Tone Modalsli
Sigrid Undset hører ikke til de forfattere som har etterlatt seg mengder av utkast og forskjellige foreløpige versjoner av sine verker. Av arbeidsmanuskripter/forarbeider til Kristin Lavransdatter finnes følgende bevart:
Dessuten finnes de fullstendige trykkmanuskriptene til alle tre bindene (Ms.4° 1252).
Originalene tilhører Nasjonalbiblioteket (frem til 1989 Universitetsbiblioteket i Oslo) og er tilgjengelige på bibliotekets spesiallesesal i Oslo. Alle er digitalisert, nedenfor oppgis varige lenker.
Alt er egenhendig skrevet med blekk. Skriften er jevn, heller liten, ofte rask, til dels med sammentrengte bokstaver, ikke alltid lett å lese. Det finnes en del rettelser, disse er oftest utført som såkalte «straks-endringer» (Kondrup 2011, 218) i form av overstrykninger med umiddelbar fortsettelse i linjen.
Det er brukt forskjellige typer papir, men alt er gulaktig og linjert. Det veksler mellom 26 og 27 linjer pr. side. Avstanden mellom linjene er ca. 9 mm, med bred overmarg over linjene og noe mindre marg under linjene, disse margene kan variere noen mm i papir som ellers ser ut til å være av samme type. Mange steder finnes små lim- og papirrester i overkant, noe som tyder på at bladene er revet ut av blokker. De oppgitte mål nedenfor gjelder bredde x høyde.
Alle manuskriptene (ikke brevene) har tekst bare på rectosiden av papiret. Bortsett fra trykkmanuskriptene består alt av løse blad. Undset har selv foliert bladene (med enkelte unntak, se om de enkelte manuskripter nedenfor), tallene står i øvre venstre hjørne.
Trykkmanuskriptene ble levert samlet til biblioteket som løse blad, men er senere, uvisst når, bundet inn i tre like bind. Bindet har rygg og hjørner i brunt skinn, permene har overtrekkspapir marmorert i grønt, gult, sort og beige. Ryggen har bibliotekets stempel og katalogsignatur, forfatternavn og hele verkets samt bindets tittel i gulltrykk. Forsatspapiret er lyst blålig. Bindene til Husfrue og Korset er like store, til Kransen noe mindre. I alle tre bindene finnes bokbinderens stempel, «Bokindustri», på innsiden av bakpermen. Trykkmanuskriptet til hvert bind ble sendt porsjonsvis til forlaget, og alle tre bærer spor av å ha vært foldet på tvers på midten, i bunker. Når det gjelder forskjeller mellom trykkmanuskriptene og førsteutgavene, henvises det til denne utgavens tekstredegjørelser og rettelsesnoter.
Trykkmanuskriptene (Ms.4° 1252) ble i 1924 gitt som gave til Universitetsbiblioteket i Oslo av Sigrid Undset selv.
Arbeidsmanuskriptene i Ms. 4° 4073 ble i 1989 kjøpt av Nasjonalbiblioteket fra Christianne Undset Svarstad, sammen med en rekke andre av Undsets manuskripter. Alt dette hadde siden april 1941 vært oppbevart i Universitetsbiblioteket i Oslo som depositum, plassert der midlertidig av Undsets familie ved hennes niese Sigrid Thomas.
Notatene i Ms.fol. 4235:A:2 ble motatt i Nasjonalbiblioteket i 1998 sammen med øvrige papirer som lå igjen på Bjerkebæk da eiendommen ble overdradd til det offentlige i 1997. Christianne Undset Svarstad (1955, 350) forteller at de to bladene i sin tid ble funnet blant papirer og fotografier fra 1919 og de følgende år.
Brevene i Brevs. 664 kom til Universitetsbiblioteket i Oslo i 1983 som del av Fredrik Paasches etterlatte papirer.
Alle manuskriptene er påført bibliotekets stempel og katalogsignatur, ofte flere steder.
Ms.4° 4073:1, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_272385. Ufullstendig arbeidsmanuskript. Teksten er sammenhengende, noe forskjellig fra den endelige, tilsvarer s. 1–247 i førsteutgaven, dvs. del I, II og de første sidene av del III. Handlingsgangen er den samme som i den endelige versjonen, store deler er så godt som identiske med den. Men sammenlignet med trykkmanuskriptet Ms.4° 1252:1 er arbeidsmanuskriptets tekst lengre, jf. Undsets brev til forlaget 21. september 1920: Boken «er desværre saa stor omtrent som ‘Jenny’! […] jeg sliter med den for at faa den mindre».Alle henvisninger til og sitater fra Undsets brev til forlaget, H. Aschehoug & Co, gjelder fotokopier i Nasjonalbiblioteket (Brevs. 348). Manuskriptet har avsnitt og setninger som ikke er tatt med videre, og rekkefølgen av noen avsnitt/innholdselementer er annerledes. Det er også en del forskjeller i ordvalg etc. I noen få tilfeller er teksten i arbeidsmanuskriptet mer kortfattet, se for eksempel bl. 230 sammenlignet med trykkmanuskriptets bl. 217.
Allerede 12. mars 1920 skriver Undset til Aschehoug at hun har noen kapitler foreløpig ferdig, men at hun er forberedt på å rette «baade hist og her» når hun får etterlengtet litteratur. 21. september 1920 meddeler hun at hun må skrive boken igjennom en gang til før manuskriptet (trykkmanuskriptet) kan sendes. Bokens første del er ferdig («maa forbli som den nu er»), men hun ønsker å arbeide mer med annen del; hun nevner ikke den tredje delen. Hun regner med å kunne sende det hele midt i oktober. Det foreliggende arbeidsmanuskriptet kan muligens være det hun hadde ferdig 21. september.
Undset har utført en del mindre rettelser. Foruten «straks-endringer» ved overstrykning i linjen har hun rettet ved erstatning over linjen og ved tilføyelse.
Folieringen begynner på andre tekstside og løper 2–141, 141–250 (tallet 141 er brukt to ganger). I del II er kapittelnummeret III brukt to ganger (bl. 156 og 177), nummereringen fortsetter med IV (bl. 189) –VI.
Skriftbildet er blålig.
Papiret har bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 215 x 275 mm, med 26 linjer pr. side.
Tilstanden er god, med enkelte mindre flekker, skrukker og eselører. Noen av bladene har mindre skader i ytterkant. Ikke noe av dette har følger for lesbarheten.
Sammen med manuskriptet ligger to påbegynte blad, foliert 26 og 121. Bl. 26 har fire linjer tekst (og en rettelse i linjen), bl. 121 tretten linjer tekst. Disse to bladene passer ikke inn i sammenhengen i Ms. 4° 4073:1, derimot i trykkmanuskriptet, der de fortsetter dettes bl. 25 og 120, men er erstattet av nye bl. 26 og 121; de første ordene på disse nye er identiske med tilsvarende på de to som ble forkastet. Disse to bladene er skrevet på samme type papir og med samme blekkfarge som de tilsvarende i trykkmanuskriptet, med samme mm-mål på over- og undermargene. Tilstanden er god.
Ms.4° 1252:1, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_70163. Trykkmanuskript. Ett bind, forpermen måler ca. 220 x 282 mm. Manuskriptet er skrevet på grunnlag av arbeidsmanuskriptet Ms.4° 4073:1, men er ikke direkte renskrift av dette, dertil er forskjellene for store. Stikkprøver viser at mange av rettelsene i arbeidsmanuskriptet i form av erstatning over linjen og tilføyelser (dvs. ikke «straks-endringer») er tatt til følge i trykkmanuskriptet.
Manuskriptet ble sendt til forlaget i to omganger: Ca. to tredjedeler ble sendt 7. oktober 1920, resten 1. november, ifølge hennes brev til Aschehoug disse datoer. Av brevet 7. oktober fremgår det også at trykningen skulle begynne før hele manuskriptet forelå. Det skjedde umiddelbart; forlaget takker for det tilsendte i brev 8. oktober, det «er sat igang allerede i Formiddag», og ber 18. oktober om mer (RA DA-0042, Daa L0060). Jeg har ikke funnet noen innførsel om Kransen i forlagets register over innleverte manuskripter i 1920 (RA DA-0042, Fa L0006).
Undset har utført enkelte mindre rettelser. Foruten «straks-endringer» ved overstrykning i linjen har hun rettet ved erstatning over linjen.
Foran første tekstside er det et ufoliert blad uten tekst, bare med tallet I (egenh.) og med senere blyantnummerering (1), påført av biblioteket eller bokbinderen. Undsets foliering begynner på første tekstside og løper 1–39, 41–172, 174–263, 265–333, 343 (feil for 334), 335–350. Teksten er sammenhengende, tallene 40, 173 og 264 er hoppet over i folieringen. I del II er kapittelnummeret III brukt to ganger (bl. 142 og 164), som i Ms.4° 4073:1, nummereringen fortsetter med med V (bl. 177).
Skriftbildet er blålig.
Papiret er som i Ms.4° 4073:1.
Tilstanden er god. Den blanke siden mot bl. 231, der del III begynner, har noe tydeligere, mer skitten tverrfold enn de foregående. Dette kan skyldes at denne blanke siden muligens tjente som ytterside da delene I og II ble sendt. Enkelte steder er det en liten rift i folden mot ytterkant, uten følger for teksten. Også ellers har bladene enkelte mindre skader, særlig i ytterkant. Siste blad, 350, har skrukker og er forsterket rundt tre kanter (ikke overkant). Det finnes noen få flekker, bare i et par tilfeller (bl. 53 og 56) har en blekkflekk delvis skjult 1–2 bokstaver. Nederst på bl. 343 (feil for 334) er det et lite papir- og teksttap og svekkelse av noen bokstaver. Den papirbiten som er borte, har festet seg til motstående blanke side; de to sidene må ha klebet mot hverandre der skaden har skjedd. Noe tilsvarende finnes på bl. 281; der er det ikke gått hull i papiret, men noen bokstaver rett under hverandre er sterkt svekket, det øverste laget av papiret på dette stedet har festet seg til motstående blanke side. Det finnes mange settermarkeringer og andre spor etter trykkeprosessen.
Etter fremre forsatsblad har biblioteket satt inn et tittelblad og en lapp om folieringen. Etter selve manuskriptet er det bundet inn en fotokopi av Ms.fol. 4235:A:2.
Ms.4° 4073:2:a, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_272386. Ufullstendig arbeidsmanuskript. Teksten er sammenhengende, noe forskjellig fra den endelige, tilsvarer s. 1–142 i førsteutgaven, dvs. del I. Manuskriptet begynner med første tekstside, uten mellomtittelblad (jf. 2:b). Sammenlignet med Ms. 4° 4073:2:b er 2:a noe lengre; forholdet mellom disse to er som mellom arbeidsmanuskriptet (Ms. 4° 4073:1) og trykkmanuskriptet (Ms. 4° 1252:1) til Kransen: Handlingsgangen i 2:a er den samme som i 2:b, store deler er så godt som identiske. Men generelt er teksten i 2:a lengre. 2:a har avsnitt og setninger som ikke er tatt med videre, og kan iblant ha annen rekkefølge av noen avsnitt/innholdselementer. Det finnes også en del forskjeller i ordvalg etc. I noen få tilfeller er teksten i 2:a mer kortfattet, se for eksempel de første linjene på bl. 81 sammenlignet med 2:b bl. 74. Ved Kristins første barsel dukker Helga fra Nonneseter opp som hjelpekone (bl. 86), dette finnes bare i denne versjonen.
Undset har utført en del mindre rettelser. Foruten «straks-endringer» ved overstrykning i linjen har hun rettet ved erstatning over linjen og ved tilføyelse.
Folieringen begynner på andre tekstside og løper 2–59, 61–147 (tallet 60 er hoppet over, ingen lakune).
Skriftbildet er blålig.
Papiret er som i Ms.4° 4073:1.
Tilstanden er god, med enkelte mindre flekker, skrukker og eselører. Noen av bladene har mindre skader i ytterkant. Ikke noe av dette har følger for lesbarheten.
Sammen med Ms.4° 4073:2:a ligger åtte blad foliert 199–206. Begynnelsen på bl. 199 i 2:a er identisk med begynnelsen på bl. 199 i Ms.4° 40732:b, men fra og med siste ord i andre linje i 2:a blir teksten noe forskjellig fra den tilsvarende i Ms.4° 4073:2:b, og 2:a bl. 206 er ikke beskrevet fullt ut. Disse bl. 199–206 i 2:a må opprinnelig ha hørt til i 2:b, men er blitt forkastet og erstattet av de nåværende. Papir og blekk er som i bl. 199–206 i Ms.4° 4073:2:b.
Bl. 199–206 i 2:a har noen rettelser, foruten «straks-endringer» ved overstrykning i linjen ett tilfelle av erstatning over linjen. Tilstanden er god, med enkelte mindre eselører. Bl. 206 har en større flekk (vann?) med svekkelse av skrift, men teksten er fortsatt lesbar.
Brevs. 664, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_65062, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_65084 og https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_65085. Brev fra Sigrid Undset til Fredrik Paasche 16. januar, 12. februar og 2. mars 1921. Som plan for verket fra og med del II i Husfrue kan man betrakte tre brev Sigrid Undset skrev til professor Fredrik Paasche i 1921. Brevene er utgitt ved Stina Paasche (Paasche 1975).
Brevene gir til dels detaljerte redegjørelser for hvordan hun har tenkt seg handlingen særlig med hensyn til Erlends politiske virke («det er jo saa sin sak at skulle opkonstruere et hittil ukjendt kapitel i Norgeshistorien», 16. januar) og den senere saken mot Kristin, og hun ber om råd om kilder og søker svar på konkrete spørsmål, hovedsakelig av juridisk art. Innholdet i den første delen av Husfrue nevnes ikke, så den er trolig alt skrevet, men hun har den videre utviklingen klart for seg og gleder seg til «den dag jeg putter Kristin i likkisten ute i Reinsklosteret og de synger sjælemessen over alle hendes vidtløftigheter» (12. februar).
Paasches svarbrev er ikke bevart, men han har notert noe på de to første brevene, bl.a. et par litteraturhenvisninger.
I sin utgivelse refererer Stina Paasche fra et foredrag hennes mann Fredrik Paasche holdt om Undset en gang på 1930-tallet, der han bl.a. forteller om denne korrespondansen og konstaterer at det stoffet hun hadde diskutert med ham, var blitt en integrert del av diktverket. Som S. Paasche påpeker, sier Undset i det første brevet at spørsmålene gjelder arbeidet med «anden del», men det skisserte hendelsesforløpet går langt ut over bindet Husfrue; det «kan kanske tyda på att hon ursprungligen har tänkt sig romanen i två band, men att stoffet har svällt ut och fordrat ett delande i tre» (Paasche 1975, 378). At Undset først hadde planlagt bare to bind, fremgår av hennes brev til forlaget 30. mai og 8. desember 1920: «Jeg tror jeg kommer til at arbeide paa min middelaldersroman i 2 aar, saa at den bedst kan utgis i 2 deler – første del iaar» (30. mai); 8. desember gleder hun seg over at Kransen «gaar saa godt», men «gid jeg bare var færdig med anden og sidste del».
Det første brevet er på tre folierte blad med tekst på alle seks sider, siste side har bare noen linjer øverst. De to andre brevene er på ett blad hver med tekst på begge sider; siste side utgjør henholdsvis en halv og ca. to tredjedels side. Disse to siste brevene er nummerert 3 og 4 med blyant, kanskje gjort av Stina Paasche.
Skriftbildet er blålig. Fredrik Paasches notater er med blyant.
Papirtypen i alle tre brevene er som i Ms.4° 4073:1.
Brevene har vært brettet i fire, for å passe inn i konvolutter. Alle har mindre skader i ytterkant av brettene, utenfor teksten. Særlig det første, men også det andre brevet har dessuten skader i tverrbretten med svekkelse av ord, men ordene er fortsatt leselige.
Ms.fol. 4235:A:2, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_206973. Oversikt over verkets hovedpersoner med deres leveår, samt disposisjon for verket fra og med del II i Husfrue. 2 blad. De to bladene er utgitt ved Christianne Undset Svarstad (Svarstad 1955).
Det ene bladet har overskriften «Tidsfølge». Det består av en liste over følgende personer: Lavrans Bjørgulfssøn, Kristin og sønnene, Erlend Nikulaussøn, Simon Andressøn og Ramborg Lavransdatter, med tilknyttede opplysninger om leveår (for de fleste sønnene og for Ramborg bare fødselsår). For Kristin gis dessuten året for da hun giftet seg og da hun gikk i kloster, for de to eldste sønnene året for da de gikk i kloster, for Gaute året for hans giftermål og navnet på ektefellen, for de to yngste dødsåret. For Erlend gis år for viktige begivenheter i hans liv, for Simon år for hans giftermål og navn på ektefellene samt den førstes dødsår. For flere av årstallene er det føyd til opplysning om årstid.
Det andre bladet inneholder tre avsnitt, med overskriftene «Husaby», «Jørundgaard» og «Reinskloster», under alle tre står nummerlister med stikkord om innholdet for hvert nummer (kapittel). Under «Husaby» er handlingen angitt i ti punkter som svarer til deler av Husfrue: de syv første punktene til del II («Husaby»), de tre siste til del III («Erlend Nikulaussøn»). Under «Jørundgaard» og «Reinskloster» står henholdsvis seks og fire punkter som svarer til hovedlinjene i Korset. De to første under «Jørundgaard» svarer til slutten av del I («Frendsømd»), de fire siste til det meste av del II («Skyldnere»). Punktene under «Reinskloster» svarer til del III («Korset»). Numrene i oppstillingen stemmer bare delvis overens med de endelige nummererte kapitlene, der stoffet kan være litt annerledes fordelt, men alt som nevnes, er med i bøkene, bortsett fra det siste punktet i oppstillingen: «Gunnulv læser dødsmessen over Kristin».
Bladet med innholdsoversikter kan være skrevet etter at Undsets første versjon av del I i Husfrue (Ms.4° 4073:2:a) var skrevet, men før versjonen Ms.4° 4073:2:b, se nedenfor om denne. Bladet «Tidsfølge» kan ha fungert som støtte underveis. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom de to bladene, men papir og blekk (se detaljer nedenfor) peker mot at de kan ha blitt skrevet noenlunde samtidig. Det virker derfor mindre sannsynlig at «Tidsfølge» skulle være skrevet etter at verket var ferdig, slik Svarstad foreslår (Svarstad 1955, 351).
Undset har rettet i teksten, dels ved overstrykning, dels ved overskriving av tall. Hovedoverskriftene er understreket, likedan hovednavnene under «Tidsfølge».
De to bladene er ufolierte.
Skriftbildet er fiolett.
Papiret er det samme i begge. Papirtypen er som i Ms.4° 4073:1, med samme mm-mål på over- og undermargene som på blad av samme type i Ms.4° 4073:2:b (første ufolierte mellomtittelblad + bl. 95–170) og Ms.4° 1252:2 (første ufolierte mellomtittelblad + bl. 90–263); på alle disse bladene har Undset i likhet med Ms. 4° 4235:A:2 brukt fiolett blekk.
De to bladene har sammen vært brettet i fire og har ellers ubetydelige skader og bretter/skrukker.
Ms.4° 4073:2:b, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_272387. Ufullstendig arbeidsmanuskript. Teksten er sammenhengende, tilsvarer s. 1–339 i førsteutgaven, dvs. del I og II. Del I (til og med bl. 133) er en bearbeidelse av Ms.4° 4073:2:a og må bygge på dette. Stikkprøver viser at mange av rettelsene i 2:a i form av erstatning over linjen og tilføyelser (dvs. ikke «straks-endringer») er tatt til følge i 2:b. Teksten er kortere enn i 2:a, jf. omtalen av dette. Handlingsoversikten i Ms.fol. 4235:A:2 blir ikke fulgt slavisk; kapitlene i 2:b er som i trykkmanuskriptet Ms. 4° 1252:2 med samme fordeling av stoffet som der. I det hele tatt ligger 2:b nær den endelige versjonen, men er ikke identisk med den. Forskjellen mellom 2:b og trykkmanuskriptet viser seg oftest i ordvalg og rekkefølge innen setningen/avsnittet. Noen steder er trykkmanuskriptets tekst noe kortere, se for eksempel 2:b bl. 218, begynnelsen på del III, kap. IV, mot trykkmanuskriptets bl. 214. Men det er også en del tilfeller av det motsatte, bl.a. 2:b bl. 207, jf. trykkmanuskriptet bl. 204; 2:b bl. 274, jf. trykkmanuskriptet bl. 281. En markant forskjell ligger i at siste blad (bl. 295) ikke har med trykkmanuskriptets siste 15 linjer på tilsvarende sted der (bl. 300–301). Dette bl. 295 har tekst bare på øvre del, så det kan ikke være snakk om at et avsluttende blad er gått tapt. 2:b har heller ikke trykkmanuskriptets fotnoter med oversettelser av latinsk tekst.
I sitt brev til Aschehoug 25. august 1921 skriver Undset at hun ser seg ferdig med mye av manuskriptet, men trenger å bearbeide siste «tredjedel» av bindet før hun kan sende det. Det finnes altså ikke noe arbeidsmanuskript som kan vise arbeidet med bindets del III. Om denne delen skriver hun til forlaget 17. september 1921 at det er «litt besværlig at begaa politisk historie i 1330-aarene», jf. ovenfor om hennes brev til Fredrik Paasche 1921 (Brevs. 664).
Undset har utført en del mindre rettelser, færrest i ca. første halvdel av manuskriptet. Foruten «straks-endringer» ved overstrykning i linjen har hun rettet ved erstatning over linjen og ved tilføyelse.
De to første bladene i manuskriptet er ufoliert. Undsets foliering løper 2–166, 166 (tallet brukt to ganger)–254, deretter 245–295. Tallene 245–254 er brukt to ganger, det dreier seg ikke om omskriving av de første bladene 245–254.
Skriftbildet er fiolett til og med bl. 185, deretter blålig.
Det er brukt flere papirtyper:
Tilstanden er god. Det finnes enkelte flekker og tilfeller av skrukking og mindre skader i bladenes ytterkant. Ikke noe av dette har følger for teksten.
Ms.4° 1252:2, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_70165. Trykkmanuskript. Ett bind, forpermen måler ca. 225 x 298 mm. Manuskriptet er skrevet på grunnlag av arbeidsmanuskriptet Ms.4° 4073:2:b, men er ikke direkte renskrift av dette, se omtalen av Ms.4° 4073:2:b. Stikkprøver viser at mange av rettelsene i 2:b i form av erstatning over linjen og tilføyelser (dvs. ikke «straks-endringer») er tatt til følge i trykkmanuskriptet. Mellomtittelbladet bl. 302 har bare tittelen («Erlend Nikulaussøn»), ikke tallet III. Det er funnet et par forskjeller fra førsteutgaven ved gjengivelse av latinsk tekst med oversettelse i fotnote, men dette har ikke nevneverdig betydning for innholdet (se trykkmanuskriptet bl. 35 og 296 og førsteutgaven s. 38 og 334).
Manuskriptet ble sendt i flere omganger, og trykkingen begynte før alt var ferdig fra hennes hånd. Hun skriver til Aschehoug 25. august 1921 at hun kan sende to tredjedeler; «størstedelen» sendes 17. september ifølge brev samme dag, men det mangler fortsatt ca. fire kapitler som «skal bli eftersendt» når hun «faar omarbeidet dem tilstrækkelig». I forlagets register over innleverte manuskripter i 1921 står 19. september som mottaksdato (RA DA-0042, Fa L0007, 1921 nr. 6568). Forlaget skriver [20. oktober] at ca. 14 ark er satt og ber om mer snarest (RA DA-0042, Daa L0063). 26. oktober kan hun sende 60 renskrevne sider straks, resten om et par dager, samtidig kvitterer hun for mottagelsen av korrekturarkene 12–14.
Undset har utført enkelte mindre rettelser. De fleste er «straks-endringer» ved overstrykning i linjen, men hun har også rettet ved erstatning over linjen og ved tilføyelse.
De to første bladene, mellomtittelblad I og første tekstside, er ufoliert, men biblioteket eller bokbinderen har senere påført tallene 1 og 2. Undsets foliering begynner på andre tekstside og løper 3–260, 262–372, 374–393, 395–431. Teksten er sammenhengende, tallene 261, 373 og 394 er hoppet over i folieringen.
Skriftbildet er fiolett.
Det er brukt flere papirtyper:
Tilstanden er relativt god. Den blanke siden mot bl. 302, der del III begynner, har noe tydeligere og svakt skitten tverrfold, som kan skyldes at denne blanke siden muligens tjente som ytterside da del I og II ble sendt. Men også de blanke sidene mot bl. 307 og 308 har tydeligere og skitten tverrfold. Bladenes ytterkant og i mindre grad overkant har enkelte mindre skader, noe større i ytterkant på bl. 300, men uten følger for teksten. Hjørnene er til dels bøyd i de delene som har lengre og bredere blad. Bl. 213 har et mindre papirtap i overkant med tilhørende tap av tekst midt på de to øverste linjene. Siste blad, 431, har skrukker og er forsterket i ytterkant. Også på bl. 88 og 162 er ytterkanten forsterket, men bare øvre del. Bl. 95 er delvis løsnet fra bokblokken på grunn av en langsgående rift, men henger fortsatt sammen med resten øverst og nederst. Det finnes noen flekker, i få tilfeller (bl. 46, 48, 256 og 310) har flekkene medført svekkelse av tekst. Bl. 330 og 346 har en vertikal brett. Bl. 308–332 og 392–414 har et lite hull i øvre høyre hjørne, trolig etter sammenfesting med splittbinders. Det finnes mange settermarkeringer og andre spor etter trykkeprosessen, bl.a. svake avtrykk av trykksider; noen få steder er det satt blyantstreker og/eller spørsmålstegn ved ord, trolig fordi de har vært vanskelige å lese. Jf. om korrekturen av Husfrue i «Norske utgaver 1920–1949».
Etter fremre forsatsblad har biblioteket lagt inn et løst tittelblad med notis om folieringen.
Om plan for handlingsgangen, se under Husfrue, Undsets brev til Paasche i Brevs. 664, og Ms.fol. 4235:A:2.
Ms. 4° 1252:3, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_70166. Trykkmanuskript. Ett bind, forpermen måler ca. 225 x 298 mm.
Ifølge hennes brev til forlaget 5. september 1922 skulle første tredjedel av manuskriptet (dvs. del I) sendes 6. eller 7. september, den andre tredjedelen «meget snart». Forlaget kvitterer for mottagelsen [15. september]; 15. september er også innført som mottaksdato i forlagets register over innleverte manuskripter for 1922 (RA DA-0042, Fa L0006, 1922 nr. 6809). Trykkingen begynte før alt var ferdig fra hennes hånd (forlagets brev 2. oktober 1922). Forlaget purret forsiktig 16. oktober: «Hvis De mener at kunne undvære noget av det følgende manuskript, vilde det være svært godt om vi kunde faa det». Hun sendte siste del 27. oktober ifølge brev samme dag (RA DA-0042, Daa L0065).
Undset har utført enkelte mindre rettelser. De fleste er «straks-endringer» ved overstrykning i linjen, men hun har også rettet ved erstatning over linjen. Bl. 47 har åpen plass (de nederste tre linjer) til fotnotetekst (oversettelse fra latin); øvrige fotnoter er skrevet inn.
Folieringen løper 1–436, men tallet 260 er feilaktig skrevet 560.
Skriftbildet er fiolett.
Papiret er samme type som i Ms.4° 4073:2:b bl. 253–295 og Ms. 4° 1252:2 bl. 355–431.
Tilstanden er god. Smuss og flekker på den motstående blanke siden til bl. 293, der del III begynner, kan skyldes at denne blanke siden muligens tjente som ytterside da del I og II ble sendt. Bl. 2–82, 171–251 og 293–347 har et lite hull i øvre høyre hjørne, trolig etter sammenfesting med splittbinders. Bl. 53 er delvis løsnet langs øvre del av innermargen. Siste blad, bl. 436, har skrukker og en rift som er reparert med forsterkningspapir. Det finnes noen mindre flekker, uten følger for teksten. Det finnes mange settermarkeringer og andre spor etter trykkeprosessen. Flere steder har trykkeren satt blyantstreker under ord, tydeligvis fordi de har vært vanskelige å lese (jf. ovenfor om trykkmanuskriptet til Husfrue), og ett sted (bl. 94) satt et spørsmålstegn ved et ord som Undset feilaktig har skrevet to ganger etter hverandre.
Etter fremre forsatsblad har biblioteket lagt inn et tittelblad med notis til bokbinderen om ryggtittelen. Dette bladet er nå løst, men bærer spor av tidligere å ha vært limt til bl. 1 langs venstre kant.
Alle norske utgaver av trilogien om Kristin Lavransdatter kom ut hos H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Bøkene kom enkeltvis i flere opplag 1920–1925, i samlede utgaver i 1925, 1932, 1944 og 1949.
I den følgende oversikten over opplag og utgaver gis det opplysninger om de eksemplarene som pr. september 2020 er tilgjengelige i Nasjonalbiblioteket, fysisk og/eller digitalt, med kort beskrivelse av utstyr og med tilføyd katalogsignatur (identifikator), for de digitaliserte oppgis varig lenke. Depotbibliotekets eksemplarer tas med bare for enkeltutgavene, ikke for samlede utgaver. Eksemplarene er konsultert ved selvsyn; de som bare finnes digitalisert, er sett på skjerm via nb.no.
Den første romanen i trilogien, Kransen, var en umiddelbar salgssuksess. Den kom ut i november 1920, og allerede i desember samme år ble det trykt opp nytt opplag for å imøtekomme den store etterspørselen, til sammen 12 000 eksemplarer. På samme måte ble Husfrue og Korset gitt ut i en rekke nye opplag som separatutgaver frem til 1925, da de tre bindene ble utgitt samlet for første gang. I en brosjyre fra forlaget (sendt ut som bilag til tidsskriftet Samtiden h. 4, 1925, i NB småtrykksamlingen) opplyses det at bøkene i alt var trykt i 116 000 eksemplarer 1920–1924.
Selv om det er snakk om opplag og ikke nye utgaver, er ingen av dem uforandrede opptrykk av det forrige. I hvert nye opplag er trykkfeil i forrige rettet, men det oppstår samtidig andre tekstendringer av ulike slag. Se denne utgavens tekstredegjørelser og variant- og rettelsesnoter. For alle tre bind gjelder at sidetallet i opplagene før 1925 holdes uforandret, men det forekommer mindre forskjeller ved linje- og sideskift.
Vanligvis leste Undset selv både annen og tredje korrektur (brev til H. Aschehoug & Co 30. september 1922).Alle henvisninger til og sitater fra Undsets brev til forlaget, H. Aschehoug & Co, gjelder fotokopier i Nasjonalbiblioteket (Brevs. 348). Iblant spurte forlaget om det kunne greie seg med forlagskorrektur, for eksempel i brev 30. mai 1923: «Hvis vi ikke hører noget nærmere fra Dem, gaar vi ut fra at vi kan la bureauchef Bugge,Erling Bugge (1867–1957), cand. jur., byråsjef i Finansdepartementet (https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bugge, sett 19.10.2020; Statskalenderen 1923, eneste byråsjef Bugge der, en del andre årganger er også undersøkt). som tidligere har læst korrektur på Deres bøker, ogsaa læse korrektur paa det nye oplag» (RA DA-0042, Daa L0067). Jf. omtalen av opplagene nedenfor. Bugge ble lønnet for korrekturlesing av så godt som alle opplag 1920–1925, inklusive bibliofilutgaven 1925 (RA DA-0042, Fb L0019).I produksjonsbladene for Kristin Lavransdatter 1920–1925 (RA DA-0042, Fb) finnes det innførsel om utbetaling til Bugge (med utbetalingsdato) for korrektur for alle opplag bortsett fra opplagene av Kransen i 1921. Selve korrektureksemplarene er ikke funnet bevart.
Bøkene kom i flere utstyrsvarianter:
Vignett: brudekrone. I sitt brev til forlaget 21. september 1920 nevner Undset mulig dekorasjon på omslaget og foreslår et middelalderlig kvinnesmykke eller lignende.
Opplag (opplysningene er hentet fra Middelalder-romaner 1932, b. 1):
1920
november 1.–7. tusen
NB har ett eksemplar + ett digitalisert:
desember 8.–12. tusen
NB har to eksemplarer:
1921
januar 13.–15. tusen
NB har ett eksemplar:
februar 16.–17. tusen
NB har ett eksemplar:
1922
februar 18.–22. tusen
NB har ett eksemplar:
oktober 23.–27. tusen
NB har to eksemplarer:
1923
april 28.–32. tusen
NB har ett eksemplar:
november 33.–40. tusen
NB har ett eksemplar:
1925
april 41.–48. tusen
NB har to eksemplarer:
Opplagene 1920–1922 (til og med 18.–22. tusen) er trykt hos Henrichson og Lies boktrykkeri, 1922 (fra og med 23.–27. tusen)–1923 (til og med 28.–32. tusen) hos Lie & co.s boktrykkeri, 1923 (33.–40. tusen) hos P.M. Bye & co. AS, 1925 hos Det Mallingske Bogtrykkeri.
Forlaget skriver 27. desember 1921 at de forbereder nytt opplag (dvs. 18.–22. tusen) og ber henne lese en korrektur (RA DA-0042, Daa L0063); 5. januar 1922 kvitterer hun for mottagelsen av «den første portion korrektur paa det nye optryk av ‘Kransen’».
Neste opplag i oktober, 23.–27. tusen, ser ut til å være gått i trykken uten Undsets kontroll, ifølge forlagets brev til henne 2. oktober 1922: «Det er mulig en feil at vi uten at spørre Dem gav trykkeriet lov til først at sætte ‘Kransen’ færdig. Dette er skeet» (RA DA-0042, Daa L0065).
Om opplaget i april 1923 (28.–32. tusen) spør forlaget i brev 12. mars 1923 om det er nok at Bugge leser korrektur på hennes vegne. Hennes svar på dette er ikke kjent. Hun blir også spurt om hun ønsker å utstyre utgaven med opplysninger som i den svenske utgaven (Brudkronan 1921, se «Oversettelser 1921–1949») (RA DA-0042, Daa L0067); dette må hun ha avslått.
Forlaget er senhøstes 1923 forberedt på at Undset kan få Nobelprisen, og skriver til henne 12. november at de derfor tidlig på nyåret vil besørge nye opplag av Kransen og Korset, 8000 av hvert. Hun blir bedt om å lese korrektur etter hvert som arkene trykkes, hvis hun ikke kan overlate korrekturen til Bugge (RA DA-0042, Daa L0069). Svaret er ikke kjent. For Kransen må dette gjelde opplaget 33.–40. tusen, ferdig alt i november.
Utgaven i 1925 (41.–48. tusen) markerer et brudd med de foregående. Satsspeilet er forandret; sidetallet er nå redusert til 352 sider mot tidligere 366, med 36 linjer pr. side mot tidligere 32. Satsen er tettere, men linjelengden kortere. Hver hoveddel innledes med en dekorert initial, og helt til slutt er det satt en liten pyntestrek. Det ser ut som boken ble trykt før bibliofilutgaven (RA DA-0042, Fd L0002, Trykningsbok 1925–1928, 31), se nedenfor om denne under «Samlede utgaver». Dekorasjonene er annerledes enn der.
Vignett: nøkler festet i ring. Undset diskuterer forslag til vignett i sine brev til forlaget 25. august, 17. september, 10. og 20. oktober 1921. I utgangspunktet ønsket hun «en tegning av et knippe nøkler» (25. august). Forlaget sendte henne to forslag 14. september og spør om nøklene «er som middelalderen brukte dem». Forlagets foretrukne forslag viste bare tre nøkler (RA DA-0042, Daa L0062). Selv om Undset mente det ble for smått for «fruen paa Husaby», var det verste ved utkastet at nøklene var tegnet symmetrisk sprikende (17. september).
Opplag (opplysningene er hentet fra opplaget 46. tusen):
1921
november 1.–10. tusen
NB har tre eksemplarer:
desember 11.–17. tusen
NB har to eksemplarer + ett digitalisert:
1922
mars 18.–22. tusen
NB har ett eksemplar:
november 23.–27. tusen
NB har to eksemplarer:
1923
juli 28.–32. tusen
NB har ett eksemplar:
1924
juli 33.–40. tusen
NB har ett eksemplar:
1925
mai 41.–46. tusen
NB har ett eksemplar:
Opplagene 1921–1922 (til og med 18.–22. tusen) er trykt hos Henrichson og Lies boktrykkeri, 1922 (23.–27. tusen) hos P.M. Bye & co. AS, 1923 hos Lie & co.s boktrykkeri, 1924 hos P.M. Bye & co. AS, og 1925 hos Det Mallingske Bogtrykkeri.
Hun skriver 9. oktober 1921 til trykkeriet, Henrichson og Lie, og ber om å få tilsendt en tredje korrektur for «for sikkerhets skyld». Samtidig gir hun uttrykk for at hun er imponert over trykkeriets arbeid: «Jeg maa forresten faa lov til at komplimentere Dem for korrektur – det er en stor sjeldenhet for mig med min forfærdelige haandskrift at faa saa pent, rent tryk». En utfordring har også bestått i hennes bruk av «saapas mange gamle og mindre almindelige gloser» (brevet ligger sammen med brevene til Aschehoug, fotokopi i NB Brevs. 348).
Manuskriptet var så omfangsrikt at Undset spurte trykkeriet og forlaget om det var mulig å få to linjer mer pr. side, uten å forandre det ytre formatet. Hun diskuterte også med forlaget om bindet burde deles i to, slik at tredje del («Erlend Nikulaussøn») kom for seg. Hun var ikke begeistret for tanken (hennes brev til forlaget 6. og 26. oktober 1921). Resultatet ble som hun ønsket. Forlaget skriver 8. oktober: «De 2 linjer mere paa siden gjør jo denne temmelig svær, men det kan gjøres.» Mens Kransen i opplagene 1.–40. tusen har 32 linjer pr. side, har Husfrue 34, og deling av bindet ble unødvendig. Forlaget er likevel urolig for omfanget og foreslår i brev 29. oktober å bruke litt tynnere papir for dermed å eliminere forskjellen mellom dette bindet og Kransen (RA DA-0042, Daa L0063). Undsets reaksjon på dette er ikke kjent, men papirkvaliteten synes å være den samme som før.
20. januar 1922 meddeler forlaget at de selv vil besørge korrekturen av neste opplag (dvs. 18.–22. tusen), uten å bry henne. Hun svarer 21. januar 1922 og påpeker to trykkfeil i tidligere opplag: s. 223 linje 8, der «Erlend» bes rettet til «Erling» (riktig i trykkmanuskriptet bl. 201), og s. 405, der de to nederste linjene er byttet om. Feilen på s. 405 ble rettet, men ikke s. 223, opplaget 18.–22. tusen har fortsatt «Erlend». At denne navneforvekslingen ble stående, kan skyldes at hun selv ikke leste korrektur på neste opplag, 23.–27. tusen; hun skriver til forlaget 27. oktober 1922 at Bugge «meget godt» kan «læse korrektur paa ‘Husfrue’». Alle videre opplag samt utgavene i Middelalder-romaner 1932, 1944 og 1949 har «Erlend».Selv ikke i den gjennomgåtte utgaven 2005 (Samlede romaner og fortellinger nr. 8, s. 211) er feilen i første utgaves s. 223 rettet. Øvrige opplag/utgaver etter 1949 er ikke undersøkt. Derimot er det rettet i bibliofilutgaven 1925.
I forbindelse med opplaget 18.–22. tusen ble spørsmålet om omfang igjen aktuelt. I brevet 20. januar 1922 spør forlaget om Undset har noe imot at de to ekstra linjene pr. side tas bort, og gjentar forslaget om å kompensere for tykkelsen med tynnere papir. I sitt svar dagen etter holder hun på at hun «helst» vil beholde samme linjeantall pr. side. Forlaget prøver seg igjen 26. januar, særlig er det de innbundne eksemplarene som kommer til å se «fæle ut» ved beskjæringen, og de ber henne innstendig om å tenke over det på nytt «av hensyn til bokens gode utseende». Hun lar seg ikke påvirke og skriver 29. januar at hun ikke kan frafalle sin oppfatning om at det ville bli uheldig om sideantallet ble ytterligere øket, da fikk det heller gå ut over utstyret. Forlaget gjør et nytt fremstøt 2. februar, i brevet refereres forlagssjefens oppfatning om «at det næsten er flaut for os at levere 2. bind paa denne maate» (forlagets brev RA DA-0042, Daa L0064). Men hun fikk det som hun ville; sidetallet i dette opplaget er uforandret.
For opplaget 28.–32. tusen skriver forlaget 30. mai 1923: «Vi vilde gjerne gaa igang med et nyt oplag av ‘Husfrue’» og spør om det er i orden at Bugge leser korrektur (RA DA-0042, Daa L0067). Hennes svar er ikke kjent.
Som for Kransen markerer opplaget i 1925 (41.–46. tusen) en større forandring. Den er på 503 sider som i bibliofilutgaven, mot tidligere 497. Satsen er tettere, men linjelengden kortere. Hver hoveddel innledes med en dekorert initial, og helt til slutt er det satt en liten pyntestrek. Jf. ovenfor om Kransen og nedenfor om bibliofilutgaven.
Vignett: kors. Undset gir henvisninger om forslag til vignett i brev til forlaget 3. november 1922.
Opplag (opplysningene er hentet fra opplaget 44. tusen og fra Middelalder-romaner 1949, bind 4):
1922
november 1.–20. tusen
NB har 6 eksemplarer + ett digitalisert:
desember 21.–25. tusen
NB har ett eksemplar:
1923
februar 26.–28. tusen
NB har ett eksemplar:
desember 29.–36. tusen
NB har ett eksemplar:
1925
april 37.–44. tusen
NB har to eksemplarer:
Alle opplag 1922–1923 ble trykt hos Lie & co.s boktrykkeri, 1925-opplaget hos Det Mallingske Bogtrykkeri.
Hun etterlyser korrektur i brev til forlaget 30. september 1922: «Kommer den i altfor store masser, saa blir det svært vanskelig at undgaa trykfeil». Forlaget svarer 2. oktober at de første 7–8 spaltene er til korrekturlesning og trolig vil bli sendt henne dagen etter (RA DA-0042, Daa L0065).
Også for dette bindet må omfanget ha vært et problem. Forlaget spør i samme brev (2. oktober 1922) om hun ønsker samme antall linjer pr. side som i Kransen eller som i Husfrue. I sitt svar 4. oktober inntar hun samme holdning som før: «Nei desværre», linjeantallet pr. side må være som i Husfrue.
Om opplaget i desember 1923, se Kransen ovenfor.
Som for de to andre bindene er 1925-opplaget annerledes, med samme sidetall (530 mot tidligere 521) som i bibliofilutgaven, og med samme typografiske utstyr etc. som de to andre.
1925, 1928: Kristin Lavransdatter. 3 bind. De tre 1925-opplagene kunne kjøpes samlet og ble samtidig markedsført som del av Undsets samlede verker i ni bind (fem bind Samlede romaner og fortællinger fra nutiden, ett bind med Fortællingen om Vigaljot og Vigdis og Sankt Halvard, tre bind Kristin Lavransdatter). De ble tilbudt heftet, eller innbundet i blått, brunt, grønt eller rødt shirtingsbind, eller med dyp blå skinnrygg (NB Småtrykksamlingen, forlagsbrosjyre 1925).
Denne utgaven ble sendt ut på nytt i 1928 i anledning Nobelprisen som del av Undsets Samlede verker i elleve bind (de øvrige er fem bind Samlede romaner og fortællinger fra nutiden, to bind Fortællinger fra Middelalderen, to bind Olav Audunssøn). Utstyret var nå halvbind med skinnrygg og -hjørner (NB småtrykksamlingen, forlagsbrosjyre 1928).
Bibliofilutgave 1925: Kristin Lavransdatter. 3 bind
NB har ett eksemplar:
Trykt hos Det Mallingske Bogtrykkeri i 200 nummererte eksemplarer, i to varianter, heftet eller i sjagrengbind, med tresnitt ved Albert Jærn. Utgaven ble lansert høsten 1925 (Bokhandlersirkulærer 29. og 30. september 1925, RA DA-0042, Xa L0015).
Forlaget sendte Jærns forslag til Kransen som vedlegg til brev 27. mai 1925 (RA DA-0042, Daa L0074), men Undset var kritisk i sitt svar 29. mai: «Skal der endelig være noenslags dekorativt utstyr faar det da ialtfald bli i en stil som ikke er fuldt saa meget i kontrast med middelalderlig stil som Olaus Magnus og bonde-barok».
Sjagrengbindet er rødt. Forpermen måler ca 160 x 220 mm. For- og bakpermen har gullbord langs kantene, ryggen tittelfelt øverst og deretter tre felter med ornament, alt i gull. Toppsnittet er forgylt. Papiret, også forsatsen, er gulaktig. Tresnittene finnes som dekorerte initialer ved begynnelsen av hver del, samt som ornamenter eller border ved slutten av delene.
Sidetallet er som for de tre 1925-opplagene: 352, 503 og 530 sider, også satsspeilet er det samme. For Kransen er det funnet opplysninger som tyder på at det «vanlige» opplaget ble trykt før bibliofilutgaven, se ovenfor; det må også gjelde de to andre bindene. Det ser ut til at dette er den eneste utgaven der feilen i førsteutgaven av Husfrue s. 223 («Erlend» for «Erling», se ovenfor) er rettet; i bind 2, s. 225 står her det riktige «Erling».
Middelalder-romaner 1932, 1944 og 1949, bind 1–5 av i alt 10. Både Husfrue og Korset ble delt i to bind, slik at Kransen utgjør seriens bind 1, Husfrue bind 2 og 3, og Korset bind 4 og 5. Sats og sidetall er forskjellig i de tre utgavene.
1932
NB har ett eksemplar + digitalisert:
Trykkeri: Nationaltrykkeriet. Utgaven ble levert heftet og innbundet (halvbind med skinnrygg og -hjørner). I en forlagsbrosjyre (NB småtrykksamlingen) beskrives innbindingen slik: skinnryggens farge: grågul; øverste tittelfelt: blått; nederste tittelfelt: rødt; overtrekkspapir: sort med bølgelinjer i hvitt; rødt toppsnitt.Brosjyren er udatert, gjelder «Folkeutgave i 10 bind» av Undsets middelalder-romaner, dvs. 1932-utgaven, det er bare den som sees omtalt slik. Dette tilsvarer det man kan se på de digitaliserte eksemplarene.
Smussomslaget var tegnet av Frøydis Haavardsholm.
I oversikt over opplag i 1949-utgaven oppgis 1932-utgaven som 49.–68. tusen (Kransen), 47.–66. tusen (Husfrue), 45.–64. tusen (Korset).
Hele serien ble utgitt i forbindelse med Undsets 50-årsdag 20. mai 1932, men salget begynte i februar, først med Kransen, så med de to andre med ca. en måneds mellomrom. Forlaget markedsførte utgaven som en «folkeutgave» (RA DA-0042, Xa L0027). Man så for seg at konkurrenten Gyldendal ville utgi Bjørnstjerne Bjørnsons og Johan Bojers samlede verker i «ytterst billige utgaver», og Aschehoug ble derfor nødt til å konkurrere i pris, samtidig som utgaven måtte få et «værdig» utstyr; publikum krevde skinnrygg (forlagets brev til Undset 4. januar 1932, RA DA-0042, Daa L0101).Referansen gjelder alle brev fra forlaget til Undset i omtalen av 1932-utgaven. Minimumsopplaget var 15 000 eksemplarer; Undset skulle selv lese en korrektur og «herunder» foreta «de rettelser og endringer, som hun måtte finne nødvendige, men som forutsettes å bli ubetydelige» (kontrakt 11. januar 1932, hos Aschehoug & Co). 22. januar skriver forlaget at hun forhåpentlig har mottatt «en hel bunke korrekturark på første bind». Disse burde være «temmelig feilfrie, da byråchef Bugge har lest dem 2 ganger». At ordet «sær» om Ragnfrid i tredje avsnitt på s. 1 i Kransen fra og med 1932-utgaven er byttet ut med «underlig», er trolig er resultat av Undsets gjennomlesning.
28. januar ber forlaget om å få vite hvordan hvert av bindene med Husfrue og Korset bør deles, og 6. februar om hva hun mener om pagineringen; forlaget foretrekker ny paginering for hvert halvbind, og hun sier seg enig (brev 10. februar 1932).
1944
NB har to eksemplarer + Korset digitalisert:
Trykkeri: Centraltrykkeriet. Utstyret i begge eksemplarsettene er halvbind med skinnrygg og -hjørner i blått, ryggen har røde felt omgitt av gullstriper og med forfatternavn og tittel i gull, overtrekkspapiret har mønster i beige og blått. Av settet NA/A g 6474–6478 var ultimo oktober 2020 bare b. 4 og 5 tilgjengelige, begge med Frøydis Haavardsholms smussomslag.
I oversikt over opplag i 1949-utgaven oppgis 1944-utgaven som 69.–76. tusen (Kransen), 67.–74. tusen (Husfrue), 65.–72. tusen (Korset).
Utgaven ble produsert i 1944, men ikke sendt ut før i 1947 (RA DA-0042, Fc L0013). Forlaget skriver til Undset 31. oktober 1946: «Vi hadde håpet på at bokbindersituasjonen skulle lette, så vi kunne få sendt ut den 10-bindsutgaven av Deres middelalderromaner som vi har liggende. […] Men vi har ikke oppgitt håpet om at den kan bli en av de første større ting vi sender ut i 1947» (RA DA-0042, Dac L0016). Den ble sendt til bokhandlerne tidlig på høsten 1947 (RA DA-0042, Xa L0047, meldingsbladet Under pressen 12. august 1947), 30. oktober får bokhandlerne beskjed om at verket var utsolgt (RA DA-0042, Xa L0047).
Finn Grimnes hadde gjennomgått språket (RA DA-0042, Fb L0033 og Fc L0013). Dette er første utgave med ‘å’ for ‘aa’. Dessuten er det foretatt en varsom modernisering i ortografi, bøying og tegnsetting, men former som partisippet «været», preteritum «kunde» og «vilde», «billeder», «noget» o.a. er beholdt. Signe Bauck i forlaget hadde lest korrektur (RA DA-0042, Fb L0033).
1949
NB har ett eksemplar + digitalisert:
Trykkeri: G. Lindkvist Boktrykkeri. Utgaven var satt i produksjon før Undsets død; etter hennes bortgang kaltes den Minneutgave. Serien ble levert innbundet med skinnrygg, eller i lerretsbind, «i samme vakre utstyr som forrige utgave av middelalderromanene» (RA DA-0042, Fd; Xa L0049; Xb L0021). Dette sees på det digitaliserte b. 1, men overtrekkspapiret der er i brunt og gulhvitt. De digitaliserte b. 3 og 5 viser Frøydis Haavaardsholms smussomslag. Eksemplaret NA/A k 2093–2097 har blå skinnrygg med gulltrykk og marmorert overtrekkspapir i beige, grått og grønt.
I oversikt over opplag i utgaven av Middelalder-romaner 1958 oppgis 1949-utgaven som 77.–86. tusen (Kransen), 75.–84. tusen (Husfrue), 73.–82. tusen (Korset).
Tekstgrunnlaget er 1944-utgaven, men med rettelser av feil.
Kransen kom i 1939 i skoleutgave ved Finn Grimnes, i serien Aschehougs og Gyldendals skoleutgaver av moderne norske forfattere. Opplag: 5000 eksemplarer (kontrakt 29. juli 1939, hos Aschehoug & Co). Annet opplag kom i 1945.
1939
NB har to eksemplarer + digitalisert:
1945
NB har to eksemplarer:
Utgaven er forkortet og følger 1938-rettskrivningen. Undset skriver til forlaget 4. mai 1939 at når hun først har gått med på en skoleutgave, må hun godta utelatelser og språknorm, men hun ber om å få konferere med utgiveren om språklige forandringer hun er uenig i.
Ifølge et udatert brev fra forlaget til Undset (RA DA-0042, Dd L0020) har Grimnes tatt bort følgende:
Utgaven inneholder ingen redegjørelse for de inngrep som er foretatt. I del II er de fjernede kapitlene erstattet med kort handlingsreferat; det samme gjelder kapittel III i del III. Øvrige utelatelser (bl.a. av de siste sidene) er ikke markert; Grimnes lar bindet slutte med Lavrans’ replikk til Ragnfrid: «’Legg deg ned,’ bad han, […] men til slutt sovnet han.»
På de siste sidene gis litteraturhistoriske og historiske opplysninger, samt ord- og realkommentarer. Annet opplag har noen flere kommentarer enn første.
Trilogien om Kristin Lavransdatter ble oversatt til en rekke språk i Undets levetid. Den første oversettelsen var til svensk: Brudkronan forelå alt i 1921, Husfrun 1922 og Korset 1923. Også England var tidlig ute, med The Garland i 1922. I 1923 kom utgaver i Finland, Nederland og USA. Den første tyske oversettelsen kom i 1926.
Den følgende fortegnelsen omfatter oversettelser til og med 1949 som er funnet registrert i Nasjonalbibliotekets kataloger og/eller i Sigrid Undset-bibliografien (Packness 1963), ordnet etter land, med opplysninger om utgiversted (by) og år. Nasjonalbibliotekets eksemplarer er markert med NB i oversikten og er kontrollert ved selvsyn, de øvrige innførslene er hentet fra bibliografien. Der det finnes utgaver fra samme by, men fra forskjellige forlag, er også forlagsnavnet med. Opplagstall tas med når NBs eksemplarer har slike opplysninger. Transkripsjoner er som i katalogen og bibliografien, men noen diakritiske tegn kan mangle.
Ytterligere informasjon om oversettelser og rettigheter kan man finne i korrespondansen mellom Undset og hennes forlag H. Aschehoug & Co, tilgjengelig i NB og Riksarkivet, og i Eilif Moes arkiv i Opplandsarkivet ved Maihaugen, Lillehammer. Hun skrev til forlaget 2. august 1926 at hun hadde overlatt til overrettssakfører Eilif Moe «at holde rede paa alle oversættelseskontrakter jeg gjør og opbevare dem hos sig og føre al korrespondance angaaende slikt» (NB Ms.fol. 3348).
Bulgaria
1943. Sofia. Venecut. [Kransen]. Overs. fra tysk av Rumjana Christova. (NB)
Danmark
1940. København. Kristin Lavransdatter. Overs. av Peder Hesselaa. «Folkeudgave». 5 bind. (NB)
1949. København. Kristin Lavransdatter. Kransen – Husfrue – Korset. Overs. av Peder Hesselaa. 2. utg. 2 bind. NB har opplaget 11.–15. tusen. Utgaven kom etter hennes død, ifølge en kort biografi over Undset på baksiden av smusstittelbladet.
England
1922. London. Gyldendal. Kristin Lavransdatter. The Garland. «Translated from the original Danish». Med innlimt Errata-strimmel: «Translated from the Norwegian». Med «Notes» s. 331–344. (NB)
1925. London. Gyldendal. The Mistress of Husaby. 2 bind
1930–1931. London. Cassell. Kristin Lavransdatter. Overs. av Charles Archer og J. Scott. 1.–6. opplag
Estland
1935–1936. Tartu. Kristin Lavransdatter. 3 bind
Finland
1923. Porvoo. Kristiina Lauritsantytär. Overs. av Siiri Siegberg. 3 bind. (NB)
1938. Porvoo. Kristiina Lauritsantytär. Overs. av Siiri Siegberg. 3 bind. (NB)
Frankrike
1936–1938. Paris. Stock. Christine Lavransdatter. 3 bind. I eksemplarene av bind 2 og 3 står: «L’édition originale de cet ouvrage a été tirée dans la collection Le Cabinet cosmopolite à 825 exemplaires numérotés et 25 exemplaires, hors commerce, marqués H. C.»
1949. Paris. Delamain et Boutelleau. Christine Lavransdatter. Hele verket kom 1949–1950, overs. av E. Avenard, Th. Hammar og M. Metzger. 3 bind
Italia
1931. Milano. Kristin, figlia di Lavrans. [Kransen]. Overs. av Ada Vangensten. 2. tusen. (NB)
1942. Torino. Kristin figlia di Lavrans. Overs. av Evelina Bocca. Hele verket, ett bind. (NB)
1943. Torino. Kristin figlia di Lavrans. Overs. av Evelina Bocca. Hele verket, ett bind. (NB)
Jugoslavia
1932–1935. Ljubljana. Kristina Lavransova hci. Overs. av Josip Prezelj. 3 bind.
1939. Beograd. Venec. Overs. av Luka Smodlaka
1943–1944. Zagreb. Kristina, Lavransova kci. 3 bind. Overs. av Ljerka Premužic
Latvia
193*. Riga. Kristine Lavrana meita. Overs. av Zenta Maurina. (Kopoti raksti 1–3). 3 bind. (NB)
Nederland
[1923]. Leiden. Kristin Lavransdochter. De Bruidskroon. Autorisert overs. av D. Logeman-van der Willigen. (NB)
1927–1929. Amsterdam. Kristin Lavransdochter. Autorisert overs. av A. Snethlage. 3 bind. (NB)
1946–1947. Amsterdam. Kristin Lavransdochter. Overs. av A. Snethlage. 3 bind
Polen
1929. Warszawa. Krystyna córka Lawransa. Autorisert overs. av Wandy Kragen. 3 bind. (NB)
Portugal
1945–1946. Lisboa. Cristina Lavransdatter. Overs. av Maria Franco. 3 bind. (NB)
Russland
1935–1939. Leningrad. Kristin doc’ Lavransa. Overs. av M. Ja. D’jakonova. (NB)
Sveits
1949. Zürich. Kristin Lavranstochter. Utg. av Julius Sandmeier. Overs. av Julius Sandmeier og Sophie Angermann. «Lizenzausgabe»
Sverige
Ifølge en forlagsbrosjyre fra Aschehoug (sendt ut som bilag til tidsskriftet Samtiden h. 4, 1925, i NB småtrykksamlingen) opplyses det at de tre bindene i svensk oversettelse til sammen er trykt i 38 225 eksemplarer.
1921–1923. Stockholm. Kristin Lavransdotter. «Bemyndigad översättning» av Teresia Eurén. (NB)
1941. Stockholm. Kristin Lavransdotter. Overs av Teresia Eurén. «Folkupplaga». Ett bind. (NB). Ifølge Packness kom 2. opplag i 1949.
Tsjekkoslovakia
1931–1936. Praha. Kristina Vavrincová. Overs. av Emil Walter. 5 bind. (NB)
1936. Praha. Kristina Vavrincová. Venec. Overs. av Emil Walter. (NB)
Tyskland
1926–1927. Frankfurt am Main. Kristin Lavranstochter. Utg. av Julius Sandmeier. «Berechtigte Übertragung» av J. Sandmeier og S. Angermann. 3 bind. (NB)
1932. Frankfurt am Main. Kristin Lavranstochter. Utg. av J. Sandmeier. «Berechtigte Übertragung» av J. Sandmeier og S. Angermann. «Einbändige Jubilaeumsausgabe», 1.–25. tusen. (NB). Ifølge Packness også utgitt 1935
1933. Bonn. Bonner Buchgemeinde. Kristin Lavranstocher. Utg. av Julius Sandmeier. «Berechtigte Übertragung» av Julius Sandmeier og Sophie Angermann. «Dünndrucksausgabe»
1936. Potsdam. Kristin Lavranstochter. Utg. av J. Sandmeier. «Berechtigte Übertragung» av J. Sandmeier og S. Angermann. 206.–215. tusen. Ett bind. (NB)
[1936]. Berlin. Deutsche Buchgemeinschaft. Kristin Lavranstochter. Utg. av J. Sandmeier. «Berechtigte Übertragung» av J. Sandmeier og S. Angermann. 2 bind. (NB). Ifølge Packness 2. opplag 1938, 3. opplag 1939
1949. Berlin og Bonn. Herbig. Kristin Lavranstochter. Utg. av Julius Sandmeier. Overs. av Julius Sandmeier og Sophie Angermann. «Lizenzausgabe»
Ungarn
1932–1934. Budapest. Kristin Lavransdatter. Overs. av Henrik Hajdú. 3 bind. (NB)
USA
1923. New York, Knopf. The Bridal Wreath. Overs. av Charles Archer og J.L. Scott
[1923]. New York, Grosset & Dunlap, «by arrangement with Alfred A. Knopf». The Bridal Wreath. Overs. av Charles Archer og J.L. Scott. Med «Notes» s. 339–353, identisk med tilsvarende i utg. London 1922 (The Garland), bortsett fra den innledende noten der, som mangler i N.Y.-utgaven. (NB)
1925. New York, Knopf. The Mistress of Husaby. Overs. av Charles Archer. Med «Notes» s. [361]–371. (NB)
1927. New York, Knopf. The Cross. Overs. av Charles Archer. Med «Notes» s. 385–386. (NB)
1929. New York, Knopf. Kristin Lavransdatter. «The Nobel Prize Edition». Ett bind, de tre foregående utgavene av enkeltbindene bundet sammen, med paginering og «Notes» som der, men uten «Notes» i The Bridal Wreath. (NB)
1929. New York, Grosset & Dunlap. The Bridal Wreath. Overs av Charles Archer og J.L. Scott
1929. New York, Grosset & Dunlap. The Mistress of Husaby. Overs. av Charles Archer
1930. New York, Grosset & Dunlap. The Cross. Overs. av Charles Archer
1930. New York, Knopf. Kristin Lavransdatter. Overs. av Charles Archer og J.S. Scott
1935. New York, Knopf. Kristin Lavransdatter. Overs. av Charles Archer og J.S. Scott. 3 bind i ett
1946. New York, Knopf. Kristin Lavransdatter. Overs. av Charles Archer og J.S. Scott. 3 bind
NB = Nasjonalbiblioteket
RA = Riksarkivet
Kontrakter mellom Sigrid Undset og H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). I forlaget.
Nasjonalbibliotekets kataloger, https://www.oria.no/ og seddelkatalogen HKI.
NB Brevs. 348. Undset, Sigrid. Brev til H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Fotokopier. Originalene er i Riksarkivet (DA-0042, Dd L0020). Av praktiske grunner er fotokopiene benyttet.
NB Ms.fol. 3348. Undset, Sigrid. Brev til H. Aschehoug & Co. Originaler.
NB småtrykksamlingen. H. Aschehoug & Co, forlagsbrosjyrer o.l.
Norsk bokfortegnelse (femårsfortegnelse). 1911–20, 1921–25, 1926–30, 1931–35, 1936–40, 1941–45, 1946–50. Oslo: Universitetsbiblioteket.
RA DA-0042, H. Aschehoug & Co. Arkiv. Brukt med tillatelse fra Aschehoug.
Takk til H. Aschehoug & Co v/ Trygve Åslund og til Nasjonalbiblioteket for uvurderlig hjelp.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kransen er første bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin fra barndom og oppvekst på Jørundgård i Gudbrandsdalen til hun som ung voksen gifter seg. Mye av boken handler om Kristins nære forhold til faren Lavrans, et forhold som settes på prøve når Kristin møter og forelsker seg i Erlend Nikulaussøn av Husaby.
I 2020 er det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerer jubileet med en tekstkritisk utgave. Til utgaven, som er basert på førsteutgavens tekst, er det laget ordkommentarer, variantapparat og en nyskrevet innledning med bidrag fra i alt tolv forskere fra ulike fagfelt. Innledningen er tenkt som en inngang til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.
Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
