til at brænde] avtale med dem om å brenne (tjære)
tykte] syntes
liljeros] (balladestil) vakker jente
Gjeslingerne] Gjesling-slekten
strag] rank
hovmand] mann, rytter som er i tjeneste hos stormann (konge eller høvding) og hører til hans følge
vadmel] en type tykt, slitesterkt, vevet ullstoff
hoser] (middelalderlig) klesplagg som omslutter benet fra hoften til tåspissen eller vristen, laget av stoff eller lær
sat med] utstyrt med, forsynt med

s. 12

den hellige fru Elin av Skøvdes likklæde og haar] helgenen Elin av Skøvdes likklede og hår brukt som relikvie, dvs. (del av) helgens lik eller eiendel, regnet for å ha vernende og hjelpende kraft
salige] (her:) velsignede
velbyrdig] fornem
hirdmand] medlem av kongens hird [jf. kommentar s. 3]
herdebred] bredskuldret
tilpas] passelig
av let var han lys] han hadde lys hud og lyst, blondt hår
frændekone] kvinnelig slektning
leilighet] mulighet, anledning
kristnet] døpt
det hedenske barnet] det udøpte barnet
venskapsstykke] vennetjeneste
rydninger] sted hvor man har ryddet jord (og bygget hus, gård)
bygselspladser] små, leide gårdsbruk

s. 13

skjemtsom] spøkefull
færden] måte å ferdes på
alt det skrømt] alt spøkeriet, alle de spøkelsene
stod dem bi] bistod dem, hjalp dem
med raad og daad] (både med drøftelser og handling
bofæ] kyr
stundom] av og til
djervt] uredd, modig
varder på fjeldene, lignende veterne i skibrederne] varder på fjellene som lignet på vedstablene, som ble tent på som varsel om fiender, og som lå på toppene ved ankringsplassene for skip
landevernet] (landvern gjengir her norrønt landvorn) landets forsvar mot fiendtlig overfall
bondegilderne] sammenslutningene av bønder som likeverdige medlemmer, bøndenes lag, foreninger
røgte dem] ha tilsyn med dem, holde dem i god stand
grissent] utett
allevegne] overalt

s. 14

det svære tømmerreis] det digre reisverket av tømmer
berghammer] bratt bergknaus
ytterlig] langt ute
hvite blikker av sne] hvite flekker av snø
skav] flak
Raanekampene] eldre form av Rondane, navn på fjellparti mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, første ledd er omtolket som råne ‘ukastrert hanngris’
gjørlig] tydelig
heimfjeldene] fjell(området) ved hennes egen bygd
byggede gaarder og bøer] (uttrykk med bokstavrim) gårdsbebyggelse

s. 15

sakk] (preteritum av søkke) ga et plutselig støt eller rykk av forferdelse, overraskelse e.l.
tylvter] antall av tolv
svaen] det glatte, skrånende berget, svaberget
reiset] tømmerstabelen, jf. kommentar s. 14
tok renen i gruber] fanget reinsdyrene i (fangst)groper
falkefængere] personer som fanger (jakt)falker
avrette] lære opp, dressere
han gir sig i stalbroderlag] han slår seg sammen med
bol] bolig, tilholdssted

s. 16

hverken svarer skylder eller tiende] som hverken betaler gjeld/skatt eller kirkeskatt
fristet] prøvde
de folkene, som har spildt seg freden] de som har handlet slik at de er blitt fredløse
smale] småfe, særlig sauer
graabein] ulv
vargunger] ulvunger
ildgjerningsmendene] forbryterne

s. 17

sagte] dempet, stille
der … lugtet muldent] det luktet av jord der
tyripinder] pinner av (død) furuved (med harpiks og terpentinstoffer)
skræppe] skinnsekk, skinnveske
kubringe] (kjøtt av) forreste bryststykke av ku
aaren] ildstedet
trælle] slite hardt

s. 18

dere som er i voksteren endda] dere som ennå vokser
frittet] utspurte
fornummet] (eldre, sterk preteritumsform av fornemme) oppfattet, merket
sulet] (her:) kjøttet
sveden] svetten
huen] luen
ledet] (eldre perfektumsform av lide) lidd

s. 19

fly] små insekter
murende stille] helt stille
veirslaat tømmer] tømmer som var medtatt av vær og vind
aaklædet] (etter norrønt áklæði) (her:) veggteppet
ljore] firkantet røyk- og lysåpning i taket over ildstedet i røykstue (som kunne stenges)
slaa] vannrett stang eller bolt, til å stenge dør e.l. med
lute sig] bøye seg

s. 20

redet] (eldre perfektumsform av ride, ri) ridd
øl lystet hende ikke rigtig] hun hadde ikke ordentlig, helt lyst på øl
manet] manen
helleren] bergveggen som hang utover

s. 21

barneaasyn] barneansikt
en voksen mø] en voksen, ung kvinne
paa hin siden] på den andre siden
spilte] vidåpne

s. 22

brøtes] (pretertitum av brytes] støtte mot hverandre
skred] skled
brystkurven] brystkassen
blikket] glimtet, blinket
sølvblikt] (svake, matte) glimt, blink som av sølv

s. 23

dvergmøen … alvemøen] alvekvinnen, den underjordiske kvinnen (som kunne lokke mennesker)
faa spurt] få vite

s. 24

kveen] innhegningen
selet] seterhuset
utenfor kirkevæggen efter barselet sit] hadde vært i kirke første gang etter barnefødsel (i tråd med eldre, rituell praksis)
Ave Maria] (fra latin: «vær hilset, Maria») katolsk bønn til jomfru Maria som begynner med disse ordene

s. 25

aarsmerker] merker som tjener til å markere noe minneverdig i et år
arvegang] rekkefølgen av de forskjellige arvingenes krav på arv
løsningsret] rett til å overta et formuesgode, især en fast eiendom
hadde … ikke stunder] hadde ikke anledning
ildhuset] huset for matlagning, hvor man gjorde opp ild
makeskifte] bytte fast eiendom mot annen fast eiendom

s. 26

fædrenehjem] hjem som har tilhørt far eller forfedre

s. 27

bursloftet] loft (med soverom) i andre etasje på (stab)bur
synet] så igjennom, sjekket
bræmmet] kantet
spørge til] spørre om hvordan det stod til med

s. 28

motfalden] motløs
sølvstøpet] staupet, drikkebegeret av sølv
hjertestyrkning] drikk til å styrke seg på
haaen] gresset som var vokst opp etter høyonna

s. 29

klædningen] drakten
serk] underkjole

s. 30

Fartein sutares] Fartein skomakers
munsteren] domkirken
strætet] (etter norrønt stræti) den smale gaten

s. 31

krydset] gjorde korsets tegn
jettestore] kjempestore
kjertestikker] lysestaker (med pigger) for kjerter, dvs. høye vokslys
aasyn] ansikt
opret] oppreist
mæle] stemme

s. 32

Sira] herr, tittel brukt før prestens fornavn i middelalderen
trug] (dansk form) trau
kordrengen] ministranten, medhjelperen i gudstjenesten
skolen] katedralskolen (presteskolen) (ved domkirken i Hamar)

s. 33

tømmerreiset] (her:) tømmerstillaset
stuke] sidekapell
Sankt Tomas” skrin] relikvieskrin med relikvier, dvs. (del av) helgens lik eller eiendel, regnet for å ha vernende og hjelpende kraft, av Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury (Kanterborg) fra 1162 til 1170, som ble myrdet i kirken av kongens menn
nøkne] nakne
organmesteren] organisten
kannikegaarden] gården hvor flere av kannikene (dvs. prestene ved domkirken) bodde sammen

s. 34

gyllet] farget
steile] bratte
korsbrødrenes hus] kannikegården, jf. note til s. 33 (korsbror betyr her ‘kannik’)
kommunet] kannikenes samfunn og felleshusholdning
ved nons tid] i ettermiddag
barfotmunken] fransiskanermunken
uleiliget] besværet, brydd

s. 35

prædike] preke
duer] (dansk form) duger
derfor skal en vel ikke binde mulen paa oksen som tersker] [dvs. tresker (korn)], en henvisning til «Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker» (1 Tim 5,18)
dygtig slutrygget] ordentlig lutrygget
laagene] (øye)lokkene
lønlig] hemmelig

s. 36

apalhage] eplehage
prædikebrødre] dominikanermunker, munker i Dominikanerordenen (latin Ordo Predicatorum)
svøpte et spædbarn] reivet, viklet svøp e.l. om et spedbarn
dugurd] formiddagsmat
stevne] større sammenkomst, møte
spitalen] hospitalet, hjemmet for syke og gamlekjedel] kjele

s. 37

læste over maten] fremsa bordbønn
kannikerne] prestene ved domkirken
engeltornen] (middelalderlig plantenavn, vitenskapelig navn Rosa rubiginosa) eplerosen
tykkes mig] (her:) virker det for meg

s. 38

tverarmene] tverrskipene
renlivede] som fører (eller er preget av) et rent (især seksuelt avholdende, kysk) liv
minoritterklosteret] fransiskanernes kloster (i Oslo)
terminere] vandre omkring og samle inn almisser
Hamar dioces] Hamar bispedømme
lempelig] skånsomt
kutte] munkekappe med hette

s. 39

hornruter] vindusruter laget av horn
brystningen] forsiden av alteret

s. 40

lertøi] leirsaker
korstolene] stolene i koret iI en katolsk kirke hvor presteskapet sitter
alterbrystningerne] forsidene av altrene [jf. kommentar s. 39]
Sankt Nikolaus] i Myra i Lilleasia på 300-tallet
Sankt Klemens] romersk helgen, pave 9–97
levned] (her:) biografi, livsskildring
lindebarn] spedbarn
guldkalk] beger av gull

s. 41

Sankta Sunniva] irsk prinsesse og helgen, ifølge legenden døde hun ved Selja i Norge
Sankta Kristina] engelsk helgen (1097–1161)
hu] (her:) sinn, sinnelag
navnehelgen] helgen som en person er oppkalt etter (Kristin er oppkalt etter Sankta Kristina)
tuss] haugfolk, underjordiske
kaapeskjøtet] fliken på kåpen

s. 42

svale] svalhet, kjøling
bidd] (av dansk form bid) bitt
miskund] nåde, barmhjertighet
søndret] splittet

s. 43

fornam] (preteritum av fornemme)] merket, oppfattet
Christus natus est] (latin) Kristus er født
ubi] (latin) hvor
eamus] (latin) la oss gå
volo] (latin) jeg vil
vellært] velstudert, grundig boklærd
attraar] har sterk lyst til å eie eller oppnå
daare] enfoldig, tåpelig person

s. 44

brudene] (her:) kvinnene som har viet sitt liv til kirken
hjemmefølget mit] utstyret jeg skal få med hjemmefra som brud
lydte] vansirede
skrudhuset] sakristiet
et maal mat] et måltid (mat)

s. 45

bakefter] senere, etterpå
kjøpstad] by hvor det drives handel
det tyktes hende ikke saa merkelig] hun syntes ikke den var så interessant
liten Ulvhild] (balladestil) lille Ulvhild

s. 46

optugtet] oppdro
fæhus] fjøs
bortbyglset] bortleid (til en leilending)
ved hvitsøndagstider] ved pinsetider [jf. kommentar s. 8]
loftssvalen] svalgangen på sovehuset [jf. kommentar s. 6]

s. 47

bugaarden] avlsgården
forfjamskelsen] forfjamselsen, forvirringen

s. 48

vinterstuen] det (solide, varme) lille huset som brukes i vintertiden
aamøtet] stedet hvor elvene møtes, flyter sammen
økse] (dansk form) øks

s. 49

gav agt] tok hensyn til, var oppmerksom på

s. 50

de to høibaarne folkene] de to menneskene av fornem (adelig, kongelig) byrd
envirkes gaard] gård som de drev uten (voksen) arbeidshjelp, småbruk
ingen … vilde ha med dem at skaffe] ingen … ville ha noe med dem å gjøre

s. 51

langsomt] trist, gledesløst
bie] vente
frem av barmen] frem fra mellomrommet mellom brystet og klærne

s. 52

vinde] (her:) tilkjempe, sikre
jertegn] under, mirakel
lønlige raad] hemmelige, uransakelige løsninger, utveier

s. 53

kved] (arkaiserende, sterk preteritumsform av kvide (nå kvie), som vanligvis er svakt bøyd i norrønt) jamret, ynket seg
mælte] sa

s. 54

øren] (arkaiserende flertallsbøyning) ører
det meste av dagen maate være ledet] det meste av dagen måtte være gått
braanende] smeltende
karlestuen] drengestuen, bygningen hvor tjenerne sov og oppholdt seg
nystuen] den nye stua, bygningen

s. 55

var redet av gaarden] hadde ridd bort fra gården
maag] (her:) svoger
vott] uselvstendig, viljeløs person; dott
bigsle] (her i overført betydning:) holde i tømme, holde styr på

s. 56

anderledens] (eldre variantform) annerledes
koner] kvinner
morens sprangede linduk] morens linduk, pyntet med sprang, dvs. blonde laget i en ramme ved å slynge trådene om hverandre på en spesiell måte
i sølvdisken] på sølvtallerkenen
maserkumme] (første ledd etter norrønt mosurr) drikkekar, bolle av valbjørk
mæssingbækken] rund eller avlang, flat skål av messing

s. 57

hodedynerne] (arkaiserende) hodeputene

s. 58

slængord] ubehagelig, fornærmende ord eller ytring
veirbrændt] solbleket
fløilshuer] fløyelsluer
brogede] fargerike

s. 59

beredte] (her:) gjorde i stand
lekte] (her:) spilte
kong Magnus] Magnus 6. Håkonsson Lagabøte (1238–1280)
kong Eirik] Eirik 2. Magnusson (1268–1299)
holde til gode med] nøye seg med
saup] kjernemelk
gjøe sig gammen] ha det moro, more seg
træger] angrer
ødt] sløst bort, brukt opp
blidelig] på en blid, vennlig måte

s. 60

ljorestangen] stangen til å bevege stengselet for ljoreåpningen med, jf. note til s. 19
hu] (her:) sinnelag, lyst
spildes] (her:) sløses

s. 61

morgentvætt] morgenvask
marikaapens folder] marikåpe er en planteslekt som tilhører rosefamilien og har håndlappede eller koblede blader og grønne blomster i kvaster (vitenskapelig navn Alchemilla)

s. 62

buret] (her trolig:) forrådshuset, stabburet (med mat lagret)
den onde lykken] (uttrykk kjent fra dansk ballade («den onde lykke»)] den uheldige skjebnen
svedlugt] svettelukt
Jomfru Marias sengehalm] trolig gulmaure (vitenskapelig navn Galium verum L.), jf. Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 (Universitetsforlaget 1976), s. 371. I dansk tradisjon brukes (Jomfru) Maries sengehalm om vill timian (vitenskapelig navn Thymus Serpyllum L), slik at det også kan være denne planten det siktes til.

s. 63

grønning] gressdekket (åpent) jordstykke
bares det underlig for henne] forekom det henne på en underlig måte, hadde hun et underlig inntrykk av (preteritumsform av uttrykket det bæres meg for (jf. norrønt berr eit fyrir einn ‘noe viser seg for noen’)
du tegner vakkert] du ser ut til å bli vakker
bondesed] bondeskikk(er)
torpareskap] (etter norrønt þorparaskapr) vesen som er typiske for en bonde
ringeagte] se ned på, forakte
maa vel] ha det godt
hoffærdige] hovmodige, stolte
sed] måte å oppføre seg på, skikk
ætfar] stamfar
kurteisi] (norrøn form, fra fransk courtoisie) elegant adferd som gjelder ved hoffet, høvisk og beleven oppførsel
lignelse] skikkelse

s. 65

hadde noget forut for hendes egne folk] hadde visse fortrinn fremfor hennes egen slekt; overgikk hennes slekt i visse henseender
Margret Skulesdatter] datter av hertug Skule, gift med kong Håkon Håkonsson (1204–1263)

s. 66

snøreklædningen … fine vidjer] drakt til å snøre på seg med innebyggede spiler av vidje-/vierkvister
disk] tallerken

s. 67

lignet hun Bjørn ved] sammenlignet hun Bjørn med
tren] (preteritum av trine) gikk verdig
blaknede øine] matte, bleknede øyne
de beitet ikke unna for hinanden] de var ikke konkurrenter

s. 68

tinglyden] folket som er samlet på et ting
traf til] slumpet til
likenøid] likeglad
akende] kjørende

s. 69

gjestebudskost] mat beregnet på gjestebud, selskap
brevskaperne] brevene
duelig] dyktig
høisætet] det fornemste (opphøyde) setet (for husbond eller hedersgjest) i huset
sætesvein] lokal representant for erkebiskopen
tvistemaal] stridsspørsmål (f.eks. som årsak til og gjenstand for rettssaker), stridigheter

s. 70

øientjener] (underordnet) person som (med tanke på egen fordel) gjør sin plikt når noen ser det, men som ellers er upålitelig
glytte] gløtte
tarv] behov, interesse(r)
det var ikke prester uten det var tiggermunker] (med uten her som sideordnende konjunksjon, etter norrønt útan i samme funksjon og betydning) det var ikke prester, men tiggermunke
ovbred svans] usedvanlig bred, altfor bred

s. 71

oplemmet] partert
soddkjelen] kjele med sodd (suppelignende rett med gryn eller kål, fårekjøtt og kjøttboller)
redte] (preteritum av rede) gjorde klar
den lokkede bruden] den forførte bruden, dvs. bruden som ikke var jomfru, men hadde hatt samleie med en annen mann enn brudgommen

s. 72

skjemmen] (bestemt form av skjemme, norrønt skemma) (jomfru)buret, sovehuset
lauget sig] badet seg
værmor hendes] svigermoren hennes
mødig] utmattet, trett
gammen] glede, fornøyelse, morskap
fjeldpanderne] de bratte, nakne fjellsidene
Kristin kjendte moren] Kristin ble var, fikk se moren

s. 73

satte … hinanden stevne] avtalte møte med hverandre
fæste] forlove seg med
Herr Andres’ mødrene odel] (jord)eiendom som herr Andres hadde odelsrett til fra morsslekten sin

s. 74

opsat brev] laget en skriftlig avtale
drukket fæstensøl] holdt en fest, gjestebud for å feire forlovelsen
to stokverk] to etasjer
træskurd] ornamentikk skåret ut i tre
godt bohave] godt innbo, fine møbler
svend av vaaben] (norrønt sveinn á vápn) høy herre, mann som har rett til å bære våpen
maket] ordnet
han hadde ført sit forsæt … vel tilende] han hadde gjenomført det han hadde hatt til hensikt
det første hun] da hun første gang
førhet] tykkfallenhet

s. 75

mundkaat] uvøren, lystig i sine bemerkninger
sin fæstemand] sin forlovede
tat op med hende] gjenopptatt kontakten med henne
føre i boet] bringe som medgift
fæstemaal] forlovelse (inngått etter gammel skikk i høytidelige former)

s. 76

ledemot] kroppsdel (som beveger seg i ledd), lem
let] (naturlig) farge
lærte hende bok og skrift] lært henne å lese
sommetider] av og til
lyteløs] feilfri
hun hadde et kvikt nemme for] hun hadde lett for å lære
strengelek] (her:) spill på strengeinstrument
hu] (her:) lyst
haandgjerning] håndarbeid

s. 77

vinde] oppnå
(fuld) legemsførlighet] kroppslig evne til full bevegelighet og full arbeidskraft
i Nidaros med hende hos Sankt Olav] I Kristkirken i Nidaros (Trondheim) var St. Olavs relikvieskrin, som man trodde hadde helbredende kraft [jf. kommentarer til s. 12 og 33]
sømmet og sydde] (med preteritum av sømme, jf. norrønt sauma) sydde
falbød] bød frem til salg
kjøpstadsvarer] varer som en kjøpstad har privilegium (forrettighet) til å selge
linnedserk] serk, underkjole av linlerret

s. 78

tungsindt] mismodig, bedrøvet
naar der blev ordet om dette] når det ble nevnt (noe) om dette
haandfærdig] flink med hendene sine
sømmestol] stol (med skrin) til å sitte på når man syr
stolekarm] ryggstø (på stol)
bøte] lappe, reparere

s. 79

agte sig] passe seg
sømmen] (her:) plagget hun holdt på å sy på
forskindet] lærforkleet
vi fører hjelm og skjold] vi er frie menn som kan dra i krig [jf. kommentaren til «svend av vaaben» s. 74]

s. 80

la vor hug til hinanden] ble glad i hverandre, ble forelsket i hverandre
hjerteklemt] pint av engstelse, savn eller bedrøvelse
tøvet] nølte

s. 81

mø] (her:) ugift kvinne

s. 82

Vesper] (katolsk) kveldsbønn
monne … Gud] ville Gud, kom Gud til å

s. 83

raadet] bestemt
besvegen] sveket, narret
maagen] (her:) svigersønnen

s. 84

dølsk] tåpelig, bondsk

s. 85

klokkestøpulen] klokketårnet
slutrygget] lutrygget, krumrygget

s. 86

stavkarsbænken] tiggerbenken
til natverds] (med arkaiserende genitiv etter til, natverd etter norrønt náttverðr) til aftensmat, kveldsmat
svøper] sveper, pisker
gardianens ord] ord sagt av forstanderen for (minoritt- eller gråbrødre)klosteret
eremit] eneboer
troen] karet av en uthulet trestokk med grisemat i
gavnlig] nyttig

s. 87

Olavsvaka] Olsok, feiringen av St. Olav, 29. juli
folk er ikke saa fikne etter] folk har ikke så lyst til
vi har spurt] vi har fått vite
du sæle Ulvhild] du Ulvhild som er velsignet av Gud
forbedere] personer (især helgener) som går i forbønn for noen
den anden heimen] himmelen, Guds verden (denne heimen = den jordiske verden)

s. 88

rotfat] fat laget av en bjørkerot
fjøsbroen] broen som ført til fjøsdøren

s. 89

knæhund] hund som man kan ha på fanget, skjødehund

s. 90

sulet] (her:) kjøttet
ene to] på tomannshånd, to sammen (uten nærvær av flere personer)

s. 91

aarestuen] stuen med ildsted midt på gulvet (og ljore i taket)
ælte] grøtaktig masse

s. 92

staalhue] en type stålhjelm
kveif] (etter norrønt kveif, omdannet av fransk coife) en type hodeplagg), (her:) tettsittende ullhette til å bære under hjelmen
lærpanseret] brystpanseret, hærkledningen av lær
drengelig] (etter norrønt drengiligr) mandig, uforferdet, kjekk
legemsgaver] gaver (fra Gud) som gjelder det kroppslige utseendet, (fysisk) skjønnhet
taug] (arkaiserende sterk preteritumsbøyning av tie, eldre dansk skriveform av dansk tav) tidde

s. 94

bitterlig] bittert
brystlinet] linduken som dekket brystet, brystsmekken
tjodveien] (bestemt form av tjodvei, etter norrønt þjóðvegr) hovedveien, allfarveien
hekle] (etter norrønt hekla) kappe

s. 95

hut] truende rop
paaken] kjeppen, staven
Hamar litle] Lillehammer
aksel] skulder

s. 96

haandfare] tafse på, beføle
øiesten] øyeeple

s. 97

sundrevne] istykkerrevne
staa ham bi] hjelpe ham

s. 98

Dyfrin] på Romerike, Undset kan ha tenkt at Simons slektsgård lå i Nannestad
alt som var ordet] alt som var avtalt

s. 99

fæstensøl skulde drikkes] fest, gjestebud skulle holdes for å feire forlovelsen [jf. kommentar s. 74]
før fasten gik ind] før fasten begynte
utskjemt] (her:) vanæret (seksuelt)
legeme] kropp
kjød] kropp (med vekt på dens forgjengelige aspekt og syndige, lavere tilbøyeligheter)
dølges] (passiv av dansk form dølge, som tilsvarer norrønt dylja) skjules

s. 100

skjændsel] dypt vanærende skam
hellig historie] bibelhistorie eller helgenbiografier
som snæret om sjælen] som hemmet sjelen
lise] lettelse, befrielse
mødommen] jomfrueligheten, uskylden
fjøsdeien] budeia

s. 101

bævende] (svakt) skjelvende
mandsstuen] oppholdsrommet for menn (i dette tilfellet i bispegården)
Hellig Legems præbende] (her:) Hellig Legems jordeiendom
lot han sætte i jern] lot ham fengsle
støtte ham ut av kirken] utelukket ham fra det kirkelige fellesskap, ekskommuniserte ham, lyste ham i bann

s. 102

hans fostersøster] jente, kvinne som han var blitt oppfostret sammen med
ombudsmand] person med fullmakt på vegne av en myndighet; fullmektig
ynket ogsaa Sira Eirik] uttrykte også medlidenhet med Sira Eirik
misholdt] forsømt pliktene sine

s. 103

høibyrdig] som stammer fra en sosialt høytstående slekt
saa var han tyet til Oslobispen] så hadde han henvendt seg til Oslobispen
nemme] anlegg, talent
møie] besvær
at presterne skulde leve som munke] at prestene skulle leve i sølibat, dvs. være ugift
raadskonen]
frillelivet] det at han levde sammen med en frille (elskerinne)

s. 104

renlevnet] strengt sedelig, moralsk levemåte, med seksuell avholdenhet
sædelig] moralsk
tugt] orden, disiplin
vandel] adferd
sviregilder] fester hvor man drikker mye alkohol
dobbel] spill om penger, især med terninger
hirdpresten] presten for kongens hird (hoff, krigsfølge og livvakt)
de gale halsene] (metonymisk) de gale, ville personene
Bentein secretarius] (med latinsk tilnavn) Bentein skriver (sekretær)
lønlig] (her:) i hemmelighet
ternernes] de unge (fornemme) jentenes; kammerpikenes
avløsning] absolusjon, syndsforlatelse (ved skriftemål)
spildte] sølte

s. 105

det voldte henne en urimelig pine] det forårsaket en urimelig pine i henne
reien] det ridende følget
emmen] dunsten, lukten
turet jul] feiret jul (med festing)
tidender] nyheter
hinsides] (her:) på den andre siden av

s. 107

svededuken] duken til å dekke ansiktet til død person med
likteven] (annet ledd tev i betydningen ‘lukt, stank’) liklukten
kjerterne] de høye vokslysene [jf. kommentar til «kjertestikker» s. 31]
nøklebenet] (dvs. «nøkkelbenet») (her:) kravebenet
voldt hans bane] forårsaket hans død

s. 108

lokket mig] forført meg [jf. kommentar til «den lokkede bruden» s. 71]

s. 109

fæstekonen min] min forlovede, den kvinnen jeg er trolovet med
hvem det nu monne være] hvem det nå kunne være, uansett hvem det var
stede Arne til jorden] begrave Arne
risungen] (etter norrønt hrisungr ‘barn avlet i riset, i skogen’) barnet født utenfor ekteskap

s. 110

neiet sig] bøyde seg
denne prøven] ildprøven, etter hedensk overtro på at den som var uskyldig, ville ikke bli brent av ilden
æske] kreve, forlange
sansesløs] bevisstløs
rende] (her:) løpe

s. 111

aaklædet] (her:) sengeteppet [jf. kommentar s. 19.]
naar hun spørger disse tidender] når hun får vite disse nyhetene
uvittig] (etter norrønt úvitugr, jf. moderne form uvettig) grovt uforstandig

s. 113

faldt unda for] bøyd unna for, gitt seg for
grumt] grusomt
djerve] uredde, modige

s. 114

te sig] oppføre seg
i denne utbygden] på dette avsidesliggende stedet
bondemugen] (etter norrønt bóndamúgr) bondeflokken, den samlede mengde av bønder
porthuspresten] horehuspresten, bordellpresten (første ledd etter norrønt porthús ‘horehus, bordell’)

s. 115

ufrisk] uvel, ikke frisk
mø og ikke kvinde] (fortsatt) jomfru, seksuelt uerfaren
agt] (her:) hensikt
sætte os ned] slå oss ned, bosette oss
hug] (her:) sinn, sinnelag, tanke(r)
lastet] klandret, kritiserte
birkebeinerne] medlemmene av en norsk opprørsflokk og et politisk parti som i 1174 sluttet seg til Øystein Møyla og senere til Sverre Sigurdsson
storagtige] hovmodige, store på det
vilde litet sømme sig] ville passe seg dårlig, det ville ikke passe seg
lære] (her:) undervise
verfaren] svigerfaren
kotkarlers] småbønders, fattigfolks (kotkarl har grunnbetydningen ‘mann som bor i usselt hus, hytte og lever i dårlige kår’

s. 116

lysten … var ganske forgaat hende] lysten … hadde helt forsvunnet for henne
middagsleite] middagstid
snarer] innretninger, feller med løkke til å fange småvilt i
fosterbror] gutt, mann som hun var blitt oppfostret sammen med [jf. kommentar til «fostersøster» s. 102]
det beste raad] den beste utveien
søstrene] nonnene
sund] i stykker

s. 117

skjønner paa hende] jeg setter (tilbørlig) pris på henne
jeg hellere vilde komme i hjonelag med] (hjonelag etter norrønt hjónalag ‘(samliv i) ekteskap’) (som) jeg heller ville gifte meg med
abbedissen] kvinnen som ledet klosteret, kvinnen som var leder for klosteret

s. 121

Aasmund Bjørgulfsøns kirkebaat] båt som Aasmund Bjørgulfssøn og familien brukte til å reise til kirken med
vaagen] viken, fjorden
henover] bortover
det kreppede vand] vannet med den krusete overflaten
flurret hendes haar] gjorde håret hennes bustete

s. 122

kjør] (eldre dansk form, nå køer) kyr
var undkommet] var unnsluppet, hadde kommet seg bort (ved å flykte)
lendermandsenken] enken etter en lendmann, dvs. en høyættet mann med myndighet over et distrikt

s. 123

kammaker] håndverker som har til yrke å lage (og selge) hårkammer
Var … munden din] pass … munnen din, pass på hva du sier
husbond] (her:) bonde i forholdet til sine tjenestefolk og husmenn
avfældig] (her:) svak og kraftløs
bares] (her:) ble ført
almenningerne] utmarksområdene hvor bøndene omkring hadde felles bruksrett
uten] bortsett fra
Halvardskirkens] Hallvardskirken, viet til helgenen Hallvard Vebjørnsson fra Lier (død på 1000-tallet), Oslos skytshelgen/vernehelgen, var Oslos domkirke i middelalderen, biskopkirke

s. 124

takmerker] grenser, grensemerker
lersoler] hestehover (blomster)
korsgangen] søylegangen (med korshvelv) som omga klostergården og hvor prosesjoner (med kors) fant sted
linbind] bind av (stykker av) linstoff
raket] (variantform av) raget (stakk høyt opp)

s. 125

Mater Misericordiæ] (latin ‘barmhjertighetens mor’), dvs. jomfru Maria fremstilt i denne rollen
lægsøster] ordenssøster, nonne som særlig tok seg av praktiske oppgaver i og utenfor klosteret og som ikke var forpliktet til korbønn og studier
talestue] abbedissens møterom hvor hun talte, snakket med besøkende
Fru Groa Guttormsdatter] den ugifte abbedissen ble kalt frue, en hederstittel
vennesælt] elskverdig og omgjengelig
alle hellige] alle helgener
foredøme] forbilde, eksempel til etterfølgelse
opfostre børn] forsørge og oppdra barn
ta tiden vel iagt] utnytte tiden godt
gavne] være til fordel for, hjelpe
velfærd] (i nøytrumsform etter (eldre) dansk variantform) (her:) lykkelig tilstand, tilværelse
den anden heimen] det hinsidige, himmelen

s. 126

refektorium] spisesal i kloster
en hyndelagt stenpall] en veggfast benk dekket av hynder, flate (sitte)puter
proventsfolkene] menneskene som hadde livsvarig forsørgelse i klosteret mot avståelse av gods eller penger [jf. kommentar til «provent» s. 131]
lægtjenerne] tjenere som ikke var nonner

s. 127

tækkelig] høflig og beskjedent
svedet] svettet

s. 128

skjøgehus] horehus, bordell
sin fribaarne slegt] sin slekt av personer med full juridisk og politisk rådighet over seg selv
dis] gudinne
forraade] (her:) svikefullt utlevere

s. 129

yngling] ung gutt, svært ung mann
retterstedet] stedet hvor henrettelsen skulle foregå
skorsten] åpent, murt ildsted, peis

s. 130

ottesangen] (her:) den første av dagens tidebønner

s. 131

sat] (her:) hadde tilhold, bodde
ved Korsmessetide om vaaren] omkring 3. mai
Halvardsvaka] (etter norrønt hallvarðsvaka), kvelden (14. mai) før hallvardsmesse, katolsk minnedag 15. mai for helgenen Hallvard Vebjørnsson fra Lier (død på 1000-tallet), Oslos skytshelgen/vernehelgen
staden] byen
provent] livsvarig forsørgelse i kloster mot avståelse av gods eller penger
hvitsymren] hvitveisen

s. 132

simpel] (her:) enkel
et agnus dei] hegnesmykke med avbildning av agnus Dei, dvs. ‘Guds lam’, Kristus-symbol, bl.a. brukt som amulett
Sankt Kristoffer] helgen som ifølge legenden bar Jesusbarnet over en elv
strætet] den smale gaten [jf. kommentar s. 30]
Olavklostreret] et dominikanerkloster
lekere] (ubestemt form flertall av leker, etter norrønt leikari) (her:) gjøglere

s. 133

veiterne] (bestemt for flertall av veit, etter norrønt veit, veita) de smale passasjene, smugene
Miklegaard] stort handelssentrum i Oslo
skoverk] skotøy
Sutareveiten] Skomakersmuget [om annet ledd, jf. kommentaren ovenfor til denne siden]
Sankt Krispinus] skomakernes helgen
bodsdrengene] butikksvennene
guldstukne] gullbroderte
stevnet mot] satte kursen mot

s. 134

stunder] tid
haandpenger] lommepenger
ta dem på borg] kjøpe dem på kreditt

s. 135

ølrøk] (første ledd av norrønt ylr ‘milde varme, varm solluft’) en type dis som skyldes ørsmå (støv)partikler i luften, typisk i stille, varmt vær
Eikaberg] Ekeberg
Gjeitabru] Ljabru
i stevnetiden] i tiden for (kjøp)stevne, marked
hinsides aaen] på den andre siden av elven
minoritterklostreret] (første ledd minoritter ‘mindre brødre’, dvs. ‘franskiskanere’) fransiskanerklosteret

s. 136

hun hadde agtet at gi det meste av sølvet sit for Arnes sjæl] hun hadde tenkt å gi de fleste sølvpengene sine til kirken for å betale gudstjenester (messer) for den dødes Arnes sjel
barfotbrødrene] tiggermunkene, her: fransiskanermunkene
sømmeligst] på den mest passende måte
frembære sit maalemne] ta opp den saken hun ville drøfte
mugen] flokken, mengden
parderne] (ubestemt form flertall av parder, via middelnedertysk parder, pard, fra gresk pardos) leopardene (eller panterne)
aabakken] elvebakken

s. 137

graakutterne] (metonymisk) munkene i grå kutter, dvs. fransiskanermunkene
Trælaborg] navn på festningsverk i middelalderen

s. 138

ørtug] (etter norrønt ertug, ørtog) mynt til en verdi av 1/3 øre
relikvikors] kors (her hengesmykke i form av et kors) som inneholder en relikvie, dvs. (del av) helgens lik eller eiendel, regnet for å ha vernende og hjelpende kraft [jf. kommentarer til s. 12 og 33]

s. 139

pendinger] mynter
niddinger] (dansk form, jf. norrønt níðingr) uslinger
kuss] (tysk Kuss) kyss
beutel (tysk Beutel) pung

s. 140

I … eder] (personlig pronomen, 2. person flertall som høflighetsformer, dansk I og eldre dansk objektsform eder, etter norrønt ér, þer (dativ og akkusativ yðr) De … Dem

s. 141

Rostokkerskib] skip fra Rostock
mørkestuen] (bestemt form entall av mørkestue, etter norrønt myrkvastofa) arrestrom, fengsel

s. 142

endda han bar sølvsporer] de fineste riddere brukte gullsporer som tegn på verdighet
forbudet mot vaabenbyrd] forbudet mot å bære våpen
Gerdarud] navn på sted som lå der hvor det nå heter Oppegård
gjønte] fjaset
av hovmandsslaget] av den typen mann, rytter som er i tjeneste hos stormann (konge eller høvding) og hører til hans følge
løvrunner] (annet ledd flertall av norrønt runnr) løvbusker

s. 143

bræm] kant
bares lyd] ble lyd(en) båret
braaterøk] røyk fra bråtebrann
synte] (her:) viste

s. 145

vespertid] tid for vesper, (katolsk) kveldsbønn [jf. kommentar s. 82]
tok til gjenmæle] tok til motmæle, protesterte
fotefjed] skritt, trinn
uten] (her subjunksjon, brukt uten etterfølgende at) uten at
Sankt Laurentii alter] alteret for den hellige Laurentius, romersk helgen fra 300-tallet

s. 146

bedeskammelen
læste Pater Noster og Ave Maria] bad Fadervår og Ave Maria [jf. kommentar s. 24]
kjerteglansen] glansen fra kjerter, dvs. høye vokslys [jf. kommentar s. 31]

s. 147

forbud] (her:) bud om noe som kommer, forvarsel

s. 147

Bondegildet] foreningen sammenslutningen av bønder (som likeverdige medlemmer)
Sankta Margareta] romersk helgen fra 300-tallet
tyende] tjenestefolk

s. 148

gildehallen] salen eller huset hvor et gilde (her bondegildet i Aker) holdt selskapelig møte
Hofvinsspitalen] (spital etter norrønt spitali, spitall ‘hospital, hjem for syke og gamle’), hospitalet på Hovin (jf. betegnelsen «Hofvin hospital» ovenfor i teksten)
mange av Akersbønderne leilændinger under klostret] mange av bøndene i Aker leide jord av klosteret på livstid
sed] skikk
samdrikkingen] gjestebudet, drikkelaget
ungmøerne … som … ikke skulde træde ind i søsterlaget] ungjentene … som … ikke skulle bli nonner
silkeserk] serk, underkjole av silkestoff [jf. kommentarer til s. 29 og 77]

s. 149

gjelet] fjellkløften
proventsstuen] stuen hvor proventsfolket (dvs. menneskene som hadde livsvarig forsørgelse i klosteret mot avståelse av gods eller penger) holder til [jf. kommentar s. 126]
Ventelig] sannsynligvis
render til stevne med] løper til stevnemøte(r) med
husnov] (utvendig) hushjørne
linhoser] hoser, en type (middelalderske) klesplagg som omslutter benet fra hoften til tåspissen eller vristen) av linlerret [jf. note til s. 11]

s. 150

vise vore mindremænd ringeakt] vise forakt for personer som står under oss i sosial rang
graaverkskaape] kåpe (cape) av gråverk, dvs. vinterskinn av ekorn
hodeguldet] kransen, hodesmykke av gull som unge kvinner av høy byrd bar som tegn på jomfruelig verdighet (jfr. tittelen på romanen og på kapittelet)
drevne roser] uthamrede roser i metall (her gull) som prydfigurer
jeg skjønner paa det] jeg setter (tilbørlig) pris på det [jf. kommentar s. 117]
flidde] gav, rakte
lo ved det] lo av det
efter skigarerne] langsmed skigardene

s. 151

marigræs] velluktende plante med bl.a. gråbrune småaks, som tilhører en slekt i gressfamilien, (vitenskapelig navn Hierochloe)
i saater] (her:) i tuer
gik i brodden] gikk i spissen, forrest
lavet] virket overdådig
vrinsken] vrinsking
grahester] hingster
baarende] bølgende
grønsværet] det tette gressteppet
helgeklædte] søndagskledde, staskledde
cisterciensermunkene fra Hovedø] munkene fra cistercienserordenen, en klosterorden som fra 1147 holdt til på Hovedøya ved Oslo

s. 152

rædvorren] engstelig
stimmelen] (her:) myldrende folkemengde
til offers] (med arkaiserende genitivsform etter til) for å gi gaver til kirkens prester ved høytiden
skiftet ord] vekslet ord

s. 153

efter at hun var blit for stor til at ride skrævs over hestelænden] i eldre tid red voksne kvinner ikke skrevs over hesteryggen, men med begge bena på samme side av hesten

s. 154

herde] (etter norrønt herðr) skulder
sat hende stevne] avtalt møte med henne

s. 155

ættstor] (etter norrønt ættstórr) som er av høy, fornem ætt, slekt
bansmand] bannsmann, dvs. mann som er lyst i bann, dvs. utelukket fra kirkens felleskap, ekskommunisert

s. 156

førstemanden hendes] den første ektemannen hennes
dulgte for mig, så meget de kunde] (med preteritum av dølge, dansk form som tilsvarer norrønt dylja) holdt så mye de kunne, skjult, hemmelig for meg
omstøtt] opphevet, annullert
raadet sammen om] rådslått om
rydde væk min farbror] rydde min farbror (onkel) av veien, drepe min farbror

s. 157

systrungen] (etter norrønt systrungr) barnet (sønnen) til fars eller mors søster, fetter som er sønn av fars eller mors søster
hor] seksuell omgang utenfor ekteskap
de skulde ha raadet om konens mands bane] de skulle ha planlagt å drepe konas mann [jf. kommentar s. 155]
utlegdssak] (etter norrønt útlegðarmál, ‘(rettssak) hvor tiltalte risikert å bli lyst fredløs’] forbrytelse som ble straffet med fredløshet, en alvorlig borgerlig straff, til forskjell fra bannssak (jf. nedenfor), som var en kirkelig straff
banssak] (dvs. bannssak, etter norrønt bannsok) forbrytelse som ble straffet med bannlysning, dvs. utelukkelse fra det kirkelige fellesskap, ekskommunikasjon [jf. kommentar til «bansmand» s. 155]
horsbarns kaar kunde aldrig bøtes] (horsbarn etter norrønt hórbarn) kårene til barn født utenfor ekteskap kunne aldri forbedres (rettslig)
leie til arv og ætt] gjøre til sin rettmessige arving
porthussterne] (første ledd etter norrønt porthús, ‘horehus, bordell’) prostituert kvinne fra bordell

s. 158

det kunde lyste mig] jeg kunne ha lyst til
gjeste] besøke
det leter vel paa en mand] det tar vel på kreftene til en mann
almissehus] (etter norrønt olmusuhús) hjem for fattige
hospitsets] (her trolig:) hospitalets
som ingen hadde spurt til] som ingen hadde hørt noe om
græsgaarder] (flertall av græsgaard, etter norrønt grasgarðr) urtehager
lægedomsgræs] legeurter, medisinplanter
skrevet om på norsk maal] oversatt til norsk (språk)
salernitanske urtebøker] italienske lærebøker i naturmedisin fra Salerno, som i middelalderen var kjent for sin legeskole
anget] duftet
ambra] (her:) abrodd, en (hage)plante i kurvplantefamilien, med sterkt krydret duft, før brukt som trolldomsmedisin (vitenskapelig navn Artemisia abrotanum)

s. 159

frugttræhegnene] hekkene, innhegningene av frukttrær

s. 160

mindebægrene] beger, glass med innhold som drikkes til minne om noen
gigelaat] låt, lyd fra gige, et to- eller trestrenget middelaldersk strykeinstrument
dansekjederne] kjedene, rekkene av dansende (som holdt hverandre i hånden)
dygtig] (her:) ordentlig

s. 161

Gigemændene] gigespillerne; jf. kommentar s. 160
stevet] omkvedet
guldsnekken] (balladestil) den gylne seilbåten
jernklædd] (balladestil) kledd i rustning av jern, kledd i panser

s. 162

hinden] hunnhjorten
graagrugget] uklar og grå
avsind] vanvidd, galskap
hun var saa … magtstjaalet] hun manglet kraft, energi

s. 164

nøkent] (dansk form nøgent) nakent, bart

s. 166

den som kaarer en ut] den som velger en ut, gjør en til sin utkårede
et guldspænde] (med arkaiserende nøytrumsform, etter norrønt spenni) en brosjelignende pyntenål
han blev … løst av bannet] han fikk bannlysningsstraffen (ekskommunikasjonen), opphevet [jf. kommentar s. 155]
han trøster seg vist ikke til andet end han skal falde tilbake til synden] han stoler ikke på at han ikke skal synde igjen
efter non] etter ettermiddagsmåltidet [jf. også kommentar s. 34]

s. 167

jeg skulde sviemerkes] jeg få satt (en) skamplett på meg, jeg skulle bli stigmatisert

s. 168

sluppet lempelig fra] sluppet lett fra, sluppet fra uten problemer
levned] (her:) (moralsk) måte å leve på
svare landsskyld] betale den årlige avgiften som leilendinger betaler til jordeieren
ombudsmænd] (flertall av ombudsmann, etter norrønt umboðsmaðr) fullmektiger

s. 169

harm] (her:) gremmelse
sjælemesser] messer for en avdøds/flere avdødes sjel(er)
aartid] årsdagen for noens død, markert med sjelemesse, bønner og gaver til de fattige
trolovede eller viede nonner] ordenssøstre som hadde avlagt midlertidige eller evige løfter om å bli nonner
det saa likest ut til at] det var sannsynlig at
der vilde bli budt ut leding] (med leding, dansk form av leidang, av norrønt leiðangr) menn ville bli befalt å møte til krigstjeneste
maag] (her:) svigersønn
mordet på de svenske hertuger] Hertug Erik Magnusson av Södermanland var gift med kong Håkon 5.s datter Ingebjørg, mens hergtug Eriks bror, hertug Valdemar, var gift med kong Håkon 5.s niese, Ingebjørg Eiriksdatter. Under et møte i 1317 ble hertugene Erik og Valdemar fenglset av svenskekongen Birger, og de døde i fengselet året etter.

s. 170

den værste niddingsdaad] den skjendigste, mest æreløse gjerning
ligget i leding mot] (leding dansk form av norrønt leiðangr, jf. kommentar s. 169) deltatt i krigen (til sjøs) mot
skudsmaal] muntlig vitnesbyrd, utsagn om noens vandel, moral, dyktighet e.l.
uvittig] (dvs. uvettig, jf. norrønt úvitugr) uforstandig, tåpelig

s. 171

for tidkort] ([dansk form tidkort, av gammeldansk tidkort, trolig av tidkortning, jf. uttryket korte tiden) som tidsfordriv

s. 172

ledningsrygterne] ryktene om forberedelsene til krig [jf. kommentar s. 169]
herjetog] plyndringsferd
skindhit] skinnsekk, skinnpose
hun nynnet ved det] hun nynnet samtidig

s. 174

tordønnet] (arkaiserende form, bestemt form av tordøn, trolig etter gammeldansk thordyn) torden

s. 177

bange] redd
natverd] (etter norrønt náttverðr) kveldsmat [jf. kommentar s. 86]

s. 178

samlaget] samlivet

s. 179

fostre dem op] oppfostre dem, (her:) oppdra dem
frillen] elskerinnen [jf. kommentar s. 103]
hans ulevned] hans ville, utsvevende liv
sysselen] (bestemt form entall av syssel, etter norrønt sýsla (femininum); her:) en sysselmanns embete; råderetten over en syssel, dvs. et større administrativt område
heigaard] bondegård som ligger avsides til på en hei

s. 180

to ut] (til dansk form to (jf. fornorsket variant toe), av gammeldansk thwa, tilsvarer norrønt þvá ‘vaske’) vaske ut, rense, skylle helt rent
gjordes fornødent] ble nødvendig

s. 181

kaut] overmodig, stolt
buret] (her:) (stab)buret med soverom på loftet [jf. kommentar til «bursloftet» s. 27]
evnet] maktet
søvnhuset] dormitoriet klosterets sovesal, dormitoriet
Korsmesse om høst] korsmesse om høsten, 14. september
Mikalsmesse] (med arkaiserende form av mikkelsmesse) katolsk minnedag for erkeengelen Mikael 29. september

s. 182

kval] sterk sjelelig smerte eller lidelse
bævet] skalv

s. 183

vasaaket] vassåket, åket med vannbøtter
fik bansord] ble utsatt for eder og forbannelser

s. 184

det uavvendelige] det uunngåelige, det som ikke kunne hindres
Advent stundet til] det led mot advent, advent nærmet seg

s. 185

sin uskriftede synd] synden hun ikke hadde skriftet, bekjent (for en prest)
Klausuren] bestemmelsene som regulerte klosterets avsondrethet fra verden
opplatt] åpent, mottagelig
smaakjævl] småkrangling, småkjekl
avindsyke] misunnelse
kunstfærdige kvinner] kvinner som var dyktige i utførelsen av et (kunst)håndverk eller en kunstart

s. 186

sjælehelse] sjelelig sunnhet
raadsmænd] (her:) bestyrere eller forvaltere (av klosteret på Hovedøya)
retstrætte] rettsstrid; rettssak
omsut] omsorg
ildesindede] ondsinnede, ondskapsfulle
fru Groas færd] fru Groas adferd, handlemåte
Prioren] den øverste av prestene i et kloster, forstanderen for klosteret
skriverør] penn av (siv)rør
fruerklosteret] (gammeldansk form, første ledd frue i betydningen ‘fornem kvinne’) nonneklosteret
noviciat] (eldre staveform av novisiat) læretid i kloster, forberedelsestid som novise (person som forbereder seg på å gå i kloster)
tilstede] tillate

s. 187

leiverne] brødskivene
sandhellig] (her:) virkelig hellig
kingel] (her:) kingelvev, spindelvev
dormitorium] sovesal i kloster; søvnhus [jf. kommentar s. 181]

s. 188

utlegd ifra] skilt fra, fremmed for
barfotbrødrene]
minoritterne] fransiskanermunkene
Almuen] folket

s. 189

skoggangsmænd] fredløse menn
bansatte] personer som var lyst i bann [jf. kommentarene til s. 155 og 157]
billedmestere] billedhuggere
denne munken med dette unorske navnet] Edvin er et navn av engelsk opprinnelse (Edwin, av gammelengelsk Eadwine)
Platemester] tilnavnet er en arkaiserende dannelse etter norrønt plotumeistari, ‘person som lager plater til harnisk (metallpanser)’
hug] (her:) lyst
graamunkene paa Hovedøen] cicerciensermunkene på Hovedøya

s. 190

blev hun varskudd om] fikk hun beskjed om
offer] (her:) gave til kirkens prester ved høytiden [jf. kommentar s. 152]

s. 191

dølge] (dansk form som tilsvarer norrønt dylja) (her:) holde hemmelig
som ligger mig på sinde] som jeg har i tankene
løse dig] gi deg absolusjon, syndsforlatelse ved skriftemål

s. 192

tukket sig] (arkaiserende, etter norrønt þoka (intransitiv bruk)) flyttet seg
skjær] (her:) lys (og tander)
haandloven til Gud] i Guds håndflate
de dyreste eder] de innerligste løfter
den kanoniske ret] den katolske kirkeretten [jf. kommentar s. 178]

s. 193

linskautet] hodelinet (som ble båret av gifte kvinner) [jf. kommentar s. 7]
tok hun paa] begynte hun
attraa] begjær
ødt] øde, mennesketomt

s. 194

barn i enge] (balladespråk) barn (som leker) i engen
kunstfærdig] dyktig [jf. kommentar s. 185]
grjotsmed] (etter norrønt grjótsmiðr, første ledd grjót ‘stein’) steinhugger
faat laget for] fått håndlag med, fått evne til å behandle dyktig
Sankta Klara … Sankt Franciskus] viktige helgener for fransiskanerne; Sankta Klara var søster til sankt Franciscus (Frans av Assisi)
om julotten] tidlig om morgenen første juledag

s. 195

tiere] oftere, flere ganger
grant] tydelig
forvundet] kommet over

s. 196

tjenester] (her:) gudstjenester
gjøre skjel for sig] oppfylle sine forpliktelser

s. 197

enedes] var enige om

s. 198

mæle] si
det uldne kvislet] (med bestemt form (i avvikende nøytrum) av kvissel, normert bokmålsform kvitel (maskulinum), av norrønt hvítill) (det hvite) overbredselet av ull; ullteppet
gilje] beile til, gjøre kur til

s. 200

aal] smal, mørk stripe langs ryggen (på dyr, især hest)
toften] (dansk form, tilsvarer norsk tuften) tomten
tvere] (eldre staveform) tverre
maalsnild] (etter norrønt málsnjallr) flink til å snakke
beiling] frieri

s. 201

trøstig] rolig, tillitsfullt
kved] (med foreldet preteritum av kvide, av norrønt kvíða) jamret, ynket seg
juleveitslen] julegjestebudet
kong Haakon] Håkon 5. Magnusson (1270–1319)
Erlends lokkede viv] den kvinnen som Erlend hadde forført
gildestevnet] (etter norrønt gildastefna) den llovgivende og dømmende forsamling av gildebrødre, dvs. medlemmer av et gilde [jf. kommentar s. 13]

s. 202

guldlav] (annet ledd variantform av lad av norrønt hlað ‘prydbånd’) båndlignende hodesmykke av gull, gullkrans
førladen] temmelig svær og tykkfallen
længten] lengting, lengsel

s. 203

støpet] staupet, drikkebegeret

s. 204

møie] besvær
avmægtighet] avmakt, maktesløshet

s. 205

utjuldøgn] siste døgn i julen
det har vel ingenting paa sig] det innebærer, betyr vel lite

s. 206

selv raade dig] bestemme selv

s. 207

bysvendene] de væpnede tjenerne for byøvrigheten
forlike ham med min farbror] gjøre ham og min farbror (onkel) enige, forsonte
vare mig ad] (arkaiserende) advare meg
veiterne] (bestemt form flertall av veit, etter norrønt veit, veita] (her:) de smale passasjene mellom husene; smugene
Klemenskirken]
dette raadet] (her:) denne utveien

s. 208

brødefuld] full av synd, syndig
vaand] (poetisk, arkaiserende, etter norrønt vondr) bøyelig stengel

s. 209

sengetjeldet] forhenget rundt sengen
fru Ingebjørg] datter av kong Håkon 5. Magnusson, gift med den svenske hertug Erik

s. 212

almissefolk] mennesker som lever av almisser
agg] (her:) uro
slike lønraad] slike hemmelige planer

s. 213

drak jul] feiret jul
veide] drive jakt på

s. 214

fehirden] (etter norrønt féhirðir ‘skattmester’) den kongelige skattemester
slite handelen] bryte, oppheve avtalen
end ikke] ikke engang

s. 215

kothardi] (etter norrønt kothardi, fra gammelfransk cotte hardie) fôret ytterplagg (med ermer og hette) som slutter seg tett til kroppen og er knappet

s. 216

violgræsset] vegetasjon av blad og stengler fra fioler

s. 217

som du under bedre] (her:) elsker mer, er mer glad i
dette voldte] dette var årsak til
mester Øistein] tittelen mester ble i middelalderen (og noe senere) brukt foran fornavn på person med akademisk magistergrad (eller annen høyere boklig utdannelse)
forsvor dig] sverget på mer enn du kunne stå ved
vintap] tapping og utskjenking av vin

s. 218

jeg la hugen min til ham] jeg ble glad i ham [jf. kommentar s. 80]
rettelig] virkelig, ordentlig
klage sin sak paa tinge] (med arkaiserende dativ) bringe saken sin opp på tinget (dvs. la saken sin behandle rettslig)

s. 219

dine frænders raad] dine slektningers bestemmelse(r)
tykmælt] med tykk, grøtete stemme

s. 220

har du mit venskap nødig] trenger, behøver du mitt vennskap
haandsalsslit] (første ledd etter norrønt handsal ‘løfte, overenskomst bekreftet med håndslag’, annet ledd [jf. kommentar til «slite handelen» s. 214]) løftebruddet, avtalebruddet

s. 221

forinden] først

s. 222

vovelig] (dansk form) vågalt
livende angst] livredd

s. 223

kaat] viltert, yrt
gifte mig under skautet] med hår dekket av et (kone)skaut (som tegn på at man ikke lenger var seksuelt uerfaren)

s. 224

duelig] (dansk form) dugelig, (jevnt) dyktig

s. 225

viv] kvinne
ringeagt] forakt
skinsyke] sjalusi

s. 226

verge med odd og egg] (etter norrønt verja oddi og eggju) verge med våpen i hånd
sverdhjaltet] (annet ledd etter norrønt hjalt) håndtaket, håndgrepet på sverdet

s. 227

med hænderne kramsende] med hender som rørte seg med små fingerbevegelser

s. 229

var æslet til] var bestemt for

s. 230

snefloke] (større) snøfille
luen] flammen
bansat] (som er) lyst i bann [jf. kommentarene til s. 155 og 157]
ribbald] (etter norrønt ribbaldi) tøylesløs, utsvevende mann

s. 231

hold] (av norrønt hold) kjøtt (på kroppen)
hjertesaar] smertelig berørt

s. 232

var blaknet] var blitt matt av farge
let] (etter norrønt litr) naturlig farge
kuvet] (preteritum av kuve, etter norrønt kúfa) raget opp
voldte] (her:) ble årsak til
maar bra] har det bra

s. 233

haandsalsbrudd] [om første ledd jf. kommentar s. 220] løftebrudd

s. 234

vitterlig] åpenlyst, kjent

s. 235

straa] sengehalm(en)

s. 236

retvis] (etter norrønt réttvíss) rettsindig
beile] fri

s. 241

dovere] mer dempet
langleik] (moderne norsk: langeleik) en type langsmalt strengeinstrument (som fortsatt brukes i folkemusikk) uten hals, med én melodistreng og 4–7 akkordstrenger
eimet] dampet
brodden av kornet] (her:) spiren(e) på kornet
hyllet] lå dekkende over, dekket

s. 242

frittet ikke om] spurte (henne) ikke ut om
hvad hun bar i hugen] spurte (henne) ikke ut om hva hun hadde i tankene
om Jonsmesse] sankthansdagen

s. 243

godtøl] kraftig, hjemmebrygget øl
gik for bordet] (preteritum, etter eldre dansk gå for borde, norrønt þjona fyrir borðum ‘oppvarte ved bordene’) serverte, vartet opp
fattighjon] (annet ledd etter norrønt hjón ‘person som hører til husstanden’) fattig person på omgangslegd, dvs. at vedkommende fikk kost og losji på en krets av gårder hvor vedkommende oppholdt seg etter tur
utfattig] svært fattig
Ataatligget kokke lager ataatbrændt grøt] en kokke som noen har ligget med, lager svidd grøt
paa bleken] til bleking

s. 244

frist] (her:) periode
bøndene satte ting] bøndene holdt ting, dvs. lokalt offentlig møte
kisten din] brudekisten din (med utstyr)

s. 245

bande dig] bruke forbannende uttrykk om deg

s. 246

rende] løpe

s. 247

du vesle livet] (i kjælende tiltale) du lille vesen

s. 248

da lot Lavrans heller staalet skifte retten] da ville Lavrans heller avgjøre striden rettferdig med en kamp med skarpe våpen
spildt] (her:) ødelagt

s. 248

Bartolomæusmessedagen] ] kirkelig festdag 24. august til minne om apostelen Bartolomeus
Kong Haakons dattersøn] Magnus VII Eriksson (1316-1376), som bare var tre år da han ble kåret til konge
Han het kongsmand] han hadde tittel av kongsmann, dvs. mann som var i kongens tjeneste
hyldningstinget] tinget hvor man skulle hylle og sverge troskap til den nyutropte kongen
Nævndemændene] utsendingene (til hyllingstinget)

s. 249

Raumsdalen] Romsdalen
Væ terræ, ubi puer rex est] (latin: ‘Ve det land hvor en gutt er konge’)s
vareta] ivareta, ta hånd om
dyngjen] (etter norrønt dyngja) huset hvor bare øverste del stikker opp av jorden, og som tjente som et (lunt) arbeidssted for kvinnene
hedenold] fjern hedensk oldtid
piken] (her:) tjenestejenta

s. 251

Halvardsmesse] katolsk minnedag 15. mai for helgenen Hallvard Vebjørnsson fra Lier (død på 1000-tallet), Oslos skytshelgen/vernehelgen
Andreasmesse tider] tiden omkring Andreasmesse, en kirkelig festdag 30. november til minne om apostelen Andreas

s. 253

bansat og utlegd] lyst i bann og fredløs [jf. kommentarene til s. 155 og 157]
vi kom i svogerskap med dem] vi kom i inngiftet familieforhold til dem

s. 254

en ringe ting] en liten, ubetydelig ting
avler kiv] skaper krangel
øder] ødelegger
det kan aldrig hjelpes] det kan aldri gjøres godt igjen
han lavet av guld] han lyste av gull

s. 255

armod] (stor) fattigdom
mens mit hode er over mulden] mens jeg ennå lever
skifter I ikke sind] hvis De ikke endrer mening
Drik mig til] skål med meg

s. 256

slaa denne manden av hugen] glemme denne mannen, slå fra seg tankene på denne mannen
lønbrev] hemmelig brev
indseglet] (det store, vedhengende) seglet
sekret] (en fyrstes) privatsegl
vandt] skaffet seg (gjennom arbeid, anstrengelser, offer)

s. 257

gifte] giftermål
som han var byrdig til] som han kan forvente pga. sin byrd, herkomst
De fremfarne fædrene] de avdøde forfedrene
lendermænd] (dansk form, etter norrønt lendr maðr ‘mann som er forsynt med land’) lendmenn, dvs. menn av høy ætt med myndighet over et distrikt
sysselmænd] (flertall av sysselmand (sysselmann), etter norrønt sýslumaðr) kongelig tjenestemann som (fra kong Sverres tid) hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel
navnebøter] (flertall av navnebot, etter norrønt nafnbót) tittel, verdighet

s. 258

saar] (her:) nærtagende, snar til å bli fornærmet
som hun var kommet ut av berget] som om hun hadde vært bergtatt, som om hun er blitt fortrollet
ha kommet stort til] være blitt utsatt for noe (skadelig eller farlig)

s. 259

viser] her:) ballader (folkeviser) (om kjærlighet)

s. 261

høienloftsstuen] stuen i høyenloftet, dvs. øverste stokkverk (etasje) i et trehus
skulde gjerne gaat gjennem varmen for] skulle gjerne gått gjennom ilden for, dvs. skulle gjerne utsatt seg selv for en ildprøve for

s. 263

kuvet sig] (her:) hvelvet seg [jf. kommentar s. 232]
løent] loddent
bøer] (her:) inngjerdede åkre og enger
krot] snirklete pyntefigurer
Klemetsmesse] kirkelig festdag 23. november til minne om St. Clemens (med norsk form Klemet)
var det likt til vilde fare i slikt følge] ville rimeligvis reise i slikt følge
røkovnen] det helt eller delvis overbygde ildstedet uten skorstein, oppmurt som en blokk av stein med et åpent kammer for fyringen
basket] dasket
gulvtiljerne] gulvplankene

s. 264

koven] det lille rommet inntil stuen
blaarlerrets skautet] skautet av lerret vevet av blår, dvs. avfallstrevler av lin eller hamp
stede] gjøre i stand, rydde
Ben trouvè] (gammelfransk eller provençalsk, ‘vel funnet’) vel møtt

s. 265

fare bedre] få det bedre, (her:) få bedre forpleining

s. 266

jeg vil ikke laane mig til at svige dem] jeg vil ikke la meg bruke til å svike dem
skjæmme] (her:) bringe skam over, vanære

s. 267

melbøle] stor kiste til å oppbevare mel i
spildt] (her:) forspilt, satt over styr
Laurentius Lagmand] tilnavnet viser til at Kristins forfader var en rettskyndig mann som fungerte som veileder i lov og rett og som den egentlig dømmende (på kongens vegne) i rettssaker
tvistes] strides
leie til arv og ætt de børnene vi faar] (jf. norrønt ættleiða) gi de barna vi får, rettigheter som ektefødte barn
sagtmodige] fredelige, milde

s. 269

ved Lavransmessetide] kirkelig festdag 10. august til minne om St. Laurentius (norsk middelalderform Lavrans)
har … traadt hende for nær] har … vært for intim med henne
fare i løn] reise i hemmelighet

s. 270

medvider] person som er innviet i en hemmelighet

s. 271

den stædige trods] den sta trassen, den ukuelige motstanden
hvor Ulvhild var faldt av] i hvilken grad Ulvhild var blitt svekket, hadde mistet livskraften

s. 272

over non] etter ettermiddagsmåltidet [jf. kommentar s. 166]

s. 273

da de sat over bordet] (med pretertium av norrønt sitja yfir borð) da de satt til bords
efter ødeveiene] langsmed de øde, ensomme veiene
vaarsætrene] setrene forholdsvis nær gården som ga tidlig beite og ble brukt om våren
tinglag] rettskrets, området som sognet til et ting
rane for] (urettmessig) ta fôr, mat til husdyrene

s. 274

for fort] fortsatte
tjodveien] hovedveien, allfarveien
uraadelig] utilrådelig, uforsvarlig
Fagaberg] Fåberg
Margretadal] Maridalen
Raumarike] Romerike
trefot] (her:) krakk med tre ben

s. 275

ustelte sig] satte seg selv i en vanskelig situasjon

s. 277

tidende] nyhet (jf. kommentarer til flertallsformen, dulgs. 105 og 111)

s. 279

dulgt] (perfektum partisipp av dølge, dansk form som tilsvarer norrønt dylja) skjult, hemmelig [jf. kommentar s. 156]
luet] (her:) ble blussende rødt

s. 280

raadsmanden] gårdsbestyreren, gårdsforvalteren

s. 281

ringe] (stort, oftest rundt) trekar til å ha melk i

s. 282

orre] (her:) orrhane
endda hadde jeg hett den gamle mannens hustru] enda var jeg blitt betegnet som, var jeg blitt kalt den gamle mannens hustru

s. 283

skjær] (her:) (jomfruelig) ren
tidt] ofte

s. 286

Hun skal i viet muld] hun skal begraves på en kirkegård
Raumsdal] Romsdalen
blev tat for god] ble godtatt, akseptert
raade med] rådslå med

s. 287

sverge vranged] sverge, avlegge falsk ed
overlydt] svært høyt og hørbart

s. 288

undlive] drepe
det er vidnefast] det kan bekreftes med vitner

s. 289

barnkone] gravid kvinne
halsknuten] den øverste halsvirvelen

s. 290

lindveir] mildvær
veirvending] væromslag
træde ned andre] tråkke på andre, dvs. behandle andre respektløst, dårlig

s. 291

penning] mynt
i denne heimen] i den jordiske verden, her i jordelivet

s. 292

vindlyserne] nordlyset

s. 293

blankt] (her:) tomt

s. 294

horsmanden] mannen som lever eller har levd i hor, dvs. hatt seksuell omgang utenfor ekteskapet (især med en gift person)

s. 295

valfarte] dra på pilegrimsreise (til et hellig sted)

s. 296

hjemsøke] oppsøke (og angripe)

s. 297

stokkefarene] kløftene mellom (tømmer)stokkene
gov] noe som gyver, fyk
Hele huslyden] hele husstanden, alle på gården

s. 298

faldt ikke tilfote] oppga ikke videre motstand
laa paa likstraa] lå på likseng (før begravelsen)
kreaturerne] husdyrene, storfeet
det sipret vand] vann rislet fint og sakte
skarebremmens] skarekantens
gildesbrødre] medlem av et gilde [jf. kommentar s. 13 og 20]

s. 299

sprængverk] system av skråstilte planker, bjelker som støtter opp under takbjelke
blomme] (dansk form) blomst
pjutret] småkaklet

s. 301

velte] bølge av fremveltende masse
overbrat] svært plutselig, helt uventet

s. 302

tøbruddet] den sterke smeltingen av snø og is under det (plutselige) mildværet
lunder] områder bevokst med mer eller mindre frittstående (løv)trær
maalemne] sak, anliggende [jf. kommentar s. 136]

s. 303

undersætsig] kortvokst og kraftig
naragtig] latterlig, forfengelig
den raadsnilde] (med bestemt form av raadsnild, etter norrønt ráðsnjallr) den rådsnare
den maalfagre] den veltalende

s. 304

uvillige] (eldre dansk form) upartiske, uhildede
tilgave] gave som en brudgom skulle gi bruden som tilskudd til medgiften
morgengave] gave som brudgommen ga bruden morgenen etter bryllupsnatten
boskipnaden] ordningen av ektefellenes formuesforhold (ved ekteskapsinngåelsen)
vergemaal] formynderskap
omstøte] sette ut av kraft, oppheve, annullere
staa ved magt] ha fortsatt gyldighet, virkekraft
var utgaat av] var fjernet fra, var tatt ut fra

s. 305

raadelysten] herskesyk, maktlysten

s. 307

den dugelige drengen] den dyktige, unge krigeren, helten
kong Magnus] Magnus Olavsson (Magnus den gode 1024–247), kong Olav den helliges sønn
kastet ned] (preteritum av kaste ned, betydningen trolig påvirket av dansk nedkaste, etter norrønt kasta niðr) undertrykket
Bretland] (norrønt navn på) Wales, Cornwall og Bretagne
forringet … sit gods og sit ry] gjort eiendommene sine og omdømmet sitt dårligere

s. 308

hine] (determinativ (demonstrativ)/påpekende pronomen) de
faa sin hjertespreng] få knust hjerte, dvs. alvorlig kjærlighetssorg

s. 309

borge for] garantere for, innstå for
jaord] samtykke (her: til ekteskapet)
herr Munan haandtokes med Ragnfrid] herr Munan og Ragnfrid tok hverandre i hånden (som hilsen)

s. 310

dyre] (her:) dyrebare
sengebunad] sengetøy

s. 312

hadde … faret ilde] hadde … spontanabortert

s. 313

letfærdig] moralsk løsaktig, lettsindig
kveldis] tynn is som vår og høst danner seg på vannpytter etter solnedgang
stænket] sprutet

s. 314

blendverk] sansebedrag, illusjon
den sidste tjenesten] dødssakramentet, den siste olje

s. 315

prydelser] utsmykninger
brækket op] (preteritum av dansk brække op) kastet opp
bedre synderne mine] gjøre bot for syndene mine

s. 316

kransen] dvs. symbolet på jomfruelighet, jf. at en krans av gull ble båret av unge kvinner av høy byrd som tegn på jomfruelig verdighet [jf. tittelen på romanen og kommentar s. 150]
cancer] (fra latin) kreft
der var aldrig vondt om] det var aldri mangel på
onde raad] onde utveier, løsninger, midler, her med henvisning til hedenske riter og magi, for eksempel ofring av dyr, som var strengt forbudt av kirken

s. 317

hemmelige ting] (her:) (især mannlige) kjønnsorganer
kjætter] hunkatter
slaat sund] slått i stykker
kvæde] synge
galdrer] (flertall av galder, av norrønt galdr) formular eller sang med magisk kraft; trolldomssang

s. 318

forlater … følger] (arkaiserende imperativ flertall) forlat … følg (med mulig henvisning til Matt 4,19 og 9,9)
lekesøstrene] venninnene man leker med (her brukt i overført betydning)
vanket] vandret
henne fra sengen] borte fra sengen

s. 319

trætte] krangel, hissig ordstrid
saare] bitterlig, inderlig
det menløse barn] det uskyldige barnet

s. 320

et spænde] (med arkaiserende nøytrumsform, etter norrønt spenni) en spenne [jf. kommentar til «et guldspænde» s. 166]
svalet] avkjølt
gjæret] (sjelden dansk nøytrumsform) gjæren
laagen] (her:) vannet som skal helles over maltet til brygging
tenen] (hånd)teinen, dvs. pinnen av tre med skive i den ene enden, til å holde i under spinning
ølgang] gjæring dannet under ølbrygging
aaklædet] (her:) teppet
Hatt] (av norrønt Hottr, genitiv Hattar) mannsnavn i sagn (grunnbetyning ‘hatt’), også brukt om Odin (som ofte bærer en stor hatt); det vises her til Sagaen om Halv og Halvsrekkene
Oden] (dansk form) Odin
det som var mellem karret og hende] dvs. barnet som Geirhild bar i hemmelighet

s. 321

ølankere] store, tønnelignende beholdere til øl
betes] bet hverandre
indpaa det andet hundrede] nesten to hundre
spiren med uldhodet] rokkehodet, staven med ulldotten som skal spinnes, på
byggens vipper] byggaksene

s. 322

tev] lukt, stank
aamer] insektlarver med føtter

s. 324

Gregorsmesse] kirkelig festdag 12. mars til minne om pave Gregor den store
ved Gregorsmesseleite] ved tiden omkring gregorsmesse
i barnsnød] under fødselsriene, dvs. under fødselen

s. 325

gold] ufruktbar
bøerne] (her:) åkrene

s. 326

like] (i denne betydningen etter dansk lige) for et øyeblikk siden
skjæmt] ødelagt
abbeden] forstanderen for munkeklosteret
hadde … budt til] (arkaiserende) hadde … tilbudt
Laurentiusbussen] (annet ledd bestemt form av busse (etter norrønt buza, bussa, fra latin bucie, ‘stort, bredt skip’) Laurentiusskipet
Maria himmelfartsdag] kirkelig festdag 15. august, til minne om dagen da Jomfru Maria ifølge legenden kom til himmelen, marimesse om høsten

s. 327

kaat] (her:) vilter, yr

s. 328

ved natverdstid] ved tiden for kveldsmat [jf. kommentar s. 86 og 177]
leistebrok] (etter norrønt leistabr?kr (flertall)) brok, bukse(r) som også dekker føttene, med bukseben og sokker (lester) i ett
gangklærne] klærne til å ha på seg (til forskjell fra sengeklærne)
klosterbussen] klosterets store, brede skip [jf. kommentar til «Laurentiusbussen» s. 326]

s. 329

svøp] (her:) tøy, klede til å svøpe, vikle om spedbarn
linder] (flertall av linde, etter norrønt lindi ‘bånd, belte’) (brede) bånd til å vikle rundt noe (her rundt barnesvøp)

s. 330

gjuret] omspent (med en rem)
gaardsledet] ledet, dvs. åpningen i gjerdet til tunet, med tilhørende stengsel,
sprængte] (her:) sprang i galopp, i stor fart

s. 331

flaknet] ble flekket opp
spaandekket] (dansk form) spondekket, dvs. spontaket
takrytteren] det lille tårnet på takets møne
bilen] (bestemt form av bile) (strids- eller tømmerøksen) med bredt blad
sprængte] (her:) red fort

s. 333

omgangens tak] taket på (sval)gangen rundt kirken
skrudhuset] (bestemt form av skrudhus, etter norrønt skrúðhús) sakristiet
skride ned] gli ned

s. 334

hostien] nattverdsbrødet
rodekorset] korset med avbildning av den korsfestede Kristus; krusifikset
støpulen] tømmertårnet ved siden av kirken hvor kirkeklokken(e) hang [jf. kommentar til «klokkestøpulen» s. 85]
grundsvillen] grunnstokken

s. 335

roden] korset med avbildning av den korsfestede Kristus; krusifikset (jf. kommentar til «rodekorset» s. 334)
brander] (her:) brennende trestykker
vaandefuldt] sorgfullt

s. 336

barnsondt] fødsels(veer)
vaadild] ild, brann som var oppstått ved uhell

s. 337

markebol] jordeiendom av en størrelse som tilsvarer én mark i landskyld (årlig avgift)
budraat] avkastning av fedrift, især melkeprodukter (som smør og ost)

s. 338

Bartolomæusmesse] kirkelig festdag 24. august til minne om apostelen Bartolomeus [jf. kommentar til «Bartolomæusmessedagen» s. 248]
Maria fødselsmesse] kirkelig festdag 2. september til minne om jomfru Marias fødselsdag

s. 339

Sundbu] Sandbu (gård i Vågå)
høienloftssvalen] svalgangen på høyenloftet, dvs. øverste stokkverk (etasje) i et trehus [jf. kommentar s. 261]
færden] følget (av reisende)

s. 341

rækling] (luft)tørket strimmel av de fetere partiene (rundt finnene) på fet fisk, særlig kveite

s. 342

kaat] (her:) uvøren, lystig (i sine uttalelser, bemerkninger)
likesæl] likeglad, likegyldig

s. 343

ringe] (her:) ubetydelig [jf. kommentar s. 254]
haandtokes] tok hverandre i hånden (for å markere avtale) [jf. kommentar s. 309]
før høgstedagstid] før tiden midt på dagen

s. 344

drage] dekke, kle (med tepper o.l.) på veggene
tjeld] forheng, omheng [jf. kommentar til «sengetjeldet» s. 209]
kvislerne] ullteppene [jf. kommentar til «det uldne kvislet» s. 198]
utsydd] brodert
aaklær] (her:) veggtepper [jf. kommentar s. 19]
hynder] flate sitteputer [jf. kommentar s. 126]
karmstol] stol med armlener og ryggstø
vandt] (preteritum av vinde) viklet, snodde
silkebindeler] silkebånd

s. 345

bursvalen] svalgangen på (stab)buret (med soverom på loftet)
gjød sit lys] (med preteritum av gyde) lot lyset sitt strømme
kumme] (større) bolle til å drikke av

s. 346

træder] (flertall av træde (moderne form trede) åkerland som ligger brakk
tynet] (her:) svunnet inn
sandmæler] (høye) sandbakker langs elven
er berget under hustrulinet] er reddet ved å være gift (hustrulinet: ‘hodetørkleet av lin som gifte kvinner bar i eldre tid’)

s. 347

hjalte] (dansk form hjalte) håndtak, håndgrep på sverd
balg] skjede, slire til sverd
baldersbraa] (dansk eller arkaiserende form etter norrønt Baldrs brá, grunnbetydning ‘Balders øyenhår’, moderne norsk form balderbrå) plante i kurvplantefamilien med blomsterkurver med hvite randkroner og gule skivekroner (vitenskapelig navn Tripleurospermum)

s. 348

giger] to- eller trestrengede middelaldersk strykeinstrumenter [jf. kommentar s. 160]
galdret tillive] manet til live (med trolldom)

s. 350

synkverving] sansebedrag, hallusinasjon
linskrud] skrud, geistlig ornat (embetsdrakt) av lin
yndest] hengivenhet, velvilje

s. 351

vanførhet] (overført) funksjonshemning
drottens] (her:) (den allmektige) Guds
menløse] uskyldige [jf. kommentar til «det menløse barnet» s. 319]
avlet i utlegd] unnfanget mens faren var dømt til fredløshet [jf. kommentar s. 157]
guldlav] hodekransen av gull [jf. kommentar s. 202]

s. 352

hildring] luftspeiling
i hendes knæ] på fanget hennes
bolaget] (etter norrønt búlag) (her:) avtalen om eieforhold i ekteskapet

s. 353

svam] (arkaiserende sterk preteritumsbøyning av svømme, her i overført betydning) fløy glidende, svevende
væn] vakker

s. 355

kvarv] (preteritium av kverve, etter norrønt hverfa) (her:) forsvant
vimret] flakket, drev

s. 356

Trevende] famlende

s. 357

skithuset] (ute)doen (som eget hus)
avtrædet] (ute)doen
skarnet] møkka
at Ulvhild min døde et menløst barn] at min Ulvhild døde som et uskyldig barn, et barn uten synd
ødt] sløst bort, ødelagt [jf. kommentarer til s. 59 og 254]

s. 358

kek] (sterk preteritumsform av kike, variantform til kikke) kikket

s. 360

attraaet henne] (her:) begjæret henne seksuelt
blu] (dansk form) blygsel

s. 361

reden] (dansk form, i maskulinum) redet, reiret (her i overført betydning ‘hjemmet’)
ødet] (følelsen av) ensomhet(en), tomhet(en)
skrot] kropp

s. 362

klinger] høy og lys

s. 365

rundet] strømmet

s. 366

de gamle kvadene] det siktes her til «Draumkvedet» i en eldre tradisjon
kvalverdenen] (jf. norrønt kvalastaðr ‘kvalfullt, pinefullt sted’) helvete
frasagn] (av norrønt frásogn) fortelling, beretning (om noe usedvanlig)
gny] larm, bulder
til sine mænd malte utro kvinner muld for mat] jf. «med rapa mold i munn» i «Draumkvedet»
har ristet blodørn paa ryggen] (perfektum av riste blodørn (på noens rygg), etter norrønt rísta blóðorn (á baki einum)) har drept på en vanærende måte ved å skjære løs ribbeina fra ryggen, bøye dem til side som vinger og trekke lungene ut gjennom åpningen (en straff kjent fra vikingtiden, ifølge litterær tradisjon fra norrøn middelalder)

Om Kransen

Kransen er første bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin fra barndom og oppvekst på Jørundgård i Gudbrandsdalen til hun som ung voksen gifter seg. Mye av boken handler om Kristins nære forhold til faren Lavrans, et forhold som settes på prøve når Kristin møter og forelsker seg i Erlend Nikulaussøn av Husaby.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

• 1. utgave, 1920

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook