A

Amadou, Anne-Lisa. 1989. «Å gi kjærligheten et språk. Sigrid Undset (1882–1949)», i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bind 2, redigert av Irene Engelstad et al., 109–114.

Amadou, Anne-Lisa. 1994. Å gi kjærligheten et språk. Syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap. Oslo: Aschehoug.

Amadou, Christine. 2007. «Jacques Maritain», i Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. I bøkenes verden. En presentasjon av boksamlingen på Bjerkebæk ved den offisielle åpningen 20. mai 2007, redigert av Arnfinn Åslund et al., 154–157. Lillehammer: Maihaugen.

Andersen, Per Thomas. [2001] 2012. Norsk Litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Augustin. 1996. Bekjennelser. Oversatt av Oddmund Hjelde. Thorleif Dahls kulturbibliotek. Oslo: Aschehoug.

Aune, Hallgerd. 1981. «Attkallingstradisjonar og namneval i Skaun», i Norske personnamnstudiar, redigert av Ola Stemshaug, 62–80. Oslo: Samlaget.

B

Bagge, Sverre. 1987. The political thought of the King’s Mirror. Odense: Odense University Press.

Bagge, Sverre. 1979. «Kirken og folket», i Norges kulturhistorie, bind II, redigert av Ingrid Semmingsen et al., 211–248. Oslo: Aschehoug.

Bagge, Sverre. 2009. «Menneskenes hjerter og Sigrid Undsets middelalder», i Kaupang og bispesete. Hamar by i middelalderen, redigert av Knut Imerslund. Hamar Historielags Årbok, 20–38. Hamar: Hamar historielag.

Bakhtin, Michail M. 1991. «Epos og roman. Om romanstudiets metodologi», i Moderne litteraturteori. En antologi, redigert av Atle Kittang et al. Oslo: Universitetsforlaget.

Bang, Elisabeth Wikborg. 1977. Sigrid Undset og Kristin Lavransdatter. Et mesterverk blir til. Drammen: Harald Lyche & Co.

Beidler, Peter G. 1982. «The Plague and Chaucer’s Pardoner», i The Chaucer Review 16 (3), 257–269.

Benedictow, Ole Jørgen. 2002. Svartedauen og senere pestepidemier i Norge. Oslo: Unipub.

Berguson, Claudia. 2003. Challenging authority. Saga, gossip, ballad and legend as narrative voices in Sigrid Undset’s Kristin Lavransdatter. Doktoravhandling, University of Washington.

Berguson, Claudia. 2005. «Questions of narrative authority and authenticity in Sigrid Undset’s Kristin Lavransdatter», i Edda 97 (4/2005), 345–356.

Berguson, Claudia. 2011. «Arrested in parody. The performance of Erlend Nikulaussøn in Kristin Lavransdatter», i Scandinavian Studies 83 (1), 117–142.

Bing, Just. 1924. Sigrid Undset. Christiania: Aschehoug.

Bliksrud, Liv. 1981. «Feminisme og antifeminisme i Sigrid Undsets forfatterskap», i Norsk litterær årbok, redigert av Leif Mæhle, 25–40. Oslo: Det Norske Samlaget.

Bliksrud, Liv. 1982. «Sigrid Undset og Carl von Linné», i Samtiden 91 (2), 46–54.

Bliksrud, Liv. 1988. Natur og normer hos Sigrid Undset. Oslo: Aschehoug.

Bliksrud, Liv. 1997. Sigrid Undset. Ariadne-Serien. Oslo: Gyldendal.

Bliksrud, Liv. 2005a. «Sigrid Undset. 1928», i Norske nobelprisvinnere, redigert av Olav Njølstad, 153–187; 409–410. Oslo: Universitetsforlaget.

Bliksrud, Liv. 2005b. «Norsk utakt. Sigrid Undset i litteraturvitenskapen», i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 8 (1), 72–81.

Bliksrud, Liv. 2007. «Sigrid Undset. Bøker og lesning», i Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. I bøkenes verden. En presentasjon av boksamlingen på Bjerkebæk ved den offisielle åpningen 20. mai 2007, redigert av Arnfinn Åslund et al., 23–43. Lillehammer: Maihaugen.

Bliksrud, Liv. 2016. «’Jeg har levd tusen år i dette landet’. Sigrid Undsets middelalderromaner», i Bøygen 28 (1), 24–32.

Brown, Neville. 2001. History and Climate Change. A Eurocentric perspective. London og New York: Routledge.

Brøgger, Niels Christian. 1952. Korset og rosen. En studie i Sigrid Undsets middelalderdiktning. Oslo: Aschehoug.

Brundage, J. A. 1995. Medieval Canon Law. London/New York: Longman.

Bruvoll, Kjersti. 2010. «Fra Sponsa Christi til kristz ambatt», bind 1, 257–250. Doktoravhandling, NTNU.

Bull, Edvard. 1912. Folk og kirke i middelalderen. Studier til Norges historie. Kristiania: Gyldendal.

Bull, Edvard. 1927. «Kinck som historiker», i Hans E. Kinck. Et eftermæle, redigert av Alf Harbitz, 194–207. Oslo: Aschehoug.

Bull, Francis. 1920. «Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter», i Samtiden 31 (9–10), 601–607.

Bynum, Caroline Walker. 2011. Christian Materialty. An Essay on Religion in Late Medieval Europe. New York: Zone Books.

C

Campbell, Bruce. 2010. «Nature as historical protagonist. Environment and society in pre-industrial England», i Economic History Review 63 (2), 281–314.

Campbell, Bruce. 2016. The Great Transition. Climate, Disease and Society in the Late-Medieval World. Cambridge: Cambridge University Press.

Cantor, Norman F. 1991. Inventing the Middle Ages. The lives, works, and ideas of the great medievalists of the twentieth century. New York: W. Morrow.

Chesterton, G. K. 1908. Orthodoxy. Fontana Books. Glasgow: Collins.

Chesterton, G.K. 1931. Det evige menneske. Oversatt av Sigrid Undset. Oslo: Aschehoug.

C.J.H. [Carl Joachim Hambro]. 1920. «Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter. Kransen», i Morgenbladet 2. desember.

Cook, Robert og Mattias Tveitane (utg.). 1979. Strengleikar. Oslo: Kjeldeskriftfondet.

D

Dahl, Willy. 1984. Norges litteratur II. Tid og tekst 1884–1935. Oslo: Aschehoug.

Dahlerup, Pil. 2010. Sanselig senmiddelalder. Litterære perspektiver på danske tekster 1484–1523. Århus: Aarhus Universitetsforlag.

Danbolt, Gunnar, Kjetil Rolseth og Marianne Brochmann. 1997. Nidarosdomen. Fra kristkirke til nasjonalmonument. Oslo: Andresen & Butenschøn.

D’Arcens, Louise. 2016. The Cambridge Companion to Medievalism. Cambridge: Cambridge University Press.

Debes, Inge. 1920 «Det bødes der for – », i Nationen, 1. desember.

Dechamps, Nicole. 1966. Sigrid Undset ou la morale de la passion. Montréal: Les presses de l’université de Montréal.

Diesen, Rakel Igland. 2019. «Traces of childhood selves in Nordic medieval hagiography», i Approaches to the medieval self, redigert av S. Eriksen, K. Holmqvist og B. Bandlien. Berlin: De Gruyter.

Divjak, Alenka. 2009. Studies in the traditions of Kirialax saga. Ljubljana: Institut Nove revije, zavod za humanistisko.

DiQuinzio, Patrice. 1999. The impossibility of motherhood. Feminism, individualism, and the problem of mothering. New York and London: Routledge.

DN II. = Diplomatarium Norvegicum. Bind 2. 1851–1852. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel.

DN IX. = Diplomatarium Norvegicum. Bind 9. 1876–1878. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel.

DN X. = Diplomatarium Norvegicum. Bind 10. 1880. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel.

DN XIII. = Diplomatarium Norvegicum. Bind 13. 1889. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel.

Duranteau, Josane. 1975. «Sigrid Undset, un feminist original», i Le Monde 15. august.

Dybdahl, Audun. 1970. Reins kloster – kirkelig godskompleks og verdslig len. Svorkmo: Skrifter utgitt av Fosen historielag.

Dybdahl, Audun. 2010. «Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid», i Historisk tidsskrift 89 (2), 183–222.

E

EL. = Ældre Eidsivatings lov – Kristenretten tillikemed et opbevaret brudstykke av den verdslige lov. 1914. Omsett av Olavsson, T. Kristiania: P. Soelbergs bogtrykkeri.

Elster, Kristian. 1920a. «Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter. Kransen», i Aftenposten, morgenutgaven, 26. november.

Elster, Kristian. 1920b. Fra tid til anden. Bøger og digtere. Kristiania: Aschehoug.

Engelstad, Carl Fredrik. 1940. Mennesker og makter. Sigrid Undsets middelalderromaner. Oslo: Aschehoug.

Eriksen, Trond Berg. 1994. «Sigrid Undset og middelaldermennesket», i Sigrid Undset, middelalderen – og vår egen tid, redigert av Inge Eidsvåg. Nansenskolens årbok, 13–24. Oslo: Universitetsforlaget.

F

Faye, Anton Ludvig. 1880. Den sorte Død i det 14de Aarhundrede. Kristiania: Th. Steens Forlags-Expedition.

F.M. [Frederikke Mørck]. 1920. «Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter», i Nylænde, nr. 24, 15. desember.

FL. = Frostatingslova. 1994. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Oslo: Samlaget, Frosta Historielag.

Fremtiden 24. desember 1920

Frye, Northrop. 1982. The Great Code. The Bible and literature. New York: Harcourt Brace Jovanovich.

G

Gammelnorsk homiliebok. 1971. Oversatt av Astrid Salvesen. Oslo: Universitetsforlaget.

GL. = Gulatingslovi. 1981. Omsett av Knut Robberstad. Oslo: Samlaget.

Granaas, Rachel Christina et al. (red.). 1985. Kvinnesyn – tvisyn. En antologi om Sigrid Undset. Oslo: Novus.

Gravier, Maurice. 1968. D’Ibsen à Sigrid Undset. Le féminisme et l’amour dans la littérature norvégienne 1850–1950. Paris: Lettres modernes.

Groebner, Valentin. 2008. Das Mittelalter hört nicht auf. Über historisches erzählen. München: Beck.

Groot, Jerome de. 2010. The historical novel. London: Routledge New Critical Idiom.

Grude, Karoline. 1920. «Den nye Undset-boki», i Den 17de Mai, 1. desember.

Gunnes, Erik. 1983. «Utenlandsk navneskikk i norsk middelalder», i Maal og Minne, 150–169.

H

Halvorsen, Eyvind Fjeld. 1955. «Personnavnene på Ringerike fra mellomalderen til 1666», i Maal og Minne, 1–53.

Hamm, Christine. 2006. «The maiden and the knight. Gender, body and melodrama in Sigrid Undset’s Kristin Lavransdatter», i Scandinavica – International Journal of Scandinavian Studies 45 (22), 5–27.

Hamm, Christine. 2013. Foreldre i det moderne. Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk. Trondheim: Akademika forlag.

Hamm, Christine. 2019. «Å bli eldre i litteraturen. Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter i Korset (1922), i Norsk litterær årbok 2019, 158–184. Oslo: Det Norske Samlaget.

Harbitz, Alf. 1927. Hans E. Kinck. Et eftermæle. Aschehoug: Oslo.

Hareide, Sigurd. 2014. «Meningsfull messe», i Messuskyringar. Norrøne messeforklaringer i norsk oversettelse, redigert av Kristin Norseth, 9–53. Institutt for sammenlignende kulturforskning Serie B: Skrifter CXLIX. Oslo: St Olav forlag.

Heltoft, Bente. 1984. Strukturgrundlag og livssyn i Sigrid Undsets romaner. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.

Hjelde, Oddmund. 1995. Kirkens budskap i sagatiden. Oslo: Solum forlag.

Härdelin, Alf. 2005. Världen som yta och fönster. Spiritualitet i medeltidens Sverige. Stockholm: Sällskapet Runica et Medievalia.

Härdelin, Alf. 2012. Symfoniska röster. Kyrklig trosförmedling genom tiderna. Skellefteå: Artos & Norma.

Herman, David, Manfred Jahn og Marie-Laure Ryan. 2005. Routledge Encyclopedia of Narrative Theory. London, New York: Routledge.

Hohler, Erla Bergendahl. 1993. «Vår forståelse av middelalderens ikonografi. Overtolkning og undertolkning; en reisefører mellom Scylla og Charybdis», i Kirkearkeologi og kirkekunst. Studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie, 127–143. Øvre Ervik: Alvheim & Eide.

Humphrey, Richard. 2005. «Historical Novel», i Routledge encyclopaedia of narrative theory, redigert av David Herman, Manfred Jah nog Marie-Laure Ryan, 213–214. London: Routledge.

Høiris, Ole og Thomas Ledet. 2009. Modernitetens verden. Tiden, videnskab, historien og kunst. Århus: Aarhus Universitetsforlag.

I

Imsen, Steinar. 1990. Norsk bondekommunalisme. Fra Magnus Lagabøte til Kristian Kvart. Del 1 Middelalderen. Trondheim: Tapir.

Imsen, Steinar. 2009. «Den gammelnorske drapsprosessen», i Historisk tidsskrift 88 (2), 185–229.

Iversen, Irene. 1989. «’Det seierrige 20. aarhundrede’», i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bind 2, redigert av Irene Engelstad et al., 7–21. Oslo: Pax Forlag.

J

Janzén, Assar. 1948. «De fornvästnordiska personnamnen», i Nordisk Kultur 7, 22–186.

Johannessen, Ole Jørgen. 2002. «Kristne personnavn i norsk middelalder», i Kristendommens indflydelse på nordisk navngivning, redigert av Svavar Sigmundsson. Rapport fra NORNAs 28. symposium i Skàlholt 25.–28. maj 2000 (NORNA-rapporter 74), 29–57.

Johansen, Kristin. 1998. Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet. Oslo: Aschehoug.

Jonasen, Jonas Schanche. 1920. «Sigrid Undset», i 1ste Mai, 9. desember.

Jonsson, Bengt R. 1990. Från Västgötabergen till Aberdeen. Stockholm: Svenskt Visarkiv.

Jørgensen, Torstein, Ingunn Montgomery og Jan Schumacher (red.). 1995. Gjør døren høy. Kirken i Norge 1000 år. Oslo: Aschehoug.

K

Kielland, Eugenia. 1929. «Sigrid Undset», i Fem essays om moderne norsk litteratur, Oslo: Aschehoug. [opprinnelig utgitt i Ord och Bild 1926].

Knudsen, Susanne. 1985. «Om at bedrive metafor», i Rakel Christina Granaas et al. (red.). Kvinnesyn – tvisyn. En antologi om Sigrid Undset. Oslo: Novus.

Kondrup, Johnny. 2011. Editionsfilologi. København: Museum Tusculanums Forlag.

KLNM = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 1956–1978. Oslo: Gyldendal

Koht, Karen Grude. 1921. «Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter», i Syn og segn, 27, 137–139.

Kruken, Kristoffer. 1982. «Frå reformasjonen til den nordiske namnerenessansen», i Norsk Personnamnleksikon, redigert av Ola Stemshaug, 44–65. Oslo: Samlaget.

Kvideland, Reimund og Henning Sehmsdorf (utg.). 1991. Scandinavian folk belief and legend. Oslo: Universitetsforlaget.

Kålund, Kristian (red). 1917. Kirialax saga. København: S.L. Møllers Bogtrykkeri.

L

Landstad, Magnus B. [1853] 1968. Norske Folkeviser. Oslo: Norsk Folkeminnelag/Universitetsforlaget.

Liestøl, Knut. 1915. Norske trollvisor og norrøne sogor. Kristiania: Norli.

Lombnæs, Andreas G. 2016. Seg selv. Subjektfremstillinger i norsk litteratur. Oslo: Novus.

Lukács, Georg. 1965. Der historische Roman [1955], Gesammelte Werke, band 6. Neuwied: Luchterhand.

Lunden, Kåre. 1985. «Historie og historisk roman», i Dialog med fortida. Historie og historikarar frå 1184 til 1984. Oslo: Samlaget.

Lunden, Kåre. 2008. «Mannedauden 1349–50 i Noreg. Kronologisk og geografisk spreiing», i Historisk tidsskrift, 607–632.

Lysaker, Trygve. 1991. Erkebiskop Eilifs tredje statutt. Trondheim: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders Forlag.

M

McGinn, Bernard. 1998. «The flowering of mysticism. Men and women in the new mysticism 1200–1330», i A history of western christian mysticism, vol. III. New York: Crossroad.

Miller, William Ian. 2014. ‘Why is your axe bloody?’ A reading of Njáls saga. Oxford: Oxford University Press.

ML. = Magnus Lagabøters Landslov. 1915. Oversatt av Absalon Taranger. Kristiania: Cammermeyers boghandel.

Moe, Karin. 1995. «Verbum caro factum est. Sigrid Undset og skrifta», i Syn og Segn 4 (101), 365–369.

Munch, P. A. 1838. «To Brev af Biskop Audfind, betræffende en Hexeproces i Bergen, Aar 1325», i Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie, 479–482. Christiania: Et Samfund.

Munch, P.A. 1862. Det norske Folks Historie. Anden Hovedafdeling. Unionsperioden. Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag.

Müller, Carl. 1851. De syv förste, og den treogtredivte Sang af Dantes Inferno (la divina commedia) oversatte i Originalens Versemaal. Christiania: Det Steenske Bogtrykkeri.

Møller, Katti Anker. 1974. Moderskapets frigjørelse. To foredrag frå 1915 og 1919. Oslo: Tiden norsk forlag.

Mørkhagen, Sverre. 1995. Kristins verden. Om norsk middelalder på Kristin Lavransdatters tid. Oslo: J.W. Cappelens forlag.

N

Nabers, Deak. 2011. «Realism», i The Encyclopedia of the Novel, redigert av Peter Melville Logan, 660–667. Chichester: Wiley-Blackwell.

Nationen 17. november 1920

Njåls saga. 2018. Oversatt med innledning, noter og register av Jon Gunnar Jørgensen. Essay av Stefka Georgieva Eriksen. Thorleif Dahls kulturbibliotek. Oslo: Aschehoug.

O

Oexle, Otto Gerhard. 1996. «Das Mittelalter und das Unbehagen an der Moderne», i Geschichtswissenschaft im Zeichen des Historismus. Studien zu Problemgeschichten der Moderne, redigert av Otto Gerhard Oexle, 137–215. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.

Oftestad, Bernt T. 2003. Sigrid Undset. Modernitet og katolisisme. Oslo: Universitetsforlaget.

P

Packness, Ida. 1963. Sigrid Undset. Bibliografi. Oslo: Universitetsforlaget. Bibliografien er også tilgjengelig og søkbar via Nasjonalbibliotekets nettsider.

Paasche, Fredrik. 1914. Kristendom og kvad. En studie i norrøn middelalder. Kristiania: Aschehoug.

Paasche, Fredrik. 1929. «Sigrid Undset og norsk middelalder», i Samtiden, 1–12.

Paasche, Stina. 1975. «Fredrik Paasche, Sigrid Undset och Kristin Lavransdatter», i Edda 75, 377–382.

R

Ramnefalk, Marie Louise. 1997. Mystik. En kärlekshistoria. Stockholm: Ordfroins förlag.

Rasmussen, Tarald. 2005. «Erkjennelse og interesse. Middelalderen i norsk kirkehistorieskrivning», i Den kirkehistoriske utfordring, redigert av Steinar Imsen, 27–34. Senter for middelalderstudier Skrifter nr. 19. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Reichborn-Kjennerud, Ingjald. 1925. «Medicinske forhold i Norge i 1300-aarene», i Norsk Magazin for Lægevidenskaben, 86 (7), 637–653.

Ressem, Astrid Nora (red.). 2011. Norske middelalderballader. Melodier. Bind 1. Oslo: Aschehoug.

Ringerikes blad, 6. desember 1920.

Ruch, Velma. 1957. Sigrid Undset’s Kristin Lavransdatter. A study of its literary art and its reception in America, England, and Scandinavia. Doktoravhandling, University of Wisconsin.

Rygh, Oluf. 1900. Norske gaardnavne, bind 4 Kristians amt, 94–95.

Rønning, Anne Birgitte. 1996. Historiens diskurser. Historiske romaner mellom fiksjon og historieskriving. Oslo: Universitetsforlaget.

Rønning, Helge. 1983. «Middelalderens lys – mellomkrigstidas lyst. Om den historiske roman som genre og Sigrid Undsets middelalderromaner», i Vinduet 37 (3), 48–55.

S

Schumacher, Jan. 2005. «Kristendommen i tidlig middelalder» og «Kristendommen i høymiddelalderen», i Norges religionshistorie, redigert av Arne B. Amundsen, 63–162. Oslo: Universitetsforlaget.

Schumacher, Jan. 2016. «Kristningen av landet», i Katolsk kirkeliv i Norge gjennom 1000 år, redigert av Else-Britt Nilsen, Bernt T. Oftestad og Liv Hegna. Oslo: St. Olav forlag.

Seland, Per. 1978. «Navneskikker i eldre og nyere tid», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 26, 101–111. Oslo: Norsk slektshistorisk forening.

Shaw, David Gary. 2019. «The networked historical self, travelling version», i Approaches to the medieval self, redigert av Stefka Eriksen, Karne Holmqvist, Bjørn Bandlien. Berlin: De Gruyter.

Skeie, Tore. 2012. Jomfruen fra Norge. Oslo: Spartacus.

Skille, Nan Bentzen. 2016. «Sigrid Undset og skatten på kalvskinnet», i Gymnadenia, 30–43.

Slapgard, Sigrun. 2007. Dikterdronningen Sigrid Undset. Oslo: Gyldendal.

Svarstad, Christianne Undset. 1955. «Disposisjonen til ‘Kristin Lavransdatter’», i Edda 42, 349–352.

Soga om Tristram og Isond. 2003. Omsett av Magnus Rindal. Oslo: Det Norske Samlaget.

Solberg, Olav. 1994. «’Opfostret i historie’ – Om det historiske i Kristin Lavransdatter», i Edda, 2/1994, 99–108.

Solberg, Olav. 1997. Tekst møter tekst. Kristin Lavransdatter og mellomalderen. Oslo: Aschehoug.

Soot, Per B. 1920. «Sigrid Undset». Arbeider-politikken, 11. desember

Spørck, Bjørg Dale. 2009. Nyere norske kristenretter (ca. 1260–1273). Oslo: Aschehoug.

Steen, Ellisiv. 1969. Kristin Lavransdatter. En estetisk studie. Oslo: Aschehoug.

Stemshaug, Ola. 1982. «Namngjeving og namnebruk», i Norsk Personnamnleksikon, redigert av Ola Stemshaug, 25–31. Oslo: Samlaget.

Storm, Gustav. 1888. Islandske Annaler indtil 1587. Christiania: Grøndahl & Søns Bogtrykkeri.

Storm, Gustav. 1893. «Sjælevandring og Opkaldelsessystem», i Arkiv för nordisk filologi 9, 199–222.

T

Teigum, Ivar. 2001. Bygdebok for Vågå og Sel. Del 3. Otta: Sel kommune.

Thorn, Finn. 1975. Sigrid Undset. Kristentro og kirkesyn. Oslo: Aschehoug.

Thun, Terje og Helene Svarva. 2018. «Tree-ring growth shows that the significant population decline in Norway began decades before the Black Death», i Dendrochronologia 47, 23–29.

U

Undset, Sigrid. 1915. Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord. Oslo: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1919. Et kvinde-synspunkt. Kristiania: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1920. Kristin Lavransdatter. Kransen Kristiania: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1921 a. Kristin Lavransdatter. Husfrue. Kristiania: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1921 b. «Nogen tanker om de nordiske folkeviser fra middelalderen», i Edda 16 (3/1921), 1–39.

Undset, Sigrid. 1922. Kristin Lavransdatter. Korset. Kristiania: Aschehoug.

Undset, Sigrid 1934. Elleve aar. Oslo: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1945. Tilbake til fremtiden. Oslo: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1996. Samlede romaner og fortellinger. I–XX. Oslo: Aschehoug.

Undset, Sigrid. 1979. Kjære Dea. Forord og kommentarer ved Christianne Undset Svarstad. Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

W

White, Lynn, jr. 1967. «The Historical Roots of Our Ecologic Crisis», i Science 10. mars, 1203–1207.

Windt-Val, Benedicta. 2009. «Men han het Edvard». Navn og navnebruk i Sigrid Undsets forfatterskap. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.

Winsnes, Andreas Hofgaard. 1949. Sigrid Undset. En studie i kristen realisme. Oslo: Aschehoug.

Wolf, Kirsten (utg.). 1999. «Parcevals saga with Valvens þáttr», oversatt av Helen Maclean, i Norse Romance, II. The Knights of the Round Table, redigert av Marianne Kalinke, 103–216. Cambridge: Cambridge University Press.

Y

Ystad, Vigdis. 1984. «Ideologikritisk og/eller vitenskapelig? Helge Rønnings fortolkning av Sigrid Undset», i Vinduet 38 (1), 60–65.

Ø

Økland, Ingunn. 2020. «Paradise Hotel under svartedauden», i Aftenposten, 4. april.

Å

Aavitsland, Kristin B. 2006. «Middelalder og norsk identitet. Litterære og visuelle eksempler på norsk medievalisme», i Konsthistorisk tidskrift/Journal of Art History 75 (1), 38–49.

Aavitsland, Kristin B., og Line M. Bonde (red.). 2020. The Holy City. Tracing the Jerusalem Code, Vol. 1. Christian Cultures in Medieval Scandinavia (ca. 1000–1536). Berlin: DeGruyter.

Aasen, Elisabeth. 1985. «Kloke og dårlige jomfrue. Forhold til arbeid, kjærlighet og barn», i Rakel Christina Granaas et al. (red.). Kvinnesyn – tvisyn. En antologi om Sigrid Undset, 77–101. Oslo: Novus.

Aareskjold, Solveig. 1985. «Kaos og kosmos hos Sigrid Undset», i Rakel Christina Granaas et al. (red.). Kvinnesyn – tvisyn. En antologi om Sigrid Undset, 103–126. Oslo: Novus.

Åslund, Arnfinn et al. (red.). 2007. Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. I bøkenes verden. En presentasjon av boksamlingen på Bjerkebæk ved den offisielle åpningen 20. mai 2007. Lillehammer: Maihaugen.

Avisdatabaser

Avissamlingen, Nasjonalbiblioteket

Det Kgl. Biblioteks mediesamlinger

Svenska dagstidningar

Ordbøker

Det Norske Akademis ordbok. 2017–

Fritner, Johan. 1973. Ordbog over Det gamle norske Sprog, bind 1–4. 4. utgave ved Finn Hødnebø. Oslo/Bergen/Troms: Universitetsforlaget.

Ordbog over det danske Sprog, bind 1–28 1919–1956, og Supplement, bind 1–5 1992–2005

Om Kransen

Kransen er første bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin fra barndom og oppvekst på Jørundgård i Gudbrandsdalen til hun som ung voksen gifter seg. Mye av boken handler om Kristins nære forhold til faren Lavrans, et forhold som settes på prøve når Kristin møter og forelsker seg i Erlend Nikulaussøn av Husaby.

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

• 1. utgave, 1920

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook