Kransen

av Sigrid Undset

Tekstredegjørelse

Nina Marie Evensen, Universitetet i Oslo


Tekstgrunnlaget i denne utgaven av Kransen er førsteutgaven, som kom i 1920. Språket er hverken modernisert eller normalisert, men følger førsteutgaven med hensyn til rettskrivning, syntaks og tegnsetting. De stedene det er gjort rettelser, er når teksten ikke gir mening, er mangelfull eller inneholder åpenbare trykkfeil. Alle rettelsene er gjort med støtte i enten trykkmanuskriptet eller en av de senere utgavene. Disse rettelsene er alle markert med rettelsesnoter i teksten i form av klikkbare symboler som inneholder en oversikt over hva som er rettet, og hva som står på det tilsvarende stedet i alle utgavene i Undsets levetid. Det gis en samlet oversikt over rettelsene i listen på slutten av redegjørelsen.


Om variasjonen

Det hører til unntaket at to utgaver av en tekst er identiske. Som regel vil en gjenutgivelse innebære små eller større endringer i teksten, ved at trykkfeil rettes opp, at forfatteren gjør omformuleringer, eller ved at det oppstår utilsiktede endringer i trykkeprosessen.

Dette er også tilfelle for Kransen. Romanen ble trykt i seks utgaver i Undsets levetid, og i tillegg kom den i en rekke opplag frem mot 1925, da trilogien ble utgitt samlet for første gang. Til sammen kom den ut i tolv opplag og utgaver i perioden 1920-1949. Og selv om sideombrekkingen er lik i alle opplagene frem til 1925-utgaven, da teksten ble satt på nytt, er de mellomliggende opplagene ikke identiske. Spesielt i forbindelse med at forlaget skiftet trykkeri i 1922 og 1923 oppstår det en rekke endringer i teksten, og det samme gjelder de senere utgavene i 1932, 1944 og 1949. Dermed har alle de tolv undersøkte opplag og utgaver tekstvariasjon sammenlignet med den foregående versjonen av teksten.I 3. opplag, som kom ut i januar 1921, er det ikke registrert variasjon på ordnivå, bare ved tegnsetting (13.–15. tusen, 1921a). Hver nye utgave bygger på den forrige, slik at de fleste endringene forplanter seg til den neste, uavhengig av om det er snakk om rettelser av feil eller mer tilfeldige endringer. Denne variasjonen er en vesentlig del av tekstens historie. Vi har lagt inn noter ved de tekststedene som har varians av språklig betydning, for å gi innblikk i eventuelle meningsforskyvninger i teksten i Undsets levetid.

Vi vet at Undset leste korrektur på Kransen i forbindelse med flere opplag og utgaver, blant annet fra et brev til forlaget datert 30. september 1922, der hun etterlyser korrekturen: «Kommer den i altfor store masser, saa blir det svært vanskelig at undgaa trykfeil, og jeg pleier jo altid at læse en tredje korrektur foruten anden korrektur».Se nærmere om dette i «Verkshistorien». Vi vet ikke hvilke endringer som stammer fra Undset, og hvilke som stammer fra settere eller korrekturlesere. Dette har heller ikke vært relevant for tekstetableringen. I og med at det er førsteutgaven som er valgt som tekstgrunnlag, er det ikke lagt vekt på å definere om en endring er gjort av Undset eller ikke, men bare på å avgjøre hvorvidt den er nødvendig i konteksten. Endringer i løpet av teksthistorien som ikke retter opp en forstyrrelse i tekstens mening, er henvist til variantapparatet, uavhengig av om det er mulig å sannsynliggjøre at den er gjort av forfatteren.

Likevel vil vi her i innledningen diskutere noen av endringene med tanke på om de er gjort av Undset eller ikke, ut fra den betydning de kan ha hatt for den senere resepsjonen av de berørte tekststedene.


Om kartleggingen

De mange små og store ulikhetene mellom utgavene er kartlagt ved å sammenligne førsteutgaven med siste utgave i Undsets levetid (1949-utgaven) og deretter spore når endringene oppsto i mellomliggende opplag og utgaver. Der det er betydningsfull variasjon mellom utgavene, er trykkmanuskriptet også kontrollert (som eneste manuskript) for å avklare om det dreier seg om avskriftsfeil i førstetrykket. For å vise denne variasjonen er det lagt inn klikkbare noter i teksten, det vil si pop-up-noter i teksten som åpnes ved å klikkes på, ved de tekststedene som har variasjon.

Følgende kilder ligger altså til grunn for det kritiske apparatet og variantnotene. Listen inneholder utgavens årstall og bokstavene a og b for å skille utgaver med samme utgivelsesår fra hverandre, deretter opplagstallet og katalogsignatur for det eksemplaret som er brukt. De ulike utgavene blir nærmere beskrevet i «Verkshistorien».

  • ms: trykkmanuskriptet, Ms.4° 1252:1
  • 1920a: 1.–7. tusen. 76sd 70 136
  • 1920b: 8.–12. tusen. NA/A 1992:20068
  • 1921a: 13.–15. tusen. NA/A 1992:20065
  • 1921b: 16.–17. tusen. NA/A q 1609
  • 1922a: 18.–22. tusen. NA/A 2008:5987
  • 1922b: 23.–27. tusen. NA/A a 4822
  • 1923a: 28.–32. tusen. NA/A a 9363
  • 1923b: 33.–40. tusen. NA/A a 9336
  • 1925a: 41.–48. tusen. NA/A b 1429
  • 1925b: bibliofilutgave. NA/A 1982:862
  • 1932: 49.–68. tusen. 01sd 21 871
  • 1944: 69.–76. tusen. 14a064561 (Gunnerusbiblioteket)
  • 1949: 77.–86. tusen. 76sd 72 720

Variantnotene oppgir ordformen både i førsteutgaven og i de øvrige kildene. Når for eksempel ordet huen endres til luen i utgaven som kom ut høsten 1921, står det slik i variantnoten: huen] ms, 1920a–1921a; luen 1921b–1949. Ordet det gjelder, står foran den skarpe klammen, deretter oppgis først de kildene som har denne formen, og etter semikolon oppgis tilsvarende tekststed i de øvrige kildene, begge deler i kronologisk rekkefølge.


Om forskjellene

Forskjellene mellom utgavene består hovedsakelig i oppretting av stavefeil og endringer i tegnsetting og ortografi, men også i bortfall av ord og endringer på ordnivå. Det er ikke gjort noen større omskrivninger, men flere steder er ord byttet ut med et som har mer eller mindre lik betydning. Eksempler på slike er: messet > sang (s. 9, 1932),Parentesene inneholder sidetall fra førsteutgaven og hvilken utgave endringen oppstår i. løvlunder > støvlunder (s. 34, 1925a), aapenbart > åpenlyst (s. 67, 1944), kulmørkt > halvmørkt (s. 73, 1923b), sutret > sluttet (s. 73, 1923b), bruset > kruset (s. 76, 1923a), klingrende > klirrende (s. 127, 1949), marigræs > maigræs (s. 151, 1925a), guldbrunt > gulbrunt (s. 299, 1921b), blekblaa > blekgraa (s. 299, 1923b), den skjøre lyd > den skjære lyd (s. 313, 1944), smaalo > smilte (s. 318, 1949).

Noen av disse endringene fremstår som tilfeldige, som for eksempel at løvlunder blir til støvlunder i setningen «alle falmede løvlunder stod som guldstøv»; det kan forklares som en avskriftsfeil i forbindelse med at teksten er satt på nytt. Derimot er det sannsynlig at noen av ordendringene står for forfatterens regning, for eksempel at beskrivelsen av Ragnfrid fra og med 1932-utgaven er at hun er underlig og ikke lenger sær – det er en type tekstendring som ikke kan forklares som en tilfeldig avskriverfeil, og som endrer betydningen såpass mye at den neppe kan stamme fra en setter eller korrekturleser. Endringen av stedsnavnet Bergen til det mer tidsriktige Bjørgvin, og av Trondheim til Trondhjem kan også gjerne stamme fra Undset selv. Disse endringene er likevel bare registrert som varianter og ikke tatt til følge i den foreliggende utgaven, i og med at det er førsteutgaven som er valgt som tekstgrunnlag, uten de endringer forfatteren eller andre måtte ha gjort på et senere tidspunkt i teksthistorien.

En tekstendring som imidlertid neppe stammer fra Undset, og som har medført en betydelig meningsforskyvning, er en endring på bare to bokstaver, der pronomenet ingen er blitt til navnet Ingunn. Konteksten er den avsluttende samtalen mellom Lavrans og Ragnfrid, hvor Lavrans etter å ha sett de sterke følelsene Kristin har for Erlend, kommer til den slutningen at det er noe han selv aldri har opplevd: «Ingen hadde han baaret elskov til» (s. 360). Fra og med 1944-utgaven er dette endret til Ingunn: «Ingunn hadde han båret elskov til». Dette er en endring som ikke er i samsvar med hverken trykkmanuskriptet eller noen av de tidligere utgavene, og Undset leste ikke selv korrektur på denne utgaven. Endringen er trolig en setterfeil som kan forklares med smitte fra setningen som følger rett etter, der navnet Ingunn nevnes. I førsteutgaven var det en fjern mulighet at Lavrans kunne elsket Ingunn, men i 1944-utgaven er det blitt en realitet. I og med at alle gjenutgivelser baserer seg på forrige utgave, har denne tilfeldige endringen forplantet seg fra 1944-utgaven til senere utgaver av trilogien.

En type variasjon det er særlig mye av i Kransen, er bortfall av ord og formuleringer. Samlet er det registrert 95 ulike forekomster av tekstbortfall i spennet mellom første og siste utgave i Undsets levetid. Ofte gjelder det småord, som i de følgende eksemplene: «blev der længe» > «blev længe» (s. 5, 1925a); «da er vi vel folk nok» > «da er vi folk nok» (s. 18, 1922b); «saa op paa hende» > «saa paa hende» (s. 57, 1925a); «du er et godt gifte» > «du er godt gifte» (s. 65, 1921b); «stien videre nedover og utover» > «stien videre og utover» (s, 137, 1921b); «paa mine bare føtter» > «paa mine føtter» (s. 351, 1925a). I opplaget 16.–17. tusen (1921b) har det falt bort tre hele tekstlinjer;Tre linjer av satsen mangler i dette ene opplaget uten at det er påfallende synlig i satsspeilet. Bortfallet skjer på s. 348, sideombrekkingen er den samme i dette opplaget som i førsteutgaven. til da har det stått: «fik de forfrosne bryllupsgjester snart varmen i kroppen – det hetet av alle lysene som brændte i rummet, rykende varm mat blev baaret omkring, og vin, mjød og sterkt øl gik rundt. Susen av stemmer», men i dette opplaget forkortes det til: «fik de forfrosne bryllupsgjester stemmer». Feilen er rettet opp i neste opplag. Men selv om de fleste tilfeldige bortfallene er små og kan virke ubetydelige, kan de ha betydning for stiltonen, som når ordet aldrig faller bort og setningen «jeg glemmer aldrig dig og aldrig sorgen min» blir til «jeg glemmer aldrig dig og sorgen min» (s. 94, 1921b). Felles for tekstbortfall er at de lett oppstår i forbindelse med avskrift og lett kan overses i korrekturen, uansett om den utføres av forfatteren eller andre.

Mange av de øvrige endringene kan tilskrives den forsiktige moderniseringen som skjer underveis, og da særlig i 1944-utgaven. Det er først i denne utgaven at ortografien følger rettskrivningsreformen fra 1917, ved at blant annet aa blir skrevet å, nd endres til nn og dt til tt. Da endres også for eksempel ord som forfjamskelsen til forfjamselsen (s. 47), uvittig til uvettig (s. 111) og hellere til heller (s. 266). Men også i de tidligere utgavene blir det arkaiske ordtilfanget gradvis erstattet av mer moderne former, som ved at verbformen blikket endres til blinket i setningen «det blikket i en spydodd» (s. 162, 1932), sprække endres til springe i «hun syntes, blodet maatte sprække av neglerøtterne» (s. 289, 1925a), anderledens blir til anderledes (s. 17 og 55, 1920b), hinanden til hverandre (s. 159, 1921b). Flere substantiver endrer også kjønn; manet > manen, et guldspænde > en guldspænde, snakken > snakket.

Et annet trekk som går igjen i variasjonen, er at ordstillingen endres i bisetninger. Mens førsteutgaven ofte har verb før adverb i leddsetninger, endres dette gradvis til at verbet plasseres etter adverbet: kunde ikke > ikke kunde (s. 6, 1925a); ikke heller > heller ikke (s. 41, 1932); tænkte ogsaa > også tenkte (s. 55, 1944); vilde ikke > ikke vilde (s. 83, 1925a); at ikke jeg elsket > at jeg ikke elsket (s. 247, 1925a); bør ikke > ikke bør (s. 273, 1923a).


Hvilken variasjon er ikke notert?

Alle endringer på ord- og setningsnivå er tatt med i variantapparatet, mens rent ortografiske forskjeller som skyldes modernisering, er utelatt for å ikke sprenge grensene for notasjonen. Enkelte gjennomgående forskjeller er heller ikke tatt med, som at flertallsformen dage blir til dager og munke til munker, at det settes inn apostrofer (for > fór) og veksling mellom ordformene klosteret og klostret.

Variasjon i tegnsetting er bare registrert når den inngår i tekstrettelser. Ellers følger tegnsettingen førsteutgaven, selv om et gjennomgående trekk ved førsteutgaven av Kransen er at tegnsettingen kan fremstå som mangelfull. Det er ofte ikke komma etter interjeksjoner (Ja du er vel det), ikke mellom sideordnede setninger (hjertet sank i Kristin og hun blev kold av angst) og heller ikke før subjekt som er gjentatt på slutten av setningen («han hadde tugtet bjørnen før han»). Dette endres gradvis for hver utgave ved at det settes inn komma i forbindelse med moderniseringene, først og fremst i 1932-utgaven, men også i de øvrige.


Hva er rettet?

De fleste avvikene mellom utgavene er altså ansett som modernisering eller variasjon, det vil si endringer som ikke har betydning for tekstetableringen i denne utgaven. Det som derimot er rettet opp i den foreliggende utgaven, er de stedene der førsteutgavens form fremstår som feil i utgavens kontekst. Det gjelder blant annet lapsuser der personer omtales med feil navn sett i sammenheng med konteksten, som at den strenge klostersøsteren Potentia i førsteutgaven er blandet sammen med Cecilia (s. 130), og at Benteins mor et sted omtales som Eiriks mor (s. 97). Begge disse navneforvekslingene rettes opp i tredje opplag av Kransen (1921b) og rettes også i denne utgaven. Strukturelle feil, som at romertallene for underkapitlene er forskjøvet i del 1 fra og med trykkmanuskriptet til og med sjuende opplag (1923b), er også korrigert. Det samme gjelder opplagte feil som manglende punktum, grammatiske feil, åpenbart feilstavede ord (Kristn, bødre, figre) og ord som ikke gir mening i konteksten. Alle disse rettelsene er ført i det tekstkritiske apparatet.


Rettelsesliste

Listen gir en oversikt over hvilke rettelser utgiverne har gjort i den foreliggende utgaven. Alle rettelsene i førsteutgavens tekst er gjort med støtte i trykkmanuskriptet eller senere utgaver. Foran den skarpe klammen står ordet rettelsen gjelder. Deretter oppgis først de kildene som har den formen det er rettet til, og etter semikolon oppgis det tilsvarende tekststedet i de øvrige kildene, begge deler i kronologisk rekkefølge.

Det opplyses ikke om ren ortografisk variasjon mellom tekstkildene (aa/å, nd/nn, ld/ll). Sidetallet refererer til førsteutgaven, 1920a.

8stenen.] ms, 1922a–1949; stenen 1920a–1921b
33kannikegaardens] 1922a–1949; kannikkegaardens ms, 1920a–1921b
40han] ms, 1920b–1949; hans 1920a
45liten Ulvhild] ms, 1922a–1949; litenUlvhild 1920a–1921b
52jeg faar] ms; jeg faat 1920a–1921b; jeg har faat 1922a–1949
81litt. «Jeg] ms, 1920b–1949; litt.» Jeg 1920a
82ind] ms, 1922a–1949; inde 1920a–1921b
97Benteins] 1921b–1949; Eiriks ms, 1920a–1921a
129hendes] 1920b–1949; hende ms, 1920a
138møer] ms, 1921b–1949; møter 1920a–1921a
130Potentia] 1921b–1949; Cecilia ms, 1920a–1921a
140Kristin] ms, 1920b–1949; Kristn 1920a
146alteret] ms, 1923a–1949; altrene 1920a–1922b
151fra] ms; paa 1920a–1949
149sølv] ms, 1923a–1949; sølv- 1920a–1922b
161gaar en] 1923b–1949; gaar ms, 1920a–1923a
163sine] ms, 1921b–1949; sin 1920a–1921a
168mig –.] ms; mig – 1920a–1921b; mig. – 1922a–1949
168mangen mand] ms, 1925a–1949; mange mænd 1920a–1923b
169IV] 1923b–1949; III ms, 1920a–1923a
170tyktes] 1923b–1949; tykte ms, 1920a–1923a
173fingrene] 1920b–1949; figrene ms, 1920a
176sagte.] ms, 1920b–1949; sagte 1920a
182tænke] ms, 1920b–1949; tænkte 1920a
188barfotbrødrene] ms, 1920b–1949; barfotbødrene 1920a
192i] ms, 1920b–1949; i i 1920a
194kunstfærdig] ms, 1921b–1949; kunstfærlig 1920a–1921a
195VI] 1923b–1949; V ms, 1920a–1923a
197søskendene] ms, 1921b–1944; søsken 1920a–1921a; søsknene 1949
211VII] 1923b–1949; VI ms, 1920a–1923a
221VIII] 1923b–1949; VII ms, 1920a–1923a
223side] ms, 1925a–1949; siden 1920a–1923b
223hun:] ms, 1922a–1949; hun. 1920a–1921b
226hente] ms, 1922a–1949; hende 1920a–1921b
233gater.] ms, 1922a–1949; gater, 1920a–1921b
234Kristin] ms, 1922a–1949; Kristen 1920a–1921b
237men] ms, 1923a–1949; med 1920a–1922b
245gift,] ms, 1921b–1949; gift. 1920a–1921a
249Korsmesse] ms, 1921b–1949; korsmesse 1920a–1921a
250ham] ms, 1921b–1949; han 1920a–1921a
264blaalerrets] ms, 1921b–1925b; blaarlerrets 1920a–1921a, 1932; blålerrets 1944–1949
267Aashild, «at om] 1921b–1949; Aashild, «om 1920a–1921a; Aashild. «Om ms
278deres] ms, 1920b–1949; ders 1920a
304sine] ms, 1920b–1949; sin 1920a
318ydmykhet] ms, 1920b–1949; ydmyket 1920a
318sengen:] ms, 1920b–1949; sengen. 1920a

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kransen

Kransen er første bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin fra barndom og oppvekst på Jørundgård i Gudbrandsdalen til hun som ung voksen gifter seg. Mye av boken handler om Kristins nære forhold til faren Lavrans, et forhold som settes på prøve når Kristin møter og forelsker seg i Erlend Nikulaussøn av Husaby.

I 2020 er det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerer jubileet med en tekstkritisk utgave. Til utgaven, som er basert på førsteutgavens tekst, er det laget ordkommentarer, variantapparat og en nyskrevet innledning med bidrag fra i alt tolv forskere fra ulike fagfelt. Innledningen er tenkt som en inngang til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.