5I årene efter 1940, da utgaven av Henrik Wergelands «Samlede skrifter» forelå avsluttet i 23 bind, fremkom endel nytt materiale, som blev trykt i forbindelse med «Brev til Henrik Wergeland» i 1956. At nu enda et supplement kan legges frem, skyldes i alt vesentlig høyesterettsadvokat Jonas Skougaard (1896–1968), Norges største boksamler og kyndigste bibliofil i vårt århundre.
Wergelands diktning og liv hadde hatt en stor plass i Skougaards interesser fra ungdommen av, og det lyktes ham i årenes løp ikke bare å skape en praktisk talt fullstendig samling av dikterens trykte produksjon, men med utrettelig sporsans hadde han også sikret seg et betydelig utvalg av manuskripter og breve fra hans hånd. I sitt testamente hadde Skougaard bestemt at den norske del av hans håndskriftsamling skulle tilfalle Universitets biblioteket i Oslo, og dermed fikk dette den siste store samling Wergelandiana som ennu til da hadde befunnet seg i privat eie.
Skougaard hadde noen tid før sin død betrodd undertegnede å utgi hans Wergeland-manuskripter, og når skriftet her fremlegges, skjer det i dyp takknemlighet for den generøse tillid som han alltid viste den som syslet med studiet av vår kjæreste dikter.
Brevene til Amalie Bekkevold blev først benyttet av Hartvig Lassen, som offentliggjorde bruddstykker fra dem i sin bok «Breve fra Henrik Wergeland» (1967); derfra er disse gjengitt i «Samlede skrifter» 5:1. H. Eitrem så brevene «blandt endel gulnede familiepapirer» (Samtiden 1907 s. 317), og de var også kjent av Fredrik Paasche. Når de nu blir trykt i sin helhet, har 6det syntes naturlig å knytte dem sammen med kilder som ellers foreligger, i en fortløpende kommentar. Den vil belyse bakgrunnen for den skjønneste krans poesier som vår diktning eier, og gi glimt av det lykkelige samliv i Damstredet-Grotten-Hjerterum, hvor kjærligheten var lyskilden, og hun som fast hadde «klynget til det vilde Fjeld sit Liv», kunne sprede kamp-årenes sorte skyer «med det søde Solskin i eet af sine Øiekast».
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Henrik Wergeland traff Amalie Sofie Bekkevold våren 1838 og forelsket seg straks i henne. Diktene i diktsamlingen Poesier er inspirert av henne og beskriver forelskelsens forskjellige stadier. De ble forlovet i august samme år og giftet seg i april 1839. Også senere dikt er skrevet til henne og forholdet dem imellom er beskrevet i selvbiografien Hassel-Nødder (utgitt posthumt i 1845).
Boken Brevene til Amalie inneholder de bevarte brevene fra Henrik til Amalie. Disse er kommentert av Leiv Amundsen og satt inn i en historisk og biografisk sammenheng.
Les mer om Henrik og Amalie på nettstedet «wergeland 2008»
Til tross for at Henrik Wergeland døde bare 37 år gammel er han blant våre aller mest produktive forfattere. I dag er han nok best kjent som lyriker (og 17. mai-togets «far»), men Wergeland skrev også en rekke skuespill, artikler og debattinnlegg. Ofte omtales han som Norges «nasjonalskald».
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
